Min vei til nesten 10 millioner kroner i sparing, før jeg har fylt 40.

[AnonymBruker]

Vokste opp på bygda i Nord-Norge, og utdannet meg til å bli elektriker. Startet med null kroner når jeg var 20 år gammel, da alt gikk til første bilen, møbler, o.l. 

Hvert år har jeg prøvd å spare 150000-250000 kr i året, enten ved å kutte utgifter der mulig, eller jobber overtid. Det har også vært et mål at jeg ikke skal frarøve meg liv og underholdning - men det har faktisk gått veldig greit. 

Alle pengene jeg har tjent, har jeg satt på fond. Markedet har gitt (i snitt) nesten 10% årlig avkastning de siste 20 åra. Trikset er bare å spare, ikke følge med / få panikk når det er svingninger i markedet - kjenner mange som har solgt seg unna så fort markedet har falt litt.

Hovedgrunnen til at jeg kunne spare så aggressivt, over så mange år, var egentlig følgende faktorer: 

- Veldig kjipt boligmarkedet her jeg bor. Husleia har ligget ganske stødig på rundt 3000-5000 kr, og boligpriser rundt 50000 - 1000000 kr, i nesten 20 år. Folk taper faktisk på hus her jeg bor - selv leide jeg i 10 år, så kjøpte jeg en veldig rimelig bolig (kostet 350000), som jeg fikk huslån på - selv om jeg kunne kjøpt den rett ut.  

- Har konkret valgt å ikke kjøpe nye/dyre biler. 

- Har droppet nesten alle ting som krever store investeringer "up front", da jeg har ønsket å maksimere sparemidler som skal brukes på fond. 

Er nå 39 år gammel, og har har ca. 9.5 millioner stående i div. fond. 

Et par observasjoner og refleksjoner: 

1. Ja, jeg vet at denne strategien absolutt ikke vil fungere for alle. Bor du et dyrt sted, så får du ikke spart like mye. Har du lyst å studere, så får du ikke spart like mye. Min strategi er optimalisert rundt levekostnader, og faktum at jeg gikk i arbeidslivet rett etter VGS. 3-5 år med full inntekt og sparing teller mye etter 20-30 år.

2. Du merker egentlig ikke renters rente de første 10-15 åra. Joda, du ser jo at avkastningen blir større og større, men det er først nå de siste åra jeg har blitt satt ut av hvor mye man tjener. Etter jeg fylte 35, så var avkastningene fra fond større enn årsinntekten min. 

Hva er planen fremover? Vel, kunne faktisk tenkt meg å ta en høyere utdanning - kanskje Ingeniør. Å jobbe som elektriker er fysisk krevende, men føler ikke helt for å pensjonere meg - liker tanken om å jobbe som konsulent for prosjekter og liknende. Være litt mer selektiv med jobbing, kunne ta fri når jeg vil. Til tross for at jeg ikke vil få full inntekt i disse årene, så vil heldigvis avkastning fra investeringer dekke godt over hva jeg trenger for å klare meg. 

Utdanning har også mye med selvrealisering. Planene var egentlig at jeg skulle studere, men det skjedde bare aldri - og nå føler jeg meg økonomisk trygg nok til å hive meg ut i det. Jeg blir nok ikke å flytte til noen storby, da jeg trives her jeg bor. Kan heller bruke mye av fritiden på reising, slik som jeg har gjort tidligere. 

Det er nå min historie - håper noen ser noe nytte eller inspirasjon i den. 

 

Anonymkode: acc96...e69

[AnonymBruker]

Takk for tips

Anonymkode: 05e46...f4e

[AnonymBruker]

Så inspirerende😀lykke til💓

Anonymkode: cab28...a18

[Knirke]

10 millioner for meg hadde ikke vært nok til å rettferdiggjøre å bo på et fraflytningstruet sted, sannsynligvis med et klima som ikke passer meg, jobbe i en jobb der jeg ikke får utfoldet meg intellektuelt, kjøre en kjip bil, og verst av alt: gi avkall på ungdommens og studielivets gleder (og sorger), hobbyer, reising og  opplevelser.

