Usunt og ensidig forhold?

[AnonymBruker]

Har vært i et forhold med mannen i mitt liv i to år, og det er både det lykkeligste og det mest ulykkelige forholdet jeg har vært i.

Jeg kjenner en enorm forelskelse og kjærlighet, men problemet er at det i økende grad føles ensidig. I starten var han veldig på, vi hadde mye og fantastisk sex, drev med litt bdsm (tau/bondage, spanking og litt mer), snakket om fantasier, om å flytte sammen.

Han har snakket, i starten, om tidligere fohold og erfaringer, og dette gjør også ting verre nå. For han gjør ikke noen av de tingene med meg, selv om jeg har ønsket det og tatt det opp ved flere anledninger. Det handler bl.a. om å dra på turer sammen, møte familie, oppleve/dele ting sammen, utforske hverandre, massasje, bruke sexleketøy, drive med mer tau, ris, regler. Og han sier jo, det vil han, men det skjer ikke. Istedet krangler vi masse fordi jeg føler han aldri ivrer for å gjøre noe med meg, og istedet bruker mye fritid på andre ting som hagearbeid, diverse prosjekter, hjelpe søstrene med praktiske ting etc. etc.

Jeg er liksom alltid sist på lista, og når vi er sammen er det ofte noen timer på kveldstid, typisk 21-23 eller 24, og da må han legge seg for ikke å ødelegge døgnrytmen.

Vi hadde planlagt en tur neste uke, men etter at jeg fortalte ham at det kan hende det blir regn et par av dagene, sa han at vi kanskje burde droppe hele greia? Jeg ble veldig lei meg, siden jeg hadde gledet meg veldig, og da han sa dette, begynte jeg å tenke på at han har dratt på turer med ekser, og jeg lurte på om han vurderte å droppe noen av de turene og fortalte det til disse eksene? Det ville han ikke svare på, og vi hadde en stor krangel. Han påstår at han vil dra på turen, men etter den kommentaren er den ødelagt for meg.

Skal sies at vi er litt uenige politisk, og hver gang vi krangler bruker han det mot meg og kaller meg idiotisk og at jeg har retarderte meninger. Det gjør meg trist, fordi jeg ikke sier det samme om hans meninger- jeg har godtatt at vi ikke er enige om alt.

I tillegg til det jeg mener er manglende interesse (og følelser?) fra han, så tar han sjelden initiativ til å møtes. Det er stort sett jeg som spør om når vi kan møtes. VI møtes ofte, flere ganger i uka, men jeg føler meg mer og mer som en idiot fordi jeg er så utrolig forelsket mens han virker mer å bare godta meg på en måte, han viser ikke noen lidenskap eller at han f.eks. bare må ha meg med en gang. Alt er så kontrollert, tar lang tid, han har tydeligvis aldri sterke behov for sex, tid sammen, dele opplevelser.

Jeg savner han hele tiden når vi ikke er sammen, er så forelelsket at det gjør vondt, og derfor er det så smertefullt at han kan gå dagevis uten å møtes eller engang ha kontakt. Tror jeg klamrer meg til alle de fantastiske tingene han sa til meg i starten, og håper at noen av de tingene han sa vi skulle gjøre snart blir realisert, men kjenner håpet svinner gradvis.

Det er så mange ting som har såret meg i tillegg til det over også, for mye å skrive egentlig, og vil ikke bli gjenkjent heller. Men for noen uker siden fylte jeg 40, og han hadde sagt på forhånd at det skulle vi feire, jeg skulle få kake, gave etc. Dagen kom. Jeg laget både middag og kake selv. Han gav med en bok om hagearbeid i gave, ikke engang pakket inn, og ikke noe bursdagskort. Det var bursdagskortet jeg hadde gledet meg mest til, er ikke så opptatt av gaver egentlig. Dumme meg så for meg at siden det var en "stor" dag så ville han gi meg et romantisk kort, lage eller kjøpe kake, lage middag og gi meg en søt liten gave vi kunne bruke i sengen f.eks., som jeg hadde nevnt for han jeg ønsket meg på forhånd. Likevel, han kom og vi var sammen og han overnattet. Den vonde følelsen sitter likevel i, og jeg føler meg barnslig for å være såret for akkurat dette, at jeg er voksen og ikke burde bryr meg så mye om bursdager, likevel gjør jeg det altså.

