Samboer skjønner ikke at jeg blir oppgitt. Er jeg urimlig?

[AnonymBruker]

Samboer og jeg har ei datter på 1 år og venter nå nestemann om ikke så lenge. Vi har fortsatt til gode av å ha barnevakt for 1-åringen, noe som sitter langt inne hos meg. Selv liker jeg å "ordne" ting selv og jeg hater å være avhengig av andre. Noe samboer ikke helt skjønner. 

Min familie bor langt unna, mens samboers familie bor en times tid unna - inkludert svigermor. Jeg fikk time på sykehuset for å planlegge keisersnitt, og siden samboer jobbet, måtte vi krype til korset og spørre om barnevakt. Svigermor sa ja. Denne timen fikk jeg for flere måneder siden, og er i morgen formiddag. Nå hadde samboer fått telefon fra svigermor om at hun hadde angstanfall, og ikke orket i morgen likevel. Og jeg ble så oppgitt. 

Ikke fordi jeg ikke tar psykisk helse på alvor altså, men nettopp fordi vi aldri har spurt om hjelp og nettopp denne timen får jeg verken flyttet eller avlyst. Samboer kunne ikke skjønne hvorfor jeg ble så oppgitt, og at det ordnet seg sikkert. Enten med sykehuset eller at broren hans kunne sitte barnevakt. Broren har så vidt møtt datteren vår (og da har hun hylt og vært skeptisk hver gang), og han er heller ikke vant med småbarn. 

Nå er samboer sur fordi jeg er oppgitt og irritert. Jeg sa at det var en grunn til at jeg likte å ordne sånne ting selv, og ikke regnet med andre - for det er oss det går utover når noen avlyser. 

I og med svigermor sliter litt med den psykiske helsa, så vet jeg at det er vanskelig å planlegge noe med henne. Men samboer ser det ikke slik. Nå skal datteren vår begynne i barnehagen i august, og vi har bare en bil som han bruker på jobb. Så jeg skal i teorien ta beina fatt for å hente henne i barnehagen. Men jeg har bekkenløsning, og sliter med gangen. Jeg har sagt det blir et problem å hente henne i barnehagen, i og med det bare er bakker opp til huset fra barnehagen - og at jeg og samboer må finne ut en løsning, eventuelt at han avspasere en halvtime på jobb for å hente datteren vår. Men samboer sier at moren hans kan siiiikkert hente, hver dag. Altså da i en måned. For det første bor hun en time unna, og for det andre er den psykiske helsa hennes opp og ned hver dag. Men igjen, så mener samboer det ikke er noe problem. 

Jeg hater å være avhengig av andre, og vil han og jeg skal løse sånne praktiske og "kinkige" problemer oss i mellom. For jeg takler svært dårlig usikkerhet og ikke vite om den personen vi lener oss på faktisk møter eller ikke. Men samboer mener jeg er urimlig og at vi burde ta det som det kommer. 

Hva hadde dere gjort? Er jeg den kjipe her, eller hadde dere blitt oppgitte selv? 

 

Anonymkode: d7914...ef0

[AnonymBruker]

Det enkleste, tryggeste og mest stabile er at du betaler en profesjonell barnevakt. 

Anonymkode: e1be0...321

[Ulven]

Far må ta ut syk barnepasserdag. Man setter ikke bort barnet til noen som ikke er vant med å passe barnet.

Og dere kan selvfølgelig ikke be svigermor om å hente barnet hver dag i en måned. Det hadde vært ugreit uansett etter min mening, men med en times kjøring hver vei er det jo helt uaktuelt. 

Jeg synes det høres ut som du har fått deg en mann som ikke tar ansvar, men dytter det over på andre. Og det er ikke speislet sjarmerende.  

[AnonymBruker]

Som menn/fedre flest tar han nok lettere på dette fordi han vet om noe går galt så er det du som må ordne opp uansett. Kan ikke svigermor hente en dag så må jo du bare tvinge deg selv opp de bakene, for han kan jo ikke bare dra fra jobben tidlig.. som mor og kvinne i familien så havner nok hovedansvaret på deg. Det er ihvertfall min erfaring. 

Anonymkode: 05e56...0b3

[AnonymBruker]

Kjøp en billig bil til 10000 for å hente i barnehagen

Anonymkode: 181dd...989

[AnonymBruker]

Kort oppsummert:

Du er realistisk. 

Hun kan jo ikke noe for helsa si, men hans forslag er elendig. 