Nei takk.

(bra vi er forskjellige😉)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vokste opp på bygda i Nord-Norge, og utdannet meg til å bli elektriker. Startet med null kroner når jeg var 20 år gammel, da alt gikk til første bilen, møbler, o.l. 

Hvert år har jeg prøvd å spare 150000-250000 kr i året, enten ved å kutte utgifter der mulig, eller jobber overtid. Det har også vært et mål at jeg ikke skal frarøve meg liv og underholdning - men det har faktisk gått veldig greit. 

Alle pengene jeg har tjent, har jeg satt på fond. Markedet har gitt (i snitt) nesten 10% årlig avkastning de siste 20 åra. Trikset er bare å spare, ikke følge med / få panikk når det er svingninger i markedet - kjenner mange som har solgt seg unna så fort markedet har falt litt.

Hovedgrunnen til at jeg kunne spare så aggressivt, over så mange år, var egentlig følgende faktorer: 

- Veldig kjipt boligmarkedet her jeg bor. Husleia har ligget ganske stødig på rundt 3000-5000 kr, og boligpriser rundt 50000 - 1000000 kr, i nesten 20 år. Folk taper faktisk på hus her jeg bor - selv leide jeg i 10 år, så kjøpte jeg en veldig rimelig bolig (kostet 350000), som jeg fikk huslån på - selv om jeg kunne kjøpt den rett ut.  

- Har konkret valgt å ikke kjøpe nye/dyre biler. 

- Har droppet nesten alle ting som krever store investeringer "up front", da jeg har ønsket å maksimere sparemidler som skal brukes på fond. 

Er nå 39 år gammel, og har har ca. 9.5 millioner stående i div. fond. 

Et par observasjoner og refleksjoner: 

1. Ja, jeg vet at denne strategien absolutt ikke vil fungere for alle. Bor du et dyrt sted, så får du ikke spart like mye. Har du lyst å studere, så får du ikke spart like mye. Min strategi er optimalisert rundt levekostnader, og faktum at jeg gikk i arbeidslivet rett etter VGS. 3-5 år med full inntekt og sparing teller mye etter 20-30 år.

2. Du merker egentlig ikke renters rente de første 10-15 åra. Joda, du ser jo at avkastningen blir større og større, men det er først nå de siste åra jeg har blitt satt ut av hvor mye man tjener. Etter jeg fylte 35, så var avkastningene fra fond større enn årsinntekten min. 

Hva er planen fremover? Vel, kunne faktisk tenkt meg å ta en høyere utdanning - kanskje Ingeniør. Å jobbe som elektriker er fysisk krevende, men føler ikke helt for å pensjonere meg - liker tanken om å jobbe som konsulent for prosjekter og liknende. Være litt mer selektiv med jobbing, kunne ta fri når jeg vil. Til tross for at jeg ikke vil få full inntekt i disse årene, så vil heldigvis avkastning fra investeringer dekke godt over hva jeg trenger for å klare meg. 

Utdanning har også mye med selvrealisering. Planene var egentlig at jeg skulle studere, men det skjedde bare aldri - og nå føler jeg meg økonomisk trygg nok til å hive meg ut i det. Jeg blir nok ikke å flytte til noen storby, da jeg trives her jeg bor. Kan heller bruke mye av fritiden på reising, slik som jeg har gjort tidligere. 

Det er nå min historie - håper noen ser noe nytte eller inspirasjon i den. 

 

Anonymkode: acc96...e69

Bra jobb, men samtidig er ikke penger alt. Du har 10 mill, men har du en livspartner ved din side og evt. barn? Har du reist, opplevd, elsket og nyti det å være ung og fri. Ungdommen og alt den fører med får man bare en gang i livet. Livet er kort, nyt det, bruk det oglev livet litt også. Semange steder og samle minner, det er de som betyr noe til slutt. 

