Jeg savner sånn å gå gravid

[AnonymBruker]

Og jeg blir misunnelig på alle gravide. Synes de er så heldige. Jeg savner spenningen i prøveperioden, er jeg gravid eller ikke, samt spenningen frem til fødselen. Hvem gjemmer seg i magen. 
 

Jeg har to barn, det kommer nok trolig ikke til å bli flere da mannen ikke ønsker. Noen som sitter med samme følelser? Går disse følelsene bort noen gang. Er 34 år, snart 5 år siden jeg fikk mitt yngste barn 

Anonymkode: 1e921...b28

[AnonymBruker]

Jeg også, men av litt andre grunner. Har aldri, verken før eller siden, følt meg så fin som da jeg var gravid. Da var plutselig magen noe vakkert, noe å fremheve. Nå er jeg bare tjukk, magen er noe å skamme seg over og forsøke å gjemme, prøve å kle mindre.

Jeg tror også det handler om ungdom. Jeg tror at den dag jeg er ferdig med å få barn så vil "aldringssorgen" slå inn for fullt.

Anonymkode: 23f44...297

[AnonymBruker]

Ja, jeg kjenner meg igjen i det. Vi har også to barn, og det er uaktuelt for mannen med flere. 

I følge ei dame i 80-årene som kom bort til meg på et kjøpesenter da den yngste var nyfødt, går det ikke nødvendigvis over. Hun lo og sa at nå gikk hun ikke rundt og drømte om et siste barn mer (hun hadde tre), men svangerskap og nyfødttid var en periode i livet hun tenkte tilbake på med veldig gode følelser og savn. Hun sa; nyt tiden nå, og så må du fortsette å nyte i stedet for å lengte tilbake, for svusj så er barna voksne og du gammel samme hvor mange unger du får. Hun syntes også at jeg burde få en til da, det skulle hun ha gjort hvis hun kunne gå tilbake i tid, for å oppleve mest mulig av det i løpet av livet (jeg var så hormonell da at jeg dro hjem og gråt en skvett).

Anonymkode: 77928...1b7

[AnonymBruker]

Kom og ta over kroppen min! Jeg tror ikke jeg vet om noe verre enn å være gravid 🤮🤯😩

Anonymkode: 2520b...f30

[AnonymBruker]

Har det litt likt, men så tar jeg frem dagbøkene fra svangerskapene og husker vondtene, redselen for at noe går galt, fødselen.... Og selv om jeg stort sett elsket graviditeten var det tøft med babytiden med nr.2 når jeg måtte følge opp nr.1 i tillegg.. 

Anonymkode: f1bfc...2a3

[mereo]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kom og ta over kroppen min! Jeg tror ikke jeg vet om noe verre enn å være gravid 🤮🤯😩

Anonymkode: 2520b...f30

Enig i den gitt! Kan gjerne gi fra meg de ørtende ukene jeg har hatt med kvalm (er over halvveis nå og fortsatt mye intens kvalme).

[AnonymBruker]

Jeg sitter også med samme følelse. Prøveperioden og testing var så spennende. Synes det var fantastisk å gå gravid. Så og si ingen plager. Herlig å kjenne spark. Og for å ikke snakke om fødsel, som har vært en helt utrolig opplevelse alle gangene, og babytiden. Er så misunnelig på vennene mine som er gravide.

 Er nå 33år og har 4 barn, så det er helt utelukket å få fler. Nå må jeg faktisk følge fornuften. Tror uansett ikke at det savnet hadde forsvunnet, om jeg hadde fått fler. Så må bare leve med det. Kanskje det vil føles annerledes når man er for gammel til å få fler eller når man en gang blir bestemor??

Anonymkode: bdfb3...7fc

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat blitt gravid (første gang )- uke 5 og jeg ELSKER det. Man er så lykkelig - så spennende... 

Anonymkode: e8fcb...211

[AnonymBruker]

Tror det er lett å idealisere..

Fikk mitt andre barn i juni og selv om jeg følte meg fin som gravid så savner jeg d ikke. Er på en måte glad for at jeg fikk oppleve et svangerskap med nr 2 som på Ingen måte var en dans på roser: tungpust og svimmelhet fra dag en, bekkenplager, ryggvondt , sure oppstøt, kvalme , høy puls.. Nei.. det er ikke noe jeg savner.. nå som jeg har født kjenner jeg meg lett som en fjær (selv om jeg ikke ER d altså..) og det er så deilig å kunne bevege seg uten å ha vondt!:) 

Passet på å ta mange bilder som gravid- og tar endel nå i barselperioden. Så får man lage fine minnebøker og heller mimre tilbake. 
 

For min del syns jeg også selve fødselen er en grunn til å ikke ønske flere graviditeter. Hadde endel angst for andre fødsel men er nå stolt over at jeg har klart 2 fødsler og så lar jeg det bli med d

 

Anonymkode: 02d80...bf0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg har nylig fått mitt andre barn og mannen har sagt at han ikke ønsker flere. Likevel kjenner jeg at jeg ønsker en til. Jeg tenker jeg øar det gå ett par år før jeg spør mannen på nytt. Det skal sies at jeg har alltid vært ærlig med mannen min om at jeg ønsker 3 barn, så hvis han virkelig mener at 2 er nok, da går jeg fra han.

