Hva skjer med KG? Finnes det noen her som har JOBBET seg gjennom et forhold med problemer?

[AnonymBruker]

Stort sett er det mange svar som "dump han", "kom deg videre", "finn noe bedre", "løp". 

Det er veldig få som kommer med svar til hvordan man kan LØSE problemet. 

Skal man virkelig gå fra mannen sin som man har vært sammen med i 10år og har to barn sammen med, kun fordi han er dårlig på å rydde? Dette er jo kun et av mange eksempler. 

Hva med å heller prøve å HJELPE hverandre? Kanskje noen har vært gjennom noe lignende og kan komme med råd? Det virker som folk gir for lett opp et forhold. Er det fordi det nå er "lettere" å finne noe bedre (nett-dating osv)? Eller fordi at man stort sett klarer å stå på egne bein om det blir slutt?

Kanskje noen her har en solskinnshistorie å komme med? Som har klart å jobbe seg gjennom problemet i stedet?

 

Vi hadde det trått ca. 6 mnd. Jeg ble raskt irritert over småting, klaget på han. Jeg ville ha det mer ryddig og rent mens han ikke brydde seg like mye. Gikk rundt og var småsur hele tiden. Svarte ofte irritert tilbake. Han ville ha mer sex, mens jeg ville ha mer nærhet. Til tross for det hadde jeg mye "pliktsex". Men jeg sa ikke noe til han om det. Ville ikke at han skulle tro jeg var kjedelig, at jeg ikke likte han mer, redd han ville tenke at jeg var lat. 

Vi snakket litt om dette. Som regel han som ha beskjed "dette orker jeg ikke mer, kanskje vi må ta en pause". Jeg trodde han tullet, men så sa han det samme kanskje 10 ganger. Også begynte jeg faktisk å bli redd for at han mente det. Jeg fant ut at jeg måtte velge hva jeg ville prioritere først. For meg var det lettest å prøve å løse rydde/vaske-problemet. Forskjellig sexbehov synes jeg var vanskeligere å ta opp. Selv om jeg synes det var surt, så tok jeg et ordentlig tak hjemme. Jeg skaffet oss flere oppbevaringsmøbler, enklere løsninger, sorterte, kastet og ga bort. Alt fikk sin plass. Jeg viste han hvor ting var plassert, men det tok jo lang tid før han faktisk klarte å finne plassene. Men jeg måtte bite det i meg og ikke mase for mye, for jeg så at det kom seg litt etter litt. En uke lot jeg alt "dritt" rundt om ligge. Det så rotete og ikke så rent ut. Søndagen delte vi på å rydde og vaske. Og det tok jo sin tid. Uken etter tok jeg meg av mesteparten. Jeg sørget for å ta ut av oppvaskmaskinen når den var ferdig, satt inni litt etter litt. Brettet klærne like etter vask i stedet for å utsette (noe han ville gjort), gjorde litt hver dag. Når søndagen kom så var det faktisk ingenting som måtte gjøres. Og han oppdaget jo dette. Forsøkte da å fortelle han vennlig, uten å anklage, at hvis vi forsøker å gjøre slik som jeg gjorde den uken, og dele litt på det, så slipper vi å måtte bruke en halv dag hver uke. Og jeg ser nå at han faktisk gjør ting litt mer på min måte. Er nok ikke fordi han er redd for å gjøre feil, men fordi han har oppdaget at dette systemet fungerer. 

Når det var ordnet opp i så merket jeg jo selv at sexlysten var mer til stede. Han kommenterte dette selv, og da tok jeg opp at det var så mye lettere å ha overskudd når jeg slapp å tenke på rot og vasking. Det er mye deiligere å ha sex i sengetøy som skiftes ukentlig i stedet for hver 3 uke. Og det var koseligere å stå å lage middag sammen, berøre osv uten å måtte bli forstyrret av å vaske opp ting som hadde størknet og lukt fra oppvasken. Jeg sa også at det er kjekkere å sette av tid sammen, kose, ha sex osv når jeg så at vi begge bidro til at vi skulle ha det fint sammen. 

Dette var jo kanskje bare en filleting i forhold til andres problemer, men det går altså an å løse problemer. Ikke alltid tenke "han skulle gjort", "hvorfor gjør han ikke det". Jeg forstod også etterhvert at han var mer sliten etter meg etter jobb. Han jobbet ofte overtid, travel periode, sov dårlig. Mens jeg sov stort sett gjennom hele natten og hadde faste arbeidstider. Så vi har også snakket om hva vi gjør hvis en slik periode kommer igjen. Feks at vi må bli flinkere til å ytre behov. Hvis en er sliten periode, så er det bedre å gi beskjed. Kanskje den andre forstår og har overskudd til å bidra mer en periode. Neste gang er det den andre. Det handler jo om å bli sett i bunn og grunn. 