Anonymkode: 71801...3e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bra jobb, men samtidig er ikke penger alt. Du har 10 mill, men har du en livspartner ved din side og evt. barn? Har du reist, opplevd, elsket og nyti det å være ung og fri. Ungdommen og alt den fører med får man bare en gang i livet. Livet er kort, nyt det, bruk det oglev livet litt også. Semange steder og samle minner, det er de som betyr noe til slutt. 

Anonymkode: 71801...3e8

Bra jobba*

Anonymkode: 71801...3e8

[AnonymBruker]

8 hours ago, Knirke said:

10 millioner for meg hadde ikke vært nok til å rettferdiggjøre å bo på et fraflytningstruet sted, sannsynligvis med et klima som ikke passer meg, jobbe i en jobb der jeg ikke får utfoldet meg intellektuelt, kjøre en kjip bil, og verst av alt: gi avkall på ungdommens og studielivets gleder (og sorger), hobbyer, reising og  opplevelser.

Nei takk.

(bra vi er forskjellige😉)

TS har gjort begge deler. Han har levd et liv med opplevelser, samtidig som han har spart mye. Det høres ut som du forsøker rakke litt ned på livet hans fordi du ikke er der selv. (Stakkars deg som har bodd på fælt sted alle vil flytte fra, har gitt avkall på venner og hobbyer og har ikke fått utfordret deg i jobben din som elektriker som er selvsagt en enkel jobb jeg selv aldri ville gjort)

Syntes dette var ganske nedlatende innlegg og vitner om manglende innsikt i folks flest sitt liv. Det er ikke slik at alle som kunne tenke seg intellektuelt arbeid, får det heller. Selv med utdanning kan det variere hvilken jobb man får. 

TS har gjort noe av det smarteste man kan gjøre og i veldig ung alder. Er ikke mange 18-åringer som legger en plan for de neste 20 årene og klarer gjennomføre den. Og planen involverer at han sannsynligvis vil være økonomisk sikret resten av livet, uansett hva som skjer. Når noen 50-åringer må velge mellom båt eller hytte, så kan ts ha begge deler om han vil, uten at han merker det på formuen. Han vil kunne gjøre akkurat som han vil, resten av livet, grunnet innsatsen han har gjort frem til nå. Og han har ikke levd som en eremitt uten eiendeler heller. 

Anonymkode: c967c...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

TS har gjort begge deler. Han har levd et liv med opplevelser, samtidig som han har spart mye. Det høres ut som du forsøker rakke litt ned på livet hans fordi du ikke er der selv. (Stakkars deg som har bodd på fælt sted alle vil flytte fra, har gitt avkall på venner og hobbyer og har ikke fått utfordret deg i jobben din som elektriker som er selvsagt en enkel jobb jeg selv aldri ville gjort)

Syntes dette var ganske nedlatende innlegg og vitner om manglende innsikt i folks flest sitt liv. Det er ikke slik at alle som kunne tenke seg intellektuelt arbeid, får det heller. Selv med utdanning kan det variere hvilken jobb man får. 

TS har gjort noe av det smarteste man kan gjøre og i veldig ung alder. Er ikke mange 18-åringer som legger en plan for de neste 20 årene og klarer gjennomføre den. Og planen involverer at han sannsynligvis vil være økonomisk sikret resten av livet, uansett hva som skjer. Når noen 50-åringer må velge mellom båt eller hytte, så kan ts ha begge deler om han vil, uten at han merker det på formuen. Han vil kunne gjøre akkurat som han vil, resten av livet, grunnet innsatsen han har gjort frem til nå. Og han har ikke levd som en eremitt uten eiendeler heller. 