Da jeg ble såret av kommentaren hans om turen vi egentlig skal på, og jeg spurte om tidligere turer med ekser og om han vurderte å kutte ut disse turene også, ble han som sagt kjempesint og sa jeg bare vil krangle, at jeg er idiotisk (og dro inn politiske saker vi er uenige i, som jeg ikke synes er/var relevant), at jeg er for sjalu, at ingenting han sier går inn i skallen min, holdt meg fast og kjeftet på meg i flere minutter mens jeg gråt.

Av en eller annen grunn har han også skrevet meldinger til andre kvinner på et nettsted vi begge er på, ikke noe utroskap eller noe, men likevel syntes jeg det var ubehagelig at han f.eks. hadde skrevet til et par av dem at han savner å binde andre, men at han har en sjalu kjæreste (altså meg), så han kan ikke møte andre for å binde(drive med tau, shibari) lenger. Vi driver med det sammen, og jeg trodde han var fornøyd med meg, men tydeligvis ikke.

Han hadde også skrevet meldinger til en kvinne som liker å få ris, så jeg spurte om han ville gitt henne ris (mer som et retorisk spørsmål), og da svarte han at ja, han ville gjerne gitt henne ris! Jeg spurte om han tullet, sa det fordi han var sint? Men neida, han mente at siden hun skriver noveller om dette, så VIL hun det mer enn meg, hun trenger det, og da ville det være mer spennende å gi henne ris. Jeg begynte å gråte igjen, og nærmest tryglet han om å si at han ikke mente det, men det gjorde han ikke. Sa istedet noe om at når du er interessert i sykling, så er den ideelle person å øve til et sykkelløp med en som er proff (altså at det er henne), ikke en som er en amatør (meg). Synes dette var utrolig ufølsom og slemt, kaldt sagt. Og at jeg ikke skal få vise skuffelse, sinne og tristhet når han sier slikt.

Beklager, ser dette innlegget ble lengre - og mer kaotisk - enn jeg planla. Håper vel bare at noen kan ha noen gode råd for om jeg kan redde dette forholdet eller om det er håpløst. Jeg elsker denne mannen, men jeg føler etter dette, og flere andre episoder med krangling og manglende interesse fra han, på en stor utrygghet og smerte. Jeg trenger bekreftelser, at han synes jeg er bra nok, at jeg er den han vil oppleve og utforske ting med, ikke at han rakker ned på meg og vårt forhold ved å bl.a. skrive fine meldinger til andre kvinner bak ryggen min og åpent si at han gjerne kunne gitt andre ris og tau, istedet for å fokusere på meg. Føler det er en form for utroskap, men han er ikke enig. Han sier han bare er hyggelig mot andre, men jeg mener ikke det er passsende å skrive sånt når man er i et forhold.

Jeg er bare veldig trist og føler meg knust. Det siste han sa i går var at om jeg ikke skjerper meg, endrer meg, så er jeg singel ganske snart. Om han elsket meg, tror jeg ikke han ville truet med noe sånt. Skulle ønske jeg ikke var så forelsket, det er veldig vondt å elske noen som er så lite interessert i meg.

 

 

 

Anonymkode: 6e8f9...7ce

[AnonymBruker]

Er dette tull? Du blir jo nærmest mishandlet. Ser du ikke det? Lettere sagt enn gjort, men kom deg vekk. 

Anonymkode: f2461...5a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

det er både det lykkeligste og det mest ulykkelige forholdet jeg har vært i.

Dette er regel nummer 1 når man skal avgjøre hvorvidt man er i et dysfunksjonelt forhold. Nettop det du beskriver her, den berg-og-dalbanen, er hovedelementet i et dysfunksjonelt forhold og det er det som gjør det så vanskelig å gå sin vei, for man venter på neste gode periode som er rett rundt neste sving og ignorer alt det vonde. Det er faktisk akkurat det samme som hindrer oss å gå selv når vi er i et voldelig forhold. Vi vet at vi burde gå, men vi blir værende og lever i håpet mens vi må svelge mer og mer dritt og til slutt ender opp ødelagt og knust.
 

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Skulle ønske jeg ikke var så forelsket, det er veldig vondt å elske noen som er så lite interessert i meg.

