Hjelp meg å forstå barnet mitt

[Gjest BethD]

Har en vilter bajas av en datter på 2 år, som er høyt og lavt.. veldig aktiv men generelt fornøyd. 
Hun har et temperament utav en annen verden men der slekter hun på foreldrene så ikke så mye å gjøre med det. 

Men det jeg lurer på er hvordan jeg skal håndtere enkelte ting hun gjør. 
Om jeg feks ber om en kos så kan hun si nei og springe bort. Helt greit det. Men så ista spurte jeg om å få en kos, hun sa nei og slo meg i ansiktet mens hun flirer. 
Jeg skjønner jo at kanskje hun ikke ville ha kos men hvorfor slå og le? 
Hun kan også finne på å slå uprovosert og le, og om jeg later som jeg griner for jeg får vondt så ser hun bare på meg å smiler. 
Altså jeg vet jo empati skal læres men hallo… føler jo at det ikke er noe grunnlag her overhodet 😅😮‍💨

Kan jo ikke kjefte heller. 
Tidligere beit hun mye og kløp men har sluttet med det da… heldigvis. 
 

[AnonymBruker]

BethD skrev (1 minutt siden):

Har en vilter bajas av en datter på 2 år, som er høyt og lavt.. veldig aktiv men generelt fornøyd. 
Hun har et temperament utav en annen verden men der slekter hun på foreldrene så ikke så mye å gjøre med det. 

Men det jeg lurer på er hvordan jeg skal håndtere enkelte ting hun gjør. 
Om jeg feks ber om en kos så kan hun si nei og springe bort. Helt greit det. Men så ista spurte jeg om å få en kos, hun sa nei og slo meg i ansiktet mens hun flirer. 
Jeg skjønner jo at kanskje hun ikke ville ha kos men hvorfor slå og le? 
Hun kan også finne på å slå uprovosert og le, og om jeg later som jeg griner for jeg får vondt så ser hun bare på meg å smiler. 
Altså jeg vet jo empati skal læres men hallo… føler jo at det ikke er noe grunnlag her overhodet 😅😮‍💨

Kan jo ikke kjefte heller. 
Tidligere beit hun mye og kløp men har sluttet med det da… heldigvis. 
 

Hvorfor kan du ikke kjefte? Hun slår jo, regner med at hun vet at hun ikke har lov til det? Om det gjentar seg er det selvsagt lov å heve stemmen litt. 

Anonymkode: bd230...8d8

[Gjest BethD]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor kan du ikke kjefte? Hun slår jo, regner med at hun vet at hun ikke har lov til det? Om det gjentar seg er det selvsagt lov å heve stemmen litt. 

Anonymkode: bd230...8d8

Ja hun vet veldig godt at hun ikke har lov til det og derfor føler jeg at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre lenger. Kjefting og rettledning hjelper jo ikke 

[AnonymBruker]

Hadde min datter slått og smilt eller ledd av det hadde jeg satt henne på fanget, holdt henne i hånden så hun ikke fikk muligheten til å slå der og da og sagt tydelig ifra at hun ikke skal slå, og hvorfor. Mens jeg hadde sett streng ut og ikke latt meg påvirke av at hun ler eller smiler i situasjonen når jeg snakker. 
Rett og slett ikke gi henne noen reaksjon på smil og latter, bare være alvorlig. Da er det nok ikke underholdende så veldig lenge hvis jeg gjentar.

Anonymkode: f6fae...225

[Gjest BethD]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde min datter slått og smilt eller ledd av det hadde jeg satt henne på fanget, holdt henne i hånden så hun ikke fikk muligheten til å slå der og da og sagt tydelig ifra at hun ikke skal slå, og hvorfor. Mens jeg hadde sett streng ut og ikke latt meg påvirke av at hun ler eller smiler i situasjonen når jeg snakker. 
Rett og slett ikke gi henne noen reaksjon på smil og latter, bare være alvorlig. Da er det nok ikke underholdende så veldig lenge hvis jeg gjentar.

Anonymkode: f6fae...225

Jeg har prøvd det også, ignorere og ja. Alt…. 
Virker ikke som det går inn. Hun koser meg etterpå men gjør det alikevel ….