Anonymkode: c967c...e33

Jo da, men det finnes en mellom ting enn å sette hele livet på si for å spare mest mulig. Man må ikke glemme at livet er NÅ og dersom var😊 veldig mye kan ikke TS ha opplevd når man ser på regnestykket, og er en partner og barn ofret for denne "livsstilen"?.

Anonymkode: 71801...3e8

[AnonymBruker]

TS her: 

Har fått reist litt - men kan ærlig si at jeg ikke har reist til utlandet hver sommer, f.eks. Dratt på sydentur med familien hvert 3-4 år, og det har vært helt greit for meg. Har besøkt kompisene min et par ganger i året, da de studerte. Ved litt planlegging og god timing har ikke dert vært noe problem å gjøre dette til en rimelig penge. 

Videre kan jeg vel si at jeg aldri planla veldig langt frem i tid - originalt var hele sparegreia for å kunne kjøpe bolig, dersom jeg ville studere 5-10 år frem i tid (fra jeg startet å jobbe/spare). Men så gikk jo åra forbi, og jeg ble mer opptatt med ting som jobben og annet ansvar på fritiden. 

Jeg kjenner jo flere jevnaldrede fra samme sted, som har bedre betalte jobber, som ikke har i nærheten av min formue. Men så har jo ofte langt høyere forbruk. Det er snakk om å kjøpe relativt nye biler hvert 2-3-4 år. Kjøpe ny Scooter / Sykkel / osv. annenhvert år. Bruke flere hundretusen kroner på boligen (uten at de nødvendigvis får dette tilbake ved salg).

Og det er kanskje det som er poenget mitt - når du har en vane for å bruke 50000-100000 kr ekstra i året, kontra å investere dem, så er det ikke rart at man havner opp med en brøkdel sparing, etter det har gått 20 år. 

Men jeg ser ikke ned på folk med slik livsstil - absolutt ikke. Jeg er klar over at jeg har langt lavere standarder enn folk flest, når det kommer til livsstil og komfort. Jeg bruker hvitevarer / elektronikk / møbler / kjøretøy helt til siste stund. Unner meg litt ekstra når det kommer til mat og klær, men så elsker jeg å lage mat selv, samt handle klær når det er 50%-70% salg. 

Jeg mener også det ikke er for seint. Er du 30/40/50 og i arbeid, sett deg mål. Spar systematisk. Om 15-20-25 år er det en god sjanse for at du har spart så mye at du ikke vil stresse over penger...det er som med trening, en må se langsiktig på det: Holder du bare på lenge nok, så vil du til slutt se resultater av arbeidet. Og når det har blitt en vane, så går du nesten på automatikk.

Anonymkode: acc96...e69

[AnonymBruker]

Barnløs og ungkar??

Ser at det kan bli et problem hvis du har ei dame uten samme holdningene.

Når pengene er tilgjengelig og man har lyst på ting rakner det fort hvis du må si nei hele tiden. Tror du at du klarer å begynne å bruke penger på ting som er moro og ikke nødvendig??

Har forøvrig et søskenbarn i din posisjon. Aldri dame, ingen barn og flyskrekk. Forskjellen er at han brukte litt penger på bil i 20årene. Men har vært huseier og fått med 20års verdistigning på østlandet. Han er tømrer og har ukjent antall millioner.

Anonymkode: 313b8...d20

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Vokste opp på bygda i Nord-Norge, og utdannet meg til å bli elektriker. Startet med null kroner når jeg var 20 år gammel, da alt gikk til første bilen, møbler, o.l. 

Hvert år har jeg prøvd å spare 150000-250000 kr i året, enten ved å kutte utgifter der mulig, eller jobber overtid. Det har også vært et mål at jeg ikke skal frarøve meg liv og underholdning - men det har faktisk gått veldig greit. 

