Høyt konfliktnivå med bf - barnevern

[AnonymBruker]

Det er 7år siden brudd. 
Jeg måtte flykte med hjelp fra krisesenter for å komme meg vekk fra far, han var voldelig og barnet som da var 2år var vitne.

Det var etterfulgt av rettssak for barnefordeling, hans anklage er at jeg var nok en mor som nektet far samvær med sitt elskede barn. han var uskyldig og har aldri vært voldelig. Når jeg tilbydde han 20% ba han om mindre.. han fikk ønsket mengde samvær fra dommer. 

i løpet av de 7 årene etter bruddet har far meldt meg til barnevernet 4 ganger. For tynt grunnlag, men de tynne grunnlagene er så mange at første gang ville de ta en prat med meg. Jeg forteller om volden, krisesenter og konflikten oss imellom. Derfor setter de i gang tiltak hver gang, for konfliktnivået er ekstremt, og jeg ber om hjelp til å håndtere det. Sykehuset sendte også bekymringsmelding en gang, men da henla de saken pga volden er så mange år siden (jeg var på sykehuset for en undersøkelse, og reagerte pga PTSD. Endte med å forklare det kom av volden med bf). 
 

Men nå er det slik at barnevernet ønsker å veilede meg med å få et bedre samarbeid med far. De ønsket det samme med far, men han nektet. Og ønsket ikke mer å gjøre med meg eller ungen enn det han allerede har..

Men jeg har forsøkt. Sender jeg meldinger så er de hyggelige og sender bilde av ungen. Jeg lar ungen sende hyggelige meldinger til far. Jeg gratulerer med farsdagen på barnets vegne. 
jeg har sendt melding direkte om å forbedre samarbeidet. Alt foregår på melding via dama hans, for han nekter en hver form for kontakt med meg på andre måter. 
Men han svarer aldri.
selv når barnet slo seg slik at hun måtte på legevakten, og jeg opplyste han om det. Så svarte han aldri.. 

Likevel vil barnevernet at jeg skal gjøre mer, men nå evner jeg virkelig ikke å se hva mer jeg kan gjøre. Kan noen hjelpe meg her? jeg føler meg dum.. jeg er sliten. Jeg vil ikke ha mer med de å gjøre, for det hele tømmer meg. Jeg vil ikke fortsette å holde på med bf på denne måten, jeg skulle ønske han bare forsvant (han har truet med selvmord sist vi var i kontakt med barnevernet, men det ble aldri tatt seriøst). 
Jeg vil så sterkt at barnet skal få svar når det sender far melding. Eller føle seg trygg på at det er elsket fra alle ender. Men jeg vil også nekte far mer å gjøre med barnet, for å Skåne barnet. 
 

barnet var 3 uker hos far nå i sommerferien. Far var ikke tilstede, han var våken hele natta og sov hele dagen. Den gravide samboeren hans tok seg av barnet. Og når hun ikke orket så ble barnet sendt til farmor. 
Barnet har det fint med stemor og farmor. Men før dette kom frem løy barnet og fortalte at far var med på stranda, kino osv. til slutt ble barnet lei seg og sa «egentlig.. så løy jeg. Jeg så ikke pappa, han bare sov. Og når jeg var hjemme med han måtte jeg være helt stille, for han sov. Vi gjorde ingenting sammen.»

det forteller jo om en sårhet om manglende kontakt med far… 
 

men nå er jeg sliten og føler at barnevernet legger mye på meg, som jeg alene ikke kan styre. Selv når det står svart på hvitt hos dokumentene til bv at far saboterer for muligheten til et godt samarbeid, så må JEG gjøre mer.. De ber oss begge sette oss selv til side og fokusere på barnet og jeg er så enig.. men jeg kommer ikke lenger enn det jeg gir nå. 
hva mer kan jeg gjøre? Kan en utenforstående hjelpe meg med å se? 

Anonymkode: f13a1...bb8

[GammelKaktus]

Du kan gi de beskjed om at du har gjort ditt og har vært så imøtekommende som du har hatt mulighet til. Men nå må du ta vare på deg og ditt barn så kan de styre med han selv.

Er det noe mer kan de kontakte din advokat. Hadde du kunnet fikse far så hadde du gjort det men slike menn er det ikke håp for.

[Duff]

Helt enig med Månestråle, sett grenser. Si at nå må du stoppe før du dere risikerer at ungen står uten en mor også. Dette rotet med far kan jo umulig være bra for barnet? 

