22 juli 2011

[AnonymBruker]

Husker du hva du gjorde, tenkte etc da du først hørte om angrepet?

Anonymkode: e1c7f...911

[AnonymBruker]

Jeg var på vei hjem fra barnehagen, trodde det var IS etc. Tenkte aldri det var en etnisk norsk, ganske naivt kanskje?

Anonymkode: e1c7f...911

[Silva Pluvialis]

Saken gjorde dypt inntrykk.

Endret 6. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (Akkurat nå):

Det var sommeren før ungdomsskolen, husker jeg. Ellers husker jeg lite annet enn at jeg var på hytta og senere gråt over det som hadde skjedd. Saken gjorde dypt inntrykk.

Helt enig! Rart det allerede er 10 år siden.

Anonymkode: e1c7f...911

[AnonymBruker]

Var på arbeid i en klesbutikk som 18 år gammel student da bomben gikk av. 
Husker stemningen endret seg på senteret, dro for å spise reker med min syke morfar. Han var overbevist om at det ikke var IS, han mente så greit at hvorfor skulle de ta en slik type regjering? Som han da mente de burde være fornøyd med.... 
 

Den kvelden og natten ble lang og søvnløs, med hyppige oppdateringer på nettavisene. Det var en kraftfull opplevelse, selv på avstand.

Den dag i dag sitter jeg med en helt ubegripelig følelse rundt det hele. Hvorfor, og hvordan kunne det skje.  22. juli skal lys tennes i dette hjemmet. 

Anonymkode: 8a0ca...86f

[AnonymBruker]

Var på besøk hos ei venninne, og kompisen hennes begynte å snakke om bombe i Oslo.. trodde det bare var en eksplosjon av noe gasstanker etc. dro hjem og kompisen kom til leg for å hente noe, da snakket han om at noen var blitt skutt på ei øy. Jeg har aldri hørt om utøya og skjønte ikke koblingen og tenkte ikke mer over det.. 

helt til jeg såg nyhetene… tror jeg satt i mange dager i strekk å bare så på nyhetene 

Anonymkode: 9b092...a7a

[Perelandra]

Jeg satt i bilen på vei til familien min på Sørlandet. Dagen etter skulle jeg i selskap for onkelen min som fylte rundt år. 

Hadde nettopp startet da jeg slo på radioen og fikk med meg nyheten om at det hadde skjedd en eksplosjon i Oslo sentrum. I løpet av kjøreturen på 4-5 timer fikk jeg med meg hvordan dramaet og tragedien utviklet seg. 

[AnonymBruker]

Jobbet på Oslo S denne dagen, hele bygget ristet. Kunne ikke forstå hva som skjedde. Resten av dagen så jeg på nyhetene.

Anonymkode: e1c7f...911

[Laraa]

Jeg bodde i utlandet og så noe om at det hadde vært eksplosjon i Oslo på nyhetene. Jeg var trøtt og la meg til å sove. Da jeg våknet lørdag  formiddag bestemte jeg meg for å lese mer om det på nettet.  Der sto det på VG.no ungdommer drept på Utøya. Det gikk kaldt over ryggen min. Utøya, nei!!! Det er jo der broren min er,  jeg hentet telefonen min for å ringe moren. Der sto det 25 ubesvarte anrop fra kl 19.00 fredag 22 juli,  til lørdag formiddag. Jeg husker at jeg tenkte: lever han forsatt   er han død. Sekundene til mamma tok telefonen var jeg veldig redd. Det første hun sier: han overlevde og ble ikke fysisk skadd, men han er i sjokk og bare skjelver og skjelver 

[AnonymBruker]

Laraa skrev (1 minutt siden):

