Føler meg mer som omsorgsperson en kjæreste.

[Gjest Acer]

Barna har forlengst flyttet ut, og vi bor under samme tak , og vi har delt ekteseng i mange år, og vi spiser ved samme bord,  og vi er forlengst gjeldfrie,  og vi eier egen sjølvbygd enebolig m/ omlag eit mål beplantet plen., og vi bor sentralt.   Trivest å styre i hagen, og ønsker å ha det meste på stell, og fasaden  sett  ifra utsiden så kan det oppfattes som vi er  eit priviligert par, og vi  lever eit fullkoment samliv.  I sommer valgte eg flytte til  eit soverom i kjelleretasjen på grunn  av varme netter, og merker nå at det har gjitt mersmak.  Sikkert mange andre par som også av praktiske årsaker ikkje lenger deler ekteseng ?

Dama  er snill å grei, men  har aldri tatt initiativet til sex, og  intimkontakt, og eg  savner ofte sex, men eg har sluttet sjølv å ta initiativet til sex.   Kanskje mange andre par som opplever tilsvarende problem, og funnet løysninger ?

  Alle faste utgifter+ reiser, vedlikehold på hus, bil etc.  har gått  av mine kontoer i alle år,  Hennes måntlige  uføretrygd på omlag kr. 15.000 går til  litt mat  for 2 stk, og  legg merke til at  at den 20 i hver mnd.er oftest hennes konto tom nå hun igjenn får sin uføretrygd og  påfyll fra NAV.  (Hvorfor hun er blitt uføretrygda, og hvor lenge blir ikkje videre  kommentert)     Klesgarderoben hennes  er forlengst velfylt  med  bl.a. 30-40 par sko,og hun har aldri greidd å sette av en krone til sparing.  Har nå  i mange år følt  meg mer som omsorgsperson en kjæreste. 

ja, hvorfor ikkje bare avslutte forholdet å finne seg en dame der kjemien stemmer bedre når ein ikkje lenger føler at kjemien stemmer lenger, og ein har glidd ifra hverandre.  Nå er det slik at å selge hus, og  hjem og alt man har brukt mye tid på å bygge opp, og fått eit slags personlig forhold til er ikkje alltid like enkelt.  Undres på hvordan du /dere taklet den omstillingen ?    

Endret 21. juli 2021 av Skybe

[AnonymBruker]

Hvis du er klar for endringer, så må du introdusere tanken med din kone. Slik at hun også kan forberede seg på det samme. Det du sier her, må du dele med henne. Jeg mener at man bare må kaste seg i det, man kan tross alt lykkes. 
 

Jeg skal også ut av et tilsynelatende perfekt forhold. Det kommer til å bli tøft, men godt på sikt. 

Anonymkode: 716d6...ae7

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du er klar for endringer, så må du introdusere tanken med din kone. Slik at hun også kan forberede seg på det samme. Det du sier her, må du dele med henne. Jeg mener at man bare må kaste seg i det, man kan tross alt lykkes. 
 

Jeg skal også ut av et tilsynelatende perfekt forhold. Det kommer til å bli tøft, men godt på sikt. 

Anonymkode: 716d6...ae7

Vi er ikkje uvenner , ein vet hva man har ,  men vet ikkje hva man får, og  går til.   Jeg vet at hun kommer til å bli  veldi  overasket, eg er bekymret for  hennes psyke ,og at hun ikkje er forbredt m.a. på takle den  økonomiske omstillinga  som uføretrygda.  

[AnonymBruker]

Du har snakka noen år om å forlate kona. Hva gjør at det er mer aktuelt nå? 