Endret 19. juli 2021 av Duff

[AnonymBruker]

Ts her!

Barnet tar jo skade av dette, det er både jeg og barnevernet enige om. De ber oss om å etterstrebe et minimumsnivå av samarbeid, som er å møtes fysisk en og en ved levering av barnet. Og ha direkte kontakt via sms. I dag har vi en tredjepart, noe som er fars eget valg. 
Det kommer jo frem fra far, at jeg er grunnen til at han har Uceliøs Kolitt.. fordi jeg er så fæl, og han viser ren avsky for meg til barnevernet. 
 

Jeg forsøkte jo å sende far en melding om at jeg er enig og villig til å jobbe med han for å komme til et slikt samarbeid. For barnets del, som fortjener det. Og jeg forstår at vi ikke blir bestevenner siden ting er tungt for oss begge. Han er tydeligvis ekstra sint for at barnevernet konkluderer med at volden han utsatte meg for er reel, i og med han nekter. Men jeg har dokumenter (som han direkte har løyet til samboeren sin og barnevernet om hva inneholder) som jeg beviste at støtter min versjon. Det vekker jo et sinne i han.. 

Og det er nok grunnen til at han nekter mer samarbeid med bv.. 

jeg tenker å dra på en veiledningstime, for å vise at jeg er villig til å samarbeide og gjøre det jeg kan. Også skal de få ha noen samtaler med barnet siden det ønsket å snakke med bv om situasjonen. Det tenker jeg er helt greit, men barnet gikk til helsesøster for akkurat det samme, før bv. Så det kan vel heller fortsette i stedet for at barnet skal ha så mange å snakke fortrolig til.. 

men jeg tenker det går en grense nå. For jeg har ventet i 2mnd på disse møtene. Og hører ingenting. Selv når jeg purrer. Jeg vil bare videre med livet mitt.. jeg vil bli kvitt far (jeg veit det er slemt å tenke slik). Jeg vil bare verne om barnet og gi det den stabiliteten og oppmerksomheten det fortjener. Men far er så «beskytte». Selv om vi har konflikten og historien vår så er han en bra nok far.. på papiret.. 

Det å føle seg så oversett hos far, og glemt skader jo ungen.. vi ser jo endret atferd som er direkte knyttet til det, som sinne og følelsen av å ikke bli sett. Det tok en uke å få barnet tilbake til normalen igjen.. jeg får så vondt. 

Anonymkode: f13a1...bb8

[n_97]

Dokumenter det du har gjort med meldinger og vært imøtekommende, og legg frem for barnevernet. Om han er truende verbalt kan du ta opp samtalen. Men ha i bakhodet at det er et ganske inngripende virkemiddel som ikke bør brukes i hytt og pine. Da kan I verste fall far og hans advokat bruke det mot deg. 

Jeg tror det kan være lurt at barnet har et par samtaler med barnevernet personlig, så får de høre direkte fra barnet hvordan det opplever situasjonen. 

Håper du og ikke minst barnet får det bedre! 

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket barnevernet etter munnen. Javisst, du vil jobbe for bedre samarbeid. 

Men så MÅ du redusere kontakt med faren. Og forklare sønnen din at faren neppe skjerper seg. Han er en list case 

Anonymkode: d6bc5...0a2

[Duff]

La barnet snakke med bv. Det er jo barnet det handler om her. Barnet er stor nok til å skulle få fortelle selv og ytre sine ønsker. Er barnet ca 9?? Da vil bv måtte ta alt det sier på alvor.

[AnonymBruker]

Ts her!

Jeg har hatt 2-4 meld i mnd med far tidligere. Hans samboer har sagt ganske så sint til meg at det er for mye og hun blir sliten av det. Hun vil at jeg skal la hennes mann være i fred. 
Det eneste de meldingene inneholder er typ «hei, —- har bare joggesko med seg på skolen i dag. Ønsker du å ha med sandaler til deg? For da kan jeg ordne så —- får det med seg til deg» 

da fordi jeg f.eks glemte sandaler fordi været var for dårlig til det. Og tenkte ikke over å sende med. 
Eller ved ferier «Hei, er det slik at —- skal ha med seg ekstra klær til deg nå i ferien?» 

dette kan jeg spørre om fordi far har nektet å ta imot klær og sko for å ha hos seg, selv om han betalte bidrag. Jeg sluttet å spørre for lenge siden, men spør f.eks ved lengre ferier. I tilfelle, og fordi jeg er jo pliktet til å sende med pga han betaler bidrag. Men sender jeg bare med så blir det liggende igjen på skolen, ugunstig nå på sommeren når skolen er stengt. Så det er jo vanskelig for meg å la vær.. 
 

