Når samboerskapet ryker

[AnonymBruker]

Har vært gjennom 2 samboerskap i mitt liv. Det første var det jeg som måtte flytte ut. Denne gangen må han flytte ut. Syns det var lettere å være den som pakker å flytter. Nå sitter jeg å ser på han pakker ( har hjulpet han masse også) og ser på eskene og syns det er vanskelig.  Han lurte på hvorfor jeg var i så dårlig humør og det er jo bare fordi det er tøft. Selvom vi har bestemt at vi skal prøve å ha et forhold uten å bo sammen syns jeg det er vanskelig å se på. 

Hvorfor er det enklere å være den som flytter? Han her virker glad og fornøyd og nesten litt gira. 

 

Anonymkode: 80050...891

[AnonymBruker]

Er det brudd eller ikke brudd? 

Anonymkode: cc4fc...f18

[AnonymBruker]

Hva er årsaken til at dere flytter fra hverandre da?

Anonymkode: ea1fe...b8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det brudd eller ikke brudd? 

Anonymkode: cc4fc...f18

Han sier at vi kan prøve å være kjærester. Jeg er innerst inne at det ikke kommer til å fungere da han er veldig intens. Jeg vil nå bare komme i ordning her hjemme og få fred og ro og da ta ting som det kommer. Jeg er emosjonelt litt ustabil nå og syns som sagt det er vanskelig å pakke tingene hans. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Ts

Anonymkode: 80050...891

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva er årsaken til at dere flytter fra hverandre da?

Anonymkode: ea1fe...b8f

Årsaken er at vi samarbeider dårlig, vi har veldig ulikt syn på veldig mange ting. Bla barneoppdragelse. ( vi har ingen felles barn). Jeg er sosial, han ikke osv. Vi har bodd sammen i 4 år og prøvd å få det til å fungere men vi klarer det desverre ikke.

Ts

Anonymkode: 80050...891

[mordi]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Årsaken er at vi samarbeider dårlig, vi har veldig ulikt syn på veldig mange ting. Bla barneoppdragelse. ( vi har ingen felles barn). Jeg er sosial, han ikke osv. Vi har bodd sammen i 4 år og prøvd å få det til å fungere men vi klarer det desverre ikke.

Ts

Anonymkode: 80050...891

Dere har ingen felles barn. Da antar jeg at en av dere, eller begge har barn fra et tidligere forhold? Dette er jo oppskriften på katastrofe! Menn vil ikke oppdra/ha ansvar for/betale for andre sine barn! 

Endret 21. juli 2021 av mordi

[AnonymBruker]

mordi skrev (10 timer siden):

Dere har ingen felles barn. Da antar jeg at en av dere, eller begge har barn fra et tidligere forhold? Dette er jo oppskriften på katastrofe! Menn vil ikke oppdra/ha ansvar for/betale for andre sine barn! 

Vi har barn begge to. Jeg to, han ett. Ja det har vært mye problemer knyttet rundt det med barna. Da spesielt mine da han mener jeg gjør for mye for dem, at de ikke er selvstendige nok, at de roter, at jeg ikke setter grenser, at de dusjer for lenge osv osv.... Jeg har vært enig innimellom på noe men når det aldri kommer noe positivt om dem ble det veldig vanskelig for meg. Jeg fikk da piggene ute veldig fort og nå på slutten valgte jeg å ikke involvere han så mye i deres liv. De er 14 og 19 år. Begge jobber, står på på skolen, bra karakteter, mange venner osv. Men selvfølgelig litt late her hjemme. For meg virka det som om samboer var sjalu på mine barn, at jeg valgte å tilbringe tid med dem osv. 

I motsetning til hans barn som har prøvd å ta opp fag dette siste året uten hell, jobber ikke, er 21 år, bor her 100% nå uten å bidra (vasker klærne sine selv). Jeg har fortsatt positive ting å si om h#n og prøver å hjelpe til så godt jeg kan. Jeg har selvfølgelig tatt h#n som eksempel når han har rakket ned på mine og ting som er rundt dem. Mine er her forøvrig 50% av tiden. Samboer har sagt at ungene mine foringer hans liv når de er her. 

(Oj nå kom det mye dritt men shitt au, høres ut som jeg er den fæle personen som har barn som aldri gjør noe galt men jeg er ikke det assa. Jeg ser feila til ungene mine og prøver å veilede de så godt jeg kan)

Ts

Anonymkode: 80050...891

[AnonymBruker]

Det er mange med særkull som bor hver for seg til barna er flytta ut. 

Dere kan ta et skritt tilbake og se om det fungerer. 

Anonymkode: cc4fc...f18