Anonymkode: e9f72...377

[AnonymBruker]

Skybe skrev (1 time siden):

Barna har forlengst flyttet ut, og vi bor under samme tak , og vi har delt ekteseng i mange år, og vi spiser ved samme bord,  og vi er forlengst gjeldfrie,  og vi eier egen sjølvbygd enebolig m/ omlag eit mål beplantet plen., og vi bor sentralt.   Trivest å styre i hagen, og ønsker å ha det meste på stell, og fasaden  sett  ifra utsiden så kan det oppfattes som vi er  eit priviligert par, og vi  lever eit fullkoment samliv.  I sommer valgte eg flytte til  eit soverom i kjelleretasjen på grunn  av varme netter, og merker nå at det har gjitt mersmak.  Sikkert mange andre par som også av praktiske årsaker ikkje lenger deler ekteseng ?

Dama  er snill å grei, men  har aldri tatt initiativet til sex, og  intimkontakt, og eg  savner ofte sex, men eg har sluttet sjølv å ta initiativet til sex.   Kanskje mange andre par som opplever tilsvarende problem, og funnet løysninger ?

  Alle faste utgifter+ reiser, vedlikehold på hus, bil etc.  har gått  av mine kontoer i alle år,  Hennes måntlige  uføretrygd på omlag kr. 15.000 går til  litt mat  for 2 stk, og  legg merke til at  at den 20 i hver mnd.er oftest hennes konto tom nå hun igjenn får sin uføretrygd og  påfyll fra NAV.  (Hvorfor hun er blitt uføretrygda, og hvor lenge blir ikkje videre  kommentert)     Klesgarderoben hennes  er forlengst velfylt  med  bl.a. 30-40 par sko,og hun har aldri greidd å sette av en krone til sparing.  Har nå  i mange år følt  meg mer som omsorgsperson en kjæreste. 

ja, hvorfor ikkje bare avslutte forholdet å finne seg en dame der kjemien stemmer bedre når ein ikkje lenger føler at kjemien stemmer lenger, og ein har glidd ifra hverandre.  Nå er det slik at å selge hus, og  hjem og alt man har brukt mye tid på å bygge opp, og fått eit slags personlig forhold til er ikkje alltid like enkelt.  Undres på hvordan du /dere taklet den omstillingen ?    

Man snakker sammen om problemene

Anonymkode: c48b5...8a8

[sicario]

Skybe skrev (1 time siden):

.  I sommer valgte eg flytte til  eit soverom i kjelleretasjen på grunn  av varme netter, og merker nå at det har gjitt mersmak.  Sikkert mange andre par som også av praktiske årsaker ikkje lenger deler ekteseng ?

 

  

Hit følger jeg deg.

har egne soverom, i hver vår etasje. Elsker det! Aldri sett oss tilbake. Begynte med det av praktiske årsaker vi også, ikke fordi vi ikke ville dele seng.

 

[AnonymBruker]

sicario skrev (8 minutter siden):

Hit følger jeg deg.

har egne soverom, i hver vår etasje. Elsker det! Aldri sett oss tilbake. Begynte med det av praktiske årsaker vi også, ikke fordi vi ikke ville dele seng.

 

Hehe, vi er et ungt samboerpar med 2 små barn og har alltid hatt hver sitt soverom omtrent fra første dag😄 Kunne nok aldri gått tilbake å sovet sammen igjen. Og jeg er sikker på at dette er en av alle tingene som gjør at kjærligheten blomstrer ekstra sterkt år etter år her🌸

Anonymkode: d744e...d70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hehe, vi er et ungt samboerpar med 2 små barn og har alltid hatt hver sitt soverom omtrent fra første dag😄 Kunne nok aldri gått tilbake å sovet sammen igjen. Og jeg er sikker på at dette er en av alle tingene som gjør at kjærligheten blomstrer ekstra sterkt år etter år her🌸

Anonymkode: d744e...d70

Hvorfor gjør det at kjærligheten blomstrer hos deg?

