Når han ikke klarer å bestemme seg

[AnonymBruker]

Jeg er nå separert fra en mann som først skulle ha pause fra ekteskap og små barn for å finne seg sjøl. Han flytta ut samme kveld han fortalte om pause i ekteskapet , jeg trodde han tulla, men hadde pakka bagen og dro til sin mor. Hørte ikke noe fra han på 3 uker , og etter det hvert i livene til barna sporadisk. Jeg har ordna meg 70% samvær , noe han er veldig fornøyd med, siden han plutselig liker så godt å være alene… 

MEN! Han forteller meg at jeg må sende bilder / snap av ungene . Helst vær dag sånn at ikke savnet blir så stort … Jeg er jo et oppegående menneske som vet at jeg ikke MÅ . Men hva ville dere gjort? Er jeg frekk som ikke ønsker dette? 
 

Han oppsøker oss innimellom for å hilse på barna (ikke meg) , sier hei og så går han tilbake til jobb/hjem. 
 

Jeg er gravid og på vei med vårt nr 4 barn, og forventer å skulle komme på besøk så ofte som han kan. Hvordan skal jeg få til dette uten å ha det skikkelig ille fordi jeg må se han så ofte ? 
 

Han har hvert skikkelig frekk med meg etter han flytta ut, og oppført seg som en 13 åring…. Forandra seg totalt… kjenner ikke igjen mannen jeg gifta meg meg. 
hvordan skal jeg kunne forholde meg til dette mennesket ? 
 

andre i samme situasjon? 🤕

Anonymkode: c52b7...c35

[AnonymBruker]

Sett klare grenser overfor ham. Ikke daglige snapper og anna tull. 

Anonymkode: 6453d...ca3

[AnonymBruker]

Jeg beklager at jeg er direkte nå, men (eks)mannen din er en drittsekk! Han går fra deg og barna når du er gravid med deres tredje barn?! For å finne seg selv?! Jeg blir skikkelig provosert! 
 

Jeg har vært gjennom noe tilsvarende, men ikke fullt så ille. Etter at jeg fødte vårt andre barn, begynte faren å endre seg voldsomt. Vi var gift da og hadde vært gjennom flere ivf-forsøk for å få det siste barnet. Men plutselig var alt annet mye mer spennende, og han skulle realisere seg selv og bygge karriere fremfor å bidra med barna. Jeg satt sjokkert tilbake med fullt ansvar for små to barn. Det endte med skilsmisse, og han var storfornøyd med 20-30% samvær. Da fikk han mer tid alene og sammen med ny kjæreste. 
 

Mine råd: Sikre deg selv godt økonomisk, få til en ryddig avtale om samvær, behandle din eks som du ville gjort med en vanskelig kollega og ikke minst ta godt vare på barna. Få hjelp av familie og venner, for du klarer ikke alt alene. 

Og det blir bedre! Ett år etter bruddet har jeg aldri vært så lykkelig og tilfreds i livet som nå. 

Anonymkode: b6d5e...084

[AnonymBruker]

Her må du sette grenser. Han har ingen rett til å oppsøke deg og barna utenfor samværsavtalen. Du har barna 70%, han 30%. Da får han se barna når han har samvær, ikke når du har samvær. Ikke send han snapper. Dokumenter mas og annet. Kommer han innom, ikke slipp ham inn. Snakk med en advokat. Fortsetter han å oppsøke deg når du har samvær, så kan det reknes som trakassering. Du skal ikke behøve å ha kontakt med ham utenom levering/henting, og sms som handler om barna. Jeg sier sms, for du bør ikke ta telefonen når han ringer, og du bør ikke ringe ham. Ta alt på sms, og vær klar på at du kun snakker med ham om ting som har med nødvendig informasjon om barna å gjøre. Da kan du dokumentere all kommunikasjon. 

Anonymkode: cd8d6...efc

[AnonymBruker]

Tusen takk for råd og kommentarer 🤕💙 det setter jeg skikkelig stor pris på! Hadde aldri i min fantasi trodd at jeg skulle stå i denne situasjonen (fordi jeg trodde vi hadde det greit / fint / som andre har det i et 16 år gammelt forhold med snart 4 barn. 
 