Anonymkode: 1ad89...8de

[Gjest DramaTheLama]

Klart det løser seg. For han. Du ordner jo opp.

[AnonymBruker]

Han er i overkant slækk og du har et i overkant kontrollbehov. Dere kommer til å forsterke disse trekkene hos hverandre. Du kommer til å bli stressa og sur av å måtte ordne alt selv, og uten noen forståelse fra han, for i hans liv ordner jo alt seg.

Jeg vil anbefale maks to barn, for du kommer til å få hovedbyrden av det andre og tredje skiftet (og alt annet).

Anonymkode: 2b490...f31

[Gjest theTitanic]

Om svigermor har sagt seg villig til å hente i bhg hver dag i en måned og turen tar en time hver vei, da er hun jammen snill! Jeg syntes det er altfor mye å be om. Og ustabilt i og med at hun kan være syk og ikke få hentet. 

Dere må leie eller låne bil, Samboer må ta buss til jobb, eller du ta sparkesykkel eller annet fremkomstmiddel. 

Ikke greit å være irritert på svigermor for at hun var syk til sykehustjenester din. Og samboeren din HADDE jo ordnet barnevakt. Helt friske mennesker er vel ikke å velge i til å sitte barnevakt på dagtid siden disse har en jobb. 

[Gjest theTitanic]

** sykehustimen 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er i overkant slækk og du har et i overkant kontrollbehov. Dere kommer til å forsterke disse trekkene hos hverandre. Du kommer til å bli stressa og sur av å måtte ordne alt selv, og uten noen forståelse fra han, for i hans liv ordner jo alt seg.

Jeg vil anbefale maks to barn, for du kommer til å få hovedbyrden av det andre og tredje skiftet (og alt annet).

Anonymkode: 2b490...f31

Nå er ts allerede gravid så dessverre vil hun ende opp med ett stort barn og to små.

Anonymkode: b191e...d64

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (2 minutter siden):

Om svigermor har sagt seg villig til å hente i bhg hver dag i en måned og turen tar en time hver vei, da er hun jammen snill! Jeg syntes det er altfor mye å be om. Og ustabilt i og med at hun kan være syk og ikke få hentet. 

Dere må leie eller låne bil, Samboer må ta buss til jobb, eller du ta sparkesykkel eller annet fremkomstmiddel. 

Ikke greit å være irritert på svigermor for at hun var syk til sykehustjenester din. Og samboeren din HADDE jo ordnet barnevakt. Helt friske mennesker er vel ikke å velge i til å sitte barnevakt på dagtid siden disse har en jobb. 

Skal hun hente ettåringen på sparkesykkel mener du?

Anonymkode: b191e...d64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samboer og jeg har ei datter på 1 år og venter nå nestemann om ikke så lenge. Vi har fortsatt til gode av å ha barnevakt for 1-åringen, noe som sitter langt inne hos meg. Selv liker jeg å "ordne" ting selv og jeg hater å være avhengig av andre. Noe samboer ikke helt skjønner. 

Min familie bor langt unna, mens samboers familie bor en times tid unna - inkludert svigermor. Jeg fikk time på sykehuset for å planlegge keisersnitt, og siden samboer jobbet, måtte vi krype til korset og spørre om barnevakt. Svigermor sa ja. Denne timen fikk jeg for flere måneder siden, og er i morgen formiddag. Nå hadde samboer fått telefon fra svigermor om at hun hadde angstanfall, og ikke orket i morgen likevel. Og jeg ble så oppgitt. 

Ikke fordi jeg ikke tar psykisk helse på alvor altså, men nettopp fordi vi aldri har spurt om hjelp og nettopp denne timen får jeg verken flyttet eller avlyst. Samboer kunne ikke skjønne hvorfor jeg ble så oppgitt, og at det ordnet seg sikkert. Enten med sykehuset eller at broren hans kunne sitte barnevakt. Broren har så vidt møtt datteren vår (og da har hun hylt og vært skeptisk hver gang), og han er heller ikke vant med småbarn. 

Nå er samboer sur fordi jeg er oppgitt og irritert. Jeg sa at det var en grunn til at jeg likte å ordne sånne ting selv, og ikke regnet med andre - for det er oss det går utover når noen avlyser. 

