Far forteller at han vil gi fra seg alt ansvar og forlate sønnen sin

[AnonymBruker]

Det startet med et tøft brudd, så på papiret ba han om 30% samvær, men fulgte ikke opp mer enn 20. Etter kort tid ba han om 40, jeg sa at da bør jeg se at du over tid følger opp de 30 før du ber om mer. Det førte til flere konflikter så jeg ga etter og han fikk 40% samvær.

Han har fulgt opp 40% i 2 mnd da han brått forteller meg om athan sliter med å bo her ved sitt eget hjemsted. Jeg har flyttet fra nært og kjært for å bo ved hans hjemsted, for barnet og for samarbeidet.. Nå har det vært konflikter han selv har satt i gang som gjør at han ønsker å forlate alt.

Jeg ber han om å tenke seg nøye om, jeg har ingen interesse av å være alenemor på fulltid. Jeg har ingen interesse av å la barnet vokse opp uten en far. Jeg har heller ikke laget konflikter, det kommer fra han og hans familie. Han hadde ekstremt dårlig samvittighet for hva han har satt meg oppi. Da svarer jeg at det må han leve med, rydde opp i og at han må gjøre ting annerledes fremover. 

Han ønsket nå å prate mer om dette, men han har ferie med barnet og jeg må jobbe. Jeg sa at jeg ønsker å få sette grenser for når det passer for meg også, pga jobb. Dette likte han svært dårlig og kom til å skru av tlf sin. Jeg orker ikke mer av at han sliter meg ut psykisk med sine greier.

Hva kan jeg gjøre med dette? 

Anonymkode: aaef9...5e8

[Blomsterpotta]

Ta hele omsorgen alene. Det er slitsomt til tider, men du slipper samtidig å forholde deg til barnefar på noen som helst måte. Sørg for å få bidrag via NAV.

[AnonymBruker]

Blomsterpotta skrev (14 minutter siden):

Ta hele omsorgen alene. Det er slitsomt til tider, men du slipper samtidig å forholde deg til barnefar på noen som helst måte. Sørg for å få bidrag via NAV.

Håpet på å ha en å samarbeide med. Har hele veien blitt lovet at vi er to om dette, men likevel endt med ansvar alene. Fikk håp da han ba om mer samvær. Skjønner ikke den som ikke ønsker å være med barna sine. 

Hvordan orke å stå I at han alltid ringer meg med sine bekymringer? Er det noen jeg kan prate med allerede nå om dette?

Anonymkode: aaef9...5e8

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Håpet på å ha en å samarbeide med. Har hele veien blitt lovet at vi er to om dette, men likevel endt med ansvar alene. Fikk håp da han ba om mer samvær. Skjønner ikke den som ikke ønsker å være med barna sine. 

Hvordan orke å stå I at han alltid ringer meg med sine bekymringer? Er det noen jeg kan prate med allerede nå om dette?

Anonymkode: aaef9...5e8

Kanskje du trenger støtte i en familierådgiver eller psykolog? Uansett, du har ikke ansvar ovenfor barnefar men kun barnet. Vær den mammaen som er riktig ovenfor barnet. Om det innebærer at dere har delt omsorg eller at du er alene med barnet så blir det sånn. Fortell at du ikke ønsker at han ringer deg men at han må finne ut av det selv. Når det gjelder praktiske spørsmål om selve fordelingen av tiden med barnet så må dere samarbeide til en viss grad. Be han ta på seg "voksen manns buksene" og slutte å kontakte deg for å diskuterer hans problemer. Etterfølger han ikke dette så slutt å ta telefonen eller krev at dere kun har kontakt på sms for å avklare rent praktiske ting. 