Så jeg skal droppe snap, ok. Jeg har jo lurt på hvorfor han ønsker snap, men ikke mer samvær? Han har en jobb som styrer samværsavtalen også. Han kan ikke ha mer en 40% iallefall, men takk fint ja til 30% , var ikke noe problem liksom 🤔 

Jeg har nok vært en snill eks å forlate , fordi jeg er såå redd for at han skal forlange 50%. Ikke fordi jeg ikke unner barna mine å være sammen med pappaen, men fordi han ikke «kjemper» hardere for barna sine, og ønsker mest av alt frihet…….

Det har vært så mye fram og tilbake med mannen i hele sommer, og jeg på et tidspunkt tenkte det kanskje var håp i snøret og hoppa til køys med han… 2 ganger på en uke 🙈🙈🙈 etter 2.ligget hans sa han: dette var siste runde før vi går til vårt for godt 🤕 hardt slag i trynet, men grei og tydelig beskjed kan man si… 

Nå bare babler jeg i vei her, men er ikke alt jeg ønsker å fortelle venner. 
 

Jeg har Megastor ressurs i mine foreldre og har en god bukett nære venninner , så hjelp har jeg. 
men er så redd for han skal plutselig kreve mer samvær. Jeg tror jeg er den mest stabile nett då 🙈 

 

Anonymkode: c52b7...c35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Her må du sette grenser. Han har ingen rett til å oppsøke deg og barna utenfor samværsavtalen. Du har barna 70%, han 30%. Da får han se barna når han har samvær, ikke når du har samvær. Ikke send han snapper. Dokumenter mas og annet. Kommer han innom, ikke slipp ham inn. Snakk med en advokat. Fortsetter han å oppsøke deg når du har samvær, så kan det reknes som trakassering. Du skal ikke behøve å ha kontakt med ham utenom levering/henting, og sms som handler om barna. Jeg sier sms, for du bør ikke ta telefonen når han ringer, og du bør ikke ringe ham. Ta alt på sms, og vær klar på at du kun snakker med ham om ting som har med nødvendig informasjon om barna å gjøre. Da kan du dokumentere all kommunikasjon. 

Anonymkode: cd8d6...efc

Hvordan kan jeg gjennomføre en sånn ordning når han skal ha samvær med baby ? 

Anonymkode: c52b7...c35

[AnonymBruker]

Ikke egne snap nei. Og vis tydelig at du er like ferdig med ham (selv om det er løyn) som han er med deg. Du må vise ham at valg har konsekvenser rett og slett. Legger du noe ut på story kan han jo se. 

Samvær med baby blir vel svært begrenset uansett siden baby ikke skal være lenge borte fra mor. Eller vil han se baby oftere enn de andre barna? 

Anonymkode: 9500a...5c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Samvær med baby blir vel svært begrenset uansett siden baby ikke skal være lenge borte fra mor. Eller vil han se baby oftere enn de andre barna? 

Anonymkode: 9500a...5c2

Han sier at han ønsker å komme innom ofte for å møte baby, og at han kan hjelpe til med de andre barna . I allefall i starten. 
Altså… det er det eneste fine han har sagt til meg på 4 mnd for å si det sånn. Og jeg skal jo være glad for han ønsker å delta. Men jeg ser jo at det blir tøft for meg å ha han her. Iallefall dersom han er på vei inn i nytt forhold. ( Vet ikke, men mest sannsynlig kommer det til å skje?) 

På den en siden skal han «hjelpe til» som han sier , og leke litt familie igjen når baby kommer. Merkelig å kalle det hjelpe til, når han faktisk er barnefar og faktisk har vært oppegående far før også. 
 

På den andre siden , dro han fordi han ville ha frihet. Sove lenge på morningen, gjøre som han selv vil, feste og tjohei (han er 40 ….)  unngå mas fra meg (er ikke utprega masekjærring . Er tvert i mot svært tolmodig og lett å forholde seg til ifølge mine nære).

mine nære har bedt meg være icequeen og ha null kontakt , men hvordan kan jeg det med baby på vei liksom…. 
 

Anonymkode: c52b7...c35

[AnonymBruker]

Kanskje du kunne bestille time til deg selv på familievernkontoret? 

