Hvordan bli ening når man er uenig?

[AnonymBruker]

Jeg visste ikke hva jeg skulle kalle tema. Jeg bor med en mann som er ganske bestemt og til tider ganske så kverulerende. Jeg har vel etter forelskelsen roet seg følt at dersom ting ikke blir som han vil, blir det styr og dette har endt i så mangen krangler og dårlig stemning. Det verste er at vi aldri ordner opp i etterkant. Jeg har begynnt med å ikke godta at han alltid skal få det som han vil når jeg vil/mener noe annet enn han og det takler han svært dårlig. 

Han blir fort usakelig/barnslig når han er irritert og da også ofte går til personengrep eller kommer med frekke kommentarer til meg og om meg. Han kan også bli ganske stygg, men jeg er nok også ganske sensitiv på sånn oppførsel som gjør dette veldig vanskelig. 

Det har endt opp med at jeg sjelden sier noe og jeg unngår havne i diskusjoner med han noe som ikke føles bra. Jeg glemmer ikke sånne ting som lett, mens han nok går fort videre. Vi hwr vært en del på familievernkontoret uten at det har vært til nytte enda. Dette er jo et reaksjonsmønster som er godt innbarka i oss, så det er ganske så utfordrende. 

I dag igjen endte det opp med at jeg fikk en stor klump i magen/halsen. Han blir usakelig å kommer med paraleller i diskusjonen og trurer med å droppe være med på en liten miniferie med barna pga en ting jeg mener og han da mener er galt. Jeg holder meg saklig og endre opp med å si at da reiser jeg og barna aleine. Tar han på ordet rett og slett og kjenner at jeg orker ikke sånn oppførsel mer. Det tærer sånn på meg. Han kommer ds seff med nedvergende kommentarer og sier synd du ødelegger familieferien og kos deg, håper ikke ferien ender opp med kjefting pga barna løper hver vår vei. Jeg sa at vi skal nok klare kose oss. Jeg sa også tifligere i samtalen at han må respektere min mening og tanker rundt dette. Han får tydeligvis stort behov for å dra frem ting for å trygge meg ned pga han er så uenig med meg. Jeg kunne jo bare unngått å fortsette diskutere tema å latt hans ønske gå gjennom, men måten det skjer på og pga jeg er så lei den oppførsel hans gav jeg meg ikke i dag. Jeg endre opp med å få dårlige følelser å mister helt trua på at vi klarer holde sammen, men tanken på samlivsbrudd for barna er det siste jeg vil. Skjønner bare ikke hvordan jeg skal kunne leve med disse episodene som skjer hver gang vi er uenig. Jeg skulle ønske jeg kunne gi mer faen og fått han til å slutte me sånnt, men jeg føler at jeg må kunne stå på mitt og ikke la meg overkjøre og heller ikke godta å bli snakket til sånn som han gjør!  

Noen som har noen tanker om dette? Jeg føler meg veldig oppgitt å lei🙄

Anonymkode: cdb14...73d

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en slik mann, i 10 år. Nå skal jeg fortelle hva jeg gjorde. 

Vi skulle på en lengre reise i bil. Halvveis skulle vi overnatte. Før vi la oss starta han en av sine evige krangler. Og han sa noe sånt som at hvis jeg ikke var enig kunne jeg bare dra min vei. 

Så når han hadde sovna sto jeg opp. Drakk ett glass vann og google togtidene der vi var. Så dro jeg til stasjonen, satte meg på toget. Og dro. 

Etter 5-6 timer på toget ringte han. Han spurte hvor jeg var. -  Nei du, jeg dro! Jeg tok deg på ordet. Var det noe mer? 

Han prøvde seg med at han ikke skulle kjøre etter. Jeg sa, samme for meg. Gjør hva du vil. Jeg har det fint på toget. Du får finne ut selv hva du skal nå. Jeg for min del skal på ferie. Vi snakkes. Hadet! 

Det forandra hele dynamikken i forholdet. Han slutta med krangling og hetsing. 

Men det ble slutt etter noen år. Han var en gretten fyr og jeg gikk veldig lei. 