Det er noen år siden jeg stoppet å la barnet kontakte far utenom samvær, siden det aldri fikk svar. Og barnet ble jo da selvsagt helt knust og det kom mange såre følelser. 
Men pga beskjed fra bv så har jeg jo forsøk å i det minste sende bilde av barnet til far. Og være hyggelige i form av å bruke emoji.

Dette har jo vært et tema fordi far påstår at jeg er slem og trakasserer han på melding. Dette ble jo også bevist som løgn. Jeg lot bv se alle meldingene vi har sendt til hverandre de siste par årene. Det er ikke mange så det gikk jo fort å lese de. 
 

barnet er 9år.  Barnet selv er jo trofast, og er veldig glad i pappaen sin. Det er jo også noe vi er åpne om at er kjempe bra, og snakker om hvor glad pappaen og bonus mor også er i barnet. Men det har likevel en følelse av å føle seg oversett, og savner pappaen sin mye. Mye tårer og såre følelser når det har vært lengre samvær. Mye «jeg skulle ønske at du og pappa var kjærester og at bonusfar var broren». Barnet er blitt skeptisk til bonusmor pga hun tok diskusjonen om at det er for mye kontakt, mens barnet var tilstede.

så det ER jo mye såre følelser ute og går. Typ «hvorfor møter ikke mamma og pappa hverandre?» eller «hvorfor er bonusmor sint på mamma?» eller «hvorfor lar ikke mamma meg sende melding til pappa?» 

men det fungerte jo veldig bra når barnet gikk til helsesøster, og vi hadde en god dialog. Og læreren var godt involvert i eventuelle hendelser eller situasjoner som kan påvirke. 

Anonymkode: f13a1...bb8

[AnonymBruker]

Helt ærlig, jeg hadde kuttet all kontakt med barnefar. Ingen meldinger om sandaler eller klær eller noe som helst. Jeg hadde bedt krisesenter bistå meg i kontakt med barnevernet og sagt at sånn blir det. De får gå etter faren, ikke deg. Fet viktigste her er å støtte ungen. Er det til barnets beste å ha samvær med høygravid stemor ?? Hvis far ikke er intr, hvorfor ikke bare kutte samvær til han gidder å bry seg?

Anonymkode: c9ac7...2c9

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å ikke sende bilder av barnet til far, heller ikke andre meldinger, så fremt du ikke absolutt MÅ. Selv ikke at barnet er på legevakten (kun om det står om liv). Far er tydeligvis ikke interessert, og ser på dette som mas, og blir enda mer fiendtlig ovenfor deg. 
 

Trist for barnet, ja, men mer trist å føle seg avvist av sin egen far når han ikke gidder å svare. 
 

Møt opp hos barnevernet og si det som det er; du kan ikke endre en voksen mann, det er ikke mer du kan gjøre. De kan jo prøve å forbedre ham selv.. det fins ikke håp for slike mennesker. 
 

Lev livet ditt og fokuser på barnet ditt, drit i barnefar. Ikke kast bort mer energi på å prøvd å få ham mer interessert i barnet. Det er som sagt veldig trist for ungen, men aller størst tap for barnefar, som om noen år kanskje vil innse hva han har gått glipp av. Når barnet blir voksen, vil det forstå hvem som var der og ikke. Barnefar blir taperen på sikt.

Anonymkode: ee73e...5ae

[AnonymBruker]

Stakkars deg, og stakkars stemor. Hvem orker ta vare på bonusbarn en hel ferie mens biofar ligger og sover? Blir nok brudd der også. 

Anonymkode: 5b19d...7d5

[AnonymBruker]

Det er ikke DITT ansvar å legge til rette noe som helst for at far skal mestre sin foreldrerolle. Du har mer enn nok med å være en god mor selv, og skal ikke ansvarliggjøres for fars handlinger og uinteresse!

Anonymkode: fad1a...03f

[~ Ada ~]

Du er supergod og kan bli enda bedre på grenser og å forholde deg til realitetene. Ingen gratulerer med farsdagen, ingen ønsker om svar til barnet. Ingen, ingen forventninger, inkludert å gi åpne eller skjulte signaler til barnet om forventninger og skuffelser

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som barnet har det bedre hos deg enn hos far. Jeg ville avvist oppfordringer fra barnevernet om videre initiativ fra din side nå. Hva har du å frykte? Det er ikke din jobb å fikse far. 

