22 juli 2011

[AnonymBruker]

Satt i stua i trygge vestfold og så på tv. Forventet nærmest bombefly og terror nær meg osgå. Husker hvor mye hat det var i forum og på barer, butikken osv...

Anonymkode: 13fbb...08a

[Kvepp]

Ja jeg var høygravid å satt hjemme å så nyhetene. Husker jeg tenkte at jeg ønsker ikke at barnet mitt skal vokse opp i en verden ser bomber plutselig går av,å ungdommer blitt skutt. Var også veldig sjokkert over at gjerningsmannen var NORSK. 

[AnonymBruker]

Husker godt hvor jeg var, egentlig i en hverdagslig situasjon i utgangspunktet. Men det ble raskt en utrolig dag som alltid vil huskes …

Anonymkode: 33be2...864

[AnonymBruker]

Var på ferie i Spania med familien. Det var pissvær den dagen, så vi var stort sett inne. Så på tv da bomben i Oslo skjedde. Familien hjemme ringte oss etterhvert. Spekulerte om det var gasseksplosjon eller bombe. Var mest å se på nyhetene den kvelden, men da Utøya skjedde skjønte vi hva det var. Det er en ettermiddag og kveld jeg aldri glemmer, vi var klistret til TV-en hele den kvelden, ringte hjem til familie og det. Glemmer spesielt ikke tv-bildet fra da helikoptrene fløy over øya og man så leiren og kroppene ved vannet. Sov lite den natten, og våknet til nyhetene om at oppi 80 hadde blitt drept. Var rart å komme hjem til Norge igjen. Var bare 10 år gammel, men husker det godt

Anonymkode: 32970...ccc

[AnonymBruker]

Jeg var 27 år og jobbet som sykepleier på et sykehjem i nærheten av Oslo sentrum. Midt i rapporten i vaktskiftet hørte vi et høyt smell. Husker en hjelpepleier kollega spurte: «Var det en bombe?». Vi stusset veldig over hva det kunne være. Resten av kvelden fulgte jeg med på nyhetene. Det var helt uvirkelig og grusomt. Husker at NRK de neste dagene hadde bilder av blomster på skjermen og spilte rolig musikk. 

Anonymkode: 32177...839

[AnonymBruker]

Var på jobb på bokhandelen. Leste litt nyheter på pc’n når det der dukket opp. Var flere kunder der som bare måtte snu seg rundt å få tak i sine kjære som var i Oslo, helt grusom følelse. 

Anonymkode: 746d7...c5f

[AnonymBruker]

På jobb i akuttmottaket Haukeland sykehus, veldig spesielt. Ventet på eventuelt behov for avlastning. 

Anonymkode: 3654d...b63

[Gjest Blondie65]

Var på jobb og hadde radioen på der reporterne hadde sneket seg inn igjen i bygget for å sende etter å ha blitt evakuert. Da jeg gikk fra jobb visste jeg ikke at det var en bombe. På vei hjem gikk jeg innom en kafe for å spise middag og da var det meldt om skyting uten at jeg fikk helt med meg hvor det var. Nabobordet snakket om muslimer som stod bak bomben. Jeg kikket meg om til høyre og venstre på vei hjem (bor i Bergen - hvis dette var planlagt terror kunne det jo godt være at flere ville bli rammet).

Da jeg kom hjem skrudde jeg på TV'en og resten av kvelden er bare et eneste stort virvar av tårer og følelser. Jeg husker at jeg ble ganske rystet over at en person hadde klart å gjennomføre dette. Da jeg stod opp dagen etter sa jeg strengt til meg selv at livet måtte gå videre og at jeg hadde mye jeg skulle ha gjort. Men jeg begynte med å slå på TV og da jeg så dødstallene ... Det tok mange timer før jeg fikk revet meg løs og kledd meg i noe annet enn pysj slik at jeg fikk handlet.

Jeg deltok på Arbeiderpartiet og LO's minnestund før rosetoget i Bergen. Jeg stod der sammen med en kollega (det var ikke sitteplasser igjen, og gråt). Det var veldig sterkt, og noe som hjalp meg til å gå videre. Jeg kjente ingen av de avdøde personlig, men møtte noen av de pårørende den dagen.

[AnonymBruker]

Jeg var 11 år gammel da 22.juli 2011 skjedde. Jeg var akkurat kommet hjem fra Sverige med venninnen min og foreldrene hennes. Mamma og pappa stoppet ikke å ringe, fordi de var bekymret for om vi var i Oslo på tidspunktet. Da jeg kom hjem husker jeg at alle sammen stod og så på nyhetene. Jeg kommer fra en muslimsk familie, så min far satt seg ned på knærne sine og sa «jeg håper for Guds skyld ikke at dette er en muslim». I dag er jeg 22 år gammel, den gang var jeg 11❤️

Anonymkode: 12e1a...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Husker du hva du gjorde, tenkte etc da du først hørte om angrepet?