Anonymkode: 2d339...5cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje du kunne bestille time til deg selv på familievernkontoret? 

Anonymkode: 2d339...5cf

Støtter denne! Be om time alene på familievernkontoret. De kan gi deg råd. Det er jo en veldig spesiell situasjon med brudd når du er gravid med deres fjerde felles barn! Og husk at det er lov å være egoistisk. Du bærer tross alt denne babyen og skal gjennom en fødsel, barseltid og amming. Ikke la eksen din presse seg på mer enn du orker. Han bør så klart få treffe baby ja, men det skal være på dine og babyens premisser. 

Anonymkode: b6d5e...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kanskje du kunne bestille time til deg selv på familievernkontoret? 

Anonymkode: 2d339...5cf

Ta her.. denne var ikke dum nei. Vi hadde en ganske ok rådgiver da vi var i mekling. Kanskje jeg kan rådføre meg med han videre for min egen del ja.

Takk!! 

Anonymkode: c52b7...c35

[AnonymBruker]

Får han oppfølging fra fastlege? 
En så stor og brå personlighetsendring kan være alt fra barseldepresjon til hjernesvulst. Det er uansett alvorlig med en så stor og plutselig endring så han trenger medisinsk oppfølging. Kan du eventuelt snakke med hans mor for å sørge for at han får nødvendig hjelp fra lege?

Anonymkode: 6462e...a01

[AnonymBruker]

Ville faktisk tatt en prat med n advokat hvis jeg var deg.

Anonymkode: 3a806...709

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Får han oppfølging fra fastlege? 
En så stor og brå personlighetsendring kan være alt fra barseldepresjon til hjernesvulst. Det er uansett alvorlig med en så stor og plutselig endring så han trenger medisinsk oppfølging. Kan du eventuelt snakke med hans mor for å sørge for at han får nødvendig hjelp fra lege?

Anonymkode: 6462e...a01

Tanken slo meg i starten, også hos enkelte felles venner vi har (spesielt de kvinnelige) , men han unnskylder seg med at følelsene har stoppa opp og at dette er noe han bare bestemte seg for og MÅTTE gjennomføre. Jeg forsøkte å få hans mor med på laget, men hun er heller av de egoistiske slaget og brydde seg nada niks egentlig. Han innrømmer at han kanskje burde snakke med fastlegen sin, men at han lar være fordi en mann skal jo ikke løpe etter psykologer for «ingenting» … 

Anonymkode: c52b7...c35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ville faktisk tatt en prat med n advokat hvis jeg var deg.

Anonymkode: 3a806...709

Notert 🌸

Anonymkode: c52b7...c35

[Mezinchaleft]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er nå separert fra en mann som først skulle ha pause fra ekteskap og små barn for å finne seg sjøl. Han flytta ut samme kveld han fortalte om pause i ekteskapet , jeg trodde han tulla, men hadde pakka bagen og dro til sin mor. Hørte ikke noe fra han på 3 uker , og etter det hvert i livene til barna sporadisk. Jeg har ordna meg 70% samvær , noe han er veldig fornøyd med, siden han plutselig liker så godt å være alene… 

MEN! Han forteller meg at jeg må sende bilder / snap av ungene . Helst vær dag sånn at ikke savnet blir så stort … Jeg er jo et oppegående menneske som vet at jeg ikke MÅ . Men hva ville dere gjort? Er jeg frekk som ikke ønsker dette? 
 

Han oppsøker oss innimellom for å hilse på barna (ikke meg) , sier hei og så går han tilbake til jobb/hjem. 
 

Jeg er gravid og på vei med vårt nr 4 barn, og forventer å skulle komme på besøk så ofte som han kan. Hvordan skal jeg få til dette uten å ha det skikkelig ille fordi jeg må se han så ofte ? 
 