Anonymkode: 0b3bf...72b

[Heisenberg]

Jeg har 5 barn, skal ikke ha fler men kjenner nesten en slags panikk av den erkjennelsen. Ikke fordi jeg ønsker flere barn ,for det gjør jeg ikke, men fordi jeg aldri mer skal få oppleve magien med prøving, testing, fødsel og unntakstilstanden man lever i med en nyfødt. 

[AnonymBruker]

Jeg synes synd på gravide 😅 Likte IKKE å gå gravid, og babyperioden er noe dritt fant jeg ut. "Nyt tiden", begynner å bli direkte provoserende. Hvis dette er en periode man skal nyte, så blir jeg veldig bekymret for hvordan det blir senere. 

Anonymkode: 1119e...e1e

[AnonymBruker]

Deilig å vere gravid

Anonymkode: d7858...f8b

[AnonymBruker]

Savner det her også. Selv om jeg husker at jeg tenkte «dette gjør jeg aldri igjen», men hvorfor er lagt i glemmeboka 😂

jeg er fortsatt der at jeg synes synd på gravide, særlig førstegangs fordi de enda ikke vet om de forferdelige smertene. Selv om det er en utrolig opplevelse som bare fødende selv kan forstå.

Anonymkode: f98cc...232

[AnonymBruker]

Heisenberg skrev (9 timer siden):

Jeg har 5 barn, skal ikke ha fler men kjenner nesten en slags panikk av den erkjennelsen. Ikke fordi jeg ønsker flere barn ,for det gjør jeg ikke, men fordi jeg aldri mer skal få oppleve magien med prøving, testing, fødsel og unntakstilstanden man lever i med en nyfødt. 

Uff, jeg er helt enig. Slikt føler jeg det også. En slags panikk i at man aldri skal få oppleve det igjen. Huff, man føler seg brått så gammel når man ikke skal ha flere barn. Da var den fasen i livet ferdig

Anonymkode: 1e921...b28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er akkurat blitt gravid (første gang )- uke 5 og jeg ELSKER det. Man er så lykkelig - så spennende... 

Anonymkode: e8fcb...211

Åh, så heldig du er:) Kos deg videre i graviditeten. Jeg elsket å være gravid. Fødselen derimot synes jeg ikke så

mye om🤪

Anonymkode: 1e921...b28

[Nymerïa]

Hvis det er sånn at det var graviditeten som er det store, hadde du da stilt opp som surrogatmor hvis det var lov i Norge?

[AnonymBruker]

Her var prøvingen et år med dyp depresjon, fortvilelse og gråt, da jeg hadde vansker med å bli gravid. Ble gravid med prøverør, så venter mitt første nå. 3 første månedene var redsel for å miste. 

Anonymkode: 2fcda...d8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her var prøvingen et år med dyp depresjon, fortvilelse og gråt, da jeg hadde vansker med å bli gravid. Ble gravid med prøverør, så venter mitt første nå. 3 første månedene var redsel for å miste. 

Anonymkode: 2fcda...d8f

Ja, jeg tror nok min hukommelse er litt selektiv også. Vi prøvde lenge og fikk barn etter flere år og prøverørsforsøk. Nå husker jeg til og med prøvetiden som fin, men jeg husker jo også at jeg har grått mine bitre tårer. Det er kanskje også noe av grunnen til at jeg følte meg så utrolig lykkelig i svangerskap og spedbarnperiode, men jeg tror det handlet like mye om flaks med hvordan svangerskapshormonene påvirket psyken min. I løpet av andre fødsel vet jeg at jeg tenkte "men hallo, hvorfor gjorde jeg dette igjen frivillig?". Og nå tenker jeg likevel at den fødselen var en fantastisk opplevelse, jeg hadde veldig gjerne gjort det igjen og gledet meg.

Vi har hatt rolige babyer. For mange er babytiden tøff. Så jeg tenker man heller skal spørre hvordan gravide og nybakte foreldre har det enn å si "nyt det!!" eller "åh, det er jo en så herlig tid" om å prøve, gå gravid eller ha baby. Men jeg personlig kjenner meg veldig igjen i TS sine tanker. 

Anonymkode: 77928...1b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Tror det er lett å idealisere..

Fikk mitt andre barn i juni og selv om jeg følte meg fin som gravid så savner jeg d ikke. Er på en måte glad for at jeg fikk oppleve et svangerskap med nr 2 som på Ingen måte var en dans på roser: tungpust og svimmelhet fra dag en, bekkenplager, ryggvondt , sure oppstøt, kvalme , høy puls.. Nei.. det er ikke noe jeg savner.. nå som jeg har født kjenner jeg meg lett som en fjær (selv om jeg ikke ER d altså..) og det er så deilig å kunne bevege seg uten å ha vondt!:) 

Passet på å ta mange bilder som gravid- og tar endel nå i barselperioden. Så får man lage fine minnebøker og heller mimre tilbake. 
 

For min del syns jeg også selve fødselen er en grunn til å ikke ønske flere graviditeter. Hadde endel angst for andre fødsel men er nå stolt over at jeg har klart 2 fødsler og så lar jeg det bli med d

 

Anonymkode: 02d80...bf0

Ser den! For meg er det motsatt, var i finfin form nesten hele svangerskapet men sliter med rygg og muskler fortsatt 5mnd etter fødsel. Hvordan man har det fysisk spiller nok mye inn.

Anonymkode: 23f44...297