Takknemlig for råd om noen har

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten var nettopp på ferie i utlandet en uke. (dette er et ganske nytt forhold) Vi hadde det fint og romantisk sammen og ble godt kjent. 

Problemet her er sjalusien hans. Han merker med en gang om noen kikker på meg. Han gjør ingenting med det men han nevner det for meg. Så stirrer han tilbake på personen til han ser vekk. Han vil helst ikke at jeg prater med menn. Det er greit om jeg hilser på menn som jobber på hotell vi er på F. Eks. Det reagerer han ikke på. Men vi ble hentet av en venn av han som bor i dette landet. Han skulle kjøre oss til et kjøpesenter. Vi prata greit i bilen alle 3. Jeg spurte litt om huset hans og hundene hans. Alt greit. 

Men når vi kom fram til kjøpesenteret så sa han at han ville stå med bilen og ta en røyk. Jeg sa ok ja. Bare gå ut og røyk du, så går vi inn på senteret i mens. Da ble typen sur på meg fordi jeg hadde kommentert at han skulle ut og røyke. Han skjønte ikke hvorfor jeg trengte og si det. Jeg ble helt satt ut av dette. Som om dette var noe og bli sur for. 

Inne på senteret så kommenterte han tatoveringen på en mann. At noe var gjort feil. 

Denne mannen satt med et bord og spiste. Jeg kikket bort på han noen ganger for og prøve og se tatoveringen. Da sa han plutselig, nå går vi. Nå har du kikket bort på den mannen fire ganger. Så nå går vi. 

Han sier selv han er veldig sjalu. Og litt sjalusi er bare greit synes jeg men dette er i overkant. 

Men han er så utrolig glad i meg og jeg i han. Han gjør alt. Alt jeg spør om. Og jeg også for han selvfølgelig. Det går begge veier. Han er følsom og gråter nå siden vi er fra hverandre. Lang avstand mellom oss. 

Er det noen som har erfaring med slike menn?  Han er tydeligvis full av følelser. Han snakker om hva han føler for meg og er god til og sette ord på følelsene sine. Veldig kjærlig og viser det ofte. 

Han sier han stoler på meg men jeg føler ikke det når han holder på sånn. Dette er det eneste som holder meg litt tilbake. Hans sjalusi. 

 

 

 

Anonymkode: a312f...bd3

[Brunello]

Siden du skriver dette innlegget vil jeg tro du innerst inne har forstått at forholdet ikke vil fungere. For det går ikke an å ha det slik du beskriver.

[Gjest Skogsalv]

Du skal løpe fortere enn faen fra han .!! Etterhvert vil han bestemme  over klærne dine, pengene dine ,omgangskretsen din og om du i det hele tatt trenger å jobbe eller dra hjem til jul. Virker som en som kan klikke i et feil øyeblikk og slå deg! ( om et par år ) 

 

Endret 19. juli 2021 av Skogsalv

[AnonymBruker]

Brunello skrev (11 minutter siden):

Siden du skriver dette innlegget vil jeg tro du innerst inne har forstått at forholdet ikke vil fungere. For det går ikke an å ha det slik du beskriver.

Alt fungerer så bra men den helsikes sjalusien hans ødelegger. Jeg vil at dette skal funke men jeg kommer til og ta en ordentlig prat med han om dette. Jeg godtar det ikke. 

Anonymkode: a312f...bd3

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Alt fungerer så bra men den helsikes sjalusien hans ødelegger. Jeg vil at dette skal funke men jeg kommer til og ta en ordentlig prat med han om dette. Jeg godtar det ikke. 

Anonymkode: a312f...bd3

Du kan glemme å få gjort noe med det.

[Gjest Skogsalv]

Det der er ikke sjalusi! Det er kontroll! 

Sexen er sikkert amazing, men at du tør ta sjansen 🥶 ! 

