Gå til innhold

Hvor mye gråter din treåring?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en treåring som ved minste motstand hyler og griner. Det er helt greit med gråt når barnet slår seg o.l., men denne trassgriningen driver meg nesten til vanvidd. 

Jeg har ikke venner eller familie med barn på samme alder så vet ikke om dette er normal oppførsel eller om  treåringingen griner mer enn normalt. 

Går det over eller må jeg regne med at dette er et personlighetstrekk som vil vedvare oppover i alder? 

Anonymkode: 6e802...b4c

Videoannonse
Annonse
Gjest WhisperingWind
Skrevet

Normalt. Gråtingen skjer fordi barnet er frustrert og ikke vet hvordan det skal håndtere følelsene. 

Det er her barnet trenger veiledning fra dere om hvordan regulere seg og takle motstand på en mer konstruktiv måte. 

Skrevet

Naboen over meg har tre små unger og den yngste ser ut til å være rundt 3. Og jeg skal si deg det, at hun griner hver eneste dag, hver eneste time, flere ganger i timen. Hun griner for alt! Jeg tipper hun er frustrert, kanskje hun ikke har så godt språk enda, og da er det jo vanlig at ungene gråter mer i frustrasjon over å ikke kunne uttrykke følelsene sine på annen måte enn gråt og skrik.

Det er en periode som går over, som regel. Den verste griningen skjer i den perioden de ikke helt har lært å uttrykke alt muntlig enda. Og i tillegg er det sikkert litt frustrerende å være liten og ikke klare alt man vil selv enda osv, og da blir det mer grining.

AnonymBruker
Skrevet

Når hun slår seg eller er veldig sliten/ sulten. Gråter i snitt en gang om dagen. P

Anonymkode: d2db0...9e1

Skrevet

Det skjedde veldig mye mellom 3 og 4 år, synes jeg. Da han var 3 brukte han ofte gråt for å oppnå noe, fordi han ble lei seg eller bare i frustrasjon. I en alder av 4 har mye endret seg og det er mer «du er dum, mamma!, «jeg vil ikke det, «pleeeease» osv 😁

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en treåring som ved minste motstand hyler og griner. Det er helt greit med gråt når barnet slår seg o.l., men denne trassgriningen driver meg nesten til vanvidd. 

Jeg har ikke venner eller familie med barn på samme alder så vet ikke om dette er normal oppførsel eller om  treåringingen griner mer enn normalt. 

Går det over eller må jeg regne med at dette er et personlighetstrekk som vil vedvare oppover i alder? 

Anonymkode: 6e802...b4c

Hehe, å det er ganske mye sutring, grining både oppriktig og oppdiktet i 3-års alder ja. Mye av det er nok oppriktig, det er vanskelig alder. 3-åringer er det verste jeg vet, det må jeg bare si. Har ei på 5 og ei på 3 her og er så sinnsvakt glad vi snart er halvveis med 3-åring for aller siste gang. Never again. Gleder meg vanvittig til hun blir 4 og kommer ut av denne grusomme alderen midt mellom baby og et større barn. Men jeg tar ikke disse følelsene ut over henne selvsagt, hun får så mye trøst og anerkjennelse hun kan få, jeg vet det går over :) Men med voksne er det lov å være ærlig at alderen er utfordrende for tålmodigheten...

Det gikk helt over for vår første, hun takler mye helt "normalt" nå. Dvs nærmere reaksjoner lik de vi voksne har. Men hun var også en helt normal 3-åring med mye følelser både utenpå og inni.

Les Foreldremagi og Barnehageårene av Hedvig Montgomery. Det hjelper på forståelsen og tålmodigheten - og det hjelper videre på barnets humør :) 

Anonymkode: 408b9...7da

AnonymBruker
Skrevet

Takk for tilbakemeldinger og forslag til lesestoff! Det er en liten trøst at det (forhåpentligvis) går over. Jeg var selv veldig opposisjonell mot mine foreldre i oppveksten så jeg håper og krysser fingrer for at fars rolige og sindige gener trumfer mine 😅

Treåringen har svært godt språk så vi er veldig tydelige på at det skal brukes ord og ikke brøling og skriking for å oppnå ting. Den griningen trykker på alle knappene i meg og jeg må virkelig ta meg sammen for å holde meg rolig 🤯

