Gravid - beholde eller ikke?

[AnonymBruker]

Har nettopp funnet ut at jeg er gravid, så jeg er ikke så veldig langt på vei og er forberedt på at spontanabort er ganske vanlig så tidlig. Må likevel ta stilling til om vi skal beholde eller ikke. Vi er et par i midten av 20-årene og har egentlig alt på stell for å få barn, både jobb, hus, bil, og et trygt og god forhold. Eneste argumentet imot, er at vi føler at vi ikke har fått reist og festet fra oss (covid satte jo en stopper for de planene), i tillegg at vi kanskje føler oss litt unge, selv om det er en helt normal alder å få barn i. Vil gjerne høre erfaringer fra folk som var i liknende situasjon, gjerne både fra folk som valgte å beholde og folk som tok abort. 

Abortmotstandere trenger ikke å ytre seg her forresten, jeg har et liberalt syn på abort og ingenting kommer til å endre på det.

Anonymkode: 22cee...60d

[AnonymBruker]

Ikke i samme situasjon, men jeg var 32 da jeg fikk barn og angrer litt på at jeg ikke var tidligere ute. Det kommer tider hvor man kan reise og gjøre mye av det man vil igjen, mens enten partneren eller familie passer barnet. Man kan jo også ta med seg barnet på mye uten problem når det blir litt mer selvstendig. Innen mine to barn ble selvstendige nok til at vi kunne ta dem med på "alt", og til at de var modne nok for å passes av familie over flere dager, følte jeg at jeg var blitt gammel. Alt var blitt veldig lettvint da yngste var 4 år, men da var jeg nesten 40. Hadde jeg kunnet velge om igjen, så ville jeg fått barn i midten/slutten av 20-årene. Da har man mest overskudd til småbarn og har allerede hatt noen år på å "feste fra seg" etc. Så er man ikke så gammel når man har mulighet til å få tilbake litt av det gamle livet igjen. 

Anonymkode: 3661e...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.7.2021 den 16.14):

Ikke i samme situasjon, men jeg var 32 da jeg fikk barn og angrer litt på at jeg ikke var tidligere ute. Det kommer tider hvor man kan reise og gjøre mye av det man vil igjen, mens enten partneren eller familie passer barnet. Man kan jo også ta med seg barnet på mye uten problem når det blir litt mer selvstendig. Innen mine to barn ble selvstendige nok til at vi kunne ta dem med på "alt", og til at de var modne nok for å passes av familie over flere dager, følte jeg at jeg var blitt gammel. Alt var blitt veldig lettvint da yngste var 4 år, men da var jeg nesten 40. Hadde jeg kunnet velge om igjen, så ville jeg fått barn i midten/slutten av 20-årene. Da har man mest overskudd til småbarn og har allerede hatt noen år på å "feste fra seg" etc. Så er man ikke så gammel når man har mulighet til å få tilbake litt av det gamle livet igjen. 

Anonymkode: 3661e...04e

Takk for svar!

Anonymkode: 22cee...60d

Endret 24. juli 2021 av Elaine Marley

[AnonymBruker]

Hva vil du da, ts? Det er en helt gyldig grunn å ta abort fordi man vil reise og feste, det er selvsagt helt ok. Om du føler at du vil være fri, reise rundt, oppleve ting og feste så er abort det beste. Om du vil reise på barnevennlige steder der du ikke kan gjøre 100% det du vil, være hjemme på kveldene og bytte bleier, så er beholde rette valget. Har tatt abort flere ganger selv, og hadde nok gjort det i din situasjon også.

Anonymkode: d7752...57e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.7.2021 den 20.12):

Hva vil du da, ts? Det er en helt gyldig grunn å ta abort fordi man vil reise og feste, det er selvsagt helt ok. Om du føler at du vil være fri, reise rundt, oppleve ting og feste så er abort det beste. Om du vil reise på barnevennlige steder der du ikke kan gjøre 100% det du vil, være hjemme på kveldene og bytte bleier, så er beholde rette valget. Har tatt abort flere ganger selv, og hadde nok gjort det i din situasjon også.

Anonymkode: d7752...57e

I det ene øyeblikket vil jeg det ene, og sekundet etter vil jeg det andre. Skulle så gjerne vært "fri" et år eller to til for å gjøre det jeg vil, men samtidig har jeg jo lyst på barn, og det er egentlig ingenting som taler imot å fullføre denne graviditeten. Skulle ønske at jeg "følte" noe for celleklumpen som er i magen, da hadde det kanskje vært lettere.

Anonymkode: 22cee...60d

Endret 24. juli 2021 av Elaine Marley

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 

I det ene øyeblikket vil jeg det ene, og sekundet etter vil jeg det andre. Skulle så gjerne vært "fri" et år eller to til for å gjøre det jeg vil, men samtidig har jeg jo lyst på barn, og det er egentlig ingenting som taler imot å fullføre denne graviditeten. Skulle ønske at jeg "følte" noe for celleklumpen som er i magen, da hadde det kanskje vært lettere.

Anonymkode: 22cee...60d

Høres ut som at det å beholde celleklumpen er det mest riktige i ditt tilfelle, uten at jeg selvfølgelig kan vite det. Da jeg tok abort var det null tvil om at det var det riktige for meg (var 17 år, kjente ikke barnefaren omtrent) og jeg tenkte knapt nok tanken på å beholde engang.

