Støttegrupper/forum for de som har partnere med autistiske trekk?

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som jeg mistenker at har noen utfordringer med sosialt samspill i kjærlighetsrelasjoner. (Forsåvidt også i andre nære relasjoner). Han er såpass høytfungerende at det fungerer godt i andre typer relasjoner/jobb, han blir kanskje bare sett på som noe sær av de som kjenner ham best, men blir trolig ikke «avslørt» av fjernere relasjoner. 

Jeg lurer på, er det noen som har erfaringer med å være i forhold med en med autistiske trekk? Jeg har forstått det slik at det kan være veldig individuelt hva slags utfordringer man kan ha. Jeg elsker denne mannen og ønsker gjerne å være med ham, jeg kan godta endel av «raritetene», men jeg ser at jeg har behov for at han tar til seg noe læring. Jeg har et visst behov for å bli møtt på noen av de menneskelige planene. Jeg har skjønt det slik at man kan ha ulik evne til å ta til seg læring, og håper at kjæresten min kan ta til seg såpass at han vil gjøre noen små endringer i sin oppførsel. 
 

(Jada, vet man ikke kan endre folk. Jeg skal ikke endre ham. Han er veldig snill og omsorgsfull. Jeg skal bare lære ham hva som er snilt og omsorgsfullt. For om han hadde forstått/hatt kunnskap om det, så ville han valgt å gjøre det av seg selv, bare fordi han er snill og ønsker å gjøre snille ting.)

Noen som vet om det finnes noen støttegrupper/forum for de som har en partner med autistiske trekk? Jeg skulle gjerne delt erfaringer, få luftet tankene litt, få litt støtte i noen vanskelige stunder og kanskje få litt kompetanse i hvordan nå frem i  kommunikasjonen min til ham. 

Anonymkode: 47f9e...615

[AnonymBruker]

Dette mistenker jeg er situasjonen med min også. Han også kan fremstå normal, men når man kjenner han orddntlig så merker man at det er noe. Vi har vært sammen i to og et halvt år, og jeg er dessverre på vei til å gi opp. Ba nettopp om litt tenketid. Det er vanskelig når man har diskusjoner eller trenger emosjonell støtte, å i stedet få lite forståelse og ganske enkle svar. Hva føler du at du mangler? Synes det er interressant å høre om andre i samme situasjon. 

Virker dog som du elsker din uansett, mens jeg alltid har vært noe skeptisk pga dette. Så dere har sikkert et bedre utgangspunkt.

Anonymkode: 6c003...b5d

[AnonymBruker]

Eksen min hadde Asperger. Jeg viste ikke hva det var da han fortalte meg det, og tenkte det ville gå bra. Det gikk ikke bra. Jeg endte med å måtte bo 1 mnd på krisesenter. Sier ikke at de med Asperger er farlige, men denne mannen jeg var med hadde et litt annerledes syn på hvordan verden fungerte. Han var også søkende etter å bli med i ekstreme farlige grupper. Huff glad jeg kom meg vekk fra det der. Det endte med at han ble frigjort av politiet etter flere dager med avhør, fordi alt kunne forklares med at han hadde Asperger. Noe han hatet, for han nektet for seg selv at han hadde det og var veldig flau over det, siden han ble mobbet som ung

Men uansett, jeg kommer aldri i livet til å være med en mann igjen som har Asperger eller er på noe side av det spekteret. Ikke for å dømme noen, men jeg selv ønsker ikke få Flashbacks og bli redd

Anonymkode: cdff0...2c0

[AnonymBruker]

Kontakt Autismeforeningen, de har grupper for pårørende. 

Som partner kan man også søke plass på Mestringskurs via legen. 

Anonymkode: a0bcb...1eb

[Duraton]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Eksen min hadde Asperger. Jeg viste ikke hva det var da han fortalte meg det, og tenkte det ville gå bra. Det gikk ikke bra. Jeg endte med å måtte bo 1 mnd på krisesenter. Sier ikke at de med Asperger er farlige, men denne mannen jeg var med hadde et litt annerledes syn på hvordan verden fungerte. Han var også søkende etter å bli med i ekstreme farlige grupper. Huff glad jeg kom meg vekk fra det der. Det endte med at han ble frigjort av politiet etter flere dager med avhør, fordi alt kunne forklares med at han hadde Asperger. Noe han hatet, for han nektet for seg selv at han hadde det og var veldig flau over det, siden han ble mobbet som ung

Men uansett, jeg kommer aldri i livet til å være med en mann igjen som har Asperger eller er på noe side av det spekteret. Ikke for å dømme noen, men jeg selv ønsker ikke få Flashbacks og bli redd

Anonymkode: cdff0...2c0

Nå er aspergere like unike og individuelle som alle andre mennesker.