[Kattugla]

Han løser alle konflikter med å rømme vekk? Han høres ikke ut som enkel å samarbeide med og det er så voldsomt å skulle bare si fra seg eget barn pga ytre konflikter at på meg virker det ikke som han helt forstår konsekvensene av det han driver med? Jeg lurer på om  han er bare ute etter enslags "quick fix" akkurat nå og innbiller seg at han kan komme tilbake senere "når det passer han". Men at nå smører han på for å presse det igjennom. Det er uansett ikke kke greit. 
Jeg skjønner godt at ikke du ønsker å være alenemor hverken på papir eller  virkelighet. 😟  Men far fremstår dessverre egentlig ikke som egnet omsorgsperson og han vil vel gjøre akkurat som det passer han. Så det spørs om ikke livet blir lettere for både deg og barnet på sikt, hvis han sier fra seg foreldreretten og ikke trenger å involveres i alle beslutninger. Du får en helt annen frihet til å ta valg som gagner deg og barnet. Og hvis far presser dette igjennom ville jeg jaggu vurdert å flytte tilbake hjem hvor jeg har familie og støtte. 

[Blomsterpotta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Håpet på å ha en å samarbeide med. Har hele veien blitt lovet at vi er to om dette, men likevel endt med ansvar alene. Fikk håp da han ba om mer samvær. Skjønner ikke den som ikke ønsker å være med barna sine. 

Hvordan orke å stå I at han alltid ringer meg med sine bekymringer? Er det noen jeg kan prate med allerede nå om dette?

Anonymkode: aaef9...5e8

Be han kun ringe deg om det gjelder barnet deres. Ringer han ang andre ting, så si st du ikke er interessert og morna. Samme gjør du om han sender mld.

All kommunikasjon skal kun være ang barnet og ikke noe annet.

Finnes mange som ikke skulle fått barn. Min eks er en av de, han ga totalt faen i barna da vi ble skilt.

[AnonymBruker]

Han har barnet på ferie nå, men samtidig ønsker å stikke fra alt? Mine første tanker er, hvordan går det med barnet? 

Deretter tenker jeg at dette klarer du uansett. Føler med deg. La far få seile sin egen sjø, men få det skriftlig. 

Anonymkode: 6ba42...87a

[AnonymBruker]

DEN NAKNE GARTNER skrev (5 timer siden):

Kanskje du trenger støtte i en familierådgiver eller psykolog? Uansett, du har ikke ansvar ovenfor barnefar men kun barnet. Vær den mammaen som er riktig ovenfor barnet. Om det innebærer at dere har delt omsorg eller at du er alene med barnet så blir det sånn. Fortell at du ikke ønsker at han ringer deg men at han må finne ut av det selv. Når det gjelder praktiske spørsmål om selve fordelingen av tiden med barnet så må dere samarbeide til en viss grad. Be han ta på seg "voksen manns buksene" og slutte å kontakte deg for å diskuterer hans problemer. Etterfølger han ikke dette så slutt å ta telefonen eller krev at dere kun har kontakt på sms for å avklare rent praktiske ting. 

Det sa jeg til han tidligere i dag. Det blir tøft for meg å ta på meg hans utfordringer. 

Anonymkode: aaef9...5e8

[AnonymBruker]

Kattugla skrev (3 timer siden):

Han løser alle konflikter med å rømme vekk? Han høres ikke ut som enkel å samarbeide med og det er så voldsomt å skulle bare si fra seg eget barn pga ytre konflikter at på meg virker det ikke som han helt forstår konsekvensene av det han driver med? Jeg lurer på om  han er bare ute etter enslags "quick fix" akkurat nå og innbiller seg at han kan komme tilbake senere "når det passer han". Men at nå smører han på for å presse det igjennom. Det er uansett ikke kke greit. 
Jeg skjønner godt at ikke du ønsker å være alenemor hverken på papir eller  virkelighet. 😟  Men far fremstår dessverre egentlig ikke som egnet omsorgsperson og han vil vel gjøre akkurat som det passer han. Så det spørs om ikke livet blir lettere for både deg og barnet på sikt, hvis han sier fra seg foreldreretten og ikke trenger å involveres i alle beslutninger. Du får en helt annen frihet til å ta valg som gagner deg og barnet. Og hvis far presser dette igjennom ville jeg jaggu vurdert å flytte tilbake hjem hvor jeg har familie og støtte. 

Nei, da kommer han aldri tilbake og ønsker at barnet skal glemme han. 

Anonymkode: aaef9...5e8

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, da kommer han aldri tilbake og ønsker at barnet skal glemme han. 

