Så forbannet på venninne

[AnonymBruker]

Har en venninne som ikke har barn. Jeg har merket meg at hun himler med øynene og kommer med små kommentarer når jeg feks. ikke drikker alkohol eller bekymrer meg for vaksinering. Hun har til og med sagt til meg at jeg virker besatt av å få barn. Jeg har valgt å være åpen fordi hun spør hvordan det står til. Dessverre hører jeg at stemmen hennes er helt anstrengt av avsky/ irritasjon når hun svarer. 

Jeg drakk ikke på bursdagen hennes fordi jeg ventet på mensen. Dette kommenterte hun " ikke vær fanatisk. Du kan ikke la dette stoppe deg fra å leve" ( leve= drikke?)

Jeg fikk en positiv test, men mistet trolig i kjemisk. Hun spurte hvordan det sto til i det  jeg fikk mensen, og sannheten var jo at det ikke var helt bra. Da sa hun til meg at jeg ikke fikk være så besatt og at ting skjer når de skjer. Hun formanet. 

Ting kan skje når man har eggløsning. Det er fakta. Ikke har jeg tempet, og tar knapt tester. Jeg er over 35, og har allerede mistet. Dette mente hun at var pga. stress, husker jeg nå mens jeg sitter her og skriver.

Jeg sa til henne at ting ikke er så lett som det høres ut som.

Jeg merker at hun og en annen venninne har snakket om meg bak min rygg om dette. Merker det på stemningen i rommet hvis jeg får tilbud om feks. hyttetur akkurat på eggløsningadagene og er åpen nok til å si at det av den grunn passer dårlig.

Bare glad for at dette forumet finnes. Hadde de tatt en titt her inne, hadde de sett et annet nivå av det hun kaller"besettelse" .

Og hvorfor skal jeg måtte forklare meg? Har jeg ikke lov til å bli skuffet av at mensen kommer av å kanskje skulle inn i ivf kø? Det verste er at hun nå  hentet seg inn med å si: det kan jo være mannen din det er noe galt med da. Eller kanskje dere bare har dårlig kjemi

Det er ikke noe galt med oss. Ting tar tid. Jeg stresser moderat med dette. Jeg vet vi kan få det til naturlig. Problemet er bare at det kan ta svært lang tid, så skal man tro helsevesenet, bør vi søke hjelp snart. Noe jeg sliter skikkelig med å fordøye og akseptere. Det er alt det som skremmer. Det er sykeliggjøringen av oss. Jeg har ikke lyst til å bli det paret som folk snakker om. Det er nesten så jeg får lyst til å si at vi ikke prøver lenger og at vi har bestemt oss for å ikke få barn, bare for å slippe gruppepress og baksnakking. Så kan jeg si at vi fikk det naturlig ved et uhell senere, om vi lykkes en dag.

Å bli fordømt istedenfor å få støtte av venner, det hadde jeg aldri trodd.

 

 

Anonymkode: 02c1f...ec8

[AnonymBruker]

Uff dettehørtes ut som kjipe selvsentrerte venner. Bare la være å blande dem inn i deres «babylaging». Når de spør så svarer du bare at du ikke vil snakke om det og ber dem om å respektere dette. De vil aldri forstå før de er der selv.

Anonymkode: ca3c0...662

[AnonymBruker]

Dette minner meg om en venn som kommer med div kommentarer ang min helse. Er ufør og bunden til hjemmet mesteparten av døgnet. Jeg skulle visst være glad for at jeg ikke hadde akkurat den sykdommen som tanten hadde, for da ville livet virkelig vært jævligt. 

Det er visst ikke jævligt nok som det er🥲

Anonymkode: 3d474...cfa

[Zooey]

Hun høres ikke ut som en veldig god venn. Kanskje hun har problemer med å akspetere at livet ditt har gått videre? Var dere mye ute samme før?

Jeg har ikke barn selv, men prøver å vise interesse for livet til venner som har barn. Det at man ikke ikke er på samme sted i livet betyr ikke at man ikke kan være venner, men det koster litt ekstra å engasjere seg i andre sine problemstillinger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette minner meg om en venn som kommer med div kommentarer ang min helse. Er ufør og bunden til hjemmet mesteparten av døgnet. Jeg skulle visst være glad for at jeg ikke hadde akkurat den sykdommen som tanten hadde, for da ville livet virkelig vært jævligt. 

