Håpløst vanskelig å prate med mannen min…-han viser ingen respekt for hva jeg føler

[AnonymBruker]

Kan dere hjelpe meg å mene noe om dette? 
Mannen min, gift i 7 år, er veldig vanskelig å prate med. Uansett hva det er jeg forsøker å ta opp med han ender hele praten i en stor diskusjon der alt er galt med meg. Jeg har prøvd på utallige vis å nærme meg han så varsomt som mulig men han angriper meg hver eneste gang. Han svarer på mine spørsmål med ett nytt spørsmål og til slutt dreier alt seg om hva han er lei av eller ikke liker med meg. 
 

Jeg kjenner at jeg begynner å bli veldig sliten og utrygg av denne måten å møte meg på. Føler det nesten som at jeg blir sprø av å sitte og prøve å få han til å forstå. Han viser liten/ingen respekt for det jeg ønsker å ta opp. 
 

For å nevne ett eksempel; vi var i bryllup og min mormor døde dagen før. Jeg var selvsagt ikke i festhumør men vi ble enige om å gå og barnevakt var i boks. Jeg følte veldig på det at jeg ønsket å være hos barna som også var lei seg og det at det var min mor, som jo hadde mistet sin mor, som skulle passe barna. Dette ofret ikke mannen min en tanke. 
 

Som sagt ble vi enige om å gå i bryllup og gjorde en avtale om at det ikke trengte å bli så sent og at jeg kunne si fra når jeg synes det var blitt sent nok. I bryllupet viste mannen ingen forståelse for at jeg var lei meg. Han satt med sine kompiser og drakk mye øl. Så mye at han ble ubehagelig mot meg da jeg Kl 0130 sa at jeg ønsket å dra. Vi skulle sove på et hotell i nærheten. Han ble sint på meg så andre hørte det og stormet av gårde til hotellet uten meg. 
 

Når jeg tar opp denne episoden i ettertid og jeg forteller at jeg ble lei meg er hans første kommentar. « Faen altså, kunne jeg ikk bare få sitte å drikke noe øl da? Hvorfor skal du bestemme over meg? Vet du hvor lei meg jeg ble når du bestemte at jeg ikke fikk lov til det?»

Alt er på denne måten…hele tiden! Blir så sliten….

Anonymkode: 4c0ab...b53

[AnonymBruker]

Hvor lenge har han vært slik? Hvor mange år til tenker du at du vil holde ut å ha det slik?

Jeg ville ikke satset på at han kommer til å forandre personlighet. Hvis han var bedre i starten, så var det kun en maske som alle har for å få napp på ny partner.

Eneste måte å få slutt på slikt, er å forlate slik partner.

Anonymkode: 394af...c8b

[Hippogriff]

Har du tenkt på parterapi? For det virker jo ikke som at han hører på det du måtte ha å si? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor lenge har han vært slik? Hvor mange år til tenker du at du vil holde ut å ha det slik?

Jeg ville ikke satset på at han kommer til å forandre personlighet. Hvis han var bedre i starten, så var det kun en maske som alle har for å få napp på ny partner.

Eneste måte å få slutt på slikt, er å forlate slik partner.

Anonymkode: 394af...c8b

Enig i det du skrev.

Ts og andre: Her kan dere lese om andres erfaringer med mennesker som skader sin partner og dere kan også delta i diskusjonen om dere ønsker og få råd og hjelp om dere ønsker det.

 

Anonymkode: 6046c...593

[Svigermor]

Kunne ikke du dra på hotellet å legge deg alene?

[AnonymBruker]

Jeg er ganske rett frem med min partner, når han oppfører seg på en måte som er helt uaktuell sier jeg rett ut at dette er en type oppførsel jeg ikke kan leve med over tid, så det må du gjøre noe med. Dette er dumpegrunn om det fortsetter for lenge. Han kan være ganske sta, og lett havne i forsvarsposisjon (angrep er beste forsvar), men når jeg er ærlig på denne måten skjønner han at han må finne en annen måte å diskutere på. Har du sagt til din at du ikke kan skjønne hvordan du skal holde ut med dette i lengden? 

Anonymkode: b048e...1a3

[AnonymBruker]

Han har en underutviklet evne til empati. Mange menn har dessverre denne mangelen, og jeg anbefaler å ikke bruke tid på slike. Langt mindre gifte seg eller få barn med. De kan ikke endre seg.

Anonymkode: f9064...929

[AnonymBruker]

TS her,

Ja jeg har sagt til han flere ganger at han ikke kan prate sånn til meg. Vi har også vært på familievernkontoret der mange ulike episoder ble trukket frem og satt ord på. Familievernkontoret kalte det psykisk vold. Mannen fikk beskjed om at dette ikke var akseptabel oppførsel men fortsetter allikevel å diskutere på denne måten. 
 

Han sier at vi damene på familievernkontoret rotter oss sammen og at jeg har påvirket dem. 