Du er faktisk ikke forelsket i mannen, du er forelsket i berg-og-dalbaneturen han gir deg. Anbefaler deg å lese deg opp på de psykologiske mekanismene her, og gjerne også oppsøke en psykolog eller familievernkontoret og ta en samtale for å få litt info. Ikke la denne mannen få fortsette å ødelegge deg. Du skriver at du føler på stor smerte og at du føler deg knust, slik skal man ikke ha det i godt og sunt forhold. Du fortjener ikke å bli behandlet så stygt. Jeg forstår at det er skummelt og vanskelig å skulle komme seg ut av et slikt forhold, men søk støtte og veiledning fra andre så klarer du det. Når han ikke elsker deg, må du elske deg selv. Ta vare på deg selv. klem❤️

Anonymkode: d910e...612

[AnonymBruker]

Du oppfører deg som en i tidlig 20 årene. Han respekterer deg ikke, og du respekterer ikke deg selv. Det er nærmest umulig å få tilbake respekten når du har etablert deg som dørmatte. Det at du maser om hans ekser, og det han kan sier at han vil gi en dame ris, og du ender med at du griner. Gir meg grønninger. Fy faen som du legger ned i bakken for han. Har du ikke kvinnelige venner som du kan snakke med. Kvinner som har selvrespekt som du kan få perspektiv fra. Jeg er klar det er vanskelig å være singel som 40 åring. Men vi har da venner, familie, hobbyer, katter og hunder. Du trenger ikke å redusere deg til dette. 

Anonymkode: afda6...21b

[AnonymBruker]

Å fy. Dette er ikke en bra mann. Røde flagg blinker her. Bare det å si at du blir singel snart om du ikke skjerper deg sier sitt. Du må ende dette forholdet. Det blir ikke bedre. Ta praten i morgen. Dump han og gå.

Anonymkode: b5845...ce0

[Jullen]

Huff, dette var vond lesning. Har vært igjennom lignende selv med en eks. Angrer meg ihjel i dag på hver ekstra måned jeg kastet bort på ham når det var så tydelig at han ikke hadde følelser for meg lengre. Han oppførte seg i stor grad slik som din. Bare ikke fullt så,gale🙈

Har ofte lurt på hva som får sånne menn til å bli hos dama, i stedet for å gjøre der slutt. Tror det er tryggheten og det å vite at de alltid har noen å gå til. Kanskje de til og med søker andre imens de er sammen med partneren. Partneren er ikke drømmekvinnen. Men ‘next best’. Og dette stråler igjennom. De klarer rett og slett ikke å vise lidenskap og begjær lengre. Fordi følelsene ikke lengre er der.

Slik er det nok med kjæresten din også. Dette viser han jo tydelig i kommunikasjonen mot deg. Han gjør det ikke minst på verst tenkelige måte. Det ville faktisk vært mye mindre brutalt om han bare sa det som det var i ord og lot deg gå. Slik at du slapp å kaste bort tiden din på ham lengre.

Du kaller følelsene dine for ham forelskelse. Dette er ikke forelskelse, men besettelse. Dette er en vanlig mekanisme som skjer i mange mennesker når vi blir avist. Vi overreagerer på avisningen og kjenner nærmest på et sug etter å nå tilbake. Og sterke følelser kommer i sving. Men dette handler verken om kjærlighet eller forelskelse.

Håper du klarer å bryte ut av dette forholdet før det bryter deg ned❤️ Kjærlighetssorgen kan være tøft, men en dag vil du se tilbake og grøsse. Prise deg lykkelig over at du er ferdig med denne mannen for alltid.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dette er regel nummer 1 når man skal avgjøre hvorvidt man er i et dysfunksjonelt forhold. Nettop det du beskriver her, den berg-og-dalbanen, er hovedelementet i et dysfunksjonelt forhold og det er det som gjør det så vanskelig å gå sin vei, for man venter på neste gode periode som er rett rundt neste sving og ignorer alt det vonde. Det er faktisk akkurat det samme som hindrer oss å gå selv når vi er i et voldelig forhold. Vi vet at vi burde gå, men vi blir værende og lever i håpet mens vi må svelge mer og mer dritt og til slutt ender opp ødelagt og knust.
 

