Forventer du at mannen/kjæresten er med til dine foreldre?

[AnonymBruker]

Eller er det greit at han stort sett takker nei til å være med når det ikke er snakk om feiringer av ulike slag? Hvordan gjør dere det?

Mannen her i huset blir stort sett ikke med til mine foreldre, i år har han vært der et par ganger. Dette er uavhengig av corona. Vi har tre barn, og som regel drar vi alene på besøk, ca en halvtime unna. Jeg krever sjelden at mannen blir med, bare informerer om at vi er invitert på besøk, men om jeg skulle prøve å presse på blir han sint, og mener han er der ganske ofte. Han er ikke enig i at han er der sjelden. Han viser også til at jeg ikke besøker hans foreldre, noe jeg ikke synes kan sammenlignes da vi ikke inviteres dit, så barna er der heller ikke. Han stikker gjerne innom sine foreldre alene, og de inviteres til oss.

Jeg synes det er sårt at han er så tydelig på at de ikke er et familieansvar han har, og at jeg alltid må unnskylde han overfor mine foreldre (hvorfor han ikke kommer). Men det er mulig jeg er urimelig som tenker at det er naturlig at han er med litt oftere. Jeg og barna besøker foreldrene mine en til to ganger i mnd. Mannen har forøvrig et godt forhold til mine foreldre.

Anonymkode: 7ac0f...a5e

[AnonymBruker]

Selvsagt blir han med. Det har heldigvis aldri vært noe alternativ for ham å bli hjemme. 

Anonymkode: dd953...ff2

[AnonymBruker]

Er mannen din en einstøing? 
mildt sagt frekt å ikke ville møte sin familie.

Anonymkode: 3a17b...f79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er mannen din en einstøing? 
mildt sagt frekt å ikke ville møte sin familie.

Anonymkode: 3a17b...f79

Nei, han er ganske sosial. Han sier ikke at han ikke vil møte dem, han har bare vage uttalelser om at han ikke blir med «i dag». Han er hjemme om jeg inviterer dem til oss. Men det er vanskelig fordi en av foreldrene mine er bevegelseshemmet.

Anonymkode: 7ac0f...a5e

[AnonymBruker]

Min partner har nå reist bort en uke til hjemstedet sitt. Jeg har kun vært med to ganger før, og kommer nok aldri til å bli med flere ganger.

Jeg har bedre ting å gjøre på, enn å betale en flytur til 5-10 000, for å tilbringe en uke med folk jeg ikke liker å være sammen med. 

Jeg er en med mannen din; han har ikke noe ansvar ovenfor dine foreldre, så han må få bestemme selv hvor ofte han ønsker å besøke dem. Når du også ikke viser et ansvar ovenfor å invitere deg selv til hans familie/invitere de hyppigere til dere, så hvorfor skal han da måtte følge ditt behov for å besøke dine egne foreldre?

Alle familier er forskjellige, og man kan ikke tvinge partneren sin inn i familiedynamikken man har mellom seg og foreldre. Jeg har aldri forventet eller tvunget frem at partneren min skal ha like mye kontakt med mine foreldre som jeg har, når jeg tydelig setter ned foten for kontakt med svigerforeldre.

Anonymkode: 10f6d...6b1

[AnonymBruker]

Kanskje han synes besøkene er for lange/langtekkelige. Hvor mange timer? Overnatting? Det er vel normalt å treffe egne foreldre oftere/mer enn svigers.

Anonymkode: 68050...f0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje han synes besøkene er for lange/langtekkelige. Hvor mange timer? Overnatting? Det er vel normalt å treffe egne foreldre oftere/mer enn svigers.

Anonymkode: 68050...f0b

Jeg er helt enig i at det er naturlig at jeg treffer foreldrene mine mest. Og det er godt mulig han synes det blir langtekkelig. Det er ikke snakk om overnatting, men noen timer blir det jo. Jeg føler likevel at han har et visst ansvar, vi har barn sammen, og for meg er det naturlig at vi noen ganger kommer som familie, til mine barns besteforeldre. Mer enn et par ganger i året. Som sagt, han har et ok/godt forhold til dem, og mine foreldre er glad i han. Barna er nå helt innforstått med at mormor og morfar besøker vi uten pappa. 

