Dårlig samvittighet for ikke å ha råd

[undrende_spørsmål]

Hei

Jeg er en enslig mor til to barn, ufør, og har slik at jeg klarer meg. Har aldri følt meg fattig, og barna har aldri manglet noe. Når de har hatt bursdag har jeg spart slik at vi har kunnet gjøre kjekke ting ilag, og jul og andre høytider har gått fint.

Jeg har en bror som har bursdag i januar. Han er gift med en kvinne som ble 40 i fjor. Selv har de ganske greit med penger (millioninntekt), så fjorårets bursdag ble markert med en fest til 40k som broren min sto for. I år er det broren min som blir 40, og jeg og barna er invitert til festen. Svigerinna mi har i den anledning invitert oss med på hotellopphold med show i januar. Det vil koste 2000 kroner per hode, og jeg har gitt beskjed at jeg ikke har råd til noe slikt. På runde dager får mine nærmeste en gave til en verdi av 1000 kroner, så 6000 kroner er uaktuelt å betale. Om det så var meg som reiste alene må jeg også komme meg dit på egenhånd (jeg bor på en annen kant av landet), så da blir det 2000 kroner + reisen dit. Svigerinnen min er overrasket og skuffet over at jeg har sagt nei, og sier at jeg har jo råd til å gjøre hyggelige ting med barna. Hun forstår ikke at jeg ikke har samme inntekt som dem, og har til og med ringt moren min for å klage til henne, som igjen førte til en tlf fra mamma som mente at det burde jeg ta meg råd til siden det tross alt er broren min.

 

Nå er greia at mitt yngste barn også har bursdag i januar. Han blir 10 år, og da var planen å gjøre noe kjekt sammen. Dersom jeg drar på bursdagen til broren min, må jeg sidestille mitt eget barns behov, og uansett hva jeg sier møter jeg ingen forståelse. Og det er her dere kommer inn: Hva i alle dager kan jeg si for å få familien min til å forstå at jeg ikke har råd til dette, uten at jeg skal sitte igjen med dårlig samvittighet for å gjøre noe hyggelig på bursdagen til sønnen min? Har dere noen smarte tips?

[AnonymBruker]

Du får gi henne nøyaktig regnskap så kanskje hun holder kjeft. Er ikke sikkert hun skjønner hvor små marginer du har for å få regnskapet til å gå rundt.

Anonymkode: 7f0ea...f2e

[Hr. Aktiv]

Du er ikke urimelig. Sånn er det mange som har det. Ikke fra hånd til munn, men veldig lite overflod i hverdagen.

At de som sitter godt i det ikke skjønner dette får stå sin prøve og være deres problem mener jeg. Så jeg hadde stått på mitt og sendt gave i "posten" med et kort der det står "lykke til med feiringen av bursdagen". 

[AnonymBruker]

Men herregud så kjip familie du har!!

Stå på ditt og si du synes det er utrolig kjipt å guilttrippes av hele familien fordi du faktisk som enslig ufør ikke har samme økonomi. Det sier seg selv. 

Men, min bror ekskluderte meg totalt fra ALT (inviterte hele slekten utenom meg på samtlige merkedager og arrangement) av samme grunn. Fortalte barna at jeg var fæl osv. Så ja, noen er bare selvsentrerte. 

Anonymkode: ce6b3...8d5

[AnonymBruker]

Det er utrolig sårt å bli møtt slik du beskriver her. Hadde proritert akkurat slik som du vil; altså barnet ditt.

Jeg får høre det fra min søster at jeg ikke reiser mye på besøk til foreldrene våre, deltar i selskaper mm,men hver reise koster ca 2000 og jeg går på minste aap og har en høy gjeld jeg sliter med å betale. I utgangspunktet har jeg råd til både det ene og det andre fordi jeg har spart knallhardt, men desse pengene er øremerket til et potensielt karensår jeg muligens går inn i, og privat helsehjelp jeg må til utlandet for. Og det koster. Så jeg prioriterer meg selv for tiden.

Før stilte jeg opp med kaker og gaver uansett anledning, men da hadde jeg helse og ok økonomi. Tenkte aldri over kostnadene; det var bare hyggelig. 