Anonymkode: a429a...4f9

[AnonymBruker]

For å gjøre en lang historie kort, så stikk så fort som råd. Slike msk. kan man ikke endre. 

Anonymkode: 2ea49...60f

[AnonymBruker]

Her gjelder det å komme seg vekk. Særlig hvis dere har barn.

Om du opplever problener med å komme deg vekk, av noe som helst slag, så oppsøk krisesenteret. Heller en gang for mye, enn en gang for lite. 

Anonymkode: 1deba...ded

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

tanken på samlivsbrudd for barna er det siste jeg vil

Du må jo nesten ta hensyn til barna da.

Barn lider når den ene forelderen holder sammen med den andre forelderen, når den andre ikke er helt god.

Barna dine er verdt et samlivsbrudd. 

Anonymkode: 1deba...ded

[Bamseklemmer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han blir fort usakelig/barnslig når han er irritert og da også ofte går til personengrep eller kommer med frekke kommentarer til meg og om meg. Han kan også bli ganske stygg, men jeg er nok også ganske sensitiv på sånn oppførsel som gjør dette veldig vanskelig.

Han verken elsker eller respeterer deg... sann mine ord. En slik kverrualant blir aldri god igjen, og nevner du han er en kverrulat blir han sint? Akkurat, de må hele tiden ha det siste ordet som stikker, så dette er nok starten på narsissisme...

[AnonymBruker]

Dette høres ikke ut som et godt forhold. Jeg ville dumpet han. Det kommer ikke til å bli bedre med tiden. Gå videre før du angrer!

Anonymkode: 37d27...c5c

[AnonymBruker]

Snakker dere noen gang om hvordan han blir når dere krangler og er uenige? 

Anonymkode: c57f9...201

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Jeg skal svare mer konkret etter jobb og hver og en. Jeg er litt redd å si for mye tilfelle han skulle vært her inne å sett..

Det som skjedde er at jeg har foreslått en dag i en park i sommer og sa at jeg ikke bestiller bill til minsten som akkurat er fyllt 2 år. Det er gratis opp til 2 år. Han mener jeg stjeler og kallte meg kjeltring og at dersom jeg gjorde dette ble han hjemme. Jeg er ikke enig og forklarer min versjon, men det er pga måten han snakker til meg på og truingen som gjør at jeg blir oppgitt og at jeg nå ikke gir meg. Det er feks 90 cm det er snakk om på en annen park og minsten var akkurat rett under da v i var der. Jeg hadde aldri bedt enn 3 åring om å lyve om alderen, men akkurat når det kommer til en 2 åring som knapt kan snakke og vi betaler så mye ellers i bill og i mat i parken synes jeg ikke dette er å være kjeltring eller ha dårlig moral, men jeg kan respektere hans mening men ikke når han blir usakelig og nedvergende. 

 

Uansett vi har hatt det vanskelig lenge og det er flere stressmoment i livet hans og han har mange fantastiske egenskaper, men akkurat denne siden her sliter jeg med å forholde meg til😐  Han blir spydig, hissig og usakelig og går ofte fort i forsvar. Vi har jo begge skyld at kommunikasjon er dårlig og jeg er ikke meg selv pga sånne episoder. Dette i dag er jo kun en bagatell, men vi har diskusjoner ang feks økonomi og der blir han like dan om ikke enda verre. Han er ellers en positiv og likandes mann. Jeg har vært gjennom et brudd før med barn, så det sitter langt inne å gå gjennom det på nytt og det berører så mange! 

Vi har ikke hatt tid til hverandre på flere år og det er ting som gjør at han er ekstremt travel og ferie har han egentlig ikke tid eller lyst å priotere, så føler faktisk det er bedre å reise uten han når det er som det er og nå som han er som en tikkende bombe! 

Jeg ønsker seff at mine barn skal vokse opp i et trygt og kjærlig hjem, og ikke at pappa/bonuspappa snakker sånn til verken meg eller de. 

Anonymkode: cdb14...73d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Snakker dere noen gang om hvordan han blir når dere krangler og er uenige? 