Det er visst ikke jævligt nok som det er🥲

Anonymkode: 3d474...cfa

Lei for å høre det. Det er så lett å sitte på sin høye hest og vite bedre. Er det en ting jeg har lært, så er det at ingen kjenner folks historie godt nok til å dømme. En av mine nærmeste hadde kreft, og det var også noen som alltid sa bak hennes rygg " Jeg forstår meg ikke på henne. Tenk å grave seg sånn ned. Se på " Per" har samme diagnose og er så positiv. Går fjellturer og lever livet"

Folk er forskjellige

Anonymkode: 02c1f...ec8

[AnonymBruker]

Men herre min hatt. Det er ikke en menneskerett å få barn.  Det er sikkert utrolig slitsomt å høre på deg og ditt stress med å følge med på EL og mens.  Hva syntes din mann om dette? Er han like engasjert eller er dere iferd med å miste hverandre i dette jaget ditt om å få barn? BTW folk fikk barn før og selvom de drakk alkohol, ikke tygget folat og talte dager. 

Anonymkode: 189cd...bf7

[AnonymBruker]

Du må svare for deg hvis du skal få til noe endring. Å bare ta imot og bli lei seg har ikke fungert så langt?

Når hun kommer med sine enkle forklaringer "det kan være stress, men det kan også være tusen andre ting. Jeg stresser ikke med dette, det bare er en prioritet".

Du kan også si at hun må slutte, det er nok harsellering, og hvis hun ikke kan respektere ditt mål/ditt prosjekt, så får dere bare la være å prate om det.

Når du er 35, så ville jeg definitivt tatt en test av mannens svømmere + deg hos gynekolog. Vi gjorde det, fordi jeg var 33.

Anonymkode: 5476b...d8e

[AnonymBruker]

Mitt råd er faktisk å ikke snakke om det til den/de venninnene. Har selv hatt venninne som til slutt måtte gjennom ivf, de var i 20 årene og han var steril fant de ut til slutt. Men for oss rundt ble det veldig mye å høre på alt snakket, og vi var nok også litt sånn som himlet med øynene grunnet ting hun ikke kunne være med på osv. Så å dele tanker med noen som er i samme situasjon for eks på nett tror jeg er smartest. Det skal sies at 20 år senere hadde nok ikke vi venninnene oppført oss sånn som vi gjorde da heldigvis.

Anonymkode: 9e7a6...472

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mitt råd er faktisk å ikke snakke om det til den/de venninnene. Har selv hatt venninne som til slutt måtte gjennom ivf, de var i 20 årene og han var steril fant de ut til slutt. Men for oss rundt ble det veldig mye å høre på alt snakket, og vi var nok også litt sånn som himlet med øynene grunnet ting hun ikke kunne være med på osv. Så å dele tanker med noen som er i samme situasjon for eks på nett tror jeg er smartest. Det skal sies at 20 år senere hadde nok ikke vi venninnene oppført oss sånn som vi gjorde da heldigvis.

Anonymkode: 9e7a6...472

Takk for råd. Er nok mye sant i dette. Jeg snakker egentlig minimalt med dem om dette. Det er kun hvis jeg får direkte spørsmål som gjør det naturlig å svare, som feks " har du tatt vaksine, du som prøver å bli gravid" evt " Komme på drinker i kveld".

Ofte legger hun opp til temaet selv. Sier jeg at vi har sett på hus, kan hun si " skal dere virkelig flytte til den bydelen med barn? Vil du at barnet ditt skal bli snobbete" osv.

Anonymkode: 02c1f...ec8

[Gjest Blondie65]

Hvis jeg hadde en venninne som hver gang vi skulle finne på noe ikke kunne være med på det fordi det enten var tid for eggløsning, ikke kan feire som man pleier fordi en venter på mensen eller ikke kan <et eller annet> fordi <hva som helst som innebærer at en er opptatt av en kommende eller mulig graviditet> da hadde jeg også oppfattet vedkommende som svært fokusert på dette.

Du er opptatt av det. Det er forståelig. Du er så opptatt av det at venninnene dine oppfatter at livet ditt er satt på vent mens du venter. Det er det de reagerer på. Forstår du dem?

Kanskje du enten må akseptere at de ikke deler ditt fokus? Kanskje du skal trå til med noen andre forklaringer? Du skal ikke drikke - nei det er jo fordi du skal tidlig opp i morgen - eller fordi det har blitt litt mye i den senere tid. Du kan ikke være med på hytten fordi du har andre planer den helgen. 

Og så må du enten innse at dere er på forskjellig planet og droppe dem, eller du må prioritere dem når du ikke har en eller annen babyproduserende grunn for å ikke være med dem.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du må svare for deg hvis du skal få til noe endring. Å bare ta imot og bli lei seg har ikke fungert så langt?

Når hun kommer med sine enkle forklaringer "det kan være stress, men det kan også være tusen andre ting. Jeg stresser ikke med dette, det bare er en prioritet".

Du kan også si at hun må slutte, det er nok harsellering, og hvis hun ikke kan respektere ditt mål/ditt prosjekt, så får dere bare la være å prate om det.