Anonymkode: f9de6...78f

[AnonymBruker]

" Han putter aldri tallerken i oppvaskmaskinen" , dette kan man jobbe med og han kan bli overbevist om at han må begynne å gjøre dette.

"Han hadde sex med meg mens jeg sov" , han er voldtektsmann og hun burde dumpe han ja. Dette kan man ikke jobbe med.

Det er faktisk noen tråder der "dump han" er det beste alternativet. 

Anonymkode: c5ac8...79a

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

" Han putter aldri tallerken i oppvaskmaskinen" , dette kan man jobbe med og han kan bli overbevist om at han må begynne å gjøre dette.

"Han hadde sex med meg mens jeg sov" , han er voldtektsmann og hun burde dumpe han ja. Dette kan man ikke jobbe med.

Det er faktisk noen tråder der "dump han" er det beste alternativet. 

Anonymkode: c5ac8...79a

Enig. Det finnes en mellomting. Man bør ikke ta minste motstandsvei og gi opp for alt, men man skal heller ikke finne seg i å bli utsatt for vold, overgrep eller andre kriminelle handlinger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

" Han putter aldri tallerken i oppvaskmaskinen" , dette kan man jobbe med og han kan bli overbevist om at han må begynne å gjøre dette.

"Han hadde sex med meg mens jeg sov" , han er voldtektsmann og hun burde dumpe han ja. Dette kan man ikke jobbe med.

Det er faktisk noen tråder der "dump han" er det beste alternativet. 

Anonymkode: c5ac8...79a

Ja, det finnes forskjeller. Men tror det er lett å forstå hva jeg mener likevel. Synes det er mange tråder her med unødvendige svar. Og hvis man må skrive "dump han", så er det kanskje greit med noen argumenter også. 

Anonymkode: f9de6...78f

[SoWhat?]

Dette handler mye om evner og intelligens. Evnen til å ville finne løsninger og intelligens til å skjønne det 🙂 "dump han" osv er jo enkle svar fra enkle mennesker. Alt for mye av det her, men så er jo dette KG også da. En kan ikke forvente for mye akkurat 🙂

Men det fins håp og det fins smarte folk også her. Selvfølgelig jobber man seg igjennom ting om det er kjærlighet i bildet ( påfallende mange som tydeligvis ikke skjønner hva det er heller. Men det er mest trist)

Mye dumheter her. Se forbi dem og se de som har noe å komme med. Heier på alle som vil reparere forhold. Om det er kjærlighetsforhold mellom to, eller familieforhold. Jeg får respekt av slike mennesker!  🙂

[AnonymBruker]

Tja. Det handler vel ikke egentlig om feks bare rydding, men om respekt og rettferdighet. Og verdier og kjærlighet. 

Venninna mi gikk fra mannen sin fordi han ikke gjorde nok husarbeid (teit grunn, ifølge ham), men det handla jo egentlig ikke om det, men om måten de kommuniserte på. Han hadde en tendens til å overlate alt han ikke likte å gjøre, til henne, og sette sin egen fritid og hobby høyere enn hennes, selv om begge jobba fullt i samme bransje. Hun på sin side hadde nok tvunget gjennom antallet barn. Og var kanskje litt vel bakpå med å fremme egne behov. Han var litt smått utro, og åpen om det. Men verre var vel at ingen av dem var fornøyd med sexlivet. Og spriket mellom hennes konservative ideer og hans ønske om å eksperimentere ble for stort. Hvis han hadde rydda mer hjemme, kunne hun slappa mer av og fått mer lyst på gam. Men han ville ikke rydde og sa det var teit av henne å henge seg opp i. Sjøl om de hadde hus som konstant så litt uryddig ut.