Jeg bodde i utlandet og så noe om at det hadde vært eksplosjon i Oslo på nyhetene. Jeg var trøtt og la meg til å sove. Da jeg våknet lørdag  formiddag bestemte jeg meg for å lese mer om det på nettet.  Der sto det på VG.no ungdommer drept på Utøya. Det gikk kaldt over ryggen min. Utøya, nei!!! Det er jo der broren min er,  jeg hentet telefonen min for å ringe moren. Der sto det 25 ubesvarte anrop fra kl 19.00 fredag 22 juli,  til lørdag formiddag. Jeg husker at jeg tenkte: lever han forsatt   er han død. Sekundene til mamma tok telefonen var jeg veldig redd. Det første hun sier: han overlevde og ble ikke fysisk skadd, men han er i sjokk og bare skjelver og skjelver 

Huff! Så godt å høre at han overlevde!❤️

Anonymkode: e1c7f...911

[Sheik]

Jeg lå på sykehuset da det skjedde. Sendte hysteriske meldinger til de jeg kjente som bodde i Oslo og de jeg kjente som var medlem i AUF. Heldigvis ble ikke jeg personlig berørt av saken annet enn at jeg levde i frykt fordi jeg lå fast på sykehuset og ikke kunne flykte om det skulle være krig. Flere av de jeg hadde nær på den tiden ble veldig berørt. Dette satte seg virkelig fast i meg.

[Silva Pluvialis]

Laraa skrev (4 minutter siden):

Jeg bodde i utlandet og så noe om at det hadde vært eksplosjon i Oslo på nyhetene. Jeg var trøtt og la meg til å sove. Da jeg våknet lørdag  formiddag bestemte jeg meg for å lese mer om det på nettet.  Der sto det på VG.no ungdommer drept på Utøya. Det gikk kaldt over ryggen min. Utøya, nei!!! Det er jo der broren min er,  jeg hentet telefonen min for å ringe moren. Der sto det 25 ubesvarte anrop fra kl 19.00 fredag 22 juli,  til lørdag formiddag. Jeg husker at jeg tenkte: lever han forsatt   er han død. Sekundene til mamma tok telefonen var jeg veldig redd. Det første hun sier: han overlevde og ble ikke fysisk skadd, men han er i sjokk og bare skjelver og skjelver 

Håper det går bra med deg og familien din i dag. 

[SPOCA]

Det husker jeg veldig godt, for jeg skulle egentlig dit for å høre på Gro.

Jeg måtte avlyse fordi foreldrene mine ikke hadde mulighet til å kjøre meg til Utøya den dagen, og det ble litt for komplisert å dra dit uten at de kjørte meg av diverse årsaker.

I etterkant kan man vel være ekstremt glad for at jeg måtte avlyse.

Så, jeg var egentlig litt lei meg over avlysningen, da jeg plutselig fikk meldinger fra venner på Facebook om skyting. Jeg fikk vite om skytingen før det dukket opp i media. Hadde også ei venninne som var i regjeringskvartalet, så husker jeg spøkte med noen venner på Utøya at de var jo på det tryggeste stedet tross alt. 

Jeg husker bare den ekstreme fortvilelsen av å ikke kunne gjøre noe som helst, og redselen for vennene mine.

Jeg mistet mange venner den dagen.

Endret 19. juli 2021 av SPOCA

[Knitalong]

Jeg hadde vært på butikken og hørte på radioen i bilen på vei hjem. Nyhetene brøt plutselig inn, og sa at det hadde vært et bombe angrep i  Oslo. Også husker jeg at de sa på radioen at det var skyting på Utøya. Jeg dro rett hjem og slo på TV.

Husker at jeg ble lammet av sjokk. Datteren min var 14 den gangen, og jeg tenkte med gru på hvordan foreldrene til de involverte hadde det. 

Jeg er ikke en person som gråter lett, men det ble mye gråting den helgen. Husker sjokket når jeg sto opp dagen etter og vi hørte hvor mange som var drept. Kommer aldri til å glemme det.

Husker at jeg følte meg helt tom, og når jeg var på butikken igjen på lørdagen, så var det en veldig spesiell stemning. Det var en stillhet, og folk så triste ut. 

