Forholdet

[AnonymBruker]

Hei.

 

Jeg er en 32 år gammel kvinne som har vært i samme forhold siden jeg var 16 år. Han er noen år eldre enn meg. Vi har nå vært sammen i totalt 16 år, altås hele mitt voksne liv. Vi har vært samboere i 13 av disse årene.

Jeg er utrolig forvirret og redd, da jeg føler at forholdet er elendig og trenger råd. De siste 8 årene av forholdet vårt har vært preget av dårlig kommunikasjon og konflikter. Vi har ikke hatt sex, dette fordi han ikke ønsker det. Vi sover fortsatt på samme rom. Ingen nærkontakt i det daglige. Han er dårlig til å snakke om følelsene sine og jeg har aldri egentlig fått noen forklaring på hva som er galt. Det skal sies at jeg har et noe komplisert forhold til enkelte av hans familiemedlemmer, og jeg lurer på om dette kan være årsaken.

Jeg føler at vi nå er i en situasjon med svært dårlig kommunikasjon. Hverdagene består hovedsakelig av jobb. Vi spiser ikke lengre frokost, middag eller kveldssmat sammen på hverdger, kun i helger. Vi forsøker å finne på ting sammen, men opplever oftest at det da blir konflikter. Terskelen for kjefting/konflikter er lav. Han er en person som har lite energi, og bidrar i svært liten grad til rygging/vasking hjemme. Samtidig føles forholdet trygt og sikkert. Vi eier i dag leilighet og jeg har etter hvert fått lyst på hus og barn. Jeg har det siste året fulgt med i boligmarkedet og søkt lån. Jeg har funnet flere aktuelle hus, men dessverre opplevd han som direkte uinteressert og han har kun blitt med på en visning.

Jeg har ved flere anledninger forsøkt å tatt opp problemer/utfordringer i forholdet, da kommer dette med mitt forhold til hans familie opp, men vi kommer aldri til noen tiltak for å bedre forholdet. Etter slike samtaler kan jeg oppleve at han bedrer seg i noen dager, deretter er det tilbake til normalt.

Vi tok ferie for 4 uker siden. Jeg tok da en prat med han angående disse utfordringene og forklarte situasjonen fra mitt ståsted. Jeg satt å gråt, eneste svaret jeg fikk fra han var at han var enig (altså at vi burde flytte fra hverandre), deretter begynte han å snakke om materielle ting (hvem skal ha hva). Påfølgende dager var imidlertid alt tilbake til normalt, og han begynte å planlegge ting vi skulle kjøpe/gjøre i fremtiden.

Vi har nå vært på ferie hver for oss i 3 uker. Vi har hatt minimal kontakt. Sendt noen smser og ringt ved en anledning. Jeg er utrolig fortvilet over situasjonen, da jeg begynner å bli "voksen" og har svært lyst på barn. Samtidig føles det på nåværende tidspunkt ikke riktig å få barn med han (og han vil nok heller ikke dette). Er det noen som har vært i liknende situasjon tidligere? Kjenner det blir vanskelig å forklare hele situasjonen, men denne mannen er også utrolig snill og kjekk- derfor jeg har holdt ut så lenge.

 

Hilsen en svært fortvilet og redd jente.

 

 

 

 

 

Anonymkode: 8463a...007

[AnonymBruker]

Hvorfor var dere sammen sa du? 

Anonymkode: 31dc8...223

[AnonymBruker]

Men i alle dager. Her tror jeg du selv vet hva som er svaret. Han er ikke interessert i å holde på deg.. Halvparten av forholdet deres har vært dårlig. Det finnes en annen der ute for deg, snill, flott, som snakker med deg (ikke bare krangler/kjefter), lytter til deg, ser deg, som vil ha DEG, som begjærer DEG, og som vil endre hele din verden. Denne mannen er ikke han du burde satse mer av livet ditt på. Han er jo ikke interessert i å jobbe med problemene, og virker uinteressert i noen flere steg på veien. Hva tror du selv? Tror du at du vil få det bedre alene? 
 

Jeg er selv sammen med min ungdomsforelskelse. Selv etter 15 år ligger jeg her og venter på at han skal komme hjem fra jobb, og gleder meg til å være sammen med han i kveld. Du må finne en som gjør hverdagen din bedre ❤️ 

Anonymkode: 50067...f03

[AnonymBruker]

Huff, sier jeg bare. Halve forholdet har altså vært dårlig, og sexløst, og det meste av ditt voksne liv?? Ikke tenk tanken på barn oppi dette. 

Da han sa seg enig i brudd, så skulle du ha fulgt opp. Han er som du sier tiltaksløs, og vil ikke greie å bryte, selv om han nok vil. Nesten så dere begge trenger en sterk administrator, til å styre prosessen.  

Anonymkode: 43aa0...08b

[edlih96]

😔

Hei igjen, og takk for svar.

Han er min første kjæreste og jeg er veldig glad i han. Ønsker sterkt at forholdet skal fungere, derfor jeg har "stått i det" såpass lenge. Men begynner å gå opp for meg at det ikke er liv laga 😢 Skulle ønske det var mulig å spole tilbake, og ta skikkelig tak i problemene når de oppstod.

[Gjest Elder Millennial]

Du er redd for å trø ut i det ukjente, det er forståelig, men det du beskriver er ikke ett forhold som du bør tilføye barn til. 
 

Du har enda god tid til å finne ditt livs kjærlighet og få barn, stasjonsvogn og stakittgjerde hvis det er det du ønsket deg. 

[AnonymBruker]

Det er ikke gitt at forholdet holder bare fordi dere har vært sammen lenge, og at han er din første kjæreste. 

Jeg var med eksen fra jeg var 16 til jeg var 29. Så ble det slutt. Vokste fra hverandre, og ikke sammen. Myyye skjer fra man er 16 til 30 i hodet, man blir jo faktisk voksen.

Bedre å innse det nå, enn å vente i fem år til før du gjør noe. Du kan få det bedre alene enn med han, og det er en stor indikator for at det er nok. Du kan ikke endre fortiden, men du kan endre fremtiden ❤️ 

Anonymkode: d82d8...2e1