Uplanlagt gravid med nr 3. Så usikker

[AnonymBruker]

Hei. 
 

Har barn på 4 år og 1 år. 
Nå har ikke mensen kommet på mange dager og til min store forskrekkelse var graviditetstesten knallpositiv. Hjelp🥺 

 

Vi følte oss veldig ferdig med å få barn, men innerst inne har vi alltid ønsket oss en jente. 
Det er ikke en celle i kroppen min som ønsker å gå gravid, ny barseltid og babytid på nytt med tårer, amming, kaos i hode og kropp. 
Samtidig tenker jeg, enn om dette er jenten jeg har ventet på. 😭 

Det ene kvarteret ønsker jeg og beholde, mens det andre ønsker jeg abort. 
 

Skal legge til at det passer veldig dårlig med ett til barn nå, både økonomisk og jobbmessig, men jeg vet at vi klarer det om vi vil. 
Vi har ingen familie i nærheten så vi har typ aldri avlastning/barnevakt. 
 

De siste årene har nokk tæret litt på forholdet, men vi har klart oss. 
 

Jeg trenger gode råd i det som føles som en VELDIG vanskelig situasjon. ❤️

Anonymkode: bbee6...c0d

[AnonymBruker]

Hvordan kommer du til å føle rundt situasjonen dersom det er en gutt?

Anonymkode: ae29a...d81

[AnonymBruker]

Hva sier mannen din? 

Anonymkode: 5d21a...8d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan kommer du til å føle rundt situasjonen dersom det er en gutt?

Anonymkode: ae29a...d81

Kommer selvfølgelig å elske han like mye som mine to andre alså. Men jeg har alltid ønsket meg en jente. 

Anonymkode: bbee6...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva sier mannen din? 

Anonymkode: 5d21a...8d9

At han støttet meg og er her for meg 100% uansett. Dette var sjokk for han også, men han tar det mye bedre enn meg. 

Anonymkode: bbee6...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

At han støttet meg og er her for meg 100% uansett. Dette var sjokk for han også, men han tar det mye bedre enn meg. 

Anonymkode: bbee6...c0d

Alså uansett hvilket valg jeg tar.

Anonymkode: bbee6...c0d

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Har to fra før på 6 og 3 og var ferdig med barn. Følte meg småkvalm noen uker, men mener jeg har hatt mensen som vanlig, men kanskje litt kort blødning sist gang når jeg tenker meg om.

Testen som jeg tok 3 uker etter mensen viste gravid og 3+. Aner ikke hvor langt jeg er på vei, men antar et sted mellom 7 og 11 uker. Fikk helt sjokk, men har hatt noen uker å tenke på nå og landet på at vi beholder. Vi har god økonomi og grei plass i huset, og følte det ble litt feil med abort når det eneste argumentet var ta det blir stress med ny babytid. På sikt blir det jo en glede for både oss og søsken.
 

Men, må innrømme at jeg ikke blir kjempelei meg om det ender i en spontanabort de neste ukene. Men ert skjer vel aldri når man faktisk håper på det.. 

lykke til! 

Anonymkode: 8cef4...f0b

[AnonymBruker]

Det høres ut som at dette klarer dere helt fint, men du må jo være forberedt på at det kan komme en gutt istedenfor en liten jente?

Jeg vet jeg ikke skal komme med noen moralpreken her, men hvis man virkelig ikke ønsker å bli gravid så må man bruke sikker prevensjon.

Man kan jo selvfølgelig bli gravid med prevensjon også, men det hører med til sjeldenhetene.

Lykke til med graviditeten, håper du får en liten datter👶❤

Anonymkode: eb3fb...d71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er i samme situasjon som deg. Har to fra før på 6 og 3 og var ferdig med barn. Følte meg småkvalm noen uker, men mener jeg har hatt mensen som vanlig, men kanskje litt kort blødning sist gang når jeg tenker meg om.