[Ellevill]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Alt fungerer så bra men den helsikes sjalusien hans ødelegger. Jeg vil at dette skal funke men jeg kommer til og ta en ordentlig prat med han om dette. Jeg godtar det ikke. 

Anonymkode: a312f...bd3

Du tror det vil hjelpe? At han faktisk endrer personlighet etter en prat? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg og kjæresten var nettopp på ferie i utlandet en uke. (dette er et ganske nytt forhold) Vi hadde det fint og romantisk sammen og ble godt kjent. 

Problemet her er sjalusien hans. Han merker med en gang om noen kikker på meg. Han gjør ingenting med det men han nevner det for meg. Så stirrer han tilbake på personen til han ser vekk. Han vil helst ikke at jeg prater med menn. Det er greit om jeg hilser på menn som jobber på hotell vi er på F. Eks. Det reagerer han ikke på. Men vi ble hentet av en venn av han som bor i dette landet. Han skulle kjøre oss til et kjøpesenter. Vi prata greit i bilen alle 3. Jeg spurte litt om huset hans og hundene hans. Alt greit. 

Men når vi kom fram til kjøpesenteret så sa han at han ville stå med bilen og ta en røyk. Jeg sa ok ja. Bare gå ut og røyk du, så går vi inn på senteret i mens. Da ble typen sur på meg fordi jeg hadde kommentert at han skulle ut og røyke. Han skjønte ikke hvorfor jeg trengte og si det. Jeg ble helt satt ut av dette. Som om dette var noe og bli sur for. 

Inne på senteret så kommenterte han tatoveringen på en mann. At noe var gjort feil. 

Denne mannen satt med et bord og spiste. Jeg kikket bort på han noen ganger for og prøve og se tatoveringen. Da sa han plutselig, nå går vi. Nå har du kikket bort på den mannen fire ganger. Så nå går vi. 

Han sier selv han er veldig sjalu. Og litt sjalusi er bare greit synes jeg men dette er i overkant. 

Men han er så utrolig glad i meg og jeg i han. Han gjør alt. Alt jeg spør om. Og jeg også for han selvfølgelig. Det går begge veier. Han er følsom og gråter nå siden vi er fra hverandre. Lang avstand mellom oss. 

Er det noen som har erfaring med slike menn?  Han er tydeligvis full av følelser. Han snakker om hva han føler for meg og er god til og sette ord på følelsene sine. Veldig kjærlig og viser det ofte. 

Han sier han stoler på meg men jeg føler ikke det når han holder på sånn. Dette er det eneste som holder meg litt tilbake. Hans sjalusi. 

 

 

 

Anonymkode: a312f...bd3

Du får si til han neste gang at om han ikke demper sjalusien og skjerper seg så orker du ikke fortsette fordi det ødeleggervær ærlig!!

Anonymkode: b8458...ff1

[AnonymBruker]

Ellevill skrev (1 time siden):

Du tror det vil hjelpe? At han faktisk endrer personlighet etter en prat? 

Mange klarer å endre seg om de virkelig jobber for det. Man må si ifra og så  gi dem en sjanse. Er det ingen endringer etterpå ja da kan man jo gå. 

Anonymkode: b8458...ff1

[AnonymBruker]

Min kjæreste var sykt sjalu før. Sånn at jeg hadde anbefalt alle venninnene mine å gå om jeg hørte om det. Sjalusien hans var helt absurd. Jeg lever et stille og fredelig liv med lite alkohol. 

Det første jeg gjorde, var å sette en indre tidsfrist. Jeg ga ham ett år på å bli kjent med meg, stole på meg og finne måter å dempe sjalusien på, hvis ikke skulle jeg gå fra ham. Jeg sa ingenting til ham om denne fristen, da en av hans greier var at jeg sikkert kom til å forlate ham.

Det andre jeg gjorde, var å på forhånd trene på hvordan jeg skulle ta det når han fikk en "tussebye" med sjalusien. Mi holdning skulle være at det han sa ikke var reelt, samtidig som jeg ikke skulle bli sint. Jeg skulle være saklig og understreke at vi skulle løse dette som par.