Anonymkode: 7ac0f...a5e

[AnonymBruker]

Jeg er mer som mannen din. Jeg har ingen konflikter eller dårlig forhold til min svigerfamilie, men har virkelig ikke et behov for å være ofte sammen med dem. Tørrprat og overflateprat i dagevis. De gir meg rett og slett lite. De bor langt unna så vi må alltid overnatte. 

Anonymkode: 9d11c...921

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Min partner har nå reist bort en uke til hjemstedet sitt. Jeg har kun vært med to ganger før, og kommer nok aldri til å bli med flere ganger.

Jeg har bedre ting å gjøre på, enn å betale en flytur til 5-10 000, for å tilbringe en uke med folk jeg ikke liker å være sammen med. 

Jeg er en med mannen din; han har ikke noe ansvar ovenfor dine foreldre, så han må få bestemme selv hvor ofte han ønsker å besøke dem. Når du også ikke viser et ansvar ovenfor å invitere deg selv til hans familie/invitere de hyppigere til dere, så hvorfor skal han da måtte følge ditt behov for å besøke dine egne foreldre?

Alle familier er forskjellige, og man kan ikke tvinge partneren sin inn i familiedynamikken man har mellom seg og foreldre. Jeg har aldri forventet eller tvunget frem at partneren min skal ha like mye kontakt med mine foreldre som jeg har, når jeg tydelig setter ned foten for kontakt med svigerforeldre.

Anonymkode: 10f6d...6b1

Det der er nok litt mer komplisert enn som så😉

Anonymkode: 7ac0f...a5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er mer som mannen din. Jeg har ingen konflikter eller dårlig forhold til min svigerfamilie, men har virkelig ikke et behov for å være ofte sammen med dem. Tørrprat og overflateprat i dagevis. De gir meg rett og slett lite. De bor langt unna så vi må alltid overnatte. 

Anonymkode: 9d11c...921

Men hvor ofte treffer du dem? Til sammen i løpet av et år. Og har dere barn?

Anonymkode: 7ac0f...a5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det der er nok litt mer komplisert enn som så😉

Anonymkode: 7ac0f...a5e

Til syvende og sist koker det ned til at du har et større behov for å besøke dine egne foreldre, og kompenserer ikke ved å hyppigere besøk hans foreldre (uansett grunn), og forventer så at han skal ha et større ønske om å besøke din familie. Det høres jo ikke helt rettferdig ut? Man kan ikke tvinge partneren sin til å ha like mye kontakt med dine foreldre som du ønsker, for det kommer de sjelden til å ønske. De har ikke det samme familiebåndet, de føler ikke på den plikten.

Anonymkode: 10f6d...6b1

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Min partner har nå reist bort en uke til hjemstedet sitt. Jeg har kun vært med to ganger før, og kommer nok aldri til å bli med flere ganger.

Jeg har bedre ting å gjøre på, enn å betale en flytur til 5-10 000, for å tilbringe en uke med folk jeg ikke liker å være sammen med. 

Jeg er en med mannen din; han har ikke noe ansvar ovenfor dine foreldre, så han må få bestemme selv hvor ofte han ønsker å besøke dem. Når du også ikke viser et ansvar ovenfor å invitere deg selv til hans familie/invitere de hyppigere til dere, så hvorfor skal han da måtte følge ditt behov for å besøke dine egne foreldre?

Alle familier er forskjellige, og man kan ikke tvinge partneren sin inn i familiedynamikken man har mellom seg og foreldre. Jeg har aldri forventet eller tvunget frem at partneren min skal ha like mye kontakt med mine foreldre som jeg har, når jeg tydelig setter ned foten for kontakt med svigerforeldre.

