Mor må spørre far først

[exictence]

Hvordan hadde du som voksen reagert på at din mor spurte din fra, mens du var der: "Kan .............navnet ditt.........få lov å spise middag her i dag"?

 

[Gjest BethD]

Hadde begynt å le og spurt hvorfor i helvete hun spør han om lov til det 

[AnonymBruker]

Da hadde jeg virkelig begynt å lure, hadde også begynt å tenke om mor var under streng kontroll av han. 

Anonymkode: c7832...a5d

[AnonymBruker]

Jeg hadde mistenkt at hun ikke hadde lyst til å ha meg der men prøvde å få han til å være den som sa nei. Min mor lar seg ikke kontrollere men hun er ikke fremmed for å la andre ta støyten.

Anonymkode: 64b4c...9de

[Trolltunge]

Da hadde jeg begynt å le, og hadde spurt om jeg hadde trampet rett inn i en pågående konflikt. 

[Blomsterpotta]

Jeg hadde takket nei til middag og dratt hjem. Så hadde jeg grublet resten av kvelden på hva i helsike det er som har skjedd 😂 

[AnonymBruker]

exictence skrev (1 time siden):

Hvordan hadde du som voksen reagert på at din mor spurte din fra, mens du var der: "Kan .............navnet ditt.........få lov å spise middag her i dag"?

 

Det spør jeg ofte mannen min om, det er en intern spøk.

 

Anonymkode: 5c4bd...bb5

[Ananas.]

Jeg hadde tenkt at han enten var den som hadde kontroll på middagen den dagen (mengde osv.) eller at de egentlig skulle noe annet, og hun formulerte seg på den måten fordi hun heller ville spise med meg, men ved spørsmålet åpnet for at de kunne beholde de opprinnelige planene om det var det han ønsket. Hadde i alle fall ikke falt meg inn å tenke at han bestemmer over henne/husstanden, det ville vært veldig rart mtp. dynamikken de ellers har. 

[AnonymBruker]

Da hadd jeg svart: bare glem det, jeg trenger ikke komme om det er noe så «stort» som må opp i familie råd først 

Anonymkode: 89fa5...60f

[exictence]

Takk for alle svar. 

Jeg takket nei. Føler meg desverre ikke velkommen eller god nok for min far til å føle meg vel til å være på besøk. Sånn har det som oftest vært. Det er veldig trist. Synes det er vanskelig.

Samtidig trenger de min hjelp, og da hjelper jeg. Men hvis jeg vil sette meg ned og bare ha/være selskap, så vil ikke min far at jeg skal være der. Ikke alltid er det sånn, men mange ganger. Derfor føler jeg meg ikke vel der.

[Nuith]

Jeg (kvinne) kunne godt funnet på å spørre mannen min det, fordi det ofte er han som lager mat, og bare for å gi beskjed generelt sett  - jeg forventer å få et "ja selvfølgelig!" tilbake. Og skulle det skje at han drar litt på svaret - og ikke umiddelbart sier "ja, selvfølgelig!" så hopper jeg inn med et alternativt forslag: "vi har kanskje ikke kjøpt inn nok X for 3 personer? Kanskje jeg kan ta opp Y fra fryseren isteden og lage det til oss alle, så tar vi heller X i morgen?" 

Men jeg skjønner at du føler deg avvist dersom de ikke kom frem til et ja meget raskt. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønte ikke dette helt, er du datteren og mor og far bor fra hverandre? Og så bor du fast hos mor, men har samvær med far? Da skjønner jeg i tilfelle at hun må spørre først, i tilfelle han har andre planer. Han vet jo ellers ikke om at du kommer dit...?

Men litt merkelig å bruke ordene "få lov", det er jeg enig i. Da høres det enten ut som at han har dominert henne veldig, eller hun har en veldig "unnskyld at jeg er til-holdning".

Anonymkode: d7437...ef0

[AnonymBruker]

exictence skrev (34 minutter siden):

Takk for alle svar. 

Jeg takket nei. Føler meg desverre ikke velkommen eller god nok for min far til å føle meg vel til å være på besøk. Sånn har det som oftest vært. Det er veldig trist. Synes det er vanskelig.