Testen som jeg tok 3 uker etter mensen viste gravid og 3+. Aner ikke hvor langt jeg er på vei, men antar et sted mellom 7 og 11 uker. Fikk helt sjokk, men har hatt noen uker å tenke på nå og landet på at vi beholder. Vi har god økonomi og grei plass i huset, og følte det ble litt feil med abort når det eneste argumentet var ta det blir stress med ny babytid. På sikt blir det jo en glede for både oss og søsken.
 

Men, må innrømme at jeg ikke blir kjempelei meg om det ender i en spontanabort de neste ukene. Men ert skjer vel aldri når man faktisk håper på det.. 

lykke til! 

Anonymkode: 8cef4...f0b

Huff. Dette er ikke enkelt nei.

Klokt sagt! 
vi har også stort hus og massevis av plass. På sikt tenker jeg jo såklart at det vil være nydelig å ha 3 barn rundt seg etterhvert som de vokser opp. Spesielt når vi blir eldre selv, vil det jo bare være en glede og ha mange barn og kanskje barnebarn rundt oss.  Det er jo bare koselig og tenke på. ❤️ 
Men jeg skal studere fra høsten av, og jeg er så redd hverdagen blir bare kaos, redd for å ikke få fulgt alle opp slik de fortjener og krever, redd for å ikke strekke til. Redd for å konstant ha dårlig samvittighet for mine andre to, redd for at forholdet ryker og jeg står alene med 3 små (selv om jeg ikke tror det skjer) osv osv.
SÅ sinnsykt mange tanker og så dårlig tid på å bestemme meg. 

 

Skal ærlig innrømme at jeg også håper på en spontanabort, men får sikkelig vondt i meg av å ha sånne tanker for det kanskje framtidige barnet og for alle som virkelig prøver å få barn men som ikke kan få det når jeg tenker sånn 😭 

Anonymkode: bbee6...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det høres ut som at dette klarer dere helt fint, men du må jo være forberedt på at det kan komme en gutt istedenfor en liten jente?

Jeg vet jeg ikke skal komme med noen moralpreken her, men hvis man virkelig ikke ønsker å bli gravid så må man bruke sikker prevensjon.

Man kan jo selvfølgelig bli gravid med prevensjon også, men det hører med til sjeldenhetene.

Lykke til med graviditeten, håper du får en liten datter👶❤

Anonymkode: eb3fb...d71

Så klart mest forberedt på at det kommer en til gutt. De fleste jeg kjenner med 3 barn er alle 3 enten gutter eller jenter😅 

 

Men det er lov å ønske seg… ❤️ Takk for det❤️ 

Anonymkode: bbee6...c0d

[AnonymBruker]

For noen år siden gråt jeg da jeg sto med positiv test for tredje barn. Visste ikke hvordan vi skulle overleve så slitne som vi var etter nr to. Det ble et svangerskap fra helvete. I dag er jeg overlykkelig over å ha tredjemann. Det virker som det er slik familien egentlig skulle være. Du må finne ut hva som er riktig for deg, men hva vil du tenke fem år fra nå? Opplevelsen ved fremprovosert abort når du er usikker unner jeg deg ikke.

Anonymkode: 7f08d...790

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For noen år siden gråt jeg da jeg sto med positiv test for tredje barn. Visste ikke hvordan vi skulle overleve så slitne som vi var etter nr to. Det ble et svangerskap fra helvete. I dag er jeg overlykkelig over å ha tredjemann. Det virker som det er slik familien egentlig skulle være. Du må finne ut hva som er riktig for deg, men hva vil du tenke fem år fra nå? Opplevelsen ved fremprovosert abort når du er usikker unner jeg deg ikke.

Anonymkode: 7f08d...790

Det var litt fint å høre❤️ 
 

Hvordan overlevde du så sliten som du var? 

Jeg er så redd for selve aborten at det er ingen som aner. 
Redd for å angre, redd for smertene og redd for hva jeg kommer til å føle. Vil sikkert alltid tenke på termindatoen som den dagen lille skulle vært født. 
Tårene begynner å trille bare jeg tenker på det. 

Anonymkode: bbee6...c0d

[chi]

Jeg tenker følgende:

At det blir slitsom hvis du beholder? Ja, i en tidsbegrenset tid fremover (selvfølgelig noen år)

Hvis du tar abort? Angrer du kanskje resten av livet...