Når du er 35, så ville jeg definitivt tatt en test av mannens svømmere + deg hos gynekolog. Vi gjorde det, fordi jeg var 33.

Anonymkode: 5476b...d8e

Takk for råd. Jeg ser meg nødt til å slutte å snakke om det. Sier minimalt fra før. Hun var veldig bestemt ang. noe annet. Var bombastisk mot en venninne som sa hun måtte være hjemme fordi den gamle faren hadde fått ( la oss si vaksine). Påstanden var: Du, ingen får særlig symptomer."Mannen fikk feber og måtte til lege".

Har forsøkt å si minst mulig. Akkurat som om hun er etter meg.

Jeg har sjekket meg. Ikke noe galt. Mannen skal testes, til tross for at legen sa at det ikke var nødvendig. " Hysteriske meg" mener han skal testes allikevel

TS

Anonymkode: 02c1f...ec8

[AnonymBruker]

Det var dårlige venninner!

Jeg var åpen om IVF/prøving i 2 omganger med venner og kollegaer/sjef.

Bare støtte å få, aldri sure formaninger. 

Jeg snakket ikke SÅ mye om det selv, men de spurte. 

Hun ene kan du lett be klappe igjen med syrlige kommentarer til enhver tid - neppe et tap om hun dropper deg som venn. 

Anonymkode: 5cbbb...5d7

[AnonymBruker]

Høres ut som at det er på tide å enten fase henne ut (for hvordan blir hun når dere får barn da?) eller slutte å dele dette med henne helt. Blir du invitert på hyttetur rundt eggløsning svarer du bare at du har planer. Jeg syns ikke du trenger si hva, for det er ikke relevant for henne å vite, det kan føles som for mye info for en som ikke bryr seg. Den delen er også litt viktig å se an.

Jeg har selv venner jeg deler visse ting med, og venner jeg ikke gjør det med (kronisk alvorlig sykdom her). Noen er bare ikke empatiske, og jeg trenger ikke høre deres meninger alltid.

Håper det ordner seg for dere kjapt!

Anonymkode: 0a286...551

[AnonymBruker]

Det blir jo en besettelse for den det gjelder. Fullt forståelig, jeg har vært der selv. Tror ikke utenforstående har sjans til å sette seg inn i hvordan det der oppleves. Det blir nok bare rart, uvirkelig og som en slags"hjernevask". 

Så si lite til slike utenforstående, snakk heller mer med andre i samme situasjon. Jeg hadde"flaks" og hadde en venninne i nøyaktig samme situasjon. I tillegg lager jeg dagbok i prøveforumet og fikk ut mer enn nok der, og kom i kontakt med likesinnede. Det anbefales! 

Anonymkode: ef8a2...80e

[AnonymBruker]

Jeg kan på et vis forstå venninna di. Jeg er selv frivillig barnløs, og føler jeg mister venninner når de får barn. Om jeg attpåtil skal miste dem før de i det hele tatt blir gravide, blir jeg både såret og irritert. I verste fall tar det flere år å bli gravid, og jeg er enig i at du må leve livet og ikke kun fokusere på dette. For ja, det er kjipt når venninna ikke vil være med å feire eller være med på hyttetur. 

Anonymkode: 17dc2...f50

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (6 minutter siden):

Hvis jeg hadde en venninne som hver gang vi skulle finne på noe ikke kunne være med på det fordi det enten var tid for eggløsning, ikke kan feire som man pleier fordi en venter på mensen eller ikke kan <et eller annet> fordi <hva som helst som innebærer at en er opptatt av en kommende eller mulig graviditet> da hadde jeg også oppfattet vedkommende som svært fokusert på dette.

Du er opptatt av det. Det er forståelig. Du er så opptatt av det at venninnene dine oppfatter at livet ditt er satt på vent mens du venter. Det er det de reagerer på. Forstår du dem?

Kanskje du enten må akseptere at de ikke deler ditt fokus? Kanskje du skal trå til med noen andre forklaringer? Du skal ikke drikke - nei det er jo fordi du skal tidlig opp i morgen - eller fordi det har blitt litt mye i den senere tid. Du kan ikke være med på hytten fordi du har andre planer den helgen. 

Og så må du enten innse at dere er på forskjellig planet og droppe dem, eller du må prioritere dem når du ikke har en eller annen babyproduserende grunn for å ikke være med dem.

 

Takk for råd.