Du er faktisk ikke forelsket i mannen, du er forelsket i berg-og-dalbaneturen han gir deg. Anbefaler deg å lese deg opp på de psykologiske mekanismene her, og gjerne også oppsøke en psykolog eller familievernkontoret og ta en samtale for å få litt info. Ikke la denne mannen få fortsette å ødelegge deg. Du skriver at du føler på stor smerte og at du føler deg knust, slik skal man ikke ha det i godt og sunt forhold. Du fortjener ikke å bli behandlet så stygt. Jeg forstår at det er skummelt og vanskelig å skulle komme seg ut av et slikt forhold, men søk støtte og veiledning fra andre så klarer du det. Når han ikke elsker deg, må du elske deg selv. Ta vare på deg selv. klem❤️

Anonymkode: d910e...612

Jeg er forelsket, og kjenner meg igjen i at det er en berg-og dalbane dette. Og det er det jeg hater, ikke noe jeg ønsker eller er forelsket i. Jeg ønsker og trenger trygghet og bekreftelser, jeg vil absolutt ikke ha disse voldsomme opp- og nedturene. Han sa bl.a. tidligere at vi skulle få en fin sommer sammen, men sommeren er straks over og ingenting av det han har lovet meg har skjedd.

Du har nok rett i at jeg burde gå. Det hoper seg opp med så mange vonde episoder og kommentarer. Tidligere i juli, skulle vi på det som skulle være en romantisk telttur. Vi satt opp teltet ved et vann, og jeg hadde tatt med meg en bikini for å bade. Jeg fant den frem og begynte å ta den på, visste den var litt utfordrende (og derfor jeg tok den med). Istedet for å komme med flørtende kommentarer eller si at jeg var sexy, ta på meg e.l., bare lo han og sa at "den er jo altfor liten." Jeg sa til han at jeg ikke likte at han sa det, at jeg håpet han ville like den, synes jeg var sexy. Joda, sa han, og lo, men den er jo veldig liten.

Det er flere episoder og kommentarer som sagt, som kanskje hver for seg er noe man bare kan ignorere, men ikke når det blir så mange og de alle går i samme retning.

 

Anonymkode: 6e8f9...7ce

[AnonymBruker]

Jullen skrev (11 timer siden):

Huff, dette var vond lesning. Har vært igjennom lignende selv med en eks. Angrer meg ihjel i dag på hver ekstra måned jeg kastet bort på ham når det var så tydelig at han ikke hadde følelser for meg lengre. Han oppførte seg i stor grad slik som din. Bare ikke fullt så,gale🙈

Har ofte lurt på hva som får sånne menn til å bli hos dama, i stedet for å gjøre der slutt. Tror det er tryggheten og det å vite at de alltid har noen å gå til. Kanskje de til og med søker andre imens de er sammen med partneren. Partneren er ikke drømmekvinnen. Men ‘next best’. Og dette stråler igjennom. De klarer rett og slett ikke å vise lidenskap og begjær lengre. Fordi følelsene ikke lengre er der.

Ja, der sier du  det - jeg er kanskje bare "next best," og han er sammen emd meg fordi jeg er så forelsket i han og han vet jeg alltid er der for ham, alltid vil gjøre alt mulig han ønsker.

Jullen skrev (11 timer siden):

Slik er det nok med kjæresten din også. Dette viser han jo tydelig i kommunikasjonen mot deg. Han gjør det ikke minst på verst tenkelige måte. Det ville faktisk vært mye mindre brutalt om han bare sa det som det var i ord og lot deg gå. Slik at du slapp å kaste bort tiden din på ham lengre.

Det gjorde utrolig vondt da han sa rett ut at ja, han ville gjerne gitt ris/spanking til en annen kvinne, en han hadde sendt meldinger til for en stund siden, kort før vi møttes. Det er slike ting man ikke vil høre fra en kjæreste. Det er kanskje ikke alle som synes noe om dette, men vi driver med bdsm og for meg er ris noe intimt, erotisk og nært, og når han da sa han gjerne kunne gitt ris til en annen, såret det meg veldig. Forklaringen hans gjorde det bare enda verre.

Tror de fleste vil være nummer en for kjæresten sin, at man er førstevalget. Føles ikke som jeg er det. Og enig med eg, han burde bare være ærlig om det er slik han ser på meg.

Jullen skrev (11 timer siden):

Du kaller følelsene dine for ham forelskelse. Dette er ikke forelskelse, men besettelse. Dette er en vanlig mekanisme som skjer i mange mennesker når vi blir avist. Vi overreagerer på avisningen og kjenner nærmest på et sug etter å nå tilbake. Og sterke følelser kommer i sving. Men dette handler verken om kjærlighet eller forelskelse.

Håper du klarer å bryte ut av dette forholdet før det bryter deg ned❤️ Kjærlighetssorgen kan være tøft, men en dag vil du se tilbake og grøsse. Prise deg lykkelig over at du er ferdig med denne mannen for alltid.