Anonymkode: f6760...a34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hehe, vi er et ungt samboerpar med 2 små barn og har alltid hatt hver sitt soverom omtrent fra første dag😄 Kunne nok aldri gått tilbake å sovet sammen igjen. Og jeg er sikker på at dette er en av alle tingene som gjør at kjærligheten blomstrer ekstra sterkt år etter år her🌸

Anonymkode: d744e...d70

Her føler jeg motsatt. Vi har delt seng i nesten 20 år, og fysisk nærhet hver kveld og morgen bidrar virkelig til et godt samliv

Det blir jo selvfølgelig noe annet om den ene snorker, eller har søvnproblemer. Eller som TS skriver, om man uansett blir avvist og den andre ikke tar initiativ, da er det bare vondt å ligge ved siden av hverandre hver natt. Men utover det føler jeg at det å dele seng og ha så mye nærhet er noe av det som skiller oss fra å bare være venner. 

Anonymkode: 457b4...5e6

[Gjest Alterego666]

For meg har det vært starten på en langsom drift mot brudd når vi ikke lenger deler soverom. 
Uansett hvordan stemningen er på kvelden før vi legger oss har det vært en god rutine å ligge tett omslynget i ti minutter og hviske intimt sammen før vi faller i søvn.

[Era Vulgaris]

Skybe skrev (18 timer siden):

Barna har forlengst flyttet ut, og vi bor under samme tak , og vi har delt ekteseng i mange år, og vi spiser ved samme bord,  og vi er forlengst gjeldfrie,  og vi eier egen sjølvbygd enebolig m/ omlag eit mål beplantet plen., og vi bor sentralt.   Trivest å styre i hagen, og ønsker å ha det meste på stell, og fasaden  sett  ifra utsiden så kan det oppfattes som vi er  eit priviligert par, og vi  lever eit fullkoment samliv.  I sommer valgte eg flytte til  eit soverom i kjelleretasjen på grunn  av varme netter, og merker nå at det har gjitt mersmak.  Sikkert mange andre par som også av praktiske årsaker ikkje lenger deler ekteseng ?

Dama  er snill å grei, men  har aldri tatt initiativet til sex, og  intimkontakt, og eg  savner ofte sex, men eg har sluttet sjølv å ta initiativet til sex.   Kanskje mange andre par som opplever tilsvarende problem, og funnet løysninger ?

  Alle faste utgifter+ reiser, vedlikehold på hus, bil etc.  har gått  av mine kontoer i alle år,  Hennes måntlige  uføretrygd på omlag kr. 15.000 går til  litt mat  for 2 stk, og  legg merke til at  at den 20 i hver mnd.er oftest hennes konto tom nå hun igjenn får sin uføretrygd og  påfyll fra NAV.  (Hvorfor hun er blitt uføretrygda, og hvor lenge blir ikkje videre  kommentert)     Klesgarderoben hennes  er forlengst velfylt  med  bl.a. 30-40 par sko,og hun har aldri greidd å sette av en krone til sparing.  Har nå  i mange år følt  meg mer som omsorgsperson en kjæreste. 

ja, hvorfor ikkje bare avslutte forholdet å finne seg en dame der kjemien stemmer bedre når ein ikkje lenger føler at kjemien stemmer lenger, og ein har glidd ifra hverandre.  Nå er det slik at å selge hus, og  hjem og alt man har brukt mye tid på å bygge opp, og fått eit slags personlig forhold til er ikkje alltid like enkelt.  Undres på hvordan du /dere taklet den omstillingen ?    

Hva er det som holder deg igjen? 

Ting er nettopp det, bare ting. Alt du har bygd opp er forgjengelig, og er ikke uerstattelig. Jeg ville heller fokusert på hva du ønsker ut av livet, framfor å begynne å tenke på å finne en ny, før du i det hele tatt har startet prosessen med å bryte ut. Har du noen gang satt deg ned og tatt en ordentlig samtale med kona di om tingenes tilstand, i stedet for å la det bygge seg opp til en sånn situasjon som dere nå er i?