I dag er situasjonen helt annerledes, og jeg må leve deretter. Den der svigerinnen må leve et meget skjermet liv🤭

Anonymkode: cfa66...93f

[undrende_spørsmål]

Foruten herr oppgulp her oppe i kommentarfeltet takker jeg for tilbakemeldinger. Jeg får kjenne litt etter hva jeg skal gjøre. Glemte å ta med at jeg selvsagt skulle gjerne vært med og feiret broren min, men ikke til den prisen. 

[Gjest theTitanic]

undrende_spørsmål skrev (2 timer siden):

Hei

Jeg er en enslig mor til to barn, ufør, og har slik at jeg klarer meg. Har aldri følt meg fattig, og barna har aldri manglet noe. Når de har hatt bursdag har jeg spart slik at vi har kunnet gjøre kjekke ting ilag, og jul og andre høytider har gått fint.

Jeg har en bror som har bursdag i januar. Han er gift med en kvinne som ble 40 i fjor. Selv har de ganske greit med penger (millioninntekt), så fjorårets bursdag ble markert med en fest til 40k som broren min sto for. I år er det broren min som blir 40, og jeg og barna er invitert til festen. Svigerinna mi har i den anledning invitert oss med på hotellopphold med show i januar. Det vil koste 2000 kroner per hode, og jeg har gitt beskjed at jeg ikke har råd til noe slikt. På runde dager får mine nærmeste en gave til en verdi av 1000 kroner, så 6000 kroner er uaktuelt å betale. Om det så var meg som reiste alene må jeg også komme meg dit på egenhånd (jeg bor på en annen kant av landet), så da blir det 2000 kroner + reisen dit. Svigerinnen min er overrasket og skuffet over at jeg har sagt nei, og sier at jeg har jo råd til å gjøre hyggelige ting med barna. Hun forstår ikke at jeg ikke har samme inntekt som dem, og har til og med ringt moren min for å klage til henne, som igjen førte til en tlf fra mamma som mente at det burde jeg ta meg råd til siden det tross alt er broren min.

 

Nå er greia at mitt yngste barn også har bursdag i januar. Han blir 10 år, og da var planen å gjøre noe kjekt sammen. Dersom jeg drar på bursdagen til broren min, må jeg sidestille mitt eget barns behov, og uansett hva jeg sier møter jeg ingen forståelse. Og det er her dere kommer inn: Hva i alle dager kan jeg si for å få familien min til å forstå at jeg ikke har råd til dette, uten at jeg skal sitte igjen med dårlig samvittighet for å gjøre noe hyggelig på bursdagen til sønnen min? Har dere noen smarte tips?

Ufør eller ikke så er det mange som hadde syntes at 6000 + reise er for mye penger. Jeg syntes det er altfor mye å forvente. Han skal vel ha gave også. 

Dette kan ikke sammenlignes med at du bruker 1000 kroner på ditt eget barns bursdag. 

Det er en rar holdning at om man har råd til en ting så har man råd til alle ting. Jeg vet om flere som har greit med penger men likevel hadde syntes det var for mye. 

[AnonymBruker]

Hvis de fortsetter å mase kan du jo si at det ikke er viljen, men økonomien, som sier nei, og at du gjerne kommer hvis de spanderer på deg. Mener de det er for mye penger? Javel? Hvordan mener de da ar du, som har vesentlig mindre inntekt, skal ha råd til det? 

Anonymkode: c3c20...6e9

[Aureka]

Dette var leit. Synes familien din viser liten innsikt og forståelse. 

Hvis du orker å utlevere egen inntekt så kan du fortelle/skrive hva du har i inntekt og hva det skal dekke. 

Uansett så si at det var veldig hyggelig å bli invitert og at du hadde hatt  lyst til å komme, men at budsjettet ditt ikke tillater en ekstra utgift på kr 4000 for en person for en helg. Si at du ser deg nøtt til å prioritere barna i stedet, men at du skulle ønske at det var annerledes. 

Kanskje familien din tror at du har bedre råd enn hva du faktisk har? 

