en utblåsning om single jenter

[:-) anna]

Dette er bare en liten utblåsning.

Jeg er gift og har barn, og vet hvor tilfeldig det er at akkurat jeg er der jeg er.

Nå er det sånn at så og si alle venninnene mine er single, og nå har de bikka tredve og for å si det rett ut så begynner de å bli litt vel opptatt av sin egen situasjon.

Med all respekt altså.. Jeg skjønner jo at mange ønsker seg en kjæreste og barn. Og jeg skjønner det de sier om at de føler at de står på stedet hvil, og at resten av livet står på hold. Og vanligvis er jeg støttende og interessert og vet jo at jeg sikkert hadde tenkt det samme om det var jeg.

Men av og til blir jeg så oppgitt...

Fordi det er frustrerende når vakre, intelligente, oppegående kvinner tror at det eneste som står mellom dem og lykken er en mann. Og at i det øyeblikket mannen er på plass så er resten av livet sommerfugler og regnbuer og små glansbildeengler på skyer.

Og når jeg prøver å si at visst er det ok å ha en å dele livet og gleder og bekymringer med. Men at man faktisk kan ha det traurig i et parforhold også. Så bare himler de med øynene og sier "lett for deg å si som HAR mann".

Og det er jo det, men det er jo sant likevel.

Man kan jo ikke bli lykkelig med noen andre om man ikke er lykkeleig med seg selv.

[Gjest Gjesta]

Man kan jo ikke bli lykkelig med noen andre om man ikke er lykkeleig med seg selv.

←

Jeg skulle til å skrive det selv

[Gjest gjest1]

Det ENESTE - og da mener jeg absolutt eneste - som gjør at jeg bekymrer meg litt over å være single og over 30, er at vi kvinner ikke er fruktbare hele livet.

Nå er ikke jeg glad i barn, engang, og absolutt ikke verpesyk. men jeg har lyst på en egen familie etter hvert (langt frem). Hva om jeg ikke finner drømmeprinsen før jeg er over 40? Da må vi jo begynne å tenke på familie med en gang, og så blir det bare stress...

Jeg har single venninner som er alenemødre. De bryr seg IKKE om å finne seg en mann, om de finner drømmemannen når de er 50 så holder det for dem. På lik linje med menn, som slipper å stresse med forsvinnende fruktbarhet.

Urettferdig!

Men, altså, dette med barn og slikt er såpass alvorlig i livet at det skal mye til å 'komme over det' og bli fornøyd med single-heten når man nærmer seg den farlige grensa.

[Elanor]

Jeg er single, og jeg er helt enig med deg.