Anonymkode: 10f6d...6b1

Håper du tar det igjen på andre måter da. Jeg er ikke kjempeglad i mine svigerforeldre jeg heller, men av og til må man gjøre ting man ikke synes er så morsomt likevel. For familien og for ungene. Å nekte å bli med "fordi jeg ikke gidder" kunne aldri falt meg inn, men hver sin smak. 

Anonymkode: 69160...61b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Til syvende og sist koker det ned til at du har et større behov for å besøke dine egne foreldre, og kompenserer ikke ved å hyppigere besøk hans foreldre (uansett grunn), og forventer så at han skal ha et større ønske om å besøke din familie. Det høres jo ikke helt rettferdig ut? Man kan ikke tvinge partneren sin til å ha like mye kontakt med dine foreldre som du ønsker, for det kommer de sjelden til å ønske. De har ikke det samme familiebåndet, de føler ikke på den plikten.

Anonymkode: 10f6d...6b1

Nei, dette stemmer ikke. Jeg besøker gjerne hans foreldre ukentlig, om det var et ønske derfra (vi har et godt forhold altså, gidder ikke detaljforklare her). Mannen min besøker dem relativt hyppig, og snakker med dem daglig på tlf. Han har mye mer kontakt med sine foreldre enn jeg har med mine. De er hjertlig velkommen til oss, men er her sjeldnere enn jeg kunne tenkt meg. 
Om jeg skal snu fokuset litt, så får mannen min en del fritid ved at jeg tar med meg ungene til mine foreldre alene. Han «gjengjelder» ikke dette, siden han drar på besøk alene. Dette har ikke vært tematisert her hjemme, og er ikke er problem for meg, men det kunne det jo vært😉

Anonymkode: 7ac0f...a5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Håper du tar det igjen på andre måter da. Jeg er ikke kjempeglad i mine svigerforeldre jeg heller, men av og til må man gjøre ting man ikke synes er så morsomt likevel. For familien og for ungene. Å nekte å bli med "fordi jeg ikke gidder" kunne aldri falt meg inn, men hver sin smak. 

Anonymkode: 69160...61b

Nei, når det kommer til familie, så utøver vi alltid fritt valg når det kommer til uformelle besøk. Bryllup, jubileum og andre typer feiringer blir noe annet, men ellers er det ingen tvang og forventninger. Vi er voksne mennesker, vi kan faktisk velge hvem vi er sammen med. 

Ta de to først ukene av juli i år, f.eks. De tilbrakte vi sammen med mine foreldre og søsken, men partneren min reiste hjem etter en uke, for da var det nok. 

I mai var vi på langweekend med svigermor og samboer. Jeg ble ikke med den første langweekenden de hadde i mars, for jeg visste at jeg skulle være på tur med de i mai. 

Og jeg velger bort å kaste bort penger på å reise til svigerfar og partner, da det ikke gir meg noe som helst. Og det har jeg en partner som er helt enig, for vi er voksne mennesker som skjønner at familiebånd ikke kan påtvinges en partner.

Anonymkode: 10f6d...6b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, dette stemmer ikke. Jeg besøker gjerne hans foreldre ukentlig, om det var et ønske derfra (vi har et godt forhold altså, gidder ikke detaljforklare her). Mannen min besøker dem relativt hyppig, og snakker med dem daglig på tlf. Han har mye mer kontakt med sine foreldre enn jeg har med mine. De er hjertlig velkommen til oss, men er her sjeldnere enn jeg kunne tenkt meg. 
Om jeg skal snu fokuset litt, så får mannen min en del fritid ved at jeg tar med meg ungene til mine foreldre alene. Han «gjengjelder» ikke dette, siden han drar på besøk alene. Dette har ikke vært tematisert her hjemme, og er ikke er problem for meg, men det kunne det jo vært😉

Anonymkode: 7ac0f...a5e

Så problemet ditt er ikke at han ikke besøker foreldrene dine, men at han ikke har en mer aktiv rolle i Familien AS..? 

Er det ikke bare å be han om å ta med ungene, fordi du ønsker litt fritid?