Er ikke 2 aspergere som er like.

[AnonymBruker]

Foreningen Spekteret

En brukerforening for voksne med Asperger og Autisme

Anonymkode: 81088...0d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skal bare lære ham hva som er snilt og omsorgsfullt.

Beklager, men så langt jeg klarer å bedømme; De røde flaggene her, er det du selv som har.

Gjør det slutt eller legg om stilen alvorlig. Det å tenke «Jeg skal bare...» ender sjeldent bra. 

Anonymkode: 46fae...9fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Men uansett, jeg kommer aldri i livet til å være med en mann igjen som har Asperger eller er på noe side av det spekteret. Ikke for å dømme noen, men jeg selv ønsker ikke få Flashbacks og bli redd

Snakket med en psykolog om forskjellene mellom narsissistisk og ustabil/borderline personlighetsforstyrrelse (det er forskjeller, men utgangspunktet var dette med sinne, krenkbarhet og det å leve med dette som partner osv). I den forbindelse nevnte han også at en del med Asperger kan ha det på en måte som gir utslag lignende de to nevnte - men med av andre årsaker - knyttet til diagnosen i seg selv. Og at disse kan bli virkelig farlige. MEN han var klokkeklar på at det gjelder kun yderst få individer - det er helt meningsløst å dra alle over samme kam. Har forståelse for at mange (inkl meg selv) finner det utfordrende å leve med noen med Asperger, kanskje til og med tenker at det ikke er verdt forsøket en gang, men ikke pga at de er farlige. For det er de generelt sett ikke.

Anonymkode: 62d29...9a0

[AnonymBruker]

Aspergersen jeg ble kjent med var dypt manipulerende. Husker at jeg aldri hadde det fint eller gøy med han og han ble blodig fornærmet over at jeg hadde min egen ‘drift’, min egen funksjon. 

Anonymkode: 8ae01...e71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kontakt Autismeforeningen, de har grupper for pårørende. 

Som partner kan man også søke plass på Mestringskurs via legen. 

Anonymkode: a0bcb...1eb

Kjæresten har ingen diagnose og jeg er usikker på om jeg ønsker å overbevise han om det. Men uansett diagnose eller ikke så har han trekk fra det, med vanskeligheter for å forstå nære relasjoner. 

Anonymkode: 47f9e...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Eksen min hadde Asperger. Jeg viste ikke hva det var da han fortalte meg det, og tenkte det ville gå bra. Det gikk ikke bra. Jeg endte med å måtte bo 1 mnd på krisesenter. Sier ikke at de med Asperger er farlige, men denne mannen jeg var med hadde et litt annerledes syn på hvordan verden fungerte. Han var også søkende etter å bli med i ekstreme farlige grupper. Huff glad jeg kom meg vekk fra det der. Det endte med at han ble frigjort av politiet etter flere dager med avhør, fordi alt kunne forklares med at han hadde Asperger. Noe han hatet, for han nektet for seg selv at han hadde det og var veldig flau over det, siden han ble mobbet som ung

Men uansett, jeg kommer aldri i livet til å være med en mann igjen som har Asperger eller er på noe side av det spekteret. Ikke for å dømme noen, men jeg selv ønsker ikke få Flashbacks og bli redd

Anonymkode: cdff0...2c0

For en trist opplevelse. 
Min kjæreste er snill. Men han bommet bare og gjør endel rare ting og klarer ikke helt å se at det er upassende liksom. 

Anonymkode: 47f9e...615

[AnonymBruker]

Duraton skrev (1 time siden):

Nå er aspergere like unike og individuelle som alle andre mennesker.

Er ikke 2 aspergere som er like.

Det er jeg helt enig i. Men min erfaring så kan mange (ikke alle) med Aspergers slite litt med medfølelse for andre, og det skremmer meg. Mennesker som har redusert følelse av medfølelse er i stand til å gjøre grusomme ting. Sier ikke alle med Aspergers er grusomme, finnes mange uten Aspergers som er verre. Sier bare min erfaring, men ønsker selvfølgelig ikke dra alle under samme kam. Men jeg ble behandlet så dårlig av denne eksen, så om jeg møter et ny fyr som viser varsellamper om nedsatt medfølelse, så kommer jeg til å løpe. Beklager om jeg tråkker på noen tær, men jeg fikk ptsd av hele opplegget. Fyren ble holdt inne i avhør for drap oh draps planlegging mens jeg var på krisesenter, så var en dramatisk og sinnssyk situasjon. Det har satt sine spor hos meg

Anonymkode: cdff0...2c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette mistenker jeg er situasjonen med min også. Han også kan fremstå normal, men når man kjenner han orddntlig så merker man at det er noe. Vi har vært sammen i to og et halvt år, og jeg er dessverre på vei til å gi opp. Ba nettopp om litt tenketid. Det er vanskelig når man har diskusjoner eller trenger emosjonell støtte, å i stedet få lite forståelse og ganske enkle svar. Hva føler du at du mangler? Synes det er interressant å høre om andre i samme situasjon. 

