Sliter psykisk, men kan barnehagejobb likevel være noe for meg?

[AnonymBruker]

Leser mye forskjellig om temaet barnehage her inne. Noen skriver at de elsker jobben mens andre sier det var et helvete å jobbe i barnehage. 

Jeg har jobbet i butikk i mange år og er lei av jobben. Lei sure kunder og stress. 

Jeg har ikke barn selv, men synes barn er koselige. Men er også redd for at det skal bli for mye for meg. 

Er det andre her som sliter psykisk og som jobber i barnehage, kan dere fortelle litt om hvordan det er? 

Anonymkode: 0d923...965

[Era Vulgaris]

Sliter ikke psykisk, men har jobbet i barnehage i mange år. Å synes barn er koselige, er ikke godt nok grunnlag for å jobbe i barnehage, altså. Det er en veldig krevende jobb, både mentalt og fysisk, og handler om mye mer enn å kose med barn. Du kan jo prøve deg som vikar gjennom Adecco eller liknende, og se hva du synes, så klart. Det er nok uansett veien du må gå, da det ikke er mange ledige stillinger for ufaglærte i barnehage. De fleste barnehager ansetter faglærte nå.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Era Vulgaris said:

Sliter ikke psykisk, men har jobbet i barnehage i mange år. Å synes barn er koselige, er ikke godt nok grunnlag for å jobbe i barnehage, altså. Det er en veldig krevende jobb, både mentalt og fysisk, og handler om mye mer enn å kose med barn. Du kan jo prøve deg som vikar gjennom Adecco eller liknende, og se hva du synes, så klart. Det er nok uansett veien du må gå, da det ikke er mange ledige stillinger for ufaglærte i barnehage. De fleste barnehager ansetter faglærte nå.

Jeg går på AAP og har arbeidspraksis via nav. Men oki, da får jeg droppe det da. Takk for svar. 

Anonymkode: 0d923...965

[Era Vulgaris]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg går på AAP og har arbeidspraksis via nav. Men oki, da får jeg droppe det da. Takk for svar. 

Anonymkode: 0d923...965

Jeg sa ikke at du skulle droppe det. Nav kan jo sørge for at du får praksis i barnehage, så finner du ut om det er noe du vil gå videre med.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg går på AAP og har arbeidspraksis via nav. Men oki, da får jeg droppe det da. Takk for svar. 

Anonymkode: 0d923...965

Det er verdt å prøve. 

Jeg sliter psykisk, og tok utdannelse innen barn og ungdom, og hadde noe praksis i barnehage. Dette fungerte ikke for meg. Det ble for krevende, og jeg måtte være "på" mer enn jeg håndterte. 

En venninne på samme linje, tok praksis samme sted. Hun sliter også psykisk, og hun er kjempegod med barna og har nå fått fast jobb. Hun elsker jobben sin. 

Hør med NAV om du kan få prøve. De har garantert et sted å plassere deg. Vær tydelig på dine behov overfor barnehageleder eller hvem som blir din kontakt i barnhagen, og vær ærlig. På den måten kan hverdagen din tilpasses så godt som mulig, slik at det blir overkommelig. Du blir en ressurs for barnehagen, men får ikke tildelt like mye ansvar som fagarbeider, men ressurser er ofte sterkt ønsket og etterlengtet 🙂 

Anonymkode: ff6aa...d66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Leser mye forskjellig om temaet barnehage her inne. Noen skriver at de elsker jobben mens andre sier det var et helvete å jobbe i barnehage. 

Jeg har jobbet i butikk i mange år og er lei av jobben. Lei sure kunder og stress. 

Jeg har ikke barn selv, men synes barn er koselige. Men er også redd for at det skal bli for mye for meg. 

Er det andre her som sliter psykisk og som jobber i barnehage, kan dere fortelle litt om hvordan det er? 

Anonymkode: 0d923...965

Jeg ble bedre av å jobbe i barnehage. Slitt med lett angst og noe depresjon i perioder. Barna og deres humør gjorde at jeg klarte å legge det fra meg. Spørs litt hvordan du sliter kanskje.

Anonymkode: b8337...03c

[AnonymBruker]

Jeg er førskolelærer og jeg taklet det ikke. Man må være på hele tiden, alltid beredt til å stå i foreldrenes gode og dårlige øyeblikk. Mye ansvar, tungt å kjempe for barn når systemet ikke åpner for det. Det å være med barna var helt fint men jobben krever så mye mere enn bare å være rundt barna. 