[Danseskjørt]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hehe, vi er et ungt samboerpar med 2 små barn og har alltid hatt hver sitt soverom omtrent fra første dag😄 Kunne nok aldri gått tilbake å sovet sammen igjen. Og jeg er sikker på at dette er en av alle tingene som gjør at kjærligheten blomstrer ekstra sterkt år etter år her🌸

Anonymkode: d744e...d70

Høres trist ut å ikke dele soverom.

[Antiviruset]

Era Vulgaris skrev (2 timer siden):

Hva er det som holder deg igjen? 

Ting er nettopp det, bare ting. Alt du har bygd opp er forgjengelig, og er ikke uerstattelig. Jeg ville heller fokusert på hva du ønsker ut av livet, framfor å begynne å tenke på å finne en ny, før du i det hele tatt har startet prosessen med å bryte ut. Har du noen gang omt deg ned og tatt en ordentlig samtale med kona di om tingenes tilstand, i stedet for å la det bygge seg opp til en sånn situasjon som dere nå er i?

Kommunikasjon og snakke sammen er ofte oppskrytt i slike sammenhenger. Når en eller begge ikke har evne eller vilje til å endre praktisk handling hjelper det ikke å snakke om noe som helst. De fleste har snakket om slike tung utallige ganger, kanskje med en liten bedring en kort periode før det sklir ut igjen. Til slutt går man lei og lar det skure å gå mot undergangen for forholdet. Til man krysser en grense der det ikke er mulig å endre noe som helst uansett hva man gjør. Da lever man bare sammen i et hus, og innfinner seg med det. Eller man bryter opp og gjør noe med situasjonen. Prate om det er noe som ikke hjelper, den broen er brent for mange år siden i slike forhold.

[AnonymBruker]

Du høres flott ut. Jeg vil gjerne ha sex med deg noen ganger i uken. Hilsen kvinne 31.

Anonymkode: bb089...ddf

[Era Vulgaris]

Antiviruset skrev (6 minutter siden):

Kommunikasjon og snakke sammen er ofte oppskrytt i slike sammenhenger. Når en eller begge ikke har evne eller vilje til å endre praktisk handling hjelper det ikke å snakke om noe som helst. De fleste har snakket om slike tung utallige ganger, kanskje med en liten bedring en kort periode før det sklir ut igjen. Til slutt går man lei og lar det skure å gå mot undergangen for forholdet. Til man krysser en grense der det ikke er mulig å endre noe som helst uansett hva man gjør. Da lever man bare sammen i et hus, og innfinner seg med det. Eller man bryter opp og gjør noe med situasjonen. Prate om det er noe som ikke hjelper, den broen er brent for mange år siden i slike forhold.

Jeg er for så vidt enig med deg i det, men samtidig synes jeg man bør ta en ordentlig samtale før man bryter opp et så langt samliv. Om det ikke fører noen vei, har man i det minste fått en slags "closure". 

[Antiviruset]

Era Vulgaris skrev (2 minutter siden):

Jeg er for så vidt enig med deg i det, men samtidig synes jeg man bør ta en ordentlig samtale før man bryter opp et så langt samliv. Om det ikke fører noen vei, har man i det minste fått en slags "closure". 

Ja det blir mer en "kronikk"  der man forteller hverandre at der er slutt og at man går hver til sitt. Noen ser sikker på dette som en "avslutning" og det bør man gjøre på en voksen og god måte. Svarene får man uansett aldri, ingen er ærlige på hvorfor det ble slik og man skylder på hverandre. Men enig med deg, den samtalen etter et langt samliv som fører til et brudd må man ta, og gjerne forsiktig den første gangen og så si at avgjørelsen er endelig. Slik at det ikke kommer som et stor sjokk på den andre. Det kalles å oppføre seg anstendig. Så er kanskje ikke avgjørelsen endelig, etter en slik avgjørelse og en prat vil en seperasjon følge. Ting kan endre seg i denne tiden også, om den ene endre oppførsel og viser det over tid, og den andre ser i praktisk handling at ting endrer seg. Det siste skjer som oftest ikke, men begge har da muligheten i alle fall.