Til dere som sier at jeg kunne bli hjemme fra bryllupet, så diskuterte vi dette også. Det ville ikke mannen min. Jeg var heller ikke i dårlig humør da vi var der. Og det var gjester som gikk hjem før jeg sa jeg ønsket å gå. 
 

 

Anonymkode: 4c0ab...b53

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan dere hjelpe meg å mene noe om dette? 
Mannen min, gift i 7 år, er veldig vanskelig å prate med. Uansett hva det er jeg forsøker å ta opp med han ender hele praten i en stor diskusjon der alt er galt med meg. Jeg har prøvd på utallige vis å nærme meg han så varsomt som mulig men han angriper meg hver eneste gang. Han svarer på mine spørsmål med ett nytt spørsmål og til slutt dreier alt seg om hva han er lei av eller ikke liker med meg. 
 

Jeg kjenner at jeg begynner å bli veldig sliten og utrygg av denne måten å møte meg på. Føler det nesten som at jeg blir sprø av å sitte og prøve å få han til å forstå. Han viser liten/ingen respekt for det jeg ønsker å ta opp. 
 

For å nevne ett eksempel; vi var i bryllup og min mormor døde dagen før. Jeg var selvsagt ikke i festhumør men vi ble enige om å gå og barnevakt var i boks. Jeg følte veldig på det at jeg ønsket å være hos barna som også var lei seg og det at det var min mor, som jo hadde mistet sin mor, som skulle passe barna. Dette ofret ikke mannen min en tanke. 
 

Som sagt ble vi enige om å gå i bryllup og gjorde en avtale om at det ikke trengte å bli så sent og at jeg kunne si fra når jeg synes det var blitt sent nok. I bryllupet viste mannen ingen forståelse for at jeg var lei meg. Han satt med sine kompiser og drakk mye øl. Så mye at han ble ubehagelig mot meg da jeg Kl 0130 sa at jeg ønsket å dra. Vi skulle sove på et hotell i nærheten. Han ble sint på meg så andre hørte det og stormet av gårde til hotellet uten meg. 
 

Når jeg tar opp denne episoden i ettertid og jeg forteller at jeg ble lei meg er hans første kommentar. « Faen altså, kunne jeg ikk bare få sitte å drikke noe øl da? Hvorfor skal du bestemme over meg? Vet du hvor lei meg jeg ble når du bestemte at jeg ikke fikk lov til det?»

Alt er på denne måten…hele tiden! Blir så sliten….

Anonymkode: 4c0ab...b53

Måten han diskuterer på er kjente hersketeknikker innen narsissistic abuse.  Det kalles " word salad " og " blame shifting " 

Det er DERFOR dere ikke kommer noen vei eller finner felles løsning. Han kommer ikke til å validere deg uansett innfallsvinkel du forsøker. 

Dere har forsøkt terapi.  Narsissister tar aldri ansvar for egne ord og handlinger. De ønsker heller ikke å forandre seg. Så ditt valg , er om du vil ha det slik eller gå. Uansett bør du sjekke ut nøkkelordene jeg nevner for deg her. Gå på You tube.  En prosess venter ❤

[Chantielle]

Tråden er ryddet for innlegg av utestengt bruker,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[Gjest Rååååsa]

Han elsker deg ikke. Hvorfor er ikke godt å si. Enten er han bare et rasshull eller så er han ferdig med forholdet.

Jeg hadde villet starte prosessen med å forlate han. 

[AnonymBruker]

hvis du svarer han "hvorfor er du med meg da, hvis jeg tydeligvis er så ille å være med??" 
 

Var i et lignende forhold før, og det gjalt å trykke meg ned så mye som mulig. Med en gang selvtilliten var på pluss-siden jobbet han jevnt og trutt med å bryte meg ned. Helt til jeg fikk nok, dro meg selv opp fra innsiden og dumpet han med rak rygg. 
 

Jeg hadde bedt om å gå i parterapi, nekter han så vet du egt hvor han står 

Anonymkode: 543d2...658

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2021 den 11.48):

Vi har også vært på familievernkontoret der mange ulike episoder ble trukket frem og satt ord på. Familievernkontoret kalte det psykisk vold. Mannen fikk beskjed om at dette ikke var akseptabel oppførsel men fortsetter allikevel å diskutere på denne måten.

Og du fortsetter å bo sammen med han. Og dermed å utsette ungene for dette.

De er avhengig av deg. Du er den eneste som kan redde de bort fra dette. De er ditt ansvar.

Barn blir ødelagt av å vokse opp med vold. De blir syke, sliter med relasjoner, sliter i arbeidslivet. 

Dette er ikke noe jeg sier for å være kjip mot deg, men det er på høy tid å våkne opp og ta på alvor hva som skjer all den tid du ikke tar ungene med vekk fra denne mannen.

Selv har jeg brutt kontakt med mine foreldre av denne grunn. Og den jeg er mest sint på er den som var frisk, som burde ha reagert, som burde ha gjort noe. 

