Venner som er i dårlig humør

[AnonymBruker]

Er en ting jeg har lagt merke til som jeg syntes er helt bak mål. Alle vennene mine er slik, familien min er slik, jeg tror ikke jeg har kjent noen godt som IKKE er slik

Når de er sure/slitne/gretne så er de sinte på alt. Uansett hva man sier, så er det som de har på seg satans briller og vrir og vender alt negativt. Blir sur på hva som helst. Så man må være påpasselig på hva man sier, for man VIL få en frekk kommentar tilbake. Om man svarer tilbake, ja da er en krangel i gang

Rettferdiggjør at man er i dårlig humør lik oppførsel?? 
 

Når jeg er i dårlig humør, så klarer jeg å skjønne hva det er som påvirker humøret mitt, og være sur på KUN den konkrete tingen. Om en venn ringer og spør om været, så klikker jeg ikke på den vennen. Om en i familien spør om det går bra, så klikker jeg ikke på det mennesket 
 

Hvorfor er folk slik??? 

Anonymkode: 8c454...f30

[AnonymBruker]

Det lurer jeg på også. Har vokst opp med sånne folk rundt meg, og det ender jo med at man går som på nåler rundt dem hele tiden.

Anonymkode: b4c5c...747

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det lurer jeg på også. Har vokst opp med sånne folk rundt meg, og det ender jo med at man går som på nåler rundt dem hele tiden.

Anonymkode: b4c5c...747

Ja ikke sant! For du er sånn som meg, som klarer holde sinnet ditt til det du faktisk er sint på? 
 

Har en venninne som ofte krangler med typen. Om man ringer hun på feil tidspunkt, så skjeller hun ut hvem som helst som ringer. Og det må alle vise forståelse for 🙄

Om jeg hadde kranglet med en kjæreste og en venninne hadde ringt, så hadde jeg satt pris på å få tømt meg litt ang frustrasjon, men da snakker jeg jo om den teite kjæresten. Også kjefter jeg ikke på venninnen som ringer 

Jeg kan ikke fatte og begripe at så mange er slik... jeg ville ALDRI gjort sånn mot andre 🙈

Å være i dårlig humør gir ingen rett til å være spydige eller frekke mot hvem som helst

ts

Anonymkode: 8c454...f30

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 8c454...f30

[AnonymBruker]

Jeg har vel vært litt fæl til dette ja, men jeg har blitt bedre. Jeg forsto hvor mye det såret folk jeg var glad i. Nytter ikke å si unnskyld etterpå heller når det likevel gjentar seg gang på gang. Samtidig så hater jeg jo at folk er sånn mot meg. Så måtte bare skjerpe meg der. Ta noen dype pust rett og slett og tenke meg om. 

Anonymkode: ccc89...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har vel vært litt fæl til dette ja, men jeg har blitt bedre. Jeg forsto hvor mye det såret folk jeg var glad i. Nytter ikke å si unnskyld etterpå heller når det likevel gjentar seg gang på gang. Samtidig så hater jeg jo at folk er sånn mot meg. Så måtte bare skjerpe meg der. Ta noen dype pust rett og slett og tenke meg om. 

Anonymkode: ccc89...a46

Oj, så utrolig godt å lese at du har så god selvinnsikt! Bare det er jo det lengste og største steget for bedring 

ts

Anonymkode: 8c454...f30

[Blueberrymuffin]

AnonymBruker skrev (På 21.7.2021 den 21.17):

Er en ting jeg har lagt merke til som jeg syntes er helt bak mål. Alle vennene mine er slik, familien min er slik, jeg tror ikke jeg har kjent noen godt som IKKE er slik

Når de er sure/slitne/gretne så er de sinte på alt. Uansett hva man sier, så er det som de har på seg satans briller og vrir og vender alt negativt. Blir sur på hva som helst. Så man må være påpasselig på hva man sier, for man VIL få en frekk kommentar tilbake. Om man svarer tilbake, ja da er en krangel i gang

Rettferdiggjør at man er i dårlig humør lik oppførsel?? 
 

Når jeg er i dårlig humør, så klarer jeg å skjønne hva det er som påvirker humøret mitt, og være sur på KUN den konkrete tingen. Om en venn ringer og spør om været, så klikker jeg ikke på den vennen. Om en i familien spør om det går bra, så klikker jeg ikke på det mennesket 
 

Hvorfor er folk slik??? 