Selv da var det faktisk ganske tøft å gå gjennom en abort, til tross for at jeg aldri var i tvil om å ta det. Så det må være veldig tøft når man er i tvil i tillegg. Jeg er ganske sikker på at du vil komme til å føle noe mer for klumpen i magen etter hvert:)

Anonymkode: 4fece...879

[AnonymBruker]

Jeg tok abort som 18-åring og angret veldig, det var tøft selv om det var det beste. Angrer også på at jeg venter lenge med å få barn (36 år) og var lenge redd jeg ikke ville få det. Sett i etterpåklokskap skulle jeg gjerne hatt barn i 20-årene. 

Anonymkode: 05c7e...af5

[AnonymBruker]

Hadde aldri tatt abort. Ikke pga alkohol iallfall. For en holdning 😰🤬 

Anonymkode: 27c6f...8ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres ut som at det å beholde celleklumpen er det mest riktige i ditt tilfelle, uten at jeg selvfølgelig kan vite det. Da jeg tok abort var det null tvil om at det var det riktige for meg (var 17 år, kjente ikke barnefaren omtrent) og jeg tenkte knapt nok tanken på å beholde engang.

Selv da var det faktisk ganske tøft å gå gjennom en abort, til tross for at jeg aldri var i tvil om å ta det. Så det må være veldig tøft når man er i tvil i tillegg. Jeg er ganske sikker på at du vil komme til å føle noe mer for klumpen i magen etter hvert:)

Anonymkode: 4fece...879

Huff ja, jeg endrer mening annethvert minutt, så det er skikkelig vanskelig. Jeg er også sikker på at jeg kommer til å føle mer for embryoet om vi bestemmer oss for å beholde, i hvert fall etter tolv uker, men akkurat nå føler jeg meg så likegyldig. Takk for råd!

Anonymkode: 22cee...60d

[AnonymBruker]

Vi kan da ikke bestemme dette for deg! 

Dere kan dra verden rundt i 50 årene med god økonomi👏

Anonymkode: 6d086...71c

[ops2]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Huff ja, jeg endrer mening annethvert minutt, så det er skikkelig vanskelig. Jeg er også sikker på at jeg kommer til å føle mer for embryoet om vi bestemmer oss for å beholde, i hvert fall etter tolv uker, men akkurat nå føler jeg meg så likegyldig. Takk for råd!

Anonymkode: 22cee...60d

Jeg har tatt abort, og aldri angret eller tenkt på det i ettertid. Jeg trodde det var normen, og gikk og kjente om "Når skulle jeg bli lei meg og få dårlig samvittighet".  Jeg hadde hørt mange skrekkhistorier om de som angrer og har det vondt i årevis. Men det tror jeg er unntakene. Spesielt siden du ikke føler noe for det.

[Rucula]

Å ha barn er tøft! det er til tider ekstremt slitsomt, så man må ville det!! det er på ingen måte rosenrødt

 

Når det er sagt, jeg hadde kun tatt abort om det hadde skjedd svært tidlig (før uke 8 ) jeg har selv fulgt utviklingen av mine egne barn på ultralyd. var på ultralyd hver 2 uke. 

fra uke 6 er det bare et lite bankende hjerte.... men så går det fort! 

og allerede i uke 10 ligger det en baby der og spreller med armer og ben og uke 12, da er det en ferdig utviklet liten baby som sutter på totten og sparker med bena. Jeg hadde aaaldri tatt abort så sent som uke 10-12.

Så tenk fort er mitt råd! ikke drøy det! 

[AnonymBruker]

Jeg synes du forventer for mye når du sier at du skulle gjerne ha hatt følelser for fosteret. Jeg har to barn, jeg hadde slettes ikke følelser for dem da de var foster.

Du får nesten avgjøre selv hvor mye festing og reising uten barn er verdt for deg. I og med at du spør om råd så kan jeg jo si at jeg synes ikke du er noen dårlig mor om du drar på noen fester når du har barn. Ikke om du reiser noe sted mens barna er hos betrodde barnevakt heller. Men ikke skriv om det på KG, da blir du fort sabla ned.

Dette høres egentlig ut som en ikkesak, det blir ikke galt samme hva du gjør.

Anonymkode: 61bf8...9c1

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for avsporinger. Elaine Marley, mod.

[got2go]

Festinga og reisinga som 20-åringer vil du aldri få tilbake. 

[Niny]

Er selv 24 og venter mitt første barn nå. Vi planlagte egentlig å få barn flere år før. For det første brukte vi nesten 1 år på å bli gravide, men før det ble prøvingen utsatt pga ny jobb. Året før der hadde vi egentlig bestemt at vi skulle prøve å bli foreldre, men vi snakket mye frem og tilbake. Kanskje jeg var litt ung selv om jeg følte meg helt klar. Kanskje vi skulle hatt et år til der vi kan gjøre akkurat det vi har lyst til, og reise osv. Så vi bestemte oss for å utsette det 1 år, som endte med flere 🙄

Men det jeg skulle frem til var at selv om dette var før corona, og vi satt av året til å finne på koselige ting bare oss, så var det ingenting vi gjorde det året som vi ikke kunne gjort om vi hadde med oss en liten en. 

En fest innimellom går jo også helt fint, for jeg regner med dere har søsken og foreldre som kan trå til en helg i blant så dere kan dra på en fest 😊

 

Men i slutten av visa er det dere to som må sette dere ned og snakke om hva som i bunn og grunn blir mest rett for dere. Lykke til! 

[Gjest parkeringsvakten]

Hva sa samboer?