Det tredje var å snakke med ham om sjalusien og hvordan vi som par skulle trygge hverandre. Jeg skulle la ham påvirke meg, akkurat som jeg forventa å kunne påvirke ham. Jeg skulle plukke ut et par ting han ønska og gå med på dem, men ingen av de andre tingene. Det skulle framstå som at vi begge forbedra oss i retning den andres ønsker. 

Rett før årsdagen for forholdet vårt, opphørte 95 % av hans sjalusi. 

Anonymkode: cb0b5...553

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Mange klarer å endre seg om de virkelig jobber for det. Man må si ifra og så  gi dem en sjanse. Er det ingen endringer etterpå ja da kan man jo gå. 

Anonymkode: b8458...ff1

Helt enig , i vanlig tilfelle . Men her skurrer det ikke bare litt ; her ringer det alvorlige alarmbjeller!! 

Han vil ikke hun skal snakke med andre menn & han stirrer de som legger øynene på henne i senk 😳 ,som en annen gorilla. Det er jo psyko lang vei ! 

Helt nytt forhold og maken til kontroll. Han overstyrte TOTALT da hun kikket på en manns tatoveringer og kommanderte at de gikk ! Han TELTE antall ganger hun så den veien . TELTE FAKTISK ! 

Hadde det  vært dattera eller søstra mi,som ble behandlet slik,så hadde jeg kjeppjaget han med brekkjern 😡

Endret 19. juli 2021 av Skogsalv

[AnonymBruker]

Denne kjæresten høres ut som han er fra en annen kultur ut fra det du skriver? 

Ville rådet deg til å slå opp med idioten uansett nasjonalitet, men verdt å tenke på at i noen kulturer er kontroll av kvinner en norm…

Anonymkode: 588a4...a1c

[AnonymBruker]

Dere har ikke reist til utlandet nå vettu....

Anonymkode: 4fed6...4be

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Er det noen som har erfaring med slike menn?  Han er tydeligvis full av følelser. Han snakker om hva han føler for meg og er god til og sette ord på følelsene sine. Veldig kjærlig og viser det ofte. 

Du framstiller dette som at han er full av følelser og snakker om dem som en god ting. Min erfaring er at menn som er veldig opptatt av egne følelser er tilsvarende lite opptatt av partners følelser. Det er som om deres egne følelser tar all plassen i forholdet. Da jeg opplevde dette ble jeg egentlig bare trassig fordi han ignorerte mine følelser men forventet at jeg skulle ta all verdens hensyn til hans følelser og vise uendelig omsorg uten å få noe tilbake.

Jeg tenker at hvis han hadde ment at dine følelser også hadde verdi så hadde han vært interessert i hvordan hans oppførsel påvirker deg. Og hadde han vært interessert i det så hadde du ikke skrevet her.

[AnonymBruker]

Tur til utlandet nå, han har venner der ---> da tenker jeg automatisk at kjæresten din ikke er norsk, at dere var i hans land. Muslimsk? Da er dette bare en advarsel du har opplevd og han vil bli mye verre når dere gifter dere. Så løp mens du kan, og for all del ikke få barn med denne mannen.

Anonymkode: 3c58f...77e

[Troyamin]

Anbefaler deg å lese innlegget ditt flere ganger. Så setter du deg ned og tenker over hvilke råd du ville gitt til en venninne som var i samme situasjon. Skriv opp rådene. Les gjennom. Jeg håper det gir deg inspirasjon nok til å dra fra denne mannen. 

 

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Tur til utlandet nå, han har venner der ---> da tenker jeg automatisk at kjæresten din ikke er norsk, at dere var i hans land. Muslimsk? Da er dette bare en advarsel du har opplevd og han vil bli mye verre når dere gifter dere. Så løp mens du kan, og for all del ikke få barn med denne mannen.