Anonymkode: 8c454...f30

Ikke sikkert det passer eller kan sammenlignes helt. Men, når jeg har lavt blodsukker (diabetes) så kan jeg bli veldig sur. Føler ikke selv jeg er sur eller sint, men har fått høre fra andre at de oppfatter meg slik. Noen ganger når blodsukkeret blir veldig høyt også har jeg fått slike kommentarer.

Selv merker jeg ikke at jeg er sur, og jeg vet at jeg ikke er sint på noen, selv om jeg sikkert kan svare litt krass og kort at jeg ikke er sur. Når blodsukkeret er ute å kjøre.

Nå tror jeg ikke at alle vennene dine har diabetes, men poenget er vel mer, at det er ikke alltid sikkert at noen er sure kun fordi du oppfatter eller tolker det slik.

Det kan være så mye bak  sykdom som gjør det (som i midt tilfelle), eller at de er slitne eller stresset fra en lang dag, kanskje de har mye å tenke på, eller personlige ting de sliter med. Eller at de av natur har noen personlighetstrekk som gjør at man kan misoppfatte dem som sure, selv om de ikke er det.

Så ville bare skyte inn, at selv om noen virker sure eller irritable, må man ikke nødvendigvis ta det personlig. For kan godt hende det ikke har noe som helst med deg å gjøre, eller at de faktisk ikke er sure, selv om du opplever det slik. Så bare en liten tanke  

[CorvusCorax]

Hm. De er vel av den type karakter som ikke tenker over hvordan dem påvirker andre, og når de har en dårlig dag - så har de "rett" til å være sure/sinte, og alle må tåle det, må vite. De er nok i en egen boble, der de kun ser seg selv. 

Har du prøvd å ta det opp når de er i balanse? Kanskje det hjelper med en oppvekker. 

Er jeg i dårlig humør så holder jeg meg hjemme. Mitt humør skal ikke trekke ned andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.7.2021 den 21.17):

Er en ting jeg har lagt merke til som jeg syntes er helt bak mål. Alle vennene mine er slik, familien min er slik, jeg tror ikke jeg har kjent noen godt som IKKE er slik

Når de er sure/slitne/gretne så er de sinte på alt. Uansett hva man sier, så er det som de har på seg satans briller og vrir og vender alt negativt. Blir sur på hva som helst. Så man må være påpasselig på hva man sier, for man VIL få en frekk kommentar tilbake. Om man svarer tilbake, ja da er en krangel i gang

Rettferdiggjør at man er i dårlig humør lik oppførsel?? 
 

Når jeg er i dårlig humør, så klarer jeg å skjønne hva det er som påvirker humøret mitt, og være sur på KUN den konkrete tingen. Om en venn ringer og spør om været, så klikker jeg ikke på den vennen. Om en i familien spør om det går bra, så klikker jeg ikke på det mennesket 
 

Hvorfor er folk slik??? 

Anonymkode: 8c454...f30

Det som forundrer meg også når det er folk som tror at de har peiling på absolutt alt. At de ikke takler å få beskjeder og går i forsvar med en gang og aldri innrømmer at de gjør ting feil.
 

Hvis jeg føler at ting er ubehagelige så prøver jeg å gi beskjed på en ok måte til de folkene som takler å få slikt og jeg prøver å gå direkte til folk også. 
 

Hvis jeg sier noe «galt» så får jeg dårlig samvittighet. Jeg prøver å manne meg opp og sier beklager og legger meg flat. Jeg har to ting som gnager i meg som jeg ønsker å beklage for til en kollega. 

Anonymkode: 55a65...d13

[AnonymBruker]

Blueberrymuffin skrev (13 timer siden):

Ikke sikkert det passer eller kan sammenlignes helt. Men, når jeg har lavt blodsukker (diabetes) så kan jeg bli veldig sur. Føler ikke selv jeg er sur eller sint, men har fått høre fra andre at de oppfatter meg slik. Noen ganger når blodsukkeret blir veldig høyt også har jeg fått slike kommentarer.

Selv merker jeg ikke at jeg er sur, og jeg vet at jeg ikke er sint på noen, selv om jeg sikkert kan svare litt krass og kort at jeg ikke er sur. Når blodsukkeret er ute å kjøre.

Nå tror jeg ikke at alle vennene dine har diabetes, men poenget er vel mer, at det er ikke alltid sikkert at noen er sure kun fordi du oppfatter eller tolker det slik.

Det kan være så mye bak  sykdom som gjør det (som i midt tilfelle), eller at de er slitne eller stresset fra en lang dag, kanskje de har mye å tenke på, eller personlige ting de sliter med. Eller at de av natur har noen personlighetstrekk som gjør at man kan misoppfatte dem som sure, selv om de ikke er det.