[AnonymBruker]

chi skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker følgende:

At det blir slitsom hvis du beholder? Ja, i en tidsbegrenset tid fremover (selvfølgelig noen år)

Hvis du tar abort? Angrer du kanskje resten av livet...

Takk! Det er slike ord jeg trenger å høre❤️

Anonymkode: bbee6...c0d

[SOFIEoktober]

Jeg er i samme situasjon. Uplanlagt med nr. 3. to jenter fra før. Tøff start. Mannen ville ikke beholde.  Sto over vanskelig valg, men orket ikke tanken på abort. Nå er jeg 26 uker på vei. Mannen sier lite, men har akseptert. Vi venter gutt nå. 

[AnonymBruker]

SOFIEoktober skrev (4 minutter siden):

Jeg er i samme situasjon. Uplanlagt med nr. 3. to jenter fra før. Tøff start. Mannen ville ikke beholde.  Sto over vanskelig valg, men orket ikke tanken på abort. Nå er jeg 26 uker på vei. Mannen sier lite, men har akseptert. Vi venter gutt nå. 

Hvordan føler du det nå da som sjokket (kanskje) har lagt seg og aksepten kanskje er mer tilstede?❤️
gleder du deg til babyen kommer eller gruer du deg til en ny hverdag? 
 

Føler jeg er så ung også. Bare 27 år og blir 3 barnsmor liksom. Redd for at folk skal tenke vonde ting om meg. 
Men jeg har liksom livet på stell ellers, med utdannelse og alt.

Anonymkode: bbee6...c0d

[Tough cookie]

Du kommer til å angre hvis du tar abort, men det gjør du ikke når du får et barn som vil glede hele familien livet ut❤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det var litt fint å høre❤️ 
 

Hvordan overlevde du så sliten som du var? 

Jeg er så redd for selve aborten at det er ingen som aner. 
Redd for å angre, redd for smertene og redd for hva jeg kommer til å føle. Vil sikkert alltid tenke på termindatoen som den dagen lille skulle vært født. 
Tårene begynner å trille bare jeg tenker på det. 

Anonymkode: bbee6...c0d

Jeg hadde en MA og måtte gå gjennom en full abort da kroppen min ikke viste antydning til å ordne opp selv. Jeg var også redd for at det skulle bli smertefullt og gruet meg noe enormt. Men det var for min del helt smertefritt (dette er det selvfølgelig veldig varierende erfaringer med, men jeg har et par venninner som har samme erfaring som meg). 

Ikke for å fremsnakke abort, men hvis det nå skulle gå den veien så behøver ikke selve aborten og være så ille som det kan bli fremstilt på diverse forum. 

 

Anonymkode: 5d21a...8d9

[AnonymBruker]

Opplevde litt det samme som deg i fjor. Jeg var veldig fornøyd med de to jentene vi hadde og livet var veldig fint. Nr 2 gråt konstant på natt det første året og var fortsatt utfordrende med søvnen. Vi hadde likevel klart oss bra og følte ting var blitt mye enklere. Så en dag var jeg blitt gravid og følte på mye ambivalens. Mannen har alltid ønsket seg flere barn, og jeg visste han ville bli glad. Vi hadde god økonomi og et veldig godt familieliv, så det var jo plass til en til. Likevel klarte ikke jeg å glede meg den første tiden. Kjente på en enorm ambivalens. Den ga seg etterhvert i graviditeten, og alle rundt var veldig glade(og imponerte😅) på våre vegne. Nå sitter vi her med verdens mest perfekte lillebror som forguder søstrene sine mer enn alt. Selvfølgelig skulle nettopp han komme inn i vår familie!💕 

Anonymkode: 0d297...d6b

[Tvist]

chi skrev (49 minutter siden):

Jeg tenker følgende:

At det blir slitsom hvis du beholder? Ja, i en tidsbegrenset tid fremover (selvfølgelig noen år)

Hvis du tar abort? Angrer du kanskje resten av livet...

Det er bedre å angre på barnet man ikke fikk, enn å angre på barnet man fikk.