Endret 19. juli 2021 av Knitalong

[AnonymBruker]

Jeg var på Tjøme på ferie. Så skulle jeg hjem til Hønefoss. Da vi skulle kjøre over Solihøgda var veien sperret pga det som skjedde på Utøya, det var skremmende. Dette skjedde i mitt nærmiljø, ble innkalt til sykehuset får å hjelpe til. Det er noe av det mest traumatiske jeg har opplevd, og vi som bor nære Utøya blir stadig minnet på hva som skjedde.

Anonymkode: 08686...a21

[Målvakt]

SPOCA skrev (6 minutter siden):

Det husker jeg veldig godt, for jeg skulle egentlig dit for å høre på Gro.

Jeg måtte avlyse fordi foreldrene mine ikke hadde mulighet til å kjøre meg til Utøya den dagen, og det ble litt for komplisert å dra dit uten at de kjørte meg av diverse årsaker.

I etterkant kan man vel være ekstremt glad for at jeg måtte avlyse.

Så, jeg var egentlig litt lei meg over avlysningen, da jeg plutselig fikk meldinger fra venner på Facebook om skyting. Jeg fikk vite om skytingen før det dukket opp i media. Hadde også ei venninne som var i regjeringskvartalet, så husker jeg spøkte med noen venner på Utøya at de var jo på det tryggeste stedet tross alt. 

Jeg husker bare den ekstreme fortvilelsen av å ikke kunne gjøre noe som helst, og redselen for vennene mine.

Jeg mistet mange venner den dagen.

Veldig trist at du mistet mange venner ❤️

[GammelKaktus]

Jeg var på jobb når det smalt, skulle akkurat til å avslutte vakten når nyhetene om bilbomba i sentrum kom. Var gravid og jeg og eksen skulle ut å spise med venner men jeg ble sittende å glo på mobilen. Ble en kort middag for min del så var vel såvidt kommet innenfor døra når jeg satte på tv'en og ble sittende der.

 

[Bitten68]

Jeg var på jobb i Oslo sentrum noen hundre meter fra regjeringskvartalet og hørte og kjente bomben godt. Jeg skjønte med en gang at det var en veldig stor eksplosjon, men ikke hva den skyldtes. Alt føltes utrygt og jeg ville bare hjem. Jeg turte ikke ta t-banen eller trikken, så jeg gikk til Majorstua og fant en buss i riktig retning.

Ikke lenge etter at jeg kom hjem begynte meldingene å komme fra Utøya…

[Laraa]

Gjenferdet skrev (10 minutter siden):

Håper det går bra med deg og familien din i dag. 

Det gjør det. Broren min endte opp med å studere og ta mastergrad i humanistiske fag relatert til diplomati og demokrati. Husker ikke helt hva,  men han jobber i dag med å bygge relasjoner mellom nasjoner og har før jobbet på en ambassade. Han sier at det er opplevelsene han har bak seg som gjorde at han tilslutt endte opp med å studere det han gjorde.  Han ville skape en verden og verdier totalt motsatt av det terroristen sto for 

[clyde]

Var akkurat blitt ferdig på jobb, og sjekket nettaviser. Leste om eksplosjonen og tok det ikke helt alvorlig, tenkte først det var gass eller noe slikt. Skulle hjem til en kamerat av meg og ble litt bekymret for han svarte ikke på tlf. Han jobbet i sentrum. Fikk tak i ham til slutt, heldigvis. Vi lagde lasagne da meldinger om Utøya kom, og da skjønte jeg at det var noen som var misfornøyde med Arbeiderpartiet. Jeg trodde faktisk ikke det var muslimer som stod bak angrepene, for hvorfor skulle en muslimsk terrorgruppe bombe regjeringskvartalet? Disse gruppene var vel ute etter turistmål den gangen, iallefall steder med masse folk. Det ga ikke mening at det var noen utenfra. Da dette med Utøya skjedde var jeg ikke i tvil, dette måtte være en som var norsk. Jævla trist hele greia, glemmer det aldri.