Anonymkode: e1c7f...911

Var i bilen med familie, på ferie i Oslo. Vi hørte om bomben på radioen. Ukjente i området klarte vi å havne midt i sentrum når vi kjørte 😬 hørte sirenen som ringte. Var en helt merkelig stillhet i byen, som jeg aldri har opplevd før eller siden.

Det utviklet seg jo derifra. Vi fulgte med på nyhetene, og dødstallet steg flere ganger. Det var en uvirkelig dag. Kan faktisk ikke tro at det er 10 år siden.

Kan ikke si jeg hadde for mange tanker, var mer målløs med følelsen over hvor uvirkelig dette var. 

Anonymkode: cb052...19f

[AnonymBruker]

La oss ikke nevne navnet til det avskummet som er årsaken til at vi nå må markere 10 års dagen for 22. Juli.

Han fortjener ikke at vi nevner hans navn.

Han fortjener å glemmes og råtne bort, mens de som fortjener å nevnes er de som måtte bøte med livet og de som i dag sitter igjen med arr på sjelen.

❤

Anonymkode: 2e9b7...9ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

La oss ikke nevne navnet til det avskummet som er årsaken til at vi nå må markere 10 års dagen for 22. Juli.

Han fortjener ikke at vi nevner hans navn.

Han fortjener å glemmes og råtne bort, mens de som fortjener å nevnes er de som måtte bøte med livet og de som i dag sitter igjen med arr på sjelen.

❤

Anonymkode: 2e9b7...9ea

❤️ Bra sagt

Anonymkode: 12e1a...bb6

[AnonymBruker]

X og jeg var på helgetur til Oslo og når det smallt var vi akkurat kommet på hotellrommet.Etterpå gikk vi rundt i byen og havnet på en liten ostebutikk som hadde noen få kafebord og der satt det et par fra Sveits som var på sin første norgestur.De fikk ikke lov til å gå tilbake til hotellet og jenta var helt i oppløsning av sjokk.Det ble en uforglemmelig helg og helt forferdelig.Dagen etter var det stengte butikker overalt med plakater i vinduene som sa"i medfølelse med ofrene".Det hele var surrelasistisk.Det kommer jeg aldri til å glemme.

Anonymkode: e957e...af9

[AnonymBruker]

Vi hørte smellet, men trodde det var torden. Så begynte nyhetene å strømme inn om bomber i sentrum. De første meldingene gikk på at det var bomber på flere steder, siden ødeleggelsene var store ganske langt unna regjeringskvartalet. Kikket litt ekstra på medpassasjerene på bussen hjem den dagen. Vel hjemme skrudde vi på tv og så nyheten om det som først virket som en liten skyteepisode på Utøya. Men så begynte det å komme vitneutsagn fra folk som hadde svømt i land osv og fortalte sine historier. Forsto at det var adskillig flere drept enn de første rapportene tydet på. Kanskje minst 30. Så morgenen etter skrudde vi på nyhetene og så 80 drepte på Utøya. Som senere ble nedjustert litt igjen, men det sier jo litt om situasjonen når det var så mange omkomne at noen var blitt telt flere ganger ved en feil. At bare 80 ble drept i regjeringskvartalet er nesten et under. De fleste omkomne befant seg vel ute eller ved resepsjonen, så selve bygningene må ha vært ganske solide tross alt. Den unevnelige håpet jo bygningene skulle rase, og var misfornøyd med den delen av operasjonen. Så noe positivt var det jo.

Anonymkode: c7f19...07d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Vi hørte smellet, men trodde det var torden. Så begynte nyhetene å strømme inn om bomber i sentrum. De første meldingene gikk på at det var bomber på flere steder, siden ødeleggelsene var store ganske langt unna regjeringskvartalet. Kikket litt ekstra på medpassasjerene på bussen hjem den dagen. Vel hjemme skrudde vi på tv og så nyheten om det som først virket som en liten skyteepisode på Utøya. Men så begynte det å komme vitneutsagn fra folk som hadde svømt i land osv og fortalte sine historier. Forsto at det var adskillig flere drept enn de første rapportene tydet på. Kanskje minst 30. Så morgenen etter skrudde vi på nyhetene og så 80 drepte på Utøya. Som senere ble nedjustert litt igjen, men det sier jo litt om situasjonen når det var så mange omkomne at noen var blitt telt flere ganger ved en feil. At bare 80 ble drept i regjeringskvartalet er nesten et under. De fleste omkomne befant seg vel ute eller ved resepsjonen, så selve bygningene må ha vært ganske solide tross alt. Den unevnelige håpet jo bygningene skulle rase, og var misfornøyd med den delen av operasjonen. Så noe positivt var det jo.