Virker dog som du elsker din uansett, mens jeg alltid har vært noe skeptisk pga dette. Så dere har sikkert et bedre utgangspunkt.

Anonymkode: 6c003...b5d

Så fint å høre fra andre. 💕

Kjæresten min er snill. Han kan ha meg i fokus og gjøre hyggelige ting for meg, som å kjøpe mat jeg liker, dra meg unna vanndammer når vi er ute og går og sånt. Han er lett å ha dialog med når det gjelder alt annet enn følelser. Men han gjør litt rare ting, forsvinner inn i sin egen boble av opptatthet, forteller meg hvor fantastiske andre damer er, er redd for å si sannheten, så han smålyver, det er flere historier, men de kan være gjenkjennelige så jeg ønsker ikke gå i detalj. Men jeg har diskutert med et par gode venner og de er enige, han gjør ting på en litt annen måte enn andre. Og så forstår han ikke når jeg forklarer. Men det verste for meg er at han ikke kan si unnskyld, korrigere seg. For han har jo alltid en veldig logisk forklaring på hvorfor han gjorde det han gjorde. Når jeg ber han om å se meg og min synsvinkel så er det bare umulig for han å forstå, jeg forklarer gjentatte ganger og jeg når ikke inn. Det er som om jeg er en kuliss i livet hans. Og når jeg snakker med han (om følelser) så er det ikke som å snakke med noen, det er ikke som å snakke med noen som har lukket ørene heller, men det er som å snakket til et sort hull, lyden blir liksom borte. 
Det er vanskelig å forklare, tror man må ha vært med en med slike trekk for å forstå hva jeg mener… 

 

Jeg aksepterer at han er slik han er. Jeg aksepterer at han forsvinner inn i sin verden. Jeg aksepterer at han sier og gjør litt forunderlige ting. Men jeg ønsker at de gangene jeg sier fra at han sårer meg med handlingene sine så kan han bry seg om meg. Og han er snill og gjør snille ting mot meg stadig. Så hvis han bare skjønte hva jeg mente så hadde jeg et håp om at han kunne gjøre det. 

Anonymkode: 47f9e...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Foreningen Spekteret

En brukerforening for voksne med Asperger og Autisme

Anonymkode: 81088...0d9

Takk for link. Skal sjekke den ut! 😘

Anonymkode: 47f9e...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har en kjæreste som jeg mistenker at har noen utfordringer med sosialt samspill i kjærlighetsrelasjoner. (Forsåvidt også i andre nære relasjoner). Han er såpass høytfungerende at det fungerer godt i andre typer relasjoner/jobb, han blir kanskje bare sett på som noe sær av de som kjenner ham best, men blir trolig ikke «avslørt» av fjernere relasjoner. 

Jeg lurer på, er det noen som har erfaringer med å være i forhold med en med autistiske trekk? Jeg har forstått det slik at det kan være veldig individuelt hva slags utfordringer man kan ha. Jeg elsker denne mannen og ønsker gjerne å være med ham, jeg kan godta endel av «raritetene», men jeg ser at jeg har behov for at han tar til seg noe læring. Jeg har et visst behov for å bli møtt på noen av de menneskelige planene. Jeg har skjønt det slik at man kan ha ulik evne til å ta til seg læring, og håper at kjæresten min kan ta til seg såpass at han vil gjøre noen små endringer i sin oppførsel. 
 

(Jada, vet man ikke kan endre folk. Jeg skal ikke endre ham. Han er veldig snill og omsorgsfull. Jeg skal bare lære ham hva som er snilt og omsorgsfullt. For om han hadde forstått/hatt kunnskap om det, så ville han valgt å gjøre det av seg selv, bare fordi han er snill og ønsker å gjøre snille ting.)

Noen som vet om det finnes noen støttegrupper/forum for de som har en partner med autistiske trekk? Jeg skulle gjerne delt erfaringer, få luftet tankene litt, få litt støtte i noen vanskelige stunder og kanskje få litt kompetanse i hvordan nå frem i  kommunikasjonen min til ham. 

Anonymkode: 47f9e...615

Hvem skal være hobbypsykologen i denne gruppen? 