Han har hvert skikkelig frekk med meg etter han flytta ut, og oppført seg som en 13 åring…. Forandra seg totalt… kjenner ikke igjen mannen jeg gifta meg meg. 
hvordan skal jeg kunne forholde meg til dette mennesket ? 
 

andre i samme situasjon? 🤕

Anonymkode: c52b7...c35

Pause er noe tenåringer holder på med. Dette hadde jeg ikke brukt mer energi på. Finn deg en som kan oppføre seg som et voksent menneske. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tanken slo meg i starten, også hos enkelte felles venner vi har (spesielt de kvinnelige) , men han unnskylder seg med at følelsene har stoppa opp og at dette er noe han bare bestemte seg for og MÅTTE gjennomføre. Jeg forsøkte å få hans mor med på laget, men hun er heller av de egoistiske slaget og brydde seg nada niks egentlig. Han innrømmer at han kanskje burde snakke med fastlegen sin, men at han lar være fordi en mann skal jo ikke løpe etter psykologer for «ingenting» … 

Anonymkode: c52b7...c35

Skjønner. Hvis du gidder kan du kontakte fastlegen hans og forklare hvordan han har endret seg. Da vil fastlegen kalle ham inn til time og ta en prat med ham og sette i gang utredning.
Det koster deg så lite å ringe eller sende et brev til fastlegen hans, og da har du helt ren samvittighet dersom det senere skulle vise seg at han faktisk trenger legehjelp. Skjønner at du er sint på ham og at dette ikke føles som ditt ansvar, så tenk i så fall at du gjør det for barnas del.
Skjønner godt hvis du ikke gidder, oppførselen hans er virkelig ille, men barseldepresjon eller andre lignende tilstander kan få folk til å oppføre seg ekstremt uvanlig så vi får nesten håpe at det er noe slikt som ligger bak og håpe at han blir seg selv igjen når han får legehjelp, og at han i det minste klarer å stille opp for barna og være en god far. 
 

Anonymkode: 6462e...a01

[AnonymBruker]

Mezinchaleft skrev (11 minutter siden):

Pause er noe tenåringer holder på med. Dette hadde jeg ikke brukt mer energi på. Finn deg en som kan oppføre seg som et voksent menneske. 

Bare så irriterende dumt og unødvendig for barna som opplever samlivsbrudd fordi faren har blitt tenåring 😰

Anonymkode: c52b7...c35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er nå separert fra en mann som først skulle ha pause fra ekteskap og små barn for å finne seg sjøl. Han flytta ut samme kveld han fortalte om pause i ekteskapet , jeg trodde han tulla, men hadde pakka bagen og dro til sin mor. Hørte ikke noe fra han på 3 uker , og etter det hvert i livene til barna sporadisk. Jeg har ordna meg 70% samvær , noe han er veldig fornøyd med, siden han plutselig liker så godt å være alene… 

MEN! Han forteller meg at jeg må sende bilder / snap av ungene . Helst vær dag sånn at ikke savnet blir så stort … Jeg er jo et oppegående menneske som vet at jeg ikke MÅ . Men hva ville dere gjort? Er jeg frekk som ikke ønsker dette? 
 

Han oppsøker oss innimellom for å hilse på barna (ikke meg) , sier hei og så går han tilbake til jobb/hjem. 
 

Jeg er gravid og på vei med vårt nr 4 barn, og forventer å skulle komme på besøk så ofte som han kan. Hvordan skal jeg få til dette uten å ha det skikkelig ille fordi jeg må se han så ofte ? 
 

Han har hvert skikkelig frekk med meg etter han flytta ut, og oppført seg som en 13 åring…. Forandra seg totalt… kjenner ikke igjen mannen jeg gifta meg meg. 
hvordan skal jeg kunne forholde meg til dette mennesket ? 
 

andre i samme situasjon? 🤕

Anonymkode: c52b7...c35

Du skal ikke danse etter hans pipe. Det er slutt mellom dere. Pause er slutt. Du finner ut hvilken fordeling med barna er best for deg men ellers  er det på tide å legge opp livet ditt slik at du kan få det fint uten en drittsekk til mann. Og du kan avtale med han når det passer DEG at han besøker. Og han trenger ikke besøke hele tiden nå som det er slutt . 

Dere lager en grei fordeling. Så får han se barna når han skal ha dem. 

Anonymkode: 17502...5c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan kan jeg gjennomføre en sånn ordning når han skal ha samvær med baby ? 

Anonymkode: c52b7...c35

Da må det være hos deg, men han kan ikke bare komme når det passer ham. Dere må få på plass avtale om tid. 

Anonymkode: 6453d...ca3