Anonymkode: c7f19...07d

Og her mente jeg selvsagt 8, huff. Men ille nok det.

Anonymkode: c7f19...07d

[powerpuffen]

Gjenferdet skrev (10 timer siden):

Jeg ser mange, inkludert du, husker masse detaljer fra den dagen, og jeg gjør ikke. Jeg var kanskje for ung? Eller så har jeg bare fortrengt det? Husker bare at jeg var på hytta og gråt. Alt annet er visket ut. Jeg har blitt fortalt i ettertid at vi hadde noe besøk den dagen, men heller ikke det kan jeg huske.

Jeg føler ikke jeg husker så mye fra den dagen jeg heller. Jeg tror nok jeg husker akkurat denne spesifikke hendelsen fordi det var et uvant syn, og når det ble satt i kontekst med hva som skjedde, så ble det liksom umulig å glemme. 

Jeg husker svært lite fra resten av dagen, antakeligvis fordi jeg følte meg så tom.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

La oss ikke nevne navnet til det avskummet som er årsaken til at vi nå må markere 10 års dagen for 22. Juli.

Han fortjener ikke at vi nevner hans navn.

Han fortjener å glemmes og råtne bort, mens de som fortjener å nevnes er de som måtte bøte med livet og de som i dag sitter igjen med arr på sjelen.

❤

Anonymkode: 2e9b7...9ea

Det har ikke blitt nevnt enda, si er bel den som har snakket mest om han foreløpig. 
 

 

 

 

Jeg satt hjemme på St.Hanshaugen og hadde så vidt begynt å gjøre meg klar før jeg skulle på vors hos en venninne. Kjente en skikkelig drønn i kroppen akkuratt samtidig som jeg bøyde meg ned på gulvet for å ta opp noe, og tenkte at det var en rar følelse.. blodtrykksfall tenkte jeg.. så ringte venninnen min og så at vg-bygget var sprengt.  Gikk da inn på nett og det tok meg noen sekunder å se at det var bilder fra Oslo de viste på skjermen. 
På den tiden tok jeg 37 bussen fra regjeringskvartalet hver dag på akkuratt den tiden, så det var tilfeldigheter som gjorde at jeg ikke var der da. 
En venninne var på vei nedover med 37-bussen når bomba gikk av, de var rett ved når bomba gikk. Hun ble helt zombie og spaserte over plassen mellom regjeringskvartalet og vg-bygget og ned til Oslo s og tok toget ut av byen. 
 

Jeg husker jeg hadde en sterk følelse av at dette ikke er muslimsk terror.. det føltes bare ikke sånn…kanskje på grunn av hvor der skjedde eller noe, vet ikke, men jeg husker jeg fikk en følelse av «selvfølgelig» når det kom frem at det var en høyreekstrem. 

Anonymkode: b4fb0...55a

[AnonymBruker]

Det som faktisk gjorde størst inntrykk på meg (selvfølgelig bortsett fra medfølelse og fortvilelse for alle ofre på utøya) var da jeg en dag eller to senere gikk ned til sentrum. Det har helt overveldende med knust glass over alt, ødelagte fasader, bevæpnet militær hvor enn man snudde seg, rosene hadde begynt å komme opp. Gikk for i en ambulanse som var full av roser, rosehavet foran domkirken var begynt å vokse.. 

Den følelsen av å gå i kjente, men likevel så fremmede gater var helt surrealistisk! 

Anonymkode: b4fb0...55a

[nomore82]

Jeg satt på hjemmekontor. Husker fortsatt hvordan det såg ut rundt meg nærmest i detalj. Fra den første nyheten kom og til 2-3 tida på natta var jeg festet til ørten skjermer med ulike nyhetskilder. Jeg sluttet å jobbe den dagen nærmest det øyeblikket første nyhet kom 

Norge ble endret den dagen. Og jeg endret livet mitt den dagen.

Mitt fokus fra det øyeblikket var å snu det onde og ødeleggende den dagen til noe godt. Han skulle ikke få vinne.

Og jeg vet at det har ført til mye godt etterpå. Til tross for enorm lidelse og bunnløs sorg hos de som ble rammet og pårørende til de som omkom. Jeg tenker ofte på dere og håper dagene blir bedre dag for dag. Varme tanker til dere alle ❤️

[Apis]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg fulgte med i denne tråden den dagen, og skjønte ingenting av hva som foregikk.
 

Anonymkode: 77744...f75

Den fulgte jeg også, og skjønte også ingenting av det som foregikk,