[Million]

Skriv en melding og si at du kan komme om de spanderer. Da får vel pipa en annen låt, og det er plutselig mye penger likevel, det som de tidligere har forsøkt å bagatellisere.

Du skal ikke ha dårlig samvittighet i hvert fall. Hadde gjort det samme om jeg var i dine sko. Prioritert barna, og vært glad og fornøyd med det. En luksushelg med bror og hans omgangskrets er ikke helt det samme, og jeg ville ikke flådd meg til skinnet økonomisk for det.

[AnonymBruker]

Vi har grei/god råd, men det å betale 6000 kr +++ når man blir INVITERT i bursdag synes jeg er hinsides. Kunne ha strukket meg dersom det var bryllup til noen vi kjente veldig godt, men stormannsgale bursdager takker jeg nei til, synes det hele vitner om stormannsgalskap og egosentriskhet. Aldri skjønt hvorfor gjester skal betale for å få komme i bursdag (utenom gave). 

Anonymkode: ea81c...d56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har grei/god råd, men det å betale 6000 kr +++ når man blir INVITERT i bursdag synes jeg er hinsides. Kunne ha strukket meg dersom det var bryllup til noen vi kjente veldig godt, men stormannsgale bursdager takker jeg nei til, synes det hele vitner om stormannsgalskap og egosentriskhet. Aldri skjønt hvorfor gjester skal betale for å få komme i bursdag (utenom gave). 

Anonymkode: ea81c...d56

Enig med denne! Jeg måtte si nei til bryllup i utlandet for noen år siden. Hadde inntekt på 12000 netto i mnd, og betalte på leilighet og en gammel bil med det. Kjøpte en dunjakke på 5 år; alt jeg unnet meg. Husker ikke nøyaktig hva det ville kostet, men mener det var rundt ja, 12000…🤷‍♀️

Anonymkode: cfa66...93f

[AnonymBruker]

Jeg hadde fortalt hvor mye jeg har utbetalt i mnd og spurt svigerinnen min hvor lenge hun selv hadde klart seg på samme beløp med alle faste utgifter! 
Og så kunne hun jo regnet på det og sett hvor mange turer hun selv kunne reist på som koster 6000 kr med samme inntekt!!

Anonymkode: 73b02...129

[AnonymBruker]

Hvorfor spurte du ikke din svigerinne (og din frekke mor!): mener du helt på alvor at jeg skal prioritere et voksent menneske som tjener gode penger over mitt barn? Eller like høyt som mitt barn? For dersom du mener det så kan jeg si deg at det kan du bare glemme. Jeg prioriterer mine penger på mine barn. Liker du det ikke? Greit. Det er lov å være så smålig. Men ikke vær så ufin at du sier det høyt!»

Uansett. Si det når de ringer neste gang. 

Og, ts? Hva enn du gjør, ikke bruk ord som «beklager», eller «dessverre». Angrep er det beste forsvar. Si «det kan jeg ikke prioritere» eller «det vil jeg ikke prioritere». Og sier de da «er jeg verdt så lite» så svarer du: «er du verdt å kanselere feiringen til ungene mine for? Neh..»

Anonymkode: 887be...e97

[juni]

Dette høres så dumt ut at jeg nesten tror dere har misforstått hverandre. Kan det være at de tenkte å betale?

For hvordan kan din mor ikke skjønne at du ikke kan??? Har de ikke fått med seg at du er uføretrygdet???

Synes du skal spørre dem om det! Både svigerinne og mor!

Alternativt ringe broren din og si at du gjerne vil feire han, men at det ikke går for deg økonomisk å betale mange tusen for å komme dit. At du håper han skjønner, for det er så vondt at de andre ikke gjør det. 

Hvis familien ikke skjønner dette, så er de ikke særlig smarte!

Får sånne Marie-Antoinette-vibber: "Har de ikke brød, men er sultne? Da kan de jo spise kake!" Hun var sikkert ikke uintelligent, men visste ikke bedre etter et liv i en boble. Det bør din mor og svigerinne gjøre!