Jeg er mye sammen med dem. Vi gjør veldig mye annet. Festing trappet jeg ned på for lenge siden uansett. Det er ikke jeg som sier at jeg ikke kan drikke, men legens råd samt allmenn informasjon. Drikke med måte, unngå fyllekuler og holde seg unna fra eggløsning til mens. Det er jo umulig å ikke fokusere på det hvis en skal klare å følge de rådene. Føler at jeg ikke kan vinne. Er jo mye med dem og passer på å ikke bli for selvsentrert..Jeg hadde påvist anemi. Verdi på 8. Hadde jeg ikke satt krav om å bli utredet for mangler, hadde jeg vel gått i bakken etter s aborten. Jeg prøver å leve sunt. Ta tilskudd og i det minste sørge for at fundamentale forhold ligger til rette. For dem høres dette sikkert ekstremt ut, men de har ikke vært i samme situasjon. Jeg kan til dels forstå dem og snakker lite om det, fordi jeg vet at dette ikke er fokus for dem, men for meg og at det fort blir kjedelig.

Vil ikke droppe dem, men blir usikker på hva som ligger til grunn for sinnet og fordømmelse. 

Kanskje jeg må trå til med mer akseptable forklaringer, som du sier 😄 Evt fylle flaskene med eplejuice og kalle det øl

 

 

Anonymkode: 02c1f...ec8

[got2go]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kan på et vis forstå venninna di. Jeg er selv frivillig barnløs, og føler jeg mister venninner når de får barn. Om jeg attpåtil skal miste dem før de i det hele tatt blir gravide, blir jeg både såret og irritert. I verste fall tar det flere år å bli gravid, og jeg er enig i at du må leve livet og ikke kun fokusere på dette. For ja, det er kjipt når venninna ikke vil være med å feire eller være med på hyttetur. 

Anonymkode: 17dc2...f50

Enig. Og ikke drikke fordi en venter mensen blir litt for hysterisk.

[AnonymBruker]

Du må snakke med henne/dem om dette. Fortell hvordan du føler det, og åpne opp for samtale rundt dette. 

Det kan være veldig vondt å være prøver. En frivillig barnløs person vil aldri forstå det fullt og helt, om i det hele tatt. 

Anonymkode: b152f...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kan på et vis forstå venninna di. Jeg er selv frivillig barnløs, og føler jeg mister venninner når de får barn. Om jeg attpåtil skal miste dem før de i det hele tatt blir gravide, blir jeg både såret og irritert. I verste fall tar det flere år å bli gravid, og jeg er enig i at du må leve livet og ikke kun fokusere på dette. For ja, det er kjipt når venninna ikke vil være med å feire eller være med på hyttetur. 

Anonymkode: 17dc2...f50

Jeg har selv mistet venner når de har giftet seg. Det er veldig kjipt. Jeg ser den. Kanskje det hun føler på.

Det som er litt dumt, er at hun på en måte har bestemt seg for at jeg er besatt. Alt illegges prøvingen og alt annet overses, som at jeg jobber mye i ny jobb. Til å ha ny jobb, fått meg mann og hus, treffes vi i snitt hver uke. Prøvingen er minst relevant. Den forhindrer meg fra å drikke som før, men er ingen stoppet fra å være sosial. Selvsagt drikker jeg noe, men jeg ser ikke poenget i å ta en øl for å ta en øl når jeg uansett har mer lyst på en cola

Anonymkode: 02c1f...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk for råd.

Jeg er mye sammen med dem. Vi gjør veldig mye annet. Festing trappet jeg ned på for lenge siden uansett. Det er ikke jeg som sier at jeg ikke kan drikke, men legens råd samt allmenn informasjon. Drikke med måte, unngå fyllekuler og holde seg unna fra eggløsning til mens. Det er jo umulig å ikke fokusere på det hvis en skal klare å følge de rådene. Føler at jeg ikke kan vinne. Er jo mye med dem og passer på å ikke bli for selvsentrert..Jeg hadde påvist anemi. Verdi på 8. Hadde jeg ikke satt krav om å bli utredet for mangler, hadde jeg vel gått i bakken etter s aborten. Jeg prøver å leve sunt. Ta tilskudd og i det minste sørge for at fundamentale forhold ligger til rette. For dem høres dette sikkert ekstremt ut, men de har ikke vært i samme situasjon. Jeg kan til dels forstå dem og snakker lite om det, fordi jeg vet at dette ikke er fokus for dem, men for meg og at det fort blir kjedelig.

Vil ikke droppe dem, men blir usikker på hva som ligger til grunn for sinnet og fordømmelse. 

Kanskje jeg må trå til med mer akseptable forklaringer, som du sier 😄 Evt fylle flaskene med eplejuice og kalle det øl

 

 

Anonymkode: 02c1f...ec8

Det er det fastlegen som sier. Selvsagt kan jeg ta meg et glass, har han sagt. Jeg er ikke keen på et glass vin, men skal jeg først drikke, tar jeg gjerne en halv flaske. Derfor dropper jeg å drikke et glass for syns skyld.

Er det det som skal til for å få fred, får jeg sippe litt av et glass vin eller ta en øl.

Anonymkode: 02c1f...ec8