Anonymkode: 02640...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Beklager, men så langt jeg klarer å bedømme; De røde flaggene her, er det du selv som har.

Gjør det slutt eller legg om stilen alvorlig. Det å tenke «Jeg skal bare...» ender sjeldent bra. 

Anonymkode: 46fae...9fe

Nei, du har kanskje rett. Jeg elsker bare virkelig den mannen. Han er i bunnen en skikkelig snill, god og omtenksom mann, som gjør mye fint for meg. 
Men det er noen ganger bare litt rare prioriteringer. Han gjør feks A, B og C for meg, i massevis, mens jeg har behov for at han gjør D.

Det er derfor jeg har håp om at bare jeg kan nå inn til han, så vil han starte å gjøre D…

Anonymkode: 47f9e...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Snakket med en psykolog om forskjellene mellom narsissistisk og ustabil/borderline personlighetsforstyrrelse (det er forskjeller, men utgangspunktet var dette med sinne, krenkbarhet og det å leve med dette som partner osv). I den forbindelse nevnte han også at en del med Asperger kan ha det på en måte som gir utslag lignende de to nevnte - men med av andre årsaker - knyttet til diagnosen i seg selv. Og at disse kan bli virkelig farlige. MEN han var klokkeklar på at det gjelder kun yderst få individer - det er helt meningsløst å dra alle over samme kam. Har forståelse for at mange (inkl meg selv) finner det utfordrende å leve med noen med Asperger, kanskje til og med tenker at det ikke er verdt forsøket en gang, men ikke pga at de er farlige. For det er de generelt sett ikke.

Anonymkode: 62d29...9a0

Jeg er definitivt ikke inntrykk av at kjæresten min er farlig. Finnes ingen pasifist større enn ham. Det er mer det tomme, uforstående når han møter meg med når jeg trenger at han er emosjonelt til stede for meg innimellom. 

Anonymkode: 47f9e...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Aspergersen jeg ble kjent med var dypt manipulerende. Husker at jeg aldri hadde det fint eller gøy med han og han ble blodig fornærmet over at jeg hadde min egen ‘drift’, min egen funksjon. 

Anonymkode: 8ae01...e71

Vi har det fantastisk fint sammen og masse gøy. Og kjæresten min kan veldig være med på mine interesser og ha det gøy med meg der også. Så her fungerer det helt fint og normalt mellom oss! 💕

Anonymkode: 47f9e...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er jeg helt enig i. Men min erfaring så kan mange (ikke alle) med Aspergers slite litt med medfølelse for andre, og det skremmer meg. Mennesker som har redusert følelse av medfølelse er i stand til å gjøre grusomme ting. Sier ikke alle med Aspergers er grusomme, finnes mange uten Aspergers som er verre. Sier bare min erfaring, men ønsker selvfølgelig ikke dra alle under samme kam. Men jeg ble behandlet så dårlig av denne eksen, så om jeg møter et ny fyr som viser varsellamper om nedsatt medfølelse, så kommer jeg til å løpe. Beklager om jeg tråkker på noen tær, men jeg fikk ptsd av hele opplegget. Fyren ble holdt inne i avhør for drap oh draps planlegging mens jeg var på krisesenter, så var en dramatisk og sinnssyk situasjon. Det har satt sine spor hos meg

Anonymkode: cdff0...2c0

Min er overhodet ikke slem fysisk. 
Men den manglende emosjonelle forståelsen han har kan til tider få meg til å tvile på min egen virkelighetsoppfatning. Det er vel det jeg sliter mest med. Han er snill og gjør mange fine ting, men jeg lurer på om han noen gang kan klare å forstå og møte meg på noen av mine emosjonelle behov.

Anonymkode: 47f9e...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, du har kanskje rett. Jeg elsker bare virkelig den mannen. Han er i bunnen en skikkelig snill, god og omtenksom mann, som gjør mye fint for meg. 
Men det er noen ganger bare litt rare prioriteringer. Han gjør feks A, B og C for meg, i massevis, mens jeg har behov for at han gjør D.

Det er derfor jeg har håp om at bare jeg kan nå inn til han, så vil han starte å gjøre D…

Anonymkode: 47f9e...615

For all del, om du innhenter samtykke til at du kan lære han opp, så er jo alt i skjønneste orden. Det kan godt hende at han vil det og setter pris på det. 

Men det å tenke at han har diagnose X og er dermed ute av stand til å bestemme over seg selv, så jeg må hjelpe han, er helt feil. Da behandler man han jo som om han er mindre verdt eller tilbakestående.

Tenker man sånn om en partner, så bør man gjøre det slutt, mener jeg.

Anonymkode: 46fae...9fe