TS

Anonymkode: 6e802...b4c

AnonymBruker
Skrevet

Har også ei slik ei, hun bikket akkurat 3 år og det har vart en god stund nå. Er til å bli smågal av, for hun virkelig hyler, skriker og brøler. Klyper og slår broren når hun blir sint. Hun har et godt språk, så prøver få henne til å sette ord på ting i stedet, men foreløpig nytteløst. Snakker med henne hundre ganger om dagen om at hyling gjør vondt i ørene til andre og prøver veilede henne til å ordne opp med søsken på annen måte. Hun hyler også om hun ikke får til en glidelås eller hva det nå er, da er det jo frustrasjon, men hjelp skal hun ikke ha 😆Håper fasen går over snart, ellers får jeg vurdere hørselvern 😣

Anonymkode: 99f40...a45

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har også ei slik ei, hun bikket akkurat 3 år og det har vart en god stund nå. Er til å bli smågal av, for hun virkelig hyler, skriker og brøler. Klyper og slår broren når hun blir sint. Hun har et godt språk, så prøver få henne til å sette ord på ting i stedet, men foreløpig nytteløst. Snakker med henne hundre ganger om dagen om at hyling gjør vondt i ørene til andre og prøver veilede henne til å ordne opp med søsken på annen måte. Hun hyler også om hun ikke får til en glidelås eller hva det nå er, da er det jo frustrasjon, men hjelp skal hun ikke ha 😆Håper fasen går over snart, ellers får jeg vurdere hørselvern 😣

Anonymkode: 99f40...a45

Ja det blir feil om man hjelper og feil om man ikke gjør det. Det som funket i går er krise i dag 😂

Vi får håpe de roer seg ned!

TS

Anonymkode: 6e802...b4c

AnonymBruker
Skrevet

De siste gangene det har vært hyling over ting som ikke gikk som planlagt så har jeg «blåst ut» i hodet mitt. Virkelig sett for meg at jeg har skreket, laget grimaser og evt kastet noe, akkurat som en 3 åring. Etter å ha sett for meg det, blir jeg litt fnisete av de tankene, og plutselig er irritasjonen over utbruddet langt lavere og jeg klarer kanskje å lure oss ut av situasjonen. Vet ikke hvor lenge det vil funke, men får bare være lettet de gangene det gjør det 😛

Anonymkode: b6609...19e

Gjest WhisperingWind
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk for tilbakemeldinger og forslag til lesestoff! Det er en liten trøst at det (forhåpentligvis) går over. Jeg var selv veldig opposisjonell mot mine foreldre i oppveksten så jeg håper og krysser fingrer for at fars rolige og sindige gener trumfer mine 😅

Treåringen har svært godt språk så vi er veldig tydelige på at det skal brukes ord og ikke brøling og skriking for å oppnå ting. Den griningen trykker på alle knappene i meg og jeg må virkelig ta meg sammen for å holde meg rolig 🤯

TS

Anonymkode: 6e802...b4c

Tross godt språk er hun fremdeles umoden og sliter med å regulere følelser. Og følelser er vanskelig å sette ord på, selv for voksne😊

Hold deg kald og vit at det er helt normalt og en fase de fleste normale unger går igjennom 😗

AnonymBruker
Skrevet

Har ei som fylte fire i sommer og her sutres det jevnt fortsatt. Grining, sutring og klynking. Jeg er også i ferd med å bli sprø. Veilede, forteller at man må bruke vanlig stemme. Hyggelige ord og hyggelig tone. Men nei. 2 minutter etterpå er vi tilbake til start. 

Anonymkode: 0d456...110

AnonymBruker
Skrevet

Mine barn gråt sjelden da de var på den alderen. Vi var flinke å snakke og være i forkant og forklare. Aldri vært noe drama i butikker eller noe. 
gråt når de slo seg, veltet på sparkesykkel o.l

ellers var det lite gråting. Jeg jobbet deltid mens de gikk k barnehagen, og hadde tid og overskudd til å være i forkant og skape gode rutiner. De var stort sett glade og lo mye. 
 

Anonymkode: baa2b...b2b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...