Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Mannen min har dårlig impulskontroll og tar lett ting i verste mening. Da blir han sur og kjefter på meg, høyt og med banning, uansett hvor vi er. Hvis jeg ikke umiddelbart sier unnskyld og prøver å please ham, går han sin vei og bare lar meg og barna stå der igjen. Dette har han gjort på hver eneste ferie vi har vært på, når vi besøker foreldrene hans - utlandet, innlandet, familieparker... Det er utrolig flaut og vondt å stå og bli bannet høyt til og kalt fitte og drittkjerring osv.

Jeg har begynt å gjemme bilnøkkelen slik at han ikke skal kjøre fra oss et random sted. 

Hva kan få han til å endre oppførsel? Teller dette som psykisk vold?

(Ikke si:snakk med ham, for det har jeg selvsagt gjort, både rolig og tålmodig. Han mener det er naturlig å bli sint og at jeg bare prøver å kneble følelsene hans). 

Hvis du hadde observert slik oppførsel, hadde du blandet deg? Opplever at folk bare glor og ser sint på oss, men ingen som vil hjelpe meg og ungene feks. 

Anonymkode: cafa5...bf9

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg kan bare si hva JEG ville gjort, og det er å gi mannen et ultimatium; "Kaller du meg noensinne fitte og drittkjerring en gang til, så er det slutt mellom oss. Finn andre måter å få ut følelsene dine på, men de skal ikke gå ut over meg". 

Du må selvfølgelig ikke komme med tomme trusler, for det merker han jo med en gang og vil bare fortsette. 

Du skal ikke finne deg i at din partner kaller det så grove og stygge ting! Hvordan orker du å leve med det? Og hvordan orker du å leve med at barna står der og hører hva faren kaller moren deres? 😳

Jeg ville heller bodd alene med barna enn å leve med en så fæl mann. Seriøst.

 

  • Liker 22
AnonymBruker
Skrevet

Du kan ikke forandre et annet menneske. Spesielt ikke et menneske som ikke ønsker å endre seg. Som mener han handler riktig. Du må bare velge om du vil være i denne familien eller ikke. Det er sånn han er. Han synes slik oppførsel er riktig. Du kan slippe unna hvis du forlater han.

Anonymkode: 7b262...f47

  • Liker 6
Skrevet

Jeg har forståelse for at det skal mye til før man går fra faren til barna sine. Men å bli kalt fitte foran barna mine hadde vært langt over min grense. Hva tror du det gjør med dem at de ser noe slikt, og hva tror du det gjør med dem at de ser at du finner deg i det? Hvordan i all verden kan du forvente at de finner seg bedre partnere selv? Eller kan du leve med at barna dine blir behandlet slik?

Det der er ikke en person jeg hadde reist på ferie med. Eller latt ungene mine oppholde seg med et minutt mer enn nødvendig. Men jeg aner ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde sett det. Jeg hadde vel først og fremst vært glad for at barna mine slapp å ha en slik person i familien. Og du kan selvfølgelig ikke få han til å endre oppførsel når han ikke vil det selv.

Ønsker du at andre skal gripe inn?

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet
Million skrev (4 timer siden):

Du skal ikke finne deg i at din partner kaller det så grove og stygge ting! Hvordan orker du å leve med det? Og hvordan orker du å leve med at barna står der og hører hva faren kaller moren deres? 😳

Jeg tenker at ungene ikke helt forstår det. Han er jo snill, også. Lager kaffe til meg og gir meg blomster hver bryllupsdag. 
Jeg er vant til å bli kalt sånt - men det er grovt? Sånt som andre ikke ville akseptert? Han sier at det er helt normalt å si sånt i sinne og at jeg burde skjønne at han ikke mener det, men at han har lov å snakke sånn når han er sint. 

NymeriaRhoynar skrev (4 timer siden):

 

Ønsker du at andre skal gripe inn?

Ja, på en måte. Både fordi det kanskje kunne få han til å skjønne at oppførselen hans er feil og fordi jeg trenger å skjønne at den er feil. Jeg trenger at noen ser at det er han som er stygg mot meg, det er ikke en krangel. 