Med en gang de gikk fra hverandre, og han kunne ligge med hvem han ville, hadde han 0 problem med å i uka si utføre det samme husarbeidet som før var et stort ork. Og plutselig fikk de mer til felles, for hun fikk fritid og kunne møte venner og ta videreutdanning. Og hans fritid blei mer kreativ i friukene, så begge fikk mer frihet. Og ungene var viktig for begge. De kunne kanskje ha klart å hatt et mer rettferdig forhold og vært sammen. Men de er for ulike og samtidig like konfliktsky begge to. Da ble det vanskelig å se hverandre og forme hverandre på en god måte. Egentlig burde de nok gått fra hverandre allerede etter første barnet, da de bodde i liten leid leilighet og fortsatt ikke var helt på nett med særlig mye. Men hennes iver etter flere barn dro ting videre. Og hus og stor familie var stas også for ham. Derfor gikk det ei stund til. Vennegjengen spådde brudd idet de kjøpte hus med nyfødt siste baby. Men bruddet kom først noen år seinere etter oppussing og da de hadde alt på stell. Da blei det også tydelig at hennes karriere var lite prioritert. Og at de likte ungene bedre enn de likte hverandre. 

Anonymkode: 0f1ac...71f

[AnonymBruker]

Ofte handler ikke problemet om "problemet", men om noe mer grunnleggende. Personlighetsforskjeller, eller motsatt svake sider som begge har, som kommer mer til syne over tid eller når livet blir mer komplekst. 

Anonymkode: 0f1ac...71f

[AnonymBruker]

Han var utro mens jeg gikk høygravid. Jeg dumpet ikke tvert, men etter fødsel så klarte jeg ikke å se på han på samme måte. Han er far til babyen og vi må bruke mye tid sammen så jeg forsøkte igjen. Vi forsøkte parterapi og der og da virket fremtiden lys. Innen 6 mnd dumpet han meg fordi han hadde vært lei lenge. 

Utroskap betyr slutt uansett. 

Om deres ting: at du blir kåt av å ha det ryddig er din greie. Å måtte skifte sengetøy ukentlig er mye, kanskje du krever veldig mye? Hadde i hvert fall blitt sliten av å bo med noen som er så pirkete. Det finnes andre steder enn senga å ha sex, kanskje du skal øve på å være mer spontan på det punktet?

Anonymkode: f1b91...34d

[AnonymBruker]

Jeg er inne i en «prøve å reparere forholdet» - fase nå. Mannen har stått med en fot ut døra i over et halvt år, påstår han vil være sammen med meg, men at han samtidig må «finne seg selv». Han sliter med angst og er nok i en slags krise. Mens jeg er gravid 👏🏼 
 

Jeg har mange ganger tenkt at «dette gidder jeg ikke mer», jeg har sittet på gjerdet lenge nok. Jeg har mistet mye av tryggheten og tilliten til ham, og mye må repareres om vi skal få det bra igjen. Nå er det han som er mest ivrig på at vi skal greie oss, mens jeg kjenner jeg er utrolig skuffa over ham, og sint for alt han har dratt meg gjennom den siste tida. 
 

Samtidig er jeg glad i ham, og ønsker å få det til å fungere for barnets skyld. Vi har vært sammen i ni år, så det er ikke lett å bare «dumpe ham». Jeg vil fikse forholdet, men det er jammen ikke lett, det er så mye følelser involvert. Det enkleste hadde vært å gjøre det slutt, men vi prøver å jobbe oss gjennom det..

Anonymkode: 06dda...f3a

[AnonymBruker]

Jeg synes innlegget ditt bærer preg av en forenkling som jeg sjelden tror er representativt. Jeg har aldri hørt om noen som har gått fra hverandre kun fordi den andre ikke støvsuger ofte nok eller bretter klær på en fin måte, og heller aldri lest en eneste tråd her inne der noen blir bedt om å dumpe over bagateller. 

Det jeg derimot ofte ser, er kvinner som er fortvilte og har forhold som ikke fungerer, men som blir bedt om å ta enda mer ansvar: snakke mer og på andre måter, finne ut av diagnoser og medisiner, gå tilbake i tid og oppdage problemet før de ble sammen (!), ignorere problemet, snakke med moren hans osv. 

Jeg blir provosert over at folk tilsynelatende tror at det er bagateller som velter forhold. Det er ikke det. Veldig ofte er det en grunnleggende mangel på respekt og kvinner som må ta alt (for mye) ansvar. Og fortsatt forventes det at kvinnene skal fikse problemene.

De som kommer inn og liksom ikke ser ting «svart hvitt» er ofte de verste - de tror de selv er så intelligente og reflekterte og har i virkeligheten holdninger fra 1952. 

Anonymkode: 6dc27...c14

[AnonymBruker]

De som spør om råd her har jo gjerne allerede jobbet mye med det og kommet til et punkt hvor det ikke virker som det er mer å gjøre. Han nekter å endre seg, nekter å snakke om det, ler det bort, vil ikke i parterapi osv. Ofte ser man at det ligger en helt enorm mangel på respekt i bunn. Da er det nærliggende å si "dump han".