Anonymkode: cc1a1...7d0

[Milky]

Hvis du har psykiske lidelser bør du ikke jobbe med barn. Fordi jeg synes folk som har ansvar for barn bør være i sine 100 om du skjønner hva jeg mener, og det er en vanskelig og psykisk slitsom jobb så kan hende du bare blir værre. I tillegg er det voksendrama så det holder

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er førskolelærer og jeg taklet det ikke. Man må være på hele tiden, alltid beredt til å stå i foreldrenes gode og dårlige øyeblikk. Mye ansvar, tungt å kjempe for barn når systemet ikke åpner for det. Det å være med barna var helt fint men jobben krever så mye mere enn bare å være rundt barna. 

Anonymkode: cc1a1...7d0

Må legge til at jeg også hadde praksis i bhg før jeg begynte på studiet pluss praksisen via studiet og egne barn. Det var først når jeg hadde min egen jobb med eget ansvar, når en sykedag fikk konsekvenser osv at jeg kjente tyngden i jobben. 

Anonymkode: cc1a1...7d0

[AnonymBruker]

Milky skrev (1 minutt siden):

Hvis du har psykiske lidelser bør du ikke jobbe med barn. Fordi jeg synes folk som har ansvar for barn bør være i sine 100 om du skjønner hva jeg mener, og det er en vanskelig og psykisk slitsom jobb så kan hende du bare blir værre. I tillegg er det voksendrama så det holder

Å jobbe i barnehage er som alle andre jobber - det fungerer greit om du finner ut at du trives - blir tyngre dersom du ikke trives så godt. Og igjen, det finnes massevis av barnehage ansatte som har psykiske problemer av en eller annen form, som i alle andre yrker. Har hatt problemer med angst og depresjon i perioder som voksen - jobber i barnehage og har fungert mer en tilfredstillende på jobb. Det er ikke sånn fordi man har angst, depresjon, nedstemthet, dårlig rygg, eller andre fysiske /psykiske problemer så kan man ikke jobbe der. Man er god nok. 

Anonymkode: 9c983...e38

[Milky]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Å jobbe i barnehage er som alle andre jobber - det fungerer greit om du finner ut at du trives - blir tyngre dersom du ikke trives så godt. Og igjen, det finnes massevis av barnehage ansatte som har psykiske problemer av en eller annen form, som i alle andre yrker. Har hatt problemer med angst og depresjon i perioder som voksen - jobber i barnehage og har fungert mer en tilfredstillende på jobb. Det er ikke sånn fordi man har angst, depresjon, nedstemthet, dårlig rygg, eller andre fysiske /psykiske problemer så kan man ikke jobbe der. Man er god nok. 

Anonymkode: 9c983...e38

Nei å jobbe i bhg er ikke som alle andre jobber. Du sitter ikke bak en skjerm og gjør noe greier på pcen. Du har ansvar for barn. Og dette sier jeg av erfaring. Jobber i bhg selv og i den perioden jeg hadde sterk angst så var jeg IKKE egnet til å jobbe i bhg. Jeg ble 100% sykemeldt frem til legen mente det var forsvarlig. I tillegg er ikke bhgmiljøet det beste for folk med psykiske problemer da det alltid er drama. Man velger ikke en sånn jobb når man ikke kan gi 100% mesteparten av tiden

[miztyia]

Jeg jobbet som vikar i bhg og har også vært i praksis gjennom studie. Det gikk helt fint, men jeg merket at foreldrekontakten var litt utfordrende. Jeg klarte det, men det var ganske utmattende. Nå har jeg alltid vært sånn som legger igjen egne problemer når jeg starter på jobb. Det fører til at jeg får sterkere reaksjoner etter jobb.

Si til nav at du vil prøve, så merker du fort om det er noe for deg eller ikke. Ønsker deg lykke til!

[AnonymBruker]

Har jobbet i barnehage siden 2017 og her er min tips, holdt deg langt unna jobben!

Anonymkode: 65bec...121

[AnonymBruker]

Nei jeg er ikke sånn psyk at jeg tror det hadde vært skadelig for barna å ha meg jobbende der. Det er jeg overhode ikke. Var faktisk nav som foreslo barnehage for meg. Bare ville høre litt erfaringer her. Heller vel egentlig mest mot at det ikke er så god ide, men får se litt. Ts.

Anonymkode: 0d923...965

[AnonymBruker]

Å jobbe i barnehage er svært mentalt krevende. Jeg har jobbet 15 år som barnehagelærer, har en sterk psyke og er helt frisk på alle måter, likevel er det utrolig slitsomt. Jeg kommer ikke til å holde ut til pensjonsalder. 