Anonymkode: cafa5...bf9

AnonymBruker
Skrevet

Han lærer barna at det er greit å oppføre seg sånn mot andre.

Vil du virkelig at de skal vokse opp med dette? 

Anonymkode: be123...533

  • Liker 4
Skrevet

Bare vent til barna blir sinte tenåringer, da kommer de til å gjøre som far. 
 

Jeg hadde aldri tolerert å bli snakket om sånn. 

  • Liker 6
Skrevet
Million skrev (5 timer siden):

Jeg kan bare si hva JEG ville gjort, og det er å gi mannen et ultimatium; "Kaller du meg noensinne fitte og drittkjerring en gang til, så er det slutt mellom oss. Finn andre måter å få ut følelsene dine på, men de skal ikke gå ut over meg". 

Du må selvfølgelig ikke komme med tomme trusler, for det merker han jo med en gang og vil bare fortsette. 

Du skal ikke finne deg i at din partner kaller det så grove og stygge ting! Hvordan orker du å leve med det? Og hvordan orker du å leve med at barna står der og hører hva faren kaller moren deres? 😳

Jeg ville heller bodd alene med barna enn å leve med en så fæl mann. Seriøst.

 

Dette 👍🏻

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker at ungene ikke helt forstår det. Han er jo snill, også. Lager kaffe til meg og gir meg blomster hver bryllupsdag. 
Jeg er vant til å bli kalt sånt - men det er grovt? Sånt som andre ikke ville akseptert? Han sier at det er helt normalt å si sånt i sinne og at jeg burde skjønne at han ikke mener det, men at han har lov å snakke sånn når han er sint. 

Ja, på en måte. Både fordi det kanskje kunne få han til å skjønne at oppførselen hans er feil og fordi jeg trenger å skjønne at den er feil. Jeg trenger at noen ser at det er han som er stygg mot meg, det er ikke en krangel. 

Anonymkode: cafa5...bf9

Ja det er grovt og ja det er sånn som andre ikke ville akseptert. Dette er IKKE normal oppførsel og ja det er psykisk vold. Du har blitt så brutt ned over tid at du ikke ser det absurde i at du må hjemme bilnøklene for at han ikke skal kjøre fra deg. Som mamma er du nødt til å gå i fra ham. Han kommer ikke til å forandre seg og det er din oppgave å beskytte barna dine mot dette. 

  • Liker 10
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker at ungene ikke helt forstår det. Han er jo snill, også. Lager kaffe til meg og gir meg blomster hver bryllupsdag. 
Jeg er vant til å bli kalt sånt - men det er grovt? Sånt som andre ikke ville akseptert? Han sier at det er helt normalt å si sånt i sinne og at jeg burde skjønne at han ikke mener det, men at han har lov å snakke sånn når han er sint. 

Ja, på en måte. Både fordi det kanskje kunne få han til å skjønne at oppførselen hans er feil og fordi jeg trenger å skjønne at den er feil. Jeg trenger at noen ser at det er han som er stygg mot meg, det er ikke en krangel. 

Anonymkode: cafa5...bf9

Jeg hadde ikke akseptert det. Sånn snakker man hverken til eller om folk. Mannen kaller hverken meg eller andre fitte, faren min gjorde det aldri, heller ikke broren min. For meg er det en selvfølge at man ikke snakker slik til folk. Barna dine kommer neppe til å se noe galt i det, både fordi pappa gjør det, men også fordi mamma later som det er greit.

Jeg kan forstå at du har lyst på støtte fra andre, det skjønner jeg godt med en sånn mann. Men samtidig er det noe grunnleggende galt i at du føler at du trenger andres støtte i dette; du bestemmer hvor din grense går. Ingen andre.

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Selvfølgelig er dette helt uakseptabelt og langt over streken, det skjønner vel du også.

 

Ved å tolerere dette og bli værende i et forhold med denne mannen viser du barna dine at det er normalt at far snakker så nedsettende og fælt til mor..  Foreldre er barnas største forbilder og de tar selvfølgelig etter den oppførselen de ser. Vil du at de skal oppføre seg slik når de blir eldre? Det er ditt ansvar å stå opp for deg selv og vise at du har selvrespekt nok til å ikke la deg behandle slik.