Anonymkode: c57f9...201

Har gjort det på fvk... Han sier ikke så mye der, ler det ofte bort... 

Anonymkode: cdb14...73d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var sammen med en slik mann, i 10 år. Nå skal jeg fortelle hva jeg gjorde. 

Vi skulle på en lengre reise i bil. Halvveis skulle vi overnatte. Før vi la oss starta han en av sine evige krangler. Og han sa noe sånt som at hvis jeg ikke var enig kunne jeg bare dra min vei. 

Så når han hadde sovna sto jeg opp. Drakk ett glass vann og google togtidene der vi var. Så dro jeg til stasjonen, satte meg på toget. Og dro. 

Etter 5-6 timer på toget ringte han. Han spurte hvor jeg var. -  Nei du, jeg dro! Jeg tok deg på ordet. Var det noe mer? 

Han prøvde seg med at han ikke skulle kjøre etter. Jeg sa, samme for meg. Gjør hva du vil. Jeg har det fint på toget. Du får finne ut selv hva du skal nå. Jeg for min del skal på ferie. Vi snakkes. Hadet! 

Det forandra hele dynamikken i forholdet. Han slutta med krangling og hetsing. 

Men det ble slutt etter noen år. Han var en gretten fyr og jeg gikk veldig lei. 

Anonymkode: a429a...4f9

Takk for at du deler din historie. Jeg har en vennine som har sagt til meg at neste gang han truer meg, så må jeg ta han på ordet men det var med tanke på om han truer med å gjøre det slutt. Det har skjedd i frustasjon et par ganger i forhold til noe jeg har jobbet i mot hva han hadde sett for seg... Det er ikke så enkelt, men jeg kjenner nå at jeg må bare si fra og når han blir så urettferdig/barnslig så må han faktisk bare bli hjemme! 

Anonymkode: cdb14...73d

[AnonymBruker]

Bamseklemmer skrev (1 time siden):

Han verken elsker eller respeterer deg... sann mine ord. En slik kverrualant blir aldri god igjen, og nevner du han er en kverrulat blir han sint? Akkurat, de må hele tiden ha det siste ordet som stikker, så dette er nok starten på narsissisme...

Han blir veldig sint da ja😑

Anonymkode: cdb14...73d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må jo nesten ta hensyn til barna da.

Barn lider når den ene forelderen holder sammen med den andre forelderen, når den andre ikke er helt god.

Barna dine er verdt et samlivsbrudd. 

Anonymkode: 1deba...ded

Jeg  vet, begynner å lure på om jeg trigger han men innerst inne  vet jeg jo at han har problemer med å regulere seg... 

Anonymkode: cdb14...73d

[Blomsterpotta]

Dere kan bli enige om at dere er uenige. Dermed legges ballen ned.

[AnonymBruker]

Blomsterpotta skrev (3 minutter siden):

Dere kan bli enige om at dere er uenige. Dermed legges ballen ned.

Ja det høres supert ut, men han gir seg ikke så då må jeg gi meg om det skal bli noe av🙈

Anonymkode: cdb14...73d

[Bamseklemmer]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Han blir veldig sint da ja😑

Anonymkode: cdb14...73d

Jeg blir bekymret for deg, oppfører han seg slik når dere har besøk også?

[AnonymBruker]

Bamseklemmer skrev (6 minutter siden):

Jeg blir bekymret for deg, oppfører han seg slik når dere har besøk også?

Takk❤️ Han har fått seg en bye et par ganger blandt familien også, men mer at han har blitt forbanna å gått eller slengt ut noen frekke kommentarer, men sjelden heldigvis. Han er nok ekstra på når han er stresset og ikke så fornøyd, men det er uansett ikke greit å oppføre seg sånn mot den man har barn med og som man skal elske.. 

Han sier ofte ja for du er jo så perfekt om jeg kommenterer noe han tar som kritikk. Feks om jeg korrigerer han om han feks kjefter på barna. Jeg sa at det ikke er  vits å si fy deg til snart 4 åringen vår som plutselig sa et banneord. Han ble veldig lei seg når faren ble sint pga det og da stakk han bare å slengte fra seg noen gloser om at dette gidder jeg ikke, du er jo så perfekt blabla. 