[Era Vulgaris]

Antiviruset skrev (1 minutt siden):

Ja det blir mer en "kronikk"  der man forteller hverandre at der er slutt og at man går hver til sitt. Noen ser sikker på dette som en "avslutning" og det bør man gjøre på en voksen og god måte. Svarene får man uansett aldri, ingen er ærlige på hvorfor det ble slik og man skylder på hverandre. Men enig med deg, den samtalen etter et langt samliv som fører til et brudd må man ta, og gjerne forsiktig den første gangen og så si at avgjørelsen er endelig. Slik at det ikke kommer som et stor sjokk på den andre. Det kalles å oppføre seg anstendig. Så er kanskje ikke avgjørelsen endelig, etter en slik avgjørelse og en prat vil en seperasjon følge. Ting kan endre seg i denne tiden også, om den ene endre oppførsel og viser det over tid, og den andre ser i praktisk handling at ting endrer seg. Det siste skjer som oftest ikke, men begge har da muligheten i alle fall.

Fint sagt, og jeg er veldig enig med deg  Jeg er sikkert et unntak, for jeg var ganske så ærlig med min eks da vi gikk fra hverandre, og vet akkurat hvor feilen lå hos meg selv. Husker han ble helt sjokkert over at jeg "tok min del av ansvaret" da vi hadde en prat etter at vi gikk hver til vårt. 
At vi begge klarte å se litt objektivt på hva som gikk galt, førte i hvert fall til at vi har hatt et vennskapelig forhold og godt samarbeid om barna våre i årene etterpå. 
Nå er TS sine barn voksne, men at foreldre går fra hverandre, gjør nok noe med deg allikevel.

[Gjest Acer]

Mange par innen vår omgangskrets som giftet seg på omlag samme tid som vi sjølve er forlengst blitt skilt,og har  avsluttet samlivet.  Eit fellestrekk som går igjenn hos mange av parene som er blitt  skilt  er at barna forlengst hadde flyttet ut før bruddet.   I dei fleste samlivsbrudd var det dama som tok initiativet å pakke kofferten å flytte ut.  I dei fleste brudd var det han som satt igjenn med boligen, og hun hadde gjerne innledet eit nytt  skjørt "forhold "  før hun dro, og som tok slutt etter kort tid.  Ja, mange av kvinnfolka har lagt bak flere kortvarige forhold etter bruddet, og har ikkje klart å bestemme seg.  Eksen ( menn)  har imidlertid ikkje innledet noe nytt forhold etter bruddet. 

[visp]

Om jeg har forstått riktig så er dere i pensjonistalder? Da tenker jeg at et brudd er veldig mye vanskeligere enn å bli. Dere kan jo fortsette å sove hver for dere og leve livet under samme tak litt hver for dere som dere egentlig har gjort hittil.

Sjansen for nye forhold er jo betydelig mindre enn om dere var i 30-årene og et brudd vil medføre mye større vanskeligheter for dere begge med tanke på barn og barnebarn. Om dere kun har giftige tanker om hverandre som tærer på daglig så vil jo det beste være å gå hver deres vei, men det du beskriver er heller normalen for mange eldre par tror jeg; at man fortsetter av vane.

[AnonymBruker]

Vi nermer oss 50 og vi har snakket om disse tingene. Allerede den gangen vi møttes var vi enige om at vi aldri skal undervurdere at det det fint å bo under samme tak så lenge vi har det greitt. Ingen av oss ønsker å sitte alene, gammel og skral. Ingen av oss orker å gå ut på kjøttmarkedet igjen. Har vi det greitt sammen og er omsorgsfulle så har vi mere enn de som er alene. 

Anonymkode: 1bdf3...da0