Anonymkode: f359a...549

  • Liker 5
Gjest theTitanic
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Mannen min har dårlig impulskontroll og tar lett ting i verste mening. Da blir han sur og kjefter på meg, høyt og med banning, uansett hvor vi er. Hvis jeg ikke umiddelbart sier unnskyld og prøver å please ham, går han sin vei og bare lar meg og barna stå der igjen. Dette har han gjort på hver eneste ferie vi har vært på, når vi besøker foreldrene hans - utlandet, innlandet, familieparker... Det er utrolig flaut og vondt å stå og bli bannet høyt til og kalt fitte og drittkjerring osv.

Jeg har begynt å gjemme bilnøkkelen slik at han ikke skal kjøre fra oss et random sted. 

Hva kan få han til å endre oppførsel? Teller dette som psykisk vold?

(Ikke si:snakk med ham, for det har jeg selvsagt gjort, både rolig og tålmodig. Han mener det er naturlig å bli sint og at jeg bare prøver å kneble følelsene hans). 

Hvis du hadde observert slik oppførsel, hadde du blandet deg? Opplever at folk bare glor og ser sint på oss, men ingen som vil hjelpe meg og ungene feks. 

Anonymkode: cafa5...bf9

Oi! 

Nei, jeg hadde ikke blandet meg. Man vet aldri hele forhistorien. For alt jeg vet så kunne det ha vært en mann som hadde tålt mye over lang tid og akkurat når jeg så det så rant begeret over. Som en som ikke kjenner dere så vet ikke jeg at han gjør dette med jevne mellomrom. 

Var det meg i den situasjonen hadde jeg nok aldri snakket med ham igjen. Hva skal man med fiender med en mann som det der? 

AnonymBruker
Skrevet

Så mange norske menn som er dritt. Forferdelig ille. Leser om det dag inn og dag her på kg. Norske menn som fra rikt land og fått skolegang. Hva lider han av? Forlat han. 

Anonymkode: b7a8d...a6f

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Min mann gjør det samme, bare at han ikke kaller meg stygge ting. Men han klikker, for det jeg mener er ingenting-og er utilgjengelig for å bli pratet til. Han skriker, kjefter, jeg kommer ikke til orde- og han stikker. Utrolig slitsomt. Skjer ofte, er lei og vurderer å gå (fordi forholdet ellers ikke er bra i tillegg). Men hadde han kalt meg gitte etc også... da hadde det vært over og ut for lenge siden 

Anonymkode: fc304...c91

AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde også en mann som reiste fra oss i sinne. Han reiste hjem fra sydentur en gang også. Igjen satt jeg med 3 barn under 5 år i et fremmed land. 

Og tro meg. Barna merker det. Og blir merket av det. Mine er engstelige bare noen hever stemmen nå. Sånn var de ikke som små. Jeg trodde jeg skjermet dem for det verste, men 2/3 har fått angst.

De er også litt redde for menn generelt fordi de føler menn er uberegnelige og kan bli sinte plutselig. Dette til tross for at de har både onkler, en stefar og en bestefar som er rolige sindige menn. 

Faren er så og si ute av livet deres nå. Og er det noe jeg angrer på så er det at jeg ikke gikk før. Han var endten veldig snill og omtenksom eller eksplosiv sint. Og det var alltid jeg, i følge han, som var hysterisk når jeg reagerte og prøvde å sette grenser. 

Jeg forstår at du ønsker at folk skal gripe inn. Men man vet aldri som utenforstående om man kan ende opp med å bli slått ned eller forfulgt eller sånne ting av sinte uberegnelige mennesker. Så jeg tror de fleste folk ikke tør å gripe inn. Det er du som må si at nok er nok.

Gå før barna dine blir like skadelidende som mine!

Anonymkode: 36df4...477

  • Liker 7
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Barna dine vil ta skade av dette dritt forholdet jo eldre de blir. Barn observerer og tar det med videre. Om du ikke vil at dine barn skal bli mobbere så skiller du deg fra dette tragiske mennesket. 