 

 

[Tradegy]

Den samvittigheten din må du hive i dass, for den hører ingen steds hjemme!  Du prioriterer hèlt rett og dèt vil barna huske når de selv blir voksne. Sterke mentalt og forstå sosiale koder

Stå stødig i dine valg, for du tenker hèlt riktig 

[PM75]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har grei/god råd, men det å betale 6000 kr +++ når man blir INVITERT i bursdag synes jeg er hinsides. Kunne ha strukket meg dersom det var bryllup til noen vi kjente veldig godt, men stormannsgale bursdager takker jeg nei til, synes det hele vitner om stormannsgalskap og egosentriskhet. Aldri skjønt hvorfor gjester skal betale for å få komme i bursdag (utenom gave). 

Anonymkode: ea81c...d56

Enig!! 

[Enterprises]

4 hours ago, undrende_spørsmål said:

Hei

Jeg er en enslig mor til to barn, ufør, og har slik at jeg klarer meg. Har aldri følt meg fattig, og barna har aldri manglet noe. Når de har hatt bursdag har jeg spart slik at vi har kunnet gjøre kjekke ting ilag, og jul og andre høytider har gått fint.

Jeg har en bror som har bursdag i januar. Han er gift med en kvinne som ble 40 i fjor. Selv har de ganske greit med penger (millioninntekt), så fjorårets bursdag ble markert med en fest til 40k som broren min sto for. I år er det broren min som blir 40, og jeg og barna er invitert til festen. Svigerinna mi har i den anledning invitert oss med på hotellopphold med show i januar. Det vil koste 2000 kroner per hode, og jeg har gitt beskjed at jeg ikke har råd til noe slikt. På runde dager får mine nærmeste en gave til en verdi av 1000 kroner, så 6000 kroner er uaktuelt å betale. Om det så var meg som reiste alene må jeg også komme meg dit på egenhånd (jeg bor på en annen kant av landet), så da blir det 2000 kroner + reisen dit. Svigerinnen min er overrasket og skuffet over at jeg har sagt nei, og sier at jeg har jo råd til å gjøre hyggelige ting med barna. Hun forstår ikke at jeg ikke har samme inntekt som dem, og har til og med ringt moren min for å klage til henne, som igjen førte til en tlf fra mamma som mente at det burde jeg ta meg råd til siden det tross alt er broren min.

 

Nå er greia at mitt yngste barn også har bursdag i januar. Han blir 10 år, og da var planen å gjøre noe kjekt sammen. Dersom jeg drar på bursdagen til broren min, må jeg sidestille mitt eget barns behov, og uansett hva jeg sier møter jeg ingen forståelse. Og det er her dere kommer inn: Hva i alle dager kan jeg si for å få familien min til å forstå at jeg ikke har råd til dette, uten at jeg skal sitte igjen med dårlig samvittighet for å gjøre noe hyggelig på bursdagen til sønnen min? Har dere noen smarte tips?

Sorry ass, jeg har ikke råd til begge, så jeg prioritere ungen min. Noe mer trenger du ikke å si.

[Gjest Acer]

undrende_spørsmål skrev (7 timer siden):

Hei

Jeg er en enslig mor til to barn, ufør, og har slik at jeg klarer meg. Har aldri følt meg fattig, og barna har aldri manglet noe. Når de har hatt bursdag har jeg spart slik at vi har kunnet gjøre kjekke ting ilag, og jul og andre høytider har gått fint.

Jeg har en bror som har bursdag i januar. Han er gift med en kvinne som ble 40 i fjor. Selv har de ganske greit med penger (millioninntekt), så fjorårets bursdag ble markert med en fest til 40k som broren min sto for. I år er det broren min som blir 40, og jeg og barna er invitert til festen. Svigerinna mi har i den anledning invitert oss med på hotellopphold med show i januar. Det vil koste 2000 kroner per hode, og jeg har gitt beskjed at jeg ikke har råd til noe slikt. På runde dager får mine nærmeste en gave til en verdi av 1000 kroner, så 6000 kroner er uaktuelt å betale. Om det så var meg som reiste alene må jeg også komme meg dit på egenhånd (jeg bor på en annen kant av landet), så da blir det 2000 kroner + reisen dit. Svigerinnen min er overrasket og skuffet over at jeg har sagt nei, og sier at jeg har jo råd til å gjøre hyggelige ting med barna. Hun forstår ikke at jeg ikke har samme inntekt som dem, og har til og med ringt moren min for å klage til henne, som igjen førte til en tlf fra mamma som mente at det burde jeg ta meg råd til siden det tross alt er broren min.