Jeg er nok forelsket, elsker han til og med. Avvisningene har fått meg til å ønske, lengte etter, bekreftelser og jeg har vært tidvis desperat og nærmest tryglet han om det. Lagt ord i munnen på han nesten, bare for å høre han si noe fint om meg og oss. Men føler det er annerledes nå, når han sa det med at han gjerne kunne gitt ris til en annen. Nå er det gått for langt, det er for vondt. Føles ikke lenger som det er oss to, som om han har åpnet forholdet mot min vilje.

Anonymkode: 6e8f9...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du oppfører deg som en i tidlig 20 årene. Han respekterer deg ikke, og du respekterer ikke deg selv. Det er nærmest umulig å få tilbake respekten når du har etablert deg som dørmatte. Det at du maser om hans ekser, og det han kan sier at han vil gi en dame ris, og du ender med at du griner. Gir meg grønninger. Fy faen som du legger ned i bakken for han. Har du ikke kvinnelige venner som du kan snakke med. Kvinner som har selvrespekt som du kan få perspektiv fra. Jeg er klar det er vanskelig å være singel som 40 åring. Men vi har da venner, familie, hobbyer, katter og hunder. Du trenger ikke å redusere deg til dette. 

Anonymkode: afda6...21b

Ville ikke du grått om du hadde en kjæreste som sa han gjerne ville gjøre noe intimt og nært med en annen? Det var utrolig vondt å høre, så ja, jeg gråt.

 

Anonymkode: 6e8f9...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ville ikke du grått om du hadde en kjæreste som sa han gjerne ville gjøre noe intimt og nært med en annen? Det var utrolig vondt å høre, så ja, jeg gråt.

 

Anonymkode: 6e8f9...7ce

Ikke foran han. Uavhengig av hvilken følelser jeg hadde inni meg, så hadde jeg behold meg rolig og spurt om det var hans måte å avslutte forholdet eller om han bare ville minne meg om hvor lite verdt jeg var i hans øyne. Nå er det flere ting som er galt med ditt forhold som jeg ikke hadde funnet meg i. 

• Blitt sett ned på for egne meninger og at mine meninger blir brukt som bevis for min dumhet i krangel. 
• Ikke blir prioritert. Jeg forventer at den jeg er sammen med  har lyst til å møte meg. Jeg skal ikke føle at jeg trygler om å møte. 
• Jeg forventer at han/hun vil mitt beste, og at de beskytter vårt forhold. Det betyr at å ikke investerer energi i ting som vil ødelegge det. Som for eksempel å jakte på andre damer. Det betyr også å være ærlig hvis de mener jeg ikke handler i tråd med mine og våres verdier.
• Blir de for emosjonelle og er stygg i en krangel, forventer jeg en ordentlig unnskyldning. Og  krangelen blir satt på pause. 

Dette er det jeg forventer av meg selv, og det jeg forventer av han/hun jeg er sammen med. Jeg drar hvis det blir brutt og det vet de jeg er sammen med også.

Anonymkode: afda6...21b

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke foran han. Uavhengig av hvilken følelser jeg hadde inni meg, så hadde jeg behold meg rolig og spurt om det var hans måte å avslutte forholdet eller om han bare ville minne meg om hvor lite verdt jeg var i hans øyne. Nå er det flere ting som er galt med ditt forhold som jeg ikke hadde funnet meg i. 

• Blitt sett ned på for egne meninger og at mine meninger blir brukt som bevis for min dumhet i krangel. 
• Ikke blir prioritert. Jeg forventer at den jeg er sammen med  har lyst til å møte meg. Jeg skal ikke føle at jeg trygler om å møte. 
• Jeg forventer at han/hun vil mitt beste, og at de beskytter vårt forhold. Det betyr at å ikke investerer energi i ting som vil ødelegge det. Som for eksempel å jakte på andre damer. Det betyr også å være ærlig hvis de mener jeg ikke handler i tråd med mine og våres verdier.
• Blir de for emosjonelle og er stygg i en krangel, forventer jeg en ordentlig unnskyldning. Og  krangelen blir satt på pause. 

Dette er det jeg forventer av meg selv, og det jeg forventer av han/hun jeg er sammen med. Jeg drar hvis det blir brutt og det vet de jeg er sammen med også.