Så flaut å være sammen med slik tåpelig mann!!

Anonymkode: 8d07b...ee1

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at ungene ikke helt forstår det. Han er jo snill, også. Lager kaffe til meg og gir meg blomster hver bryllupsdag. 
Jeg er vant til å bli kalt sånt - men det er grovt? Sånt som andre ikke ville akseptert? Han sier at det er helt normalt å si sånt i sinne og at jeg burde skjønne at han ikke mener det, men at han har lov å snakke sånn når han er sint. 

Ja, på en måte. Både fordi det kanskje kunne få han til å skjønne at oppførselen hans er feil og fordi jeg trenger å skjønne at den er feil. Jeg trenger at noen ser at det er han som er stygg mot meg, det er ikke en krangel. 

Anonymkode: cafa5...bf9

Hva leste jeg nå?? Du er vant med å bli kalt fitte og dritt? 

Kom deg vekk, vær så snill. Dette er IKKE normalt. 

Anonymkode: a74aa...4f5

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Kom deg vekk før du eller barna tar mer skade enn dere allerede har tatt.

Du skal aldri akseptere å bli kalt noe slikt av en som liksom elsker deg. Det er ikke naturlig å klikke slik, ingen unnskyldning. Han har fått sine sjanser, han lytter ikke, da er det på tide å gå. Det er psykisk vold.

Anonymkode: c6421...b9e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg koker kaffe til gjestene mine. Det betyr ikke at jeg kan tillate meg å kalle dem for fitte, gjør det vel? En god gjerning gjør ikke at jeg kan gjøre noe stygt mot dem etterpå! Vi skal ikke være stygg mot andre mennesker! Aldri! Du skal ikke finne deg i det! Slike mennesker skal du holde deg langt unna!

Anonymkode: 7b262...f47

  • Liker 3
Skrevet

Hm. Hva er det som utløser denne voldsomme aggresjonen? Er det snakk om bagateller, blir han ikke hørt/respektert, "får han ikke viljen sin", flørter du med andre? 

Kom gjerne med eksempel på et scenario. Hva du sier og hva som skjedde i forkant. 

Man tramper og skriker ikke slike skjellsord til en man elsker. Dette er ikke normalt, og det er ikke sunt. Selv om det er du som får støyten (?) så merker barna det godt. De går nok ofte rundt med en utrygghet. Stive i kroppen. Anspent. Redd for neste gang de skvetter til fordi pappa brøler. 

Hvorfor har du tolerert dette såpass lenge? Hvor lenge har det pågått? Har dere vært sammen lenge, og har han alltid hatt et slik temperament?

La oss si han alltid ha vært sånn - helt fra dere først ble kjærester, og du "tolererte" det den gang. Om det er så, så er det en skikkelig stygg uvane han har tilegnet seg, og han tenker nok ikke - det er nærmest en refleks fra ham. Hm... Det er ikke noe dere bare kan snakke om, som du skriver. Dette er noe som må deles med en tredjepart. Synes dere bør oppsøke parterapi - aller helst nå, om du vil bevare forholdet. Og ikke minst skåne barna.

Jeg hadde aldri tolerert slike skjellsord, da måtte det virkelig være betinget. Som f.eks at jeg hadde vært utro, satt partner i økonomisk-krise, drept noen... altså scenario som vekker voldsomme følelser. Da hadde jeg tålt det. Men sånne type utbrudd pga. bagateller er sykt, og ja, en form for psykisk vold. Og det er ikke noe du bare skal akseptere. 

Han går nok fordi det topper seg, og for at det ikke skal eskalere fjerner han seg fra situasjonen. Det er på en måte bra, slik at han får roet seg. 

Må komme til bunns i hvorfor han blir så fryktelig sint. Høres jo ut som han sliter med en personlighetsforstyrrelse, eller sliter med stress - finne ut av hva som trigger, slik at han kan lære seg å stoppe før det blir voldsomt. Men det kan jo også hende han rett og slett er en tyrann. 

Huff. ❤️ 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...