 

[Gjest WhisperingWind]

Å le er en nervøs måte å takle vanskelige følelser. Selv noen voksne ler/smiler i situasjoner der de føler seg utilpass. 

Ignorer at hun smiler, men slå HARDT ned på å slå. 

"Nei, vi slår ikke!" Stopp alt av slag, men forhold deg kald og rolig. 

De fleste små barn har en slik fase. De har ikke godt nok språk til å uttrykke seg så det kan komme ut i form av hyling og slag. 

[AnonymBruker]

Det eneste som hjelper er å være konsekvent og ikke tillate slik oppførsel. Når hun prøver å slå, så tar du tak i armen hennes og holder den fast. Så er du streng i stemmen og forteller at man ikke slår. Ikke gi deg! Det dummeste du gjør er å overse slik oppførsel. Da tillater du barnet ditt å slå. Det hjelper ikke at du er streng eller sier nei «noen ganger». Det må være hver eneste gang frem til hun har lært! 

Anonymkode: a828e...202

[Gjest BethD]

WhisperingWind skrev (5 minutter siden):

Å le er en nervøs måte å takle vanskelige følelser. Selv noen voksne ler/smiler i situasjoner der de føler seg utilpass. 

Ignorer at hun smiler, men slå HARDT ned på å slå. 

"Nei, vi slår ikke!" Stopp alt av slag, men forhold deg kald og rolig. 

De fleste små barn har en slik fase. De har ikke godt nok språk til å uttrykke seg så det kan komme ut i form av hyling og slag. 

Ja det er det jeg tror jeg også, føler hun ler for hun er usikker…. Men hvordan kan hun være usikker, når jeg daglig veileder og forteller at dette er feil og man skal ikke slå og mamma får aua osv…. Føler jo det ikke virker men jeg kan jo ikke gi meg heller 

[AnonymBruker]

Er ikke du fagarbeider i barnehage? Mente jeg leste det i en annen tråd? Hva med å rådføre deg med kolleger også?
Dette er en fase som er veldig vanlig i 1,5-2 års alder. Todlere er jo veldig fysiske, og bruker fysisk språk for å utforske verden. I denne fasen er logikken noe a la: "Jeg lurer på hva som skjer hvis jeg dytter Petter, eller hvordan reagerer mamma når jeg slår henne". Det er viktig å være klar over at det ikke ligger noe vondt bak denne atferden, men det er en måte å utvikle sosialt samspill, grenser og fysisk lek. 

Å kjefte på en 2-åring skal man i hvert fall ikke gjøre, det vet du sikkert selv også. Hun ler fordi det i hennes verden er en lek. Nå slår jeg, også får jeg en reaksjon. At hun virker usikker, er kanskje fordi hun blir forvirret hvis det er ulik reaksjon på hennes handlinger. Vær vennlig konsekvent. Ikke la henne få muligheten til å slå, men forklar heller hva du ønsker at hun skal gjøre. For eksempel klappe deg på kinnet ved å håndlede henne.

Anonymkode: c0f49...430

[Gjest BethD]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er ikke du fagarbeider i barnehage? Mente jeg leste det i en annen tråd? Hva med å rådføre deg med kolleger også?
Dette er en fase som er veldig vanlig i 1,5-2 års alder. Todlere er jo veldig fysiske, og bruker fysisk språk for å utforske verden. I denne fasen er logikken noe a la: "Jeg lurer på hva som skjer hvis jeg dytter Petter, eller hvordan reagerer mamma når jeg slår henne". Det er viktig å være klar over at det ikke ligger noe vondt bak denne atferden, men det er en måte å utvikle sosialt samspill, grenser og fysisk lek. 

Å kjefte på en 2-åring skal man i hvert fall ikke gjøre, det vet du sikkert selv også. Hun ler fordi det i hennes verden er en lek. Nå slår jeg, også får jeg en reaksjon. At hun virker usikker, er kanskje fordi hun blir forvirret hvis det er ulik reaksjon på hennes handlinger. Vær vennlig konsekvent. Ikke la henne få muligheten til å slå, men forklar heller hva du ønsker at hun skal gjøre. For eksempel klappe deg på kinnet ved å håndlede henne.