Anonymkode: ec833...0ff

[Era Vulgaris]

Her ville jeg vært tydelig overfor BV at du har gjort nok innsats, du har prøvd alt du kan, men nå er grensen nådd. Du ser deg nødt til å prioritere å være den beste moren barnet ditt kan ha, og det kan du bare gjøre ved å ta vare på deg selv, først og fremst. 
Far viser jo med all tydelighet at han er både uinteressert og uskikket. Jeg ville stilt spørsmål ved hvorfor alt ansvar skal legges på deg? Og ny kjæreste hos far bør holdes helt utenfor. Da kommer det enda mer tydelig fram hvor lite skikket han er. Hvorfor har han i det hele tatt samvær?

[Ulven]

Du forklarer saksbehandler at du har prøvd og prøvd, men at en forandring ikke vil skje så lenge det kun er den ene parten som prøver å forandre kommunikasjonen. Og at du nå anser at du ikke trenger mer veiledning fra BV. Skal det veiledes mer må de ta tak i den som eier problemet og det er far. 

Jeg klarer ikke helt å se at dette er en sak etter barnevernloven, men mer etter barneloven, og dermed mener jeg du kan trekke deg ut fra BV når du ønsker. Skulle de opprettholde saken, tar du kontakt med en advokat. 

[AnonymBruker]

Første steg må være å kutte absolutt all kommunikasjon som ikke er strengt nødvendig. Trenger far tøy eller utstyr spør han, eller fikser det. Ikke noen gratulasjoner eller noe følelsesmessig dill. Støtt sønnen din, og realitetsorienter han. "Åh, vil du sende melding til faren din? Det skjønner jeg godt. Men du vet hvordan det er med pappa, det blir som regel ikke om for han at han svarer, så du må ikke håpe for mye på respons".

Ta i mot veiledning fra barnevernet. Nikk og smil, plukk det som kan være relevant. Etter en stund sier du at du har fulgt opp veiledningen deres, men dessverre ønsker ikke far kontakt og samarbeid, så dere kommer dessverre ikke videre. Be om at dere i stedet fokuserer på å hjelpe barnet.

Anonymkode: d0a4b...b51

[AnonymBruker]

Hvis barnevernet vet at barnets far har vært voldelig, sett tekstmeldingene dere har sendt til hverandre og til og med har fått med seg at far egentlig ikke vil ha barnet hos seg, så er det vel på tide å få juridisk bistand? Ut ifra hva du skisserer så kan jeg ikke se at det kommer noe godt ut av at barnet har noe samvær med far, men det er vel nesten umulig å få 0 % samvær, om ikke far fysisk skadet barnet og/eller selv nekter.

Få tak i en advokat og hør hvilke muligheter du har. Det er ihvertfall urimelig at barnevernet krever at du skal være så på tilbudssiden, når det faktisk eskalerer den dårlige stemningen. Du er jo ikke problemet her, far er. Så da får de gjøre jobben sin, og ikke kreve at du gjør den for dem (spesielt ikke med en mann som har fysisk mishandlet deg!).

Anonymkode: 6a03c...f4e

[AnonymBruker]

Enig med det som er skrevet over her...sett grenser

Anonymkode: e5e82...d55

[regine]

Velidig enig med det flere skriver over her - det er ikke DITT ANSVAR å fikse far. 

Kutt ut meldinger, uansett. Dokumenter alt, dvs at barnets samvær er hos stemor/farmor og ikke hos far. Bruk energien din på barnet ditt, ikke faren. Ikke oppfordre eller på annen måte oppmuntre barnet til å ta kontakt, og støtt barnet når det opplever at far er avvisende. 

Sett også grenser overfor barnevernet og hvis du nå venter på møter så venter du bare til BV tar initiativet. DU trenger ikke gjøre noe som helst verken overfor BV eller far, nå er det de som må komme på banen. 

Støtt barnet ditt og bruk energien på ungen og deg selv - barnet har bare DEG som en oppegående voksen og da må du ta den rollen på alvor. Tenk også nøye gjennom om det har noen hensikt å sende barnet på samvær når det uasnett ikke er far som har det, men andre. Det er faktisk ikke stemor som skal ha samvær, heller ikke farmor. 

Og en stor klem - det ER vanskelig når far er en idiot og instanser rundt mener at du helt sikkert også er vrang og vanskelig.