Så ville bare skyte inn, at selv om noen virker sure eller irritable, må man ikke nødvendigvis ta det personlig. For kan godt hende det ikke har noe som helst med deg å gjøre, eller at de faktisk ikke er sure, selv om du opplever det slik. Så bare en liten tanke  

Jeg skjønner godt hva du sier og mener, men jeg snakker om venner som direkte skjeller deg ut, eller roper og klikker osv

Ikke hadde en «tone» som kan tolkes forskjellig 😅

ts

Anonymkode: 8c454...f30

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (13 timer siden):

Hm. De er vel av den type karakter som ikke tenker over hvordan dem påvirker andre, og når de har en dårlig dag - så har de "rett" til å være sure/sinte, og alle må tåle det, må vite. De er nok i en egen boble, der de kun ser seg selv. 

Har du prøvd å ta det opp når de er i balanse? Kanskje det hjelper med en oppvekker. 

Er jeg i dårlig humør så holder jeg meg hjemme. Mitt humør skal ikke trekke ned andre. 

Har prøvd å ta det opp ja. Personen i familien blir bare sint igjen av konfrontasjoner, så der kommer man ingen vei. Venninne beklager seg hundre ganger, men endring skjer aldri. Venninne nr 2 virker som hun syntes det er ubehagelig at jeg tar det opp, sier ikke unnskyld men virker som hun har en holdning at det er «sånn alle er», og har ikke helt forståelse for hvorfor jeg reagerer 

ts

Anonymkode: 8c454...f30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det som forundrer meg også når det er folk som tror at de har peiling på absolutt alt. At de ikke takler å få beskjeder og går i forsvar med en gang og aldri innrømmer at de gjør ting feil.
 

Hvis jeg føler at ting er ubehagelige så prøver jeg å gi beskjed på en ok måte til de folkene som takler å få slikt og jeg prøver å gå direkte til folk også. 
 

Hvis jeg sier noe «galt» så får jeg dårlig samvittighet. Jeg prøver å manne meg opp og sier beklager og legger meg flat. Jeg har to ting som gnager i meg som jeg ønsker å beklage for til en kollega. 

Anonymkode: 55a65...d13

De som ikke evner å tilstå at de tok feil, anser jeg som barnslige mennesker. Alle voksne kan ta feil og skal kunne si det også. 
 

Det er bra at du tørr å si ifra, mye bedre enn å gå å holde ting inne! 😊

ts

Anonymkode: 8c454...f30

[AnonymBruker]

Jeg har ingen sånne umodne mennesker rundt meg heldigvis. En ting er å ventilere i forhold til hvorfor man er sur, men om noen skulle vært frekke med meg…. Nope

Anonymkode: 748b1...730

[Elhaym]

Fryktelig irriterende og ikke aller minst veldig barnslig. Det er litt sånn tenåringen min holder på. Er hun i dårlig humør kan du vedde på at hun skal være kverulerende og sur så alle andre blir det. 

Hvis jeg er i dårlig humør så er jeg for all del ikke smørblid ellers, men jeg lar jo ikke dette gå utover uskyldige folk. Hadde noen venner som dette før, som ofte måtte si "sorry jeg er bare så sur pga xx eller ut" og jeg orket det ikke. Jeg har ikke gjort noe og vil ikke være mental søppelbøtte for andre. Så jeg har kuttet ut sånne folk som ikke klarer te seg.

[AnonymBruker]

Lurer jeg også på. Jeg sier i fra om at jeg er i dårlig humør, tar meg noen minutter til å lufte hodet og tar meg sammen.

Anonymkode: 160c5...203

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2021-7-21 den 21.17):

Er en ting jeg har lagt merke til som jeg syntes er helt bak mål. Alle vennene mine er slik, familien min er slik, jeg tror ikke jeg har kjent noen godt som IKKE er slik

Når de er sure/slitne/gretne så er de sinte på alt. Uansett hva man sier, så er det som de har på seg satans briller og vrir og vender alt negativt. Blir sur på hva som helst. Så man må være påpasselig på hva man sier, for man VIL få en frekk kommentar tilbake. Om man svarer tilbake, ja da er en krangel i gang

Rettferdiggjør at man er i dårlig humør lik oppførsel?? 
 

Når jeg er i dårlig humør, så klarer jeg å skjønne hva det er som påvirker humøret mitt, og være sur på KUN den konkrete tingen. Om en venn ringer og spør om været, så klikker jeg ikke på den vennen. Om en i familien spør om det går bra, så klikker jeg ikke på det mennesket 
 

Hvorfor er folk slik??? 