Anonymkode: afda6...21b

Dette alltid! Om det er de minste tegn til det du her nevner så er det bare å banke neven i bordet og si stopp. TS har rotet seg inn i en floke hun ikke kommer ut av, floker er noe dritt og da er det bare å kutte snøret og starte på nytt. Det du nevner her er faktisk helt grunnleggende ting som må være på plass i et forhold for at det skal fungere.

Når man ikke blir prioritert, når man ikke føler at følelsene man har for partner er gjensidig? Da er forholdet faktisk over. Ikke innled noen kompromisser på dette, og aldri gi mer en man får i et forhold. Det er ikke sunt for noen, og de kan fort gå på den psykiske helsa løs. Da er det bedre og ta bruddet og kjærlighetssorgen der og da, og så komme seg videre. Lide under usikkerhet i et forhold i lengre tid er det verste som er.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ikke foran han. Uavhengig av hvilken følelser jeg hadde inni meg, så hadde jeg behold meg rolig og spurt om det var hans måte å avslutte forholdet eller om han bare ville minne meg om hvor lite verdt jeg var i hans øyne. Nå er det flere ting som er galt med ditt forhold som jeg ikke hadde funnet meg i. 

• Blitt sett ned på for egne meninger og at mine meninger blir brukt som bevis for min dumhet i krangel. 
• Ikke blir prioritert. Jeg forventer at den jeg er sammen med  har lyst til å møte meg. Jeg skal ikke føle at jeg trygler om å møte. 
• Jeg forventer at han/hun vil mitt beste, og at de beskytter vårt forhold. Det betyr at å ikke investerer energi i ting som vil ødelegge det. Som for eksempel å jakte på andre damer. Det betyr også å være ærlig hvis de mener jeg ikke handler i tråd med mine og våres verdier.
• Blir de for emosjonelle og er stygg i en krangel, forventer jeg en ordentlig unnskyldning. Og  krangelen blir satt på pause. 

Dette er det jeg forventer av meg selv, og det jeg forventer av han/hun jeg er sammen med. Jeg drar hvis det blir brutt og det vet de jeg er sammen med også.

Anonymkode: afda6...21b

Takk, liker dine tanker. Du virker sterk og klarer sikkert å sette grenser mye bedre enn meg så du kan ha sunnere forhold. Det tragiske med meg er at jeg både elsker denne mannen så inderlig mye, og samtidig har jeg elendig selvfølelse og han føler vel da at han kan si og gjøre mye som en mer selvsikker person med mer selvrespekt ikke ville godtatt.

Vet ikke hvordan dette ender, men kommer til å snakke om punktene du ramser opp og si at det er noe av det jeg trenger om det skal bli noe mer.

Anonymkode: 6e8f9...7ce

[AnonymBruker]

Du kan elske noen, men likevel velge å ikke ha de i ditt liv. Jeg høres veldig selvsikker ut, men er egentlig ikke det. Jeg er en som fort kan miste meg selv, i leting etter bekreftelse. Det er derfor jeg skrev jeg fikk grøssninger av du du gråt på den måten. Det er nok der jeg ville ha havnet om jeg bare handler etter følelser. Det å holde hodet kaldt, sette grenser, og stå ved dem, krever øving. Spesielt i kjærlighetsforhold der tanken "jeg er ikke elskebar" er min følgesvenn. Selv med dårlig selvfølelse vet du når noen er respektløse mot deg, når de ikke ønsker deg godt eller er likegyldige. Det som gjør det letere for meg å si stopp, nå er det nok. Er at jeg har gode venner og er ellers fornøy med mitt liv som singel.  Jeg går ikke i et forhold med, "deg eller ingenting". Jeg vet hva jeg gir og hvilken person jeg vil være. Gir jeg mer enn det jeg får, og eller blir en dårlige versjon av meg selv i forholdet så er det på tide å vurdere forholdet og hvor jeg er mentalt. Det er ikke enkelt 😄, men livet jo en evig jobbing mot ditt beste jeg.

 

Anonymkode: afda6...21b

[AnonymBruker]

Huff, det er så tungt å lese om kvinner som deg. Kvinn deg opp og kvitt deg med denne «mannen». Ikke finn deg i å være i et forhold du blir ulykkelig av, INGEN mann er verdt det! Det er ingen krise å være singel som 40-åring, og som såpass voksen du bør ha mer selvrespekt enn du viser i denne tråden. 

Anonymkode: bb9bc...a48