Vil ikke til pappa

[AnonymBruker]

Hei har en gutt på 3.5 år som sier han vil til pappan sin også vil han ikke det... 

Pappan sliter økonomisk og det vet jeg guttungen merker for hver gang han skal til pappan så blir han rar og når han kommer hjem igjen så blir han veldig sårbar og gråter lett og mye.. Sier han vil til pappan sin og bare vil være hos han. Til å brått si at pappa er streng og pappa er sinna og at han bare vil være hos meg og min samboer.. 

 

Var en kveld han gråt mye etter helgen hos pappa. som bare er fra fredag til søndag annen hver helg, fordi pappan ikke har råd til noe annet. Men tilbake til det jeg skulle skrive. Jeg ringte han for å se om guttungen roa seg av den grunn.. 

Men da guttungen sa hei så bra te begge 2 ut i gråt.. Jeg spurte barnefaren senere om hvorfor han gråt.. Han savna guttungen og gråt fordi økonomien gikk så dårlig.. 

 

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.. Barnefaren spiser vist ikke noe nesten hele uka for å ha råd til mat når guttungen er der... 

Anonymkode: b5474...650

[AnonymBruker]

Barnefar bør iallfall på orden på sakene sine, og slutte å legge sorgene sine over på ungen. Han må rett og slett klare å ta seg sammen. Hvis han er deprimert må han søke hjelp.

Utover det så er det normal atferd for ungen din. Min ville heller ikke til pappa i perioder da han var liten, selv om faren er snill og flink og har sakene på stell. Han kunne også savne faren når han først kom hjem. Da må du bare støtte ham i det han føler. 

Anonymkode: 4c30a...07e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Barnefar bør iallfall på orden på sakene sine, og slutte å legge sorgene sine over på ungen. Han må rett og slett klare å ta seg sammen. Hvis han er deprimert må han søke hjelp.

Utover det så er det normal atferd for ungen din. Min ville heller ikke til pappa i perioder da han var liten, selv om faren er snill og flink og har sakene på stell. Han kunne også savne faren når han først kom hjem. Da må du bare støtte ham i det han føler. 

Anonymkode: 4c30a...07e

Han klarer ikke.. Har fått han til psykolog men han slutta brått.. Han kom i kontakt med ambulant akutt team men det har han også avsluttet nå.. Faren legger mye over på guttungen av følelsene sine.. Prøvde å få han til å ta cos-p kurset men han nektet fordi han viste hva han drev med sa han.. Han truer ofte med å ta livet sitt.. Og vi går til familievernkontoret hver 3 måned for å snakke om samarbeid da han befaler at ting skal gå på hannes primisser altså å hente guttungen senere og levere han tidligere. Uten å gi beskjed på forskudd. Bare 1 time før og forventer jeg slipper alt jeg har i hendene for å ta imot guttungen fordi han har andre planer.. 

Anonymkode: b5474...650

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han klarer ikke.. Har fått han til psykolog men han slutta brått.. Han kom i kontakt med ambulant akutt team men det har han også avsluttet nå.. Faren legger mye over på guttungen av følelsene sine.. Prøvde å få han til å ta cos-p kurset men han nektet fordi han viste hva han drev med sa han.. Han truer ofte med å ta livet sitt.. Og vi går til familievernkontoret hver 3 måned for å snakke om samarbeid da han befaler at ting skal gå på hannes primisser altså å hente guttungen senere og levere han tidligere. Uten å gi beskjed på forskudd. Bare 1 time før og forventer jeg slipper alt jeg har i hendene for å ta imot guttungen fordi han har andre planer.. 

Anonymkode: b5474...650

Tror jeg hadde latt barnefar hatt samvær hjemme hos deg frem til han får det psykiske under kontroll. Når han truer med å ta livet sitt titt og ofte er det alvorlig, du ønsker ikke at dette skal skje mens barnet er hos han. Vi så hva som skjedde i Lørenskog, plutselig tar de med barnet i døden. 

Anonymkode: 0ee6a...aa1