Anonymkode: 10f6d...6b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, når det kommer til familie, så utøver vi alltid fritt valg når det kommer til uformelle besøk. Bryllup, jubileum og andre typer feiringer blir noe annet, men ellers er det ingen tvang og forventninger. Vi er voksne mennesker, vi kan faktisk velge hvem vi er sammen med. 

Ta de to først ukene av juli i år, f.eks. De tilbrakte vi sammen med mine foreldre og søsken, men partneren min reiste hjem etter en uke, for da var det nok. 

I mai var vi på langweekend med svigermor og samboer. Jeg ble ikke med den første langweekenden de hadde i mars, for jeg visste at jeg skulle være på tur med de i mai. 

Og jeg velger bort å kaste bort penger på å reise til svigerfar og partner, da det ikke gir meg noe som helst. Og det har jeg en partner som er helt enig, for vi er voksne mennesker som skjønner at familiebånd ikke kan påtvinges en partner.

Anonymkode: 10f6d...6b1

Men har dere barn? Jeg tilbragte hele jula med mine foreldre før jeg fikk barn, og forventet på ingen måte at partner skulle gjøre det samme. Nå ser vi forldrene mine noen timer i slengen. De er barnas besteforeldre, og det tenker jeg til en viss grad er et fellesansvar.

Anonymkode: 7ac0f...a5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så problemet ditt er ikke at han ikke besøker foreldrene dine, men at han ikke har en mer aktiv rolle i Familien AS..? 

Er det ikke bare å be han om å ta med ungene, fordi du ønsker litt fritid?

Anonymkode: 10f6d...6b1

Sa jeg at jeg ønsket fritid? Eller at han ikke er aktiv? Tror du leser med vrangbrillene i dag.

Anonymkode: 7ac0f...a5e

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg😊 her handler det ikke om foreldre, men annen familie da foreldrene våre bor i samme by, men en annen enn vi bor i. Dermed møter vi de like mye, altså vi fordeler tiden likt når vi reiser til byen vi vokste opp i. Når det gjelder familien jeg har i byen vi bor i, vil han aldri møte de. Jeg møter de vel ukentlig, og forventer ikke at han skal bli med hver gang, men av og til hadde vært fint. Han sier ofte at han blir med et par dager før, men rett før vi skal dra er han enten sliten eller føler seg ikke tipptopp. Det er vondt, og særlig når jeg har en forventning om at han skal være med. Jeg må alltid komme med unnskyldninger for han, noe jeg også syns er flaut. Samtidig kan jeg forstå samboeren min, men jeg skulle virkelig ønske at han var ærlig og sa han ikke ønsket i stedet for å late som han var syk slik at jeg ikke blir skuffet 95 prosent av tiden.

Anonymkode: 4cf83...0ca

[AnonymBruker]

Jeg burde kanskje skrevet i overskriften; dere med barn. Tenker det er en helt annen greie når man har barn, enn om man ikke har barn sammen.

Ts

Anonymkode: 7ac0f...a5e

[AnonymBruker]

Jeg har etablert meg langt unna min familie, men nært hans. Jeg er alltid med på besøk til hans familie og han er med til mine kanskje 1-2 ganger i året (og da typisk ca. en uke i strekk). Det er så ulik varighet og hyppighet og gir jo en helt annen relasjon og belastning. Jeg liker hans familie og trives med dem. Han liker min, men mine kan være litt slitsomme pluss intenst at man er der så lenge om gangen (pga. lang reisevei). Men han prioriterer å bli med fordi det er viktig for meg! Vi har hund og baby, så litt styr for meg å dra alene foreløpig.

Mine foreldre hadde litt tilsvarende situasjon, bortsett fra at pappa dreit litt i at mamma ønsket at han var med. De gangene han var med var han gjerne sur og holdt seg for seg selv. Så hun dro mye alene med oss barna. Hun syntes det var flaut og sårt at han så tydelig syntes at hennes familie var kjedelige og uinteressante (noe de også tydelig oppfattet at han mente).

Anonymkode: da9e3...69c