Anonymkode: 8c454...f30

Slik er samboeren min også. Det har blitt litt bedre med årene, men kan fortsatt være ganske slitsomt og dessverre ødelegge mitt humør også, selv om jeg prøver å ikke ta meg nær av det. 

Feks. i går, da vi var på senteret for å handle. Det er varmt, vi har på munnbind, det er mye folk = stressende og slitsomt for de fleste. Men måten vi håndterer det på er helt ulikt. Jeg prøver å puste rolig, fokusere på det jeg skal gjøre, slik at vi blir raskt ferdig. Mens hun glefser til meg flere ganger, når jeg spør om helt enkle, praktiske ting, som "jeg går å henter melk, gidder du å finne kaffe?". Så jeg spør "går det bra med deg, er det noe?", får et surt "NEI" tilbake. Det er ikke før vi er på vei hjem, en time senere, og vi har fått kjølt oss ned med en is, at hun sier "åh, det var godt med is, ble så varm og sur på senteret". Da lurer jeg.... hvorfor satt hun ikke bare ord på det med en gang? 

Jeg er nok ikke perfekt selv. Men jeg prøver å være åpen og ærlig i kommunikasjon med folk (spesielt mine nærmeste). Si at nå er jeg litt sliten, sulten, varm, tørst, sette ord på hvordan jeg har det og gi en forklaring på hvorfor jeg er sur/lei. Hvis jeg lar mitt dårlige humør gå uforskyldt utover andre, prøver jeg å være rask til å si unnskyld, det var meg, ikke deg. For min del har meditasjon vært en viktig bidragsyter til at jeg håndterer stress på en slik måte, pluss at jeg har vært nødt å ta mye hensyn til andre gjennom oppveksten.

Samboeren min sier at hun ikke har denne evnen til å reflektere i øyeblikket, over hva som faktisk plager henne og derfor trenger tid til å roe seg ned/bli i godt humør igjen, før hun kan sette ord på det. Det viktigste for meg er at folk har selvinnsikt nok til å beklage på et tidspunkt. At de ikke bare går fra SINT til BLID og så forventer å bli møtt med samme positive energi. 

Anonymkode: b379e...522

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2021 den 12.22):

Slik er samboeren min også. Det har blitt litt bedre med årene, men kan fortsatt være ganske slitsomt og dessverre ødelegge mitt humør også, selv om jeg prøver å ikke ta meg nær av det. 

Feks. i går, da vi var på senteret for å handle. Det er varmt, vi har på munnbind, det er mye folk = stressende og slitsomt for de fleste. Men måten vi håndterer det på er helt ulikt. Jeg prøver å puste rolig, fokusere på det jeg skal gjøre, slik at vi blir raskt ferdig. Mens hun glefser til meg flere ganger, når jeg spør om helt enkle, praktiske ting, som "jeg går å henter melk, gidder du å finne kaffe?". Så jeg spør "går det bra med deg, er det noe?", får et surt "NEI" tilbake. Det er ikke før vi er på vei hjem, en time senere, og vi har fått kjølt oss ned med en is, at hun sier "åh, det var godt med is, ble så varm og sur på senteret". Da lurer jeg.... hvorfor satt hun ikke bare ord på det med en gang? 

Jeg er nok ikke perfekt selv. Men jeg prøver å være åpen og ærlig i kommunikasjon med folk (spesielt mine nærmeste). Si at nå er jeg litt sliten, sulten, varm, tørst, sette ord på hvordan jeg har det og gi en forklaring på hvorfor jeg er sur/lei. Hvis jeg lar mitt dårlige humør gå uforskyldt utover andre, prøver jeg å være rask til å si unnskyld, det var meg, ikke deg. For min del har meditasjon vært en viktig bidragsyter til at jeg håndterer stress på en slik måte, pluss at jeg har vært nødt å ta mye hensyn til andre gjennom oppveksten.

Samboeren min sier at hun ikke har denne evnen til å reflektere i øyeblikket, over hva som faktisk plager henne og derfor trenger tid til å roe seg ned/bli i godt humør igjen, før hun kan sette ord på det. Det viktigste for meg er at folk har selvinnsikt nok til å beklage på et tidspunkt. At de ikke bare går fra SINT til BLID og så forventer å bli møtt med samme positive energi. 