 

Nå er greia at mitt yngste barn også har bursdag i januar. Han blir 10 år, og da var planen å gjøre noe kjekt sammen. Dersom jeg drar på bursdagen til broren min, må jeg sidestille mitt eget barns behov, og uansett hva jeg sier møter jeg ingen forståelse. Og det er her dere kommer inn: Hva i alle dager kan jeg si for å få familien min til å forstå at jeg ikke har råd til dette, uten at jeg skal sitte igjen med dårlig samvittighet for å gjøre noe hyggelig på bursdagen til sønnen min? Har dere noen smarte tips?

Her er det noe som skurrer ?    Du nevner det skulle koste kr. 2000,- pr  hode + at du får kr. 2000,- i reisekostnader, men usikker på desse  kr. 6000,- ?   

Dersom din bror, og svigerinne er barnløse så lever de tilsynelatende i sin egen boble, og viser liten empati for den situasjonen du er i.  Har de råd å feire bursdagselskap til kr. 40.000 så burde de  sanneleg ha råd å sponse både oppholdet, og reisen din, og du får be din bror sende deg "gullkortet / visakortet sitt"   Det at du  ønsker å prioritere burdagen til ditt yngste barn som blir 10 år synes eg  er ein fornuftig tanke.

Folk som har over  1 mill inntekt kan ikkje  identifisere seg med hvordan det er å leve på en uføretrygd, og en minstepensjon, o.l.  Dette er eit klassisk eksempel på innfallsporten til mange familiekonflikter idag.  Du blir  satt i en mentalt  uønsket presset situasjon overfor din egen familie som du burde vert foruten.                        

 

Endret 17. juli 2021 av Skybe

[AnonymBruker]

undrende_spørsmål skrev (15 timer siden):

Hei

Jeg er en enslig mor til to barn, ufør, og har slik at jeg klarer meg. Har aldri følt meg fattig, og barna har aldri manglet noe. Når de har hatt bursdag har jeg spart slik at vi har kunnet gjøre kjekke ting ilag, og jul og andre høytider har gått fint.

Jeg har en bror som har bursdag i januar. Han er gift med en kvinne som ble 40 i fjor. Selv har de ganske greit med penger (millioninntekt), så fjorårets bursdag ble markert med en fest til 40k som broren min sto for. I år er det broren min som blir 40, og jeg og barna er invitert til festen. Svigerinna mi har i den anledning invitert oss med på hotellopphold med show i januar. Det vil koste 2000 kroner per hode, og jeg har gitt beskjed at jeg ikke har råd til noe slikt. På runde dager får mine nærmeste en gave til en verdi av 1000 kroner, så 6000 kroner er uaktuelt å betale. Om det så var meg som reiste alene må jeg også komme meg dit på egenhånd (jeg bor på en annen kant av landet), så da blir det 2000 kroner + reisen dit. Svigerinnen min er overrasket og skuffet over at jeg har sagt nei, og sier at jeg har jo råd til å gjøre hyggelige ting med barna. Hun forstår ikke at jeg ikke har samme inntekt som dem, og har til og med ringt moren min for å klage til henne, som igjen førte til en tlf fra mamma som mente at det burde jeg ta meg råd til siden det tross alt er broren min.

 

Nå er greia at mitt yngste barn også har bursdag i januar. Han blir 10 år, og da var planen å gjøre noe kjekt sammen. Dersom jeg drar på bursdagen til broren min, må jeg sidestille mitt eget barns behov, og uansett hva jeg sier møter jeg ingen forståelse. Og det er her dere kommer inn: Hva i alle dager kan jeg si for å få familien min til å forstå at jeg ikke har råd til dette, uten at jeg skal sitte igjen med dårlig samvittighet for å gjøre noe hyggelig på bursdagen til sønnen min? Har dere noen smarte tips?

Moren din burde spandert på dere! Det er jo tross alt for å feire broren din. 

Anonymkode: d1763...52a