Blir så sliten av 3-åringen min om dagen

[AnonymBruker]

Han er stort sett veldig grei og snill, men nå er han i en periode hvor han tester grenser og er litt vanskelig å ha med og gjøre. 

I dag skulle vi ta morgenstellet. Han har fått for seg at han ikke skal pusse tenner (noe som ikke har vært et problem på sikkert ett år), og når han måtte pusse tenner likevel, var vi i gang. Han begynte å rase, kaste ting rundt seg og slå. Sistenevnte har han blitt veldig fæl på i det siste. Spesielt mot sine nieser på 11 og 14 år som er her på ferie.

De herjer og tuller mye, og av en eller annen grunn har han fått for seg at han skal kaste tingene deres i gulvet. Dette kan være alt fra drikkeflasken deres, til headset. I tillegg er han fæl til å slå dem, gjerne i ansiktet også.. nytter ikke å snakke til ham. Har prøvd å både si fra om dette til han på en rolig måte når vi er alene (at vi ikke slår, det gjør vondt), og ved å heve stemmen til han å si at slik gjør man ikke rett etter han har slått.

Så tilbake til stellesituasjonen i dag. Tok fysisk tak i hånden hans og sa nei når han prøvde å slå meg. Prøvde seg da ikke noe mer, men skulle kaste alt som lå rundt han på gulvet. Når vi var ferdige å stelle, var han fortsatt hysterisk og ville opp. Jeg blir litt sånn rådvill i disse situasjoner, og har jo virkelig ikke lyst til å ta han opp for å trøste når han oppfører seg sånn. Så blir stående og bare se på han/ignorere/rydde litt på badet, men så kommer jeg på dette med at barnet ikke ER vanskelig. De HAR det vanskelig. Jeg tar han til slutt opp, vi går på rommet hans og setter oss i senga og han roer seg relativt kjapt. 

Etterpå er jeg så sliten, og blir så utilpass av disse situasjonene, spesielt med besøk (tilskuere, i mine øyne). Dagen min ender derfor opp med å bli ganske dårlig etter en sånn episode. Jeg trigges sånn, og synes det er skikkelig vanskelig å forholde meg rolig i slike situasjoner. Utad, ja - men inni meg blir jeg så stresset at jeg nesten sliter med å snakke etterpå/oppføre meg normalt..

Hvordan takle slike «trass»-situasjoner bedre? Og hvordan få barnet mitt til å slutte og slå??

Anonymkode: 5bbc2...2eb

[Gjest WhisperingWind]

I det han slår stopper du han, sier ikke slå og trekker deg tilbake. River han ned ting fjerner du han fra situasjonen, f.eks inn på rommet sitt. Det han ødelegger av egne leker kastes og han får ikke nye. 

Ikke si noe noe, ikke gi oppmerksomhet. Det viser at han ikke får en reaksjon på å tilte og da er ikke det så spennende lenger. 

I sekundet han roer seg og vil ha kos skal du rose han og gi han kos og oppmerksomhet. 

På den måten kjører du positiv forsterking på ønsket atferd og ungen lærer å regulere følelsene sine. 

Endret 17. juli 2021 av WhisperingWind

[Sigyn]

Skjønner det er slitsomt for så vidt, men er jo ikke unormalt at treåringer trasser. Kanskje du har hatt en relativt enkel unge til nå, og derfor blir litt skremt av det nye som oppstår? Til sammenligning har min slike anfall daglig (hatt i lang tid, minus slåing, men det skjedde litt som toåring - var bare en liten periode). Og har vel flere dager hvor det er litt krise å pusse tenner og stelle enn dager hvor det er helt greit 😅

Er bare å puste, prøve å være rolig, det går over. Forhindre slåing og kasting, snakke litt når ungen er roligere (må gjentas masse!), og gi all mulig kos og trøst ungen ønsker, alltid. En sinna treåring er gjerne frustrert og klarer ikke å takle følelsene eller roe seg selv ned særlig lett. Hjelper nesten alltid med fanget og stryking/vugge litt med min, så lenge hun er åpen for det 🙂

[Sigyn]

WhisperingWind skrev (43 minutter siden):

I det han slår stopper du han, sier ikke slå og trekker seg tilbake. River han ned ting fjerner du han fra situasjonen, f.eks inn på rommet sitt. Det han ødelegger av egne leker kastes og han får ikke nye. 