I og med svigermor sliter litt med den psykiske helsa, så vet jeg at det er vanskelig å planlegge noe med henne. Men samboer ser det ikke slik. Nå skal datteren vår begynne i barnehagen i august, og vi har bare en bil som han bruker på jobb. Så jeg skal i teorien ta beina fatt for å hente henne i barnehagen. Men jeg har bekkenløsning, og sliter med gangen. Jeg har sagt det blir et problem å hente henne i barnehagen, i og med det bare er bakker opp til huset fra barnehagen - og at jeg og samboer må finne ut en løsning, eventuelt at han avspasere en halvtime på jobb for å hente datteren vår. Men samboer sier at moren hans kan siiiikkert hente, hver dag. Altså da i en måned. For det første bor hun en time unna, og for det andre er den psykiske helsa hennes opp og ned hver dag. Men igjen, så mener samboer det ikke er noe problem. 

Jeg hater å være avhengig av andre, og vil han og jeg skal løse sånne praktiske og "kinkige" problemer oss i mellom. For jeg takler svært dårlig usikkerhet og ikke vite om den personen vi lener oss på faktisk møter eller ikke. Men samboer mener jeg er urimlig og at vi burde ta det som det kommer. 

Hva hadde dere gjort? Er jeg den kjipe her, eller hadde dere blitt oppgitte selv? 

 

Anonymkode: d7914...ef0

Kjøp en bil til. 

Anonymkode: 77d35...479

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det enkleste, tryggeste og mest stabile er at du betaler en profesjonell barnevakt. 

Anonymkode: e1be0...321

Hvor finner man det? 

Anonymkode: c5c60...b00

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg, men syns det er dumt at du blir så irritert og oppgitt over svigermor som er syk. Fysisk eller psykisk, sykdom skjer. Det hjelper ikke å bli sur.

Mannen din derimot bør kunne ta litt tak, og heller skaffe en bil nr to til dere enn å forvente at hans mor skal hente i barnehage. Er det ikke tak i han? Han syns jeg kan skjerpe seg.

Anonymkode: 1eac6...e50

[AnonymBruker]

Ulven skrev (1 time siden):

Far må ta ut syk barnepasserdag. Man setter ikke bort barnet til noen som ikke er vant med å passe barnet.

Og dere kan selvfølgelig ikke be svigermor om å hente barnet hver dag i en måned. Det hadde vært ugreit uansett etter min mening, men med en times kjøring hver vei er det jo helt uaktuelt. 

Jeg synes det høres ut som du har fått deg en mann som ikke tar ansvar, men dytter det over på andre. Og det er ikke speislet sjarmerende.  

TS skal ha planlagt keisersnitt. Skal barnefar ta sykt barn dag for å være hjemme med 1-åringen, mens mor er på sykehuset og tar keisersnitt?

Anonymkode: 4b439...6d2

[Ulven]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

TS skal ha planlagt keisersnitt. Skal barnefar ta sykt barn dag for å være hjemme med 1-åringen, mens mor er på sykehuset og tar keisersnitt?

Anonymkode: 4b439...6d2

Denne timen TS skriver om gjelder jo planlegging for keisersnittet, ikke selve keisersnittet. 

Edit: Får man ikke barnevakt må far være hjemme med barnet mens mor føder. 

Endret 22. juli 2021 av Ulven

[AnonymBruker]

Hadde aldri overlatt barnet mitt til noen med psykiske problemer punktum 

Anonymkode: 16c9a...311

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du til dels er skyld i problemene selv ved å være så kontrollerende. Og jeg kan forstå samboeren din som er oppgitt over å ikke ha hatt barnefri fordi du vegrer deg mot at andre skal passe barnet, slik at dere kan spise en god middag ute og slappe av litt sammen. Nå kommer det ett til barn, og han vet vel at han kan se langt etter noe slikt med ditt kontrollbehov.

At hans mor ble eneste alternativet, har kanskje sammenheng med dette? Du har ikke åpnet opp for å finne noen andre i nærheten til å passe barnet dere nå har? Gitt en moden tenåringsjente en sjanse til å være barnevakt og kanskje funnet at dette var en person som dere som par kunne ha nytte og glede av? Kjærestetid er viktig også når man er blitt foreldre.

Mitt råd til deg, er å slappe litt mer av og våge å la andre gjøre ting på sin måte. Jeg er ganske sikker på at barnet ditt ikke er laget av porselen, og vil bare ha godt av å bli vant til at mamma ikke alltid er der og passer på.

Anonymkode: 4b439...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde aldri overlatt barnet mitt til noen med psykiske problemer punktum 

Anonymkode: 16c9a...311

Hva mener du nå?

Anonymkode: 9b7a1...50e