Anonymkode: aaef9...5e8

Er han suicidal eller dypt deprimert?

Eller en diagnose han ikke har fått utredet? 

Høres veldig spesielt ut - men var han tilstedeværende ovenfor barnet før brudd? 

[AnonymBruker]

Og han har barnet på ferie nå? 😵

Anonymkode: 035ab...f40

[AnonymBruker]

Si at du også skal stikke fra ansvaret og at det jo er ikke noe problem siden det finnes et barnevern. 

Anonymkode: 035ab...f40

[AnonymBruker]

Hvorfor fikk du barn med denne mannen? 

Anonymkode: 812ed...370

[AnonymBruker]

Ultimatium skrev (17 minutter siden):

Han ønsker sikkert at du skal nekte ham kontakt med barnet. Da er det han det er synd på og samfunnet vil ikke se ned på ham.

Jeg er i en situasjon hvor jeg ønsker at dama skal nekte meg kontakt med barnet. Da har jeg mitt på det tørre når jeg skal flytte inn til ny dame.

Hvorfor ønsker du ikke kontakt med ditt barn?

Anonymkode: 035ab...f40

[Million]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor ønsker du ikke kontakt med ditt barn?

Anonymkode: 035ab...f40

Sånne menn er selvfølgelig ikke så dumme at de sier allerede under datingen at "Og du, hvis vi noen gang får barn sammen, så kommer jeg til å gi faen i ungene om du og jeg blir skilt. Bare så du vet det. Blir det slutt mellom oss, er det slutt med kontakten mellom meg og ungene også! Sånn. Hva sier du til å kline litt, søta?"

Jeg tror ikke TS hadde noen anelse om at det skulle bli sånn som det er blitt og med en så ansvarsløs far.

Endret 19. juli 2021 av Million

[AnonymBruker]

Blomsterpotta skrev (3 timer siden):

Be han kun ringe deg om det gjelder barnet deres. Ringer han ang andre ting, så si st du ikke er interessert og morna. Samme gjør du om han sender mld.

All kommunikasjon skal kun være ang barnet og ikke noe annet.

Finnes mange som ikke skulle fått barn. Min eks er en av de, han ga totalt faen i barna da vi ble skilt.

Kanskje fordi du har støtt ut barnefar...mange fedre gir opp å involvere seg pga mors konflikt nivå. Bare mine tanker og jeg er ikke mann selv.

Anonymkode: a8300...c5a

[Kattugla]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Nei, da kommer han aldri tilbake og ønsker at barnet skal glemme han. 

Anonymkode: aaef9...5e8

Er du sikker på det? Jeg jeg kjenner han selvfølgelig ikke, men får inntrykk av at han er veldig vinglete, slik du beskriver han. 

[Blomsterpotta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje fordi du har støtt ut barnefar...mange fedre gir opp å involvere seg pga mors konflikt nivå. Bare mine tanker og jeg er ikke mann selv.

Anonymkode: a8300...c5a

Du tar helt feil, men skal selvfølgelig få tru hva du vil.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Si at du også skal stikke fra ansvaret og at det jo er ikke noe problem siden det finnes et barnevern. 

Anonymkode: 035ab...f40

Dette var ikke bokstavelig ment, altså.

Anonymkode: 035ab...f40

[AnonymBruker]

Fløff skrev (3 timer siden):

Er han suicidal eller dypt deprimert?

Eller en diagnose han ikke har fått utredet? 

Høres veldig spesielt ut - men var han tilstedeværende ovenfor barnet før brudd? 

Nei, lite tilstedet, men etter brudd skulle han brått ha høyere og høyere samvær. Til det brått snudde nå. 

Han har slitt for mange år siden, men jeg har ikke opplevd noe annet enn depresjon i blant. Jeg sier til han at om du er litt nede nå så kan du ha mindre en periode uten at vi må endre noe på papiret. Så kan han bare si ifra i periodene han vil ha barnet mer igjen. Jeg gir han så mange muligheter jeg kan tenke ut, fremfor at han skal forlate barnet. 

Anonymkode: aaef9...5e8