Ikke si noe noe, ikke gi oppmerksomhet. Det viser at han uke får en reaksjon på å tilte og da er ikke det så spennende lenger. 

I sekundet han roer seg og vil ha kos skal du rose han og gi han kos og oppmerksomhet. 

På den måten kjører du positiv forsterking på ønsket atferd og ungen lærer å regulere følelsene sine. 

Det er det ungen ikke gjør, den lærer at det ikke er rom for "negative" følelser og at man blir skjøvet unna og nærmest utfryst så lenge man viser dem. Jeg hadde aldri akseptert å bli ignorert av mine nærmeste om jeg var sint, frustrert eller lei meg, og det burde ikke barn bli heller. Man lærer å undertrykke følelser heller enn å håndtere dem. 

Særlig for så unge barn vil følelser av sinne, frustrasjon, tristhet etc gjerne bli en salig blanding, og de trenger nærhet og støtte når følelsene herjer. Det er ikke for å være slem mot deg at det skjer. 

Det betyr ikke at man lar barnet styre. Man kan sette masse grenser, og forhindre atferd, for all del - men ta den lille ekstra jobben med å prøve å møte følelsene som oppstår. 

Og selvsagt skryte masse når ting funker fint, det er supert 🙂

[Gjest WhisperingWind]

Sigyn skrev (1 time siden):

Det er det ungen ikke gjør, den lærer at det ikke er rom for "negative" følelser og at man blir skjøvet unna og nærmest utfryst så lenge man viser dem. Jeg hadde aldri akseptert å bli ignorert av mine nærmeste om jeg var sint, frustrert eller lei meg, og det burde ikke barn bli heller. Man lærer å undertrykke følelser heller enn å håndtere dem. 

Særlig for så unge barn vil følelser av sinne, frustrasjon, tristhet etc gjerne bli en salig blanding, og de trenger nærhet og støtte når følelsene herjer. Det er ikke for å være slem mot deg at det skjer. 

Det betyr ikke at man lar barnet styre. Man kan sette masse grenser, og forhindre atferd, for all del - men ta den lille ekstra jobben med å prøve å møte følelsene som oppstår. 

Og selvsagt skryte masse når ting funker fint, det er supert 🙂

Den lærer fint at det er rom for negative følelser, men at hyling, slåing og kaste ting IKKE er ok. 

Har en hissig, sta og ekstremt viljesterk unge og han har lært å regulere negative følelser på en god måte. Ja, han kan bli sint, og ja, det kan komme et hyl, men det er nulltoleranse for å slå, sparke, kaste ting vegg i mellom osv. 

Han viser stort følelse spekter, inkludert sinne og frustrasjon. Det gjør jeg og. Han har sett meg sint. Men jeg er ikke hyle og smelle sint. Og det lærer han av. At man kan være sint og frustrert, men at man da må ta et steg tilbake når det skjer og roe seg ned før vi snakker om det. 

[AnonymBruker]

Normalt. Det er slitsomt å ha barn.

Anonymkode: fe3d9...377

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Når vi var ferdige å stelle, var han fortsatt hysterisk og ville opp. Jeg blir litt sånn rådvill i disse situasjoner, og har jo virkelig ikke lyst til å ta han opp for å trøste når han oppfører seg sånn. Så blir stående og bare se på han/ignorere/rydde litt på badet, men så kommer jeg på dette med at barnet ikke ER vanskelig. De HAR det vanskelig. Jeg tar han til slutt opp, vi går på rommet hans og setter oss i senga og han roer seg relativt kjapt. 

Kjempefint at du ga barnet den støtten den trengte! Dette med slåing gjelder det bare å være helt rolig og si «jeg ser du er sint, men du får ikke slå meg, det gjør vondt.». Fortsett med det så lenge du kan, barnet trenger noen som er rolige i den følelsesstormen de kjenner på.

Skjønner at det er vanskelig, det synes jeg også det er. Jeg har måtte si dette med slåing/klyping i en måneds tid og nå er det bedre.

Ved utbrudd og nekt så anbefaler jeg valg: «hvilken såpe vil du bruke når du vasker hendene?» «hvem tror du løper fortest til tannbørsten» osv. det hjelper alltid og tar brodden av konflikt og forventninger. 