Alle pengene jeg har tjent, har jeg satt på fond. Markedet har gitt (i snitt) nesten 10% årlig avkastning de siste 20 åra. Trikset er bare å spare, ikke følge med / få panikk når det er svingninger i markedet - kjenner mange som har solgt seg unna så fort markedet har falt litt.

Hovedgrunnen til at jeg kunne spare så aggressivt, over så mange år, var egentlig følgende faktorer: 

- Veldig kjipt boligmarkedet her jeg bor. Husleia har ligget ganske stødig på rundt 3000-5000 kr, og boligpriser rundt 50000 - 1000000 kr, i nesten 20 år. Folk taper faktisk på hus her jeg bor - selv leide jeg i 10 år, så kjøpte jeg en veldig rimelig bolig (kostet 350000), som jeg fikk huslån på - selv om jeg kunne kjøpt den rett ut.  

- Har konkret valgt å ikke kjøpe nye/dyre biler. 

- Har droppet nesten alle ting som krever store investeringer "up front", da jeg har ønsket å maksimere sparemidler som skal brukes på fond. 

Er nå 39 år gammel, og har har ca. 9.5 millioner stående i div. fond. 

Et par observasjoner og refleksjoner: 

1. Ja, jeg vet at denne strategien absolutt ikke vil fungere for alle. Bor du et dyrt sted, så får du ikke spart like mye. Har du lyst å studere, så får du ikke spart like mye. Min strategi er optimalisert rundt levekostnader, og faktum at jeg gikk i arbeidslivet rett etter VGS. 3-5 år med full inntekt og sparing teller mye etter 20-30 år.

2. Du merker egentlig ikke renters rente de første 10-15 åra. Joda, du ser jo at avkastningen blir større og større, men det er først nå de siste åra jeg har blitt satt ut av hvor mye man tjener. Etter jeg fylte 35, så var avkastningene fra fond større enn årsinntekten min. 

Hva er planen fremover? Vel, kunne faktisk tenkt meg å ta en høyere utdanning - kanskje Ingeniør. Å jobbe som elektriker er fysisk krevende, men føler ikke helt for å pensjonere meg - liker tanken om å jobbe som konsulent for prosjekter og liknende. Være litt mer selektiv med jobbing, kunne ta fri når jeg vil. Til tross for at jeg ikke vil få full inntekt i disse årene, så vil heldigvis avkastning fra investeringer dekke godt over hva jeg trenger for å klare meg. 

Utdanning har også mye med selvrealisering. Planene var egentlig at jeg skulle studere, men det skjedde bare aldri - og nå føler jeg meg økonomisk trygg nok til å hive meg ut i det. Jeg blir nok ikke å flytte til noen storby, da jeg trives her jeg bor. Kan heller bruke mye av fritiden på reising, slik som jeg har gjort tidligere. 

Det er nå min historie - håper noen ser noe nytte eller inspirasjon i den. 

 

Anonymkode: acc96...e69

Vi føler oss veldig privilegerte over at du ville dele dette med oss.

Anonymkode: c35fb...00e

[AnonymBruker]

Du skriver at vi som bor på dyrt sted ikke får spart like mye. Det er jo feil. Vi sparer i bolig og tjener ofte fortere høy sum fordi boligprisene øker så kraftig. Høyere enn fondet ditt. 

Anonymkode: 28b58...183

[Gjest Hvemsomhelst]

Jeg tror ikke det er sunt å leve så sparsomt, men hva vet jeg.  Jeg har alltid trengt den inntekten jeg har hatt, og sparing er ikke så enkelt. Mitt liv har vært ganske normalt, mann, barn, skilsmisse, ekteskap nr 2 og nå enke og snart pensjonist. Jeg har noen bekjente som gjerne overlater til meg å betale for kaffe og kake om vi går på kafé. De spanderer aldri noe, men utnytter andre, selv om de er bedre stilt enn meg. Jeg har mye glede av å gi/hjelpe når det trengs, og er glad for at jeg har muligheten til det, selv om det ikke gjør meg rik.