Det er jo selvsagt også veldig lett å si når man ikke er i forholdet, og bare hører om en mann som man selv ikke ville tatt i med ildtang engang.. Man er på utsiden og elsker ikke denne personen, har ikke en historie med den, hadde aldri blitt sammen med han i utgangspunktet. Men det er jo et verdifullt perspektiv det også på en måte, noen fortvilede mennesker som skriver inn trenger nok å høre at de faktisk ikke er urimelige, at de faktisk blir behandlet dårlig, at mannen faktisk er en drittsekk. Når man er blind av forelskelse eller har funnet seg i mye dritt lenge eller i verste fall blir manipulert og mishandlet så kan det være vanskelig å se det selv.

Anonymkode: c9c02...97e

[Nymerïa]

Til det du spør om i overskriften; ja, det finnes en haug med mennesker som har jobbet seg gjennom problemene. Men de har ikke noen grunn til å skrive om det på KG. Slik jeg ser det er det virkelig ille når man tyr til å spørre fremmede på nett om råd. Og i mange av trådene kommer det fram at TS har tatt opp problemet men at partner ikke bryr seg. Og så lenge en av partene i et forhold har "synd for deg" eller "ditt problem" - holdning så er det ikke liv laga.

Å rydde opp i problemer krever at hver av partene mener at den andres behov betyr noe. Det er dessverre ikke alltid tilfelle.

[AnonymBruker]

Min mann og jeg har vært sammen i over 15 år. Vi har vært gjennom både "Han ser på porno og jeg føler meg usikker!" og "Han gjør ikke husarbeid!".

Vi har jobbet oss gjennom problemene, pratet om det, vært ærlige og har nå kommet ut "på den andre siden". Vi er fortsatt lykkelige sammen.

Anonymkode: 854f0...fb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tja. Det handler vel ikke egentlig om feks bare rydding, men om respekt og rettferdighet. Og verdier og kjærlighet. 

Venninna mi gikk fra mannen sin fordi han ikke gjorde nok husarbeid (teit grunn, ifølge ham), men det handla jo egentlig ikke om det, men om måten de kommuniserte på. Han hadde en tendens til å overlate alt han ikke likte å gjøre, til henne, og sette sin egen fritid og hobby høyere enn hennes, selv om begge jobba fullt i samme bransje. Hun på sin side hadde nok tvunget gjennom antallet barn. Og var kanskje litt vel bakpå med å fremme egne behov. Han var litt smått utro, og åpen om det. Men verre var vel at ingen av dem var fornøyd med sexlivet. Og spriket mellom hennes konservative ideer og hans ønske om å eksperimentere ble for stort. Hvis han hadde rydda mer hjemme, kunne hun slappa mer av og fått mer lyst på gam. Men han ville ikke rydde og sa det var teit av henne å henge seg opp i. Sjøl om de hadde hus som konstant så litt uryddig ut.

Med en gang de gikk fra hverandre, og han kunne ligge med hvem han ville, hadde han 0 problem med å i uka si utføre det samme husarbeidet som før var et stort ork. Og plutselig fikk de mer til felles, for hun fikk fritid og kunne møte venner og ta videreutdanning. Og hans fritid blei mer kreativ i friukene, så begge fikk mer frihet. Og ungene var viktig for begge. De kunne kanskje ha klart å hatt et mer rettferdig forhold og vært sammen. Men de er for ulike og samtidig like konfliktsky begge to. Da ble det vanskelig å se hverandre og forme hverandre på en god måte. Egentlig burde de nok gått fra hverandre allerede etter første barnet, da de bodde i liten leid leilighet og fortsatt ikke var helt på nett med særlig mye. Men hennes iver etter flere barn dro ting videre. Og hus og stor familie var stas også for ham. Derfor gikk det ei stund til. Vennegjengen spådde brudd idet de kjøpte hus med nyfødt siste baby. Men bruddet kom først noen år seinere etter oppussing og da de hadde alt på stell. Da blei det også tydelig at hennes karriere var lite prioritert. Og at de likte ungene bedre enn de likte hverandre. 

Anonymkode: 0f1ac...71f

Så i stedet for at de voksne jobbet med seg selv og forholdet, så har barna mistet hjemmet sitt og må flytte mellom to hus annenhver uke. Er det virkelig den beste løsningen for familien?