Anonymkode: cdb14...73d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for at du deler din historie. Jeg har en vennine som har sagt til meg at neste gang han truer meg, så må jeg ta han på ordet men det var med tanke på om han truer med å gjøre det slutt. Det har skjedd i frustasjon et par ganger i forhold til noe jeg har jobbet i mot hva han hadde sett for seg... Det er ikke så enkelt, men jeg kjenner nå at jeg må bare si fra og når han blir så urettferdig/barnslig så må han faktisk bare bli hjemme! 

Anonymkode: cdb14...73d

Min gjorde også det. Da sa jeg, - ok, det er greit. Hvis det er det du vil. 

Så fortsatte jeg med mitt. 

Det nytter ikke å si i fra til slike mennesker. De har store egne problemer og tar det ut på andre. De er som små barn. Det er bare å la de rase fra seg. 

Om du er fast bestemt på å være i dette forholdet må du bare lukke ørene. Lev ditt liv. Ikke ta noe hensyn til utbrudda hans. 

Men jeg kan si deg en ting. En dag våkner du opp, oppdager at du ikke har noen følelser igjen. Du vil bare fnise når han raser. 

Det skjedde meg, og da flytte jeg fra min sure mann.

Og husk at du kan bli veldig syk av han. Slike mennesker dreper deg fra innsiden. Du har allerede klump i magen. Så kommer angst. Så betennelser. Forkjølelser på rekke og rad. Til slutt kan alvorlig kronisk sykdom ramme deg. 

Tenk på barna dine. 

Anonymkode: a429a...4f9

[Bamseklemmer]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Takk❤️ Han har fått seg en bye et par ganger blandt familien også, men mer at han har blitt forbanna å gått eller slengt ut noen frekke kommentarer, men sjelden heldigvis. Han er nok ekstra på når han er stresset og ikke så fornøyd, men det er uansett ikke greit å oppføre seg sånn mot den man har barn med og som man skal elske.. 

Han sier ofte ja for du er jo så perfekt om jeg kommenterer noe han tar som kritikk. Feks om jeg korrigerer han om han feks kjefter på barna. Jeg sa at det ikke er  vits å si fy deg til snart 4 åringen vår som plutselig sa et banneord. Han ble veldig lei seg når faren ble sint pga det og da stakk han bare å slengte fra seg noen gloser om at dette gidder jeg ikke, du er jo så perfekt blabla. 

Anonymkode: cdb14...73d

Takler du å leve uten barnefaren, har nok både du og barnet ditt fått det best av å flytte. Barnet ditt trenger å se at noen elsker og kysser deg. Det er slik oppveksten til forhold og barn bør være, under trygge omgivelser, der ingen kjefter og kverulerer...

Blir litt opphengt i at han synes du er så perfekt hele tiden, så jeg lurer på om han selv har hatt en trøblete oppvekst? Slike adferdselsproblem kan være genetisk eller skade av selvopplevde ting...

Endret 21. juli 2021 av Bamseklemmer

[AnonymBruker]

Bamseklemmer skrev (7 minutter siden):

Takler du å leve uten barnefaren, har nok både du og barnet ditt fått det best av å flytte. Barnet ditt trenger å se at noen elsker og kysser deg. Det er slik oppveksten til forhold og barn bør være, under trygge omgivelser, der ingen kjefter og kverulerer...

Blir litt opphengt i at han synes du er så perfekt hele tiden, så jeg lurer på om han selv har hatt en trøblete oppvekst? Slike adferdselsproblem kan være genetisk eller skade av selvopplevde ting...

Han er faktisk flink å komme å vil gi meg et kyss, men jeg har naturligvis trukket meg unna og er ganske avisende til tider nå som avstanden mellom oss er så stor. 

Jeg vet ikke så mye ang oppveksten, men vet at faren var veldig hissig og at han har følt at han aldri har følt seg god nok for han. Han har en mor som ble syk, så han bodde fast hos sin far da han var 13/14 år ca. Ellers er han ganske oppegående og smilende... 

Anonymkode: cdb14...73d