Jeg vet ingenting om ts sin personlighet og relasjoner til andre mennesker, så kommentaren er kun ut fra mitt ståsted.

[AnonymBruker]

Imponerende!👏🏻 Jeg elsker historier som dette, som viser at «helt normale» mennesker med normale jobber kan bygge seg opp en formue. Det er så inspirerende.

Høres litt ut som min kjære elektrikersamboer. Han startet på null som 18-åring og er nå 27. Nå har han (på det beste, det går jo en del opp og ned) 4 mill i fond, aksjer og krypto, pluss leilighet som vil selges med god fortjeneste. Han levde bokstavlig talt for å jobbe noen år, og jobbet overtid nærmest konstant. Når andre var ute og festet ville han heller jobbe. Han angrer ikke på det i dag, men ser at han nok kunne bært litt mindre ekstrem i den perioden. Han er likevel glad for at valgene hans tidligere i livet har ført ham i den posisjonen han er i nå.
 

Selv startet jeg «storsparingen» først for litt over 1,5 år siden, og har siden det spart i overkant av 350K. Fra å kun fylle opp BSUen hvert år er jeg veldig fornøyd med det🙈

Og det er så utrolig gøy og givende!! Jeg føler virkelig ikke vi lever et begrenset liv på noe som helst måte. Jeg kjøper meg det jeg vil, men tenker nøøye gjennom kjøpene på forhånd og kjøper gjerne tidløse klassikere fremfor masseprodusert klær/møbler uten verdi.

Vi handler mat og husholdningsartikler på tilbud der tilbud finnes. Vi kjører en god, men relativt billig bil uten lån på. Har ikke barn enda (men det er på vei). Spiser god mat og drikke ute en gang i blant, men langt ifra ukentlig. Reiser på utenlandsferier årlig når dette var mulig, men liker godt teltturer og fjellturer i Norge. Vi lever med andre ord fulle liv og er ikke redde for å bruke penger, vi har bare ikke behov for å trekke kortet så ofte og er bevisste.

Anonymkode: 9bd82...5db

[AnonymBruker]

Hvemsomhelst skrev (15 minutter siden):

Jeg tror ikke det er sunt å leve så sparsomt, men hva vet jeg.  Jeg har alltid trengt den inntekten jeg har hatt, og sparing er ikke så enkelt. Mitt liv har vært ganske normalt, mann, barn, skilsmisse, ekteskap nr 2 og nå enke og snart pensjonist. Jeg har noen bekjente som gjerne overlater til meg å betale for kaffe og kake om vi går på kafé. De spanderer aldri noe, men utnytter andre, selv om de er bedre stilt enn meg. Jeg har mye glede av å gi/hjelpe når det trengs, og er glad for at jeg har muligheten til det, selv om det ikke gjør meg rik.

Jeg vet ingenting om ts sin personlighet og relasjoner til andre mennesker, så kommentaren er kun ut fra mitt ståsted.

Jeg er helt enig med deg, jeg levde som TS, ofret alt for sparing, har nå 6mill og en mastergrad, men det er også alt jeg har, er 35år. Man må huske å leve litt også, ingen vet om man får morgendagen også.

Anonymkode: 71801...3e8

[Ann Mo]

Så rare tilbakemeldinger som kommer til TS. Virker helt FORFERDELIG gjennomsyret av misunnelse fra brukerne av KG. 

Det finnes 1000vis av mennesker som ikke lever livet sitt til det fulle. Enten ved at de ikke er sammen med mennesker, ikke tar i bruk naturen, ikke finner gleder i sosiale relasjoner, mat, natur, opplevelser, ikke har sex, ikke tilbringer tid med familien sin, ikke har kvalitetstid, ikke ser serier, bare ser serier, ikke stimulerer hjernen sin, bruker tiden sin på alt for mye overflatisk sex, osv osv.