Fars behov for et fritt sexliv trumfer altså barnas hjem, for å sette det litt på spissen. Jeg blir faktisk litt provosert av slike historier. 

Anonymkode: fac2c...d64

[AnonymBruker]

De fleste tråder på kg er ikke mindre problemer man kan løse, det er som regel tråder der den ene blir manipulert og mishandlet av den andre...

Anonymkode: 5a68b...dad

[AnonymBruker]

Naboen min døde av kreft i fjor. Jeg synes det er så rart, for da jeg var forkjølet, så ble jeg frisk igjen etter en uke.

Anonymkode: cc95f...c5d

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (11 timer siden):

Til det du spør om i overskriften; ja, det finnes en haug med mennesker som har jobbet seg gjennom problemene. Men de har ikke noen grunn til å skrive om det på KG. Slik jeg ser det er det virkelig ille når man tyr til å spørre fremmede på nett om råd. Og i mange av trådene kommer det fram at TS har tatt opp problemet men at partner ikke bryr seg. Og så lenge en av partene i et forhold har "synd for deg" eller "ditt problem" - holdning så er det ikke liv laga.

Å rydde opp i problemer krever at hver av partene mener at den andres behov betyr noe. Det er dessverre ikke alltid tilfelle.

Helt enig. Det er veldig sant at mange tror at forhold blir veltet av rene bagateller. Men i virkeligheten er det nesten aldri sånn. Det er nesten alltid alvorlige og langvarige problemer som ligger til grunn for et samlivsbrudd. Det er noe de fleste ikke tar lett på i det hele tatt. Bak en skilsmisse ligger det en lang og vond historie hvor mye har vært prøvd, men man har dessverre ikke lykkes. 

Anonymkode: 28793...93c

[Gjest Alterego666]

Jeg/vi jobbet oss gjennom problemene, men utfallet ble brudd. Vi holdt på i flere år, men klarte ikke å projisere en felles visjon for hva vi ønsket av forholdet. Ingen dramatikk hos oss, men hundrevis av gnagende småting som var symptomer på at vi ikke passet sammen. Vi var på mange måter et godt arbeidslag og gode foreldre, men når kvelden kom og vi satte oss ned sammen, hadde vi ingenting til felles annet enn hus, gjeld og barn. Det gikk som det måtte gå, og fordi vi jobbet oss gjennom det sammen, har vi samarbeidet bedre som skilte enn som gifte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Så i stedet for at de voksne jobbet med seg selv og forholdet, så har barna mistet hjemmet sitt og må flytte mellom to hus annenhver uke. Er det virkelig den beste løsningen for familien?

Fars behov for et fritt sexliv trumfer altså barnas hjem, for å sette det litt på spissen. Jeg blir faktisk litt provosert av slike historier. 

Anonymkode: fac2c...d64

Det var mor som tok ut separasjon etter at far nekta å bidra mer hjemme. Hun var overvelda av alt, tror jeg, og dråpen som velta begeret var nok mer husarbeid enn sexliv. Huset deres er stort men ikke særlig praktisk. Begge jobba et anna sted, så logistikken var komplisert. 

Det er faktisk foreldrene som beveger seg hver uke mellom hybel og hus, ungene bor i huset. De elsker ungene sine og samarbeider godt om dem. Det eneste konfliktstoffet er sommerferien og hva de kan ta med ungene på. 

Anonymkode: 0f1ac...71f

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (På 20.7.2021 den 3.00):

Dette handler mye om evner og intelligens. Evnen til å ville finne løsninger og intelligens til å skjønne det 🙂 "dump han" osv er jo enkle svar fra enkle mennesker. Alt for mye av det her, men så er jo dette KG også da. En kan ikke forvente for mye akkurat 🙂

Men det fins håp og det fins smarte folk også her. Selvfølgelig jobber man seg igjennom ting om det er kjærlighet i bildet ( påfallende mange som tydeligvis ikke skjønner hva det er heller. Men det er mest trist)

Mye dumheter her. Se forbi dem og se de som har noe å komme med. Heier på alle som vil reparere forhold. Om det er kjærlighetsforhold mellom to, eller familieforhold. Jeg får respekt av slike mennesker!  🙂

Mange oppegående mennesker på KG også vil jeg tro. Slikt som ellers i verden. Utenfor KG sin verden så finnes det like dumme og enkle mennesker også. Man trenger ikke innom KG for å finne dem.

Man kan ikke forvente så mye heller i den virkelige verden. Slik man ikke kan forvente all verdens på et hvilket som helst forum,

Anonymkode: a71e6...560