Samtidig trenger de min hjelp, og da hjelper jeg. Men hvis jeg vil sette meg ned og bare ha/være selskap, så vil ikke min far at jeg skal være der. Ikke alltid er det sånn, men mange ganger. Derfor føler jeg meg ikke vel der.

Din far er en sær gammel mann, som aller helst vil være i fred og gjøre det han vil når han vil det, ikke underholde besøkende?

Beklager at jeg spør, men hva er alderen på denne mannen.  Tror du det kan ligge noe mer bak enn bare særhet?

Anonymkode: 5c4bd...bb5

[Carrot]

exictence skrev (41 minutter siden):

Takk for alle svar. 

Jeg takket nei. Føler meg desverre ikke velkommen eller god nok for min far til å føle meg vel til å være på besøk. Sånn har det som oftest vært. Det er veldig trist. Synes det er vanskelig.

Samtidig trenger de min hjelp, og da hjelper jeg. Men hvis jeg vil sette meg ned og bare ha/være selskap, så vil ikke min far at jeg skal være der. Ikke alltid er det sånn, men mange ganger. Derfor føler jeg meg ikke vel der.

Jeg ville nok sagt fra, at hvis jeg er "bra nok" når han trenger hjelp burde jeg være bra nok ellers også - han står forøvrig fritt til å gro seg litt folkeskikk eller finne en annen hjelper.. 

Foreldre ass! 

Siden det alltid har vært slik som du sier tenker jeg at din far har issues du ikke skulle behøve forholde deg til.. 

[AnonymBruker]

Dette er faktisk en av grunnene til at mine foreldre sluttet å besøke bestemor og bestefar. Hvis bestemor ville vi skulle bli til middag måtte det klareres med bestefar, og han ville helst aldri fordi tenk om et annet søskenbarn skulle komme. Nå er faren min blittt lik sin far. Han må alltid spørres i tilfelle min bror skal komme. Han kommer aldri men pappa bestemmer tydeligvis. Vi er ikke bra nok.

Anonymkode: fb956...736

[exictence]

Jeg klarer ikke å le av det. Men jeg smiler utad (innvendig er jeg lei, og noen ganger presser tårene).

Mine foreldre har funnet tonen seg imellom, funnet sin rolle, for å si det sånn. Min far er dominerende, ja, men på en rolig og saklig måte. Han er og veldig god med min mor, og roser henne og gir mange komplimenter, som hun trenger og høre. Hun har alltid vært ganske psykisk svak på sin måte. Vi har alltid tatt hensyn. Helt fra vi var barn. Det har vært tyngre enn jeg har visst.

Har hele tiden fått høre at jeg må trå varsomt, være forsiktig med hva jeg sier til mamma. At jeg burde....heve meg over..... Og nå er jeg godt voksen, likevel føler jeg nå at jeg tåler ikke mer. Enda jeg burde

[AnonymBruker]

Min eks måtte spørre meg om alt, fordi han var ekstremt konfliktsky og da kunne han gi meg skylda om noe gikk galt. I tillegg trodde jo alle at jeg var den herskesyke heksa. Er det noe sånt hos foreldrene dine, også?

Ungene spurte ham om de kunne få saft, han bare «spør mamma», naboen spør om han kan flytte bilen «må spørre kona» 🙄

Anonymkode: 7c0bf...e19

[exictence]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Min eks måtte spørre meg om alt, fordi han var ekstremt konfliktsky og da kunne han gi meg skylda om noe gikk galt. I tillegg trodde jo alle at jeg var den herskesyke heksa. Er det noe sånt hos foreldrene dine, også?

Ungene spurte ham om de kunne få saft, han bare «spør mamma», naboen spør om han kan flytte bilen «må spørre kona» 🙄

Anonymkode: 7c0bf...e19

På en måte, samtidig helt annerledes. Han er ikke konfliktsky i det hele tatt, og vil heller ikke gi skylden over på kona. Men kona, min mor, vil liksom være veldig underdanig og så snill, og vise underdanighet, på en måte. Hun tror hun er så snill på den måten.