Anonymkode: 3c58f...77e

Tenkte å si det samme hva prevensjon gjelder,men tenkte det kom fra andre! Barnefordeling med en SLIK " Alpha" kommer  til å bli et sant helvete,i og med at TS ikke aksepterer å bli berøvet friheten sin ❤  Noen muslimske menn tillater ikke sine kvinner å snakke med ,ta i hånden eller smile til andre menn ,- da det kan oppfattes som en invitasjon og at kvinnen er " løs" . Vi vet ikke om det er tilfellet her. Kan tyde litt på det...,men  TS får komme med innspill. 

Det reiser et nytt spørsmål, dersom han er utenlandsk,sterk Alpha ( ellers også,men særlig det) : Har han gitt deg til kjenne for sin FAMILIE ,siden han har så sterkt " eierskap" til deg ? En viktig nøkkel om intensjon og ære.Om TS skal være " ærbar" ,bør jo det gå to veier.Da er møte og introduksjon til hans familie minstekrav. 

Føler jeg er Djevelens advokat her,men med godhet bak spørsmålet. 

Endret 19. juli 2021 av Skogsalv

[sicario]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg og kjæresten var nettopp på ferie i utlandet en uke. (dette er et ganske nytt forhold) Vi hadde det fint og romantisk sammen og ble godt kjent. 

Problemet her er sjalusien hans. Han merker med en gang om noen kikker på meg. Han gjør ingenting med det men han nevner det for meg. Så stirrer han tilbake på personen til han ser vekk. Han vil helst ikke at jeg prater med menn. Det er greit om jeg hilser på menn som jobber på hotell vi er på F. Eks. Det reagerer han ikke på. Men vi ble hentet av en venn av han som bor i dette landet. Han skulle kjøre oss til et kjøpesenter. Vi prata greit i bilen alle 3. Jeg spurte litt om huset hans og hundene hans. Alt greit. 

Men når vi kom fram til kjøpesenteret så sa han at han ville stå med bilen og ta en røyk. Jeg sa ok ja. Bare gå ut og røyk du, så går vi inn på senteret i mens. Da ble typen sur på meg fordi jeg hadde kommentert at han skulle ut og røyke. Han skjønte ikke hvorfor jeg trengte og si det. Jeg ble helt satt ut av dette. Som om dette var noe og bli sur for. 

Inne på senteret så kommenterte han tatoveringen på en mann. At noe var gjort feil. 

Denne mannen satt med et bord og spiste. Jeg kikket bort på han noen ganger for og prøve og se tatoveringen. Da sa han plutselig, nå går vi. Nå har du kikket bort på den mannen fire ganger. Så nå går vi. 

Han sier selv han er veldig sjalu. Og litt sjalusi er bare greit synes jeg men dette er i overkant. 

Men han er så utrolig glad i meg og jeg i han. Han gjør alt. Alt jeg spør om. Og jeg også for han selvfølgelig. Det går begge veier. Han er følsom og gråter nå siden vi er fra hverandre. Lang avstand mellom oss. 

Er det noen som har erfaring med slike menn?  Han er tydeligvis full av følelser. Han snakker om hva han føler for meg og er god til og sette ord på følelsene sine. Veldig kjærlig og viser det ofte. 

Han sier han stoler på meg men jeg føler ikke det når han holder på sånn. Dette er det eneste som holder meg litt tilbake. Hans sjalusi. 

 

 

 

Anonymkode: a312f...bd3

Nei.. ⛳️
 

Kom deg bort.

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en som var sykelig sjalu, på en sånn måte at jeg måtte bytte telefon fordi på telefonen min hadde jeg en gang hatt bilder av meg og eksen (selv om de var slettet).
Jeg måtte kvitte meg med et møbel fordi det hadde en gang stått hos eksen min. 