Anonymkode: 172aa...16d

[AnonymBruker]

Et av de viktigste trekkene til en psykopat, er at absolutt alt er alle andre sin feil. Aldri hans. De eier ikke selvinnsikt. Mener at andre rotter seg sammen mot seg, som du skriver. Jeg var gift med en sånn en gang i tiden. Han ble til slutt farlig. 

Anonymkode: eb7e8...77c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2021 den 11.48):

TS her,

Ja jeg har sagt til han flere ganger at han ikke kan prate sånn til meg. Vi har også vært på familievernkontoret der mange ulike episoder ble trukket frem og satt ord på. Familievernkontoret kalte det psykisk vold. Mannen fikk beskjed om at dette ikke var akseptabel oppførsel men fortsetter allikevel å diskutere på denne måten. 
 

Han sier at vi damene på familievernkontoret rotter oss sammen og at jeg har påvirket dem. 

Til dere som sier at jeg kunne bli hjemme fra bryllupet, så diskuterte vi dette også. Det ville ikke mannen min. Jeg var heller ikke i dårlig humør da vi var der. Og det var gjester som gikk hjem før jeg sa jeg ønsket å gå. 
 

 

Anonymkode: 4c0ab...b53

Skilsmisse.no 😊

Anonymkode: 1673d...c0c

[Gjest Karli]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2021 den 11.19):

Kan dere hjelpe meg å mene noe om dette? 
Mannen min, gift i 7 år, er veldig vanskelig å prate med. Uansett hva det er jeg forsøker å ta opp med han ender hele praten i en stor diskusjon der alt er galt med meg. Jeg har prøvd på utallige vis å nærme meg han så varsomt som mulig men han angriper meg hver eneste gang. Han svarer på mine spørsmål med ett nytt spørsmål og til slutt dreier alt seg om hva han er lei av eller ikke liker med meg. 
 

Jeg kjenner at jeg begynner å bli veldig sliten og utrygg av denne måten å møte meg på. Føler det nesten som at jeg blir sprø av å sitte og prøve å få han til å forstå. Han viser liten/ingen respekt for det jeg ønsker å ta opp. 
 

For å nevne ett eksempel; vi var i bryllup og min mormor døde dagen før. Jeg var selvsagt ikke i festhumør men vi ble enige om å gå og barnevakt var i boks. Jeg følte veldig på det at jeg ønsket å være hos barna som også var lei seg og det at det var min mor, som jo hadde mistet sin mor, som skulle passe barna. Dette ofret ikke mannen min en tanke. 
 

Som sagt ble vi enige om å gå i bryllup og gjorde en avtale om at det ikke trengte å bli så sent og at jeg kunne si fra når jeg synes det var blitt sent nok. I bryllupet viste mannen ingen forståelse for at jeg var lei meg. Han satt med sine kompiser og drakk mye øl. Så mye at han ble ubehagelig mot meg da jeg Kl 0130 sa at jeg ønsket å dra. Vi skulle sove på et hotell i nærheten. Han ble sint på meg så andre hørte det og stormet av gårde til hotellet uten meg. 
 

Når jeg tar opp denne episoden i ettertid og jeg forteller at jeg ble lei meg er hans første kommentar. « Faen altså, kunne jeg ikk bare få sitte å drikke noe øl da? Hvorfor skal du bestemme over meg? Vet du hvor lei meg jeg ble når du bestemte at jeg ikke fikk lov til det?»

Alt er på denne måten…hele tiden! Blir så sliten….

Anonymkode: 4c0ab...b53

Høres kjent ut. Les tråden min, så vet du i alle fall at du ikke er alene

[Gjest Alterego666]

Skogsalv skrev (På 18.7.2021 den 12.39):

Måten han diskuterer på er kjente hersketeknikker innen narsissistic abuse.  Det kalles " word salad " og " blame shifting " 

Hvorfor skriver du ikke på norsk?

[OlsenHansen]

Du er overfølsom, stiller for høye krav og tenker for mye på deg selv. Du kunne lett enten blitt hjemme eller gått til hotellet når det passet deg. En mormor på 80-90 som dør er ikke verdens undergang. Hele verden trenger ikke gå inn i sorgmodus av den grunn.

[AnonymBruker]

Ts

Mormoren min døde i en bilulykke  og hun var 75 år gammel….

 

Anonymkode: 4c0ab...b53

[AnonymBruker]

OlsenHansen skrev (1 time siden):

Du er overfølsom, stiller for høye krav og tenker for mye på deg selv. Du kunne lett enten blitt hjemme eller gått til hotellet når det passet deg. En mormor på 80-90 som dør er ikke verdens undergang. Hele verden trenger ikke gå inn i sorgmodus av den grunn.

Barnebarn og datter er da ikke hele verden! Uansett hvor gammel en person er da den dør, så er det da normalt å bli trist. Hørtes ikke ut som at ts mente det var verdens undergang heller. Merkelig svar.

Anonymkode: 8f2e9...ea9