Anonymkode: b379e...522

Jeg syntes at når man er voksne så skal man klare å gi beskjeder på en voksen måte. Man skal klare å være reflektert. Jeg tror de er i stand til å være reflekterte i hetens øyeblikk, men de vil ikke. De har gjentatte ganger bare latt sinne styre, og de tenker det er okei.  Men det er det ikke, så jeg syntes slik oppførsel er barnslig 😩

De som ikke klarer reflektere og sette ord på egne følelser (så enkle følelser at det er for varmt) er 4 åringer. Barnehagebarn som enda ikke har lært hvordan sette ord på ting og forklare følelser. 
 

Din kjæreste viser jo at hun er i stand til det, men ikke før etterpå. Jeg tror ikke det er fordi hun ikke klarer, men fordi hun ikke vil. Hun er trass rett og slett. Hun oppfører seg slik fordi folk rundt henne lar hun gjøre det. Som at du syntes det er greit, så lenge de sier unnskyld på et tidspunkt. Så dere har jo bestemt at dette her er helt greit i deres forhold. 
 

Nå mener ikke jeg å høres veldig negativ og dømmende ut, men jeg måtte bare analysere situasjonen deres litt 😅 Og det jeg sier om din kjæreste, er det samme jeg mener om mine venner og familie som også er slik. 
 

Du nevner at du har måttet ta mye hensyn til andre ila oppveksten din. Det har jeg også måttet. Noen fysisk syke, noen kroniske syke og noen som rett og slett var ofte sinte. Men jeg har en tro på at de fleste mennesker lærer til en viss grad lærer å ta hensyn til alle. Å bli en sinna barnehagebarn på tur i voksen alder, og tro det et greit å si unnskyld etterpå, viser at man ikke tar hensyn. Det viser at hun tror det er greit å ta utløp på deg når hun står i en ubehagelig situasjon, og etterpå når hun koser seg med isen sin si «åja sorry, jeg var kjip fordi jeg var varm». Det er jo heller ikke en beklagelse, men heller en unnskyldning. «Jeg var slik fordi jeg var varm» så skylder hun alt på varmen. 
 

så tilbake til å lære seg å ta hensyn ila oppveksten, som alle burde lære. Hvordan er kjærestens din sine foreldre? Går på på tær rundt henne eller er de like sinna? For at folk er sånn, må jo komme av at de ikke har lært bedre som ung?

ts

Anonymkode: 8c454...f30

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hos sånne folk ligger det noe bak. De har det ikke bra. Det må være noe som plager dem. Jeg har selv hatt perioder hvor alt er dritt og ting bare baller på seg. Hvor det er for mye stress og negativt på én gang. Da har jeg ikke klart å være en god venn mot andre. Jeg har aldri kjeftet og smelt, men har vært irritabel og grinete. Jeg hadde en periode for noen år siden hvor ting var veldig vanskelig. Jeg mista en venn pga det, fordi jeg helst ville være i fred, var mye lei meg og kunne nok glefse litt. Men vennen min var så mye opptatt av bekreftelse fra meg. Hn ville så veldig at jeg skulle være blid og morsom, og jeg tror hn tok det personlig når jeg var sliten og lei og i dårlig humør. 

Har selv venner med psykiske problemer, som det kan være mye med. Og jeg har blitt kjefta på, at jeg er verdens verste person og alt som verre er. Men jeg vet at de har det vanskelig, det hjelper ikke om jeg hengir meg til frustrasjonen deres. Jeg lar dem være sinte, det går over. Jeg krangler ikke med noen som er sinte. Da graver du både deg selv og den andre et dypt, jævlig høl. Jeg kjenner disse veldig godt, da, og vet hva som ligger bak frustrasjonen. Så jeg tar det aldri personlig, og jeg vet at de roer seg etterpå. 

Vet ikke om dette er sammenlignbart med dine venner. Men det er ikke lett. Det er viktig at man sier fra: jeg syns ikke det er greit at du skriker til meg.... For noen gjør det at de skjerper seg, for andre hjelper det ikke. Har du noen gang spurt dem om det går bra? Er det noe som er vanskelig? Det virker som om du ikke har det helt greit? 

Også er vi bare mennesker, vi er uperfekte, og vi jar følelser. Litt frustrasjon fra andre må vi tåle. Men hvis det blir veldig mye, så kanskje prøve å finne ut hva som ligger bak, hvis man virkelig bryr seg. Eller så får man holde avstand eller kutte de ut. 

Anonymkode: e1da4...f0d

[AnonymBruker]

Mista en venn = hn døde ikke, altså. Kutta kontakten med meg. Ser at setningen kan tolkes litt fælt 😅

Anonymkode: e1da4...f0d