Dette har da ingen sammenheng med om en person sparer og lever nøkternt. Eneste at personen må velge rimeligere aktiviteter, utstyr og klesplagg enn en som lever nøytralt eller over evne. 

Hvem som har mest gledesfylt liv av disse 3 aner man ikke. Den som fylles med mest glede vil jeg tro. Men det kan man ikke vite fra vaner om forbruk. Da må man måle seretonin og dopamin heller. Og kortisol. 

TS velger å dele sine gode økonomiske valg hen har gjort. Takk for det! Det var inspirerende. 

Det finnes helt sikkert flere gode økonomiske valg å gjøre, som TS kunne gjort som ikke er blitt gjort. Men vi alle kan vel si oss enige at TS sine valg har ført til en bra finansiell situasjon til nå? Ikke særlig å kritisere over feil valg her som har ført til noe dårlig sted, eller hva? 

Og vi alle kan vel si at dagens finansielle situasjon for TS er langt bedre enn de fleste med samme utgangspunkt. Og at vedkommende da står i en mye bedre økonomisk situasjon til å bruke sine penger til at disse kan vokse og forsørge hen med både opplevelser og materielle gleder fremover i livet? 

Well done. Good job! Bra innsats som har gitt flotte resultater. 

Og om TS er perfekt til å få mest mulig gleder i livet sitt ellers, og om TS er god i senga eller et godt familiemedlem og naturbruker? Aner ikke. Har nok lik stor forutsetninger som andre i livet til det. 

Ha en flott dag TS! 😄

[AnonymBruker]

Kjempebra jobbet, ts!

 

Jeg har også levd som deg, men valgte å satse på eiendommer istedenfor fond/aksjer. Husker at jeg fikk mye kritikk for jeg levde visst for lite og gikk glipp av masse. Men nå som jeg har nedbetalt bolig og nyter luksuslivet, får jeg også kritikk for å sløse😅

Uansett hva man gjør er det alltids noen som skal kritisere. 

Anonymkode: 3be48...b9a

[AnonymBruker]

Har du tatt ut noe av avkastningen på investeringen som lønn? Har du sett på når du kan leve på kun avkastning?

Jeg hadde en kollega som vant 17 millioner for noen år siden, han tar ut halvparten av den årlige avkastningen og lever ganske fint på den og investerer siste halvpart tilbake. 

Anonymkode: 2a855...e1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jo da, men det finnes en mellom ting enn å sette hele livet på si for å spare mest mulig. Man må ikke glemme at livet er NÅ og dersom var😊 veldig mye kan ikke TS ha opplevd når man ser på regnestykket, og er en partner og barn ofret for denne "livsstilen"?.

Anonymkode: 71801...3e8

Hvis du synes at det å spare 150-250 000 kr i året fra en gjennomsnittlig inntekt + overtidstillegg når man bor billig er mye så sier det vel mest om din dårlige økoniske sans. Dette er ikke engang halve lønna.

 

Bra jobba TS! 

Anonymkode: fd25a...7f0

[AnonymBruker]

Jeg har 6 mill og akkurat fyllt 40. Har mastergrad og familie med flere barn så har valgt å prioritere det. Uansett, har alltid levd nøkternt. Mens mine med studenter klaget over lite studiestøtte, sparte jeg mesteparten i aksjer og fond (og ja, jeg bodde på hybel og ikke hjemme). Mange tror jeg har arvet mens sannheten er at jeg alltid har brukt svært lite og sparer i aksjer og fond. F eks klipper meg aldri hos frisør, nesten aldri kafe, 0 kr på personlig pleie. Drar sjelden til syden, kjøper svært sjelden klær, har f eks kun 5 par sko totalt inkl tursko, joggesko osv. Handler 1 gang i uka, fryser ned porsjonspakker. I år har jeg kjøpt aksjer for godt over 500 000 kr.

Anonymkode: ef016...c0c