Anonymkode: 00e9b...3a6

[AnonymBruker]

Jeg sliter med både angst og tidvis depresjoner. Jobbet et par år i bhg, men det funket ikke. Joa slitsomt mentalt med at man alltid må være på og fysisk slitsomt, men det gikk greit. Det som tok knekken på meg var alle foreldrene som aldri ble fornøyd. Det er utrolig mange foreldre som kun ser sitt eget barn og dets behov og ønsker, de driter i at det er mange andre barn der også. Og det presset fra dem, det gjorde min angst værre og jeg gikk rundt med en følelse av at jeg aldri strakk til og ikke gjorde det bra nok. Vi var også underbemanna hele tiden, det bør jeg kanskje nevne også. 

Jeg orket ikke mer, og valgte å hoppe et par år opp, jobber må som barne og ungdomsarbeider I skole og Sfo. Fortsatt like slitsomt mentalt og fysisk, men presset fra foreldrene er ikke like enormt. Tror lærerne har det værre. Elsker jobben min, og den bidrar til at jeg stort sett har det bra 😊

Anonymkode: fb1d2...b41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er førskolelærer og jeg taklet det ikke. Man må være på hele tiden, alltid beredt til å stå i foreldrenes gode og dårlige øyeblikk. Mye ansvar, tungt å kjempe for barn når systemet ikke åpner for det. Det å være med barna var helt fint men jobben krever så mye mere enn bare å være rundt barna. 

Anonymkode: cc1a1...7d0

Men så er det jo forskjell på å jobbe som barnehagelærer og assistent da. Assistenter har langt i fra like mye ansvar som barnehagelærerne, de trenger ikke å ha noe særlig med foreldrene å gjøre enn å hilse ved levering og henting. Det pedagogiske er det jo de faglærte som står for, assistentene er der for å hjelpe til med det praktiske som trengs.

Anonymkode: c8c45...198

[Milky]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Men så er det jo forskjell på å jobbe som barnehagelærer og assistent da. Assistenter har langt i fra like mye ansvar som barnehagelærerne, de trenger ikke å ha noe særlig med foreldrene å gjøre enn å hilse ved levering og henting. Det pedagogiske er det jo de faglærte som står for, assistentene er der for å hjelpe til med det praktiske som trengs.

Anonymkode: c8c45...198

Tullball.. assistenter har like mye å gjøre med foreldre som pedagoger, hvis vi ser bort ifra foreldresamtaler. De fleste foreldre henvender seg til den ansatte barnet er mest knyttet til, ikke nødvendigvis pedagogen. Og på den tiden jeg var assistent så hadde jeg like mye om ikke mer ansvar enn pedagogene på jobb som bare loka rundt. Vanligvis er også barna mest knyttet til assistentene da det er de som alltid er med dem på gulvet

hilsen pedagog

[Era Vulgaris]

Milky skrev (1 time siden):

Tullball.. assistenter har like mye å gjøre med foreldre som pedagoger, hvis vi ser bort ifra foreldresamtaler. De fleste foreldre henvender seg til den ansatte barnet er mest knyttet til, ikke nødvendigvis pedagogen. Og på den tiden jeg var assistent så hadde jeg like mye om ikke mer ansvar enn pedagogene på jobb som bare loka rundt. Vanligvis er også barna mest knyttet til assistentene da det er de som alltid er med dem på gulvet

hilsen pedagog

Det stemmer. Dessuten har jo alle både tidlig og senvakt, og har dermed omtrent like mye kontakt med foreldre. Pedagogene har også en del plantid og møter som tar dem vekk fra det direkte arbeidet med barna. Jeg er ikke enig i at pedagogene bare "loker rundt" og ikke er med barna, men det er en annen diskusjon. Det er kanskje en erfaring du har gjort deg.

[Milky]

Era Vulgaris skrev (5 minutter siden):

Det stemmer. Dessuten har jo alle både tidlig og senvakt, og har dermed omtrent like mye kontakt med foreldre. Pedagogene har også en del plantid og møter som tar dem vekk fra det direkte arbeidet med barna. Jeg er ikke enig i at pedagogene bare "loker rundt" og ikke er med barna, men det er en annen diskusjon. Det er kanskje en erfaring du har gjort deg.

Alle pedagoger er jo ikke sånn. Men der jeg har jobbet som assistent så elsket pedagogene å bare «ha et raskt møte», et par raske ord med styrer (som ble 1 time), tok ekstra plantid osv.. hele tiden ut for å gjøre noe bullshit. Hver cang de skulle ta 5 min ble det 50 min. Men jeg som pedagog er jo ikke sånn så alle er forskjellige.