Anonymkode: c0f49...430

Joda jeg er det og jeg vet egentlig veldig godt hva som er rett å gjøre her og hva jeg må gjøre men ønsket bare å få noen synspunkter og lufte temaet litt

[Gjest Albbas]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Er ikke du fagarbeider i barnehage? Mente jeg leste det i en annen tråd? Hva med å rådføre deg med kolleger også?
Dette er en fase som er veldig vanlig i 1,5-2 års alder. Todlere er jo veldig fysiske, og bruker fysisk språk for å utforske verden. I denne fasen er logikken noe a la: "Jeg lurer på hva som skjer hvis jeg dytter Petter, eller hvordan reagerer mamma når jeg slår henne". Det er viktig å være klar over at det ikke ligger noe vondt bak denne atferden, men det er en måte å utvikle sosialt samspill, grenser og fysisk lek. 

Å kjefte på en 2-åring skal man i hvert fall ikke gjøre, det vet du sikkert selv også. Hun ler fordi det i hennes verden er en lek. Nå slår jeg, også får jeg en reaksjon. At hun virker usikker, er kanskje fordi hun blir forvirret hvis det er ulik reaksjon på hennes handlinger. Vær vennlig konsekvent. Ikke la henne få muligheten til å slå, men forklar heller hva du ønsker at hun skal gjøre. For eksempel klappe deg på kinnet ved å håndlede henne.

Anonymkode: c0f49...430

Dette, TS 

Det er helt normalt at de slår (og ler). Empati er litt mye å forvente av en toåring, og så "faker" du jo gråtinga di også. Forvirrende for en toåring. 

Jeg pleier å stoppe slaget hvis jeg rekker det, og si at man skal ha myke hender og vise at kos er ok. Med eldste måtte jeg av og til forlate situasjonen fordi han ikke ga seg. "Jeg vil ikke være her hvis du slår, jeg går på et annet rom". Det var det mest effektive med han, fordi jeg aldri rakk å forutsi slaget i tide. 

[Gjest BethD]

Albbas skrev (1 minutt siden):

Dette, TS 

Det er helt normalt at de slår (og ler). Empati er litt mye å forvente av en toåring, og så "faker" du jo gråtinga di også. Forvirrende for en toåring. 

Jeg pleier å stoppe slaget hvis jeg rekker det, og si at man skal ha myke hender og vise at kos er ok. Med eldste måtte jeg av og til forlate situasjonen fordi han ikke ga seg. "Jeg vil ikke være her hvis du slår, jeg går på et annet rom". Det var det mest effektive med han, fordi jeg aldri rakk å forutsi slaget i tide. 

Bruker ikke å gjøre det, late som jeg gråter altså. 
Ville bare se hva hun gjorde,om hun skjønte hva som skjedde men det gjorde hun altså ikke da…. 
Jeg fjerner meg selv fra situasjonen oftere sånn som du beskriver oftere for å si det sånn, og forteller at da vil jeg ikke være her…. 

[lillevill]

BethD skrev (1 time siden):

Om jeg feks ber om en kos så kan hun si nei og springe bort

Høres ut som det er lurt å lytte til henne. Spør vil du ha en klem? Sier hun nei, so ok vennen min. Når hun sier ja, er det tid for klem. Å forstå nei er viktig når det gjelder å lære seg empati. Din rolle er å være sterk i følelsene dine og respektere hennes. Da lærer hun det av deg. Ikke lær henne å fake følelser/grining, det er jo ikke bra. Slår hun så so vi skal ikke slå.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg ville vært veldig streng og hard slik noen andre her foreslår. Det viktigste er å lære at det å slå ikke oppleves bra for andre. Det er bedre at hun tester ut på deg enn andre. Først og fremst ville jeg sluttet å be om kos hvis reaksjonen er slag. Da får hun heller bestemme selv når hun vil kose. Hvis hun slår ville jeg vist at det er vondt med kroppen min og ord. «Nå fikk mamma veldig vondt». «Au». Så ville jeg vist alternativer. Kanskje ikke gi så mye oppmerksomhet på slåingen, men maaaasse positiv tilbakemelding når hun gjør noe fint. Kanskje gå vekk fra henne om hun slår, men vær rask til å tilgi om hun kommer etter. Gi det tid. Bruk alle anledninger der du ser at hun er «snill» til å skryte masse. Ignorer dårlig adferd. Husk at all respons er oppmerksomhet, selv om det er kjeft. For noen blir dårlig oppførsel et vedvarende problem fordi de ser at de får oppmerksomhet. 