En gang fikk han et sinnsykt anfall fordi en venninne nevnte eksen min mens vi var ute på kafè sammen og han hørte det. (Det var bare en referanse til et bestemt årstall angående noe annet, «i 2009, da du var sammen med Børre») Da vi kom hjem hylte og skreik han, la seg ned på senga og gråt som et barn i timesvis. 
Det var drøssevis med slike hendelser, der det ble ganske dramatisk ofte. 

Jeg tenkte om ham hele tiden at han var veldig emosjonell og følsom, og i mitt hode tenkte jeg at dette gjorde ham til en bra person. Men jeg måtte alltid være den sterke, jeg tenkte liksom ikke over første tiden at mine følelser var sjelden i fokus. 
 

Etter et år så skar det seg, da hadde det eskalert såpass at det var på vei til å bli slutt.

I tillegg hadde jeg fersket ham på Tinder og i å lyve om mange ting.

Samtidig drev han på på samme måten med meg, gråt og beskyldte meg for ting. Sa han elsket meg og kunne ikke leve uten meg. Truet med selvmord osv hvis jeg gikk fra ham. 
Liksom samtidig som han drev med ting som tydet på at han holdt på med andre. 
Desverre skjedde det en forferdelig hendelse i livet mitt akkurat da, en stor livskrise som gjorde at jeg knakk helt sammen. 
Jeg prøvde å ringe ham en kveld, fordi jeg var helt i oppløsning og trengte virkelig støtte. Han nektet først å komme, men kom til slutt.  
Jeg lå på gulvet og ristet og gråt, sa jeg var redd og ba ham om å holde meg. 
Jeg kan helt ærlig si at jeg har aldri sett en så kald reaksjon på at noen har det vondt, noengang. 
Han bare kikket ned på meg, kun med øynene uten å bøye hodet om du skjønner. Som om han kun følte forakt. 
Så sa han bare at han ikke hadde følelser for meg lenger, gikk rolig og tok på seg skoene og dro derifra. Mens jeg ba han om å værsåsnill ikke gå fra meg. Hørte aldri igjen fra ham etter den kvelden. 
 

Dette ble litt langt, beklager det. Poenget er at jeg lærte at selv om noen er tilsynelatende full av følelser trenger ikke det bety at de føler noe for andre enn seg selv. Og det kostet mye. Man gir og man gir, og man er så sinnsykt tom til slutt at det kan ta lang tid å heles etter noe sånt. 
 

Prøv å se etter tegn på om han er mest selvmedlidende med disse følelsene sine, eller om han faktisk viser empati ovenfor andre og deg også. 

Eksen min var også i begynnelsen veldig snill og oppmerksom, gjorde ting for meg og sånn. Ekstrem egentlig, har funnet ut senere at dette var love bombing. 

 

Jeg får forresten fortsatt høre fra andre at etter dette så fortalte han løgner om meg, at jeg hadde vært grusom mot ham, han var et offer osv. 

 

Så man risikerer også i ettertid å bli fullstendig svertet av sånne mennesker. 

Anonymkode: 34893...d29

[Gjest Skogsalv]

NymeriaRhoynar skrev (1 time siden):

Du framstiller dette som at han er full av følelser og snakker om dem som en god ting. Min erfaring er at menn som er veldig opptatt av egne følelser er tilsvarende lite opptatt av partners følelser. Det er som om deres egne følelser tar all plassen i forholdet. Da jeg opplevde dette ble jeg egentlig bare trassig fordi han ignorerte mine følelser men forventet at jeg skulle ta all verdens hensyn til hans følelser og vise uendelig omsorg uten å få noe tilbake.

Jeg tenker at hvis han hadde ment at dine følelser også hadde verdi så hadde han vært interessert i hvordan hans oppførsel påvirker deg. Og hadde han vært interessert i det så hadde du ikke skrevet her.

Du tar det på kornet!! Strålende innlegg som er såå viktig at TS tar inn over seg ❤