Anonymkode: 764c9...787

[Gjest BethD]

lillevill skrev (1 minutt siden):

Høres ut som det er lurt å lytte til henne. Spør vil du ha en klem? Sier hun nei, so ok vennen min. Når hun sier ja, er det tid for klem. Å forstå nei er viktig når det gjelder å lære seg empati. Din rolle er å være sterk i følelsene dine og respektere hennes. Da lærer hun det av deg. Ikke lær henne å fake følelser/grining, det er jo ikke bra. Slår hun så so vi skal ikke slå.

Ja du har nok rett i dette! Skal legge det på minne, er bare så vanskelig avogtil å ikke kose på disse små😅

[Gjest BethD]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror ikke jeg ville vært veldig streng og hard slik noen andre her foreslår. Det viktigste er å lære at det å slå ikke oppleves bra for andre. Det er bedre at hun tester ut på deg enn andre. Først og fremst ville jeg sluttet å be om kos hvis reaksjonen er slag. Da får hun heller bestemme selv når hun vil kose. Hvis hun slår ville jeg vist at det er vondt med kroppen min og ord. «Nå fikk mamma veldig vondt». «Au». Så ville jeg vist alternativer. Kanskje ikke gi så mye oppmerksomhet på slåingen, men maaaasse positiv tilbakemelding når hun gjør noe fint. Kanskje gå vekk fra henne om hun slår, men vær rask til å tilgi om hun kommer etter. Gi det tid. Bruk alle anledninger der du ser at hun er «snill» til å skryte masse. Ignorer dårlig adferd. Husk at all respons er oppmerksomhet, selv om det er kjeft. For noen blir dårlig oppførsel et vedvarende problem fordi de ser at de får oppmerksomhet. 

Anonymkode: 764c9...787

Ja… syns bare det er litt vanskelig å vite når jeg skal ignorere og når jeg skal adressere problemet. Om du skjønner 

[AnonymBruker]

Vår eldste hadde og en periode i 2-2,5 års alder der hun slo - klapset til oss i ansiktet ut av det blå.

Vi forklarte selvsagt at man ikke skal slå hverandre, man skal være snill med andre barn og dyr osv. Det var helt klart at hun slo for å se hvilken reaksjon hun fikk. Hun hadde veldig godt språk så det var ikke uttrykk for frustrasjon.  Det var ren grensetesting.

For oss fungerte det best å bare ignorere det når vi ikke rakk å avverge. Da fikk hun ingen reaksjon fra oss. Vi tok  heller opp hvordan man skal oppføre seg utenom og snakket om dette både titt og ofte. 

Når vi rakk å avverge slagene forklarte vi der og da at man ikke skal slå. 

Fasen gikk over av seg selv like fort som den oppstod.

Anonymkode: f8d60...e8f

[AnonymBruker]

BethD skrev (32 minutter siden):

Joda jeg er det og jeg vet egentlig veldig godt hva som er rett å gjøre her og hva jeg må gjøre men ønsket bare å få noen synspunkter og lufte temaet litt

Det skjønner jeg. Også er det forskjell på å være på jobb og være mamma  Jeg glemte en ting. Husk å gi masse ros og positive tilbakemeldinger når hun gjør noe bra. Men det vet du også  

Anonymkode: c0f49...430

[Gjest WhisperingWind]

BethD skrev (2 timer siden):

Ja det er det jeg tror jeg også, føler hun ler for hun er usikker…. Men hvordan kan hun være usikker, når jeg daglig veileder og forteller at dette er feil og man skal ikke slå og mamma får aua osv…. Føler jo det ikke virker men jeg kan jo ikke gi meg heller 

Fordi hun fremdeles er veldig ung. 

Det virker, men tar tid. 

[AnonymBruker]

Her må du bare repetere hver gang "Nei, det er ikke lov å slå". Og det sier du bare helt frem til hun skjønner det. Ikke le med henne og heller ikke lat som du gråter - si det helt rolig, alvorlig og mens du ser henne i øyene. Barn er smarte og utspekulerte, så når du later som du gråter - så fanger hun dette fort opp og kan oppfatte det som lek 💁‍♀️

 

Anonymkode: 1554a...6ef