Anonymkode: 6a921...b66

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (2 timer siden):

I det han slår stopper du han, sier ikke slå og trekker deg tilbake. River han ned ting fjerner du han fra situasjonen, f.eks inn på rommet sitt. Det han ødelegger av egne leker kastes og han får ikke nye. 

Ikke si noe noe, ikke gi oppmerksomhet. Det viser at han ikke får en reaksjon på å tilte og da er ikke det så spennende lenger. 

I sekundet han roer seg og vil ha kos skal du rose han og gi han kos og oppmerksomhet. 

På den måten kjører du positiv forsterking på ønsket atferd og ungen lærer å regulere følelsene sine. 

Det her er bare helt feil. Les på Bufdir sine sider. Du belønner bare positive følelser og gir null støtte i de negative. Fullstendig feil. Er da de trenger foreldre som mest 

Anonymkode: 6a921...b66

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det her er bare helt feil. Les på Bufdir sine sider. Du belønner bare positive følelser og gir null støtte i de negative. Fullstendig feil. Er da de trenger foreldre som mest 

Anonymkode: 6a921...b66

Nå må du lese litt til. Jeg ER TILSTEDE, men å prøve å prate eller trøste en fly forbanna unge i meltdown funker DÅRLIG. 

Så ungen får rase fra seg uten innblanding såfremt han ikke slår, kaster, klorer eller whatever. 

Når ungen ROER seg så kan vi trøste, kose og prate om det. 

Det er akkurat sånn spesialpedagoger jobber. 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (3 timer siden):

Nå må du lese litt til. Jeg ER TILSTEDE, men å prøve å prate eller trøste en fly forbanna unge i meltdown funker DÅRLIG. 

Så ungen får rase fra seg uten innblanding såfremt han ikke slår, kaster, klorer eller whatever. 

Når ungen ROER seg så kan vi trøste, kose og prate om det. 

Det er akkurat sånn spesialpedagoger jobber. 

Du skriver at du INGORERER. «Ikke si noe, ikke gi oppmerksomhet»

Har lest flere tråder der du mener at å ignorere er det beste

Anonymkode: 6a921...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kjempefint at du ga barnet den støtten den trengte! Dette med slåing gjelder det bare å være helt rolig og si «jeg ser du er sint, men du får ikke slå meg, det gjør vondt.». Fortsett med det så lenge du kan, barnet trenger noen som er rolige i den følelsesstormen de kjenner på.

Skjønner at det er vanskelig, det synes jeg også det er. Jeg har måtte si dette med slåing/klyping i en måneds tid og nå er det bedre.

Ved utbrudd og nekt så anbefaler jeg valg: «hvilken såpe vil du bruke når du vasker hendene?» «hvem tror du løper fortest til tannbørsten» osv. det hjelper alltid og tar brodden av konflikt og forventninger. 

Anonymkode: 6a921...b66

Når han slår meg i sinne og jeg sier nei, er det lettere, for da aksepterer han på en måte at han ikke får lov til å slå, og fortsetter ikke. Men når han herjer med niesene sine, derimot, slår han titt og ofte, selv om han ikke er sint. Virker som han tror det er morsomt/noe som er greit å gjøre for oppmerksomhet, og har ingen respekt for om vi sier nei. 
 

Takk for gode tips.  

Ts

Anonymkode: 5bbc2...2eb

[AnonymBruker]

Sigyn skrev (6 timer siden):

Det er det ungen ikke gjør, den lærer at det ikke er rom for "negative" følelser og at man blir skjøvet unna og nærmest utfryst så lenge man viser dem. Jeg hadde aldri akseptert å bli ignorert av mine nærmeste om jeg var sint, frustrert eller lei meg, og det burde ikke barn bli heller. Man lærer å undertrykke følelser heller enn å håndtere dem. 

Særlig for så unge barn vil følelser av sinne, frustrasjon, tristhet etc gjerne bli en salig blanding, og de trenger nærhet og støtte når følelsene herjer. Det er ikke for å være slem mot deg at det skjer. 

Det betyr ikke at man lar barnet styre. Man kan sette masse grenser, og forhindre atferd, for all del - men ta den lille ekstra jobben med å prøve å møte følelsene som oppstår. 

Og selvsagt skryte masse når ting funker fint, det er supert 🙂

Kan du gi tips på hvordan du ville håndtert stellesituasjonen her da?  Her er det ikke snakk om å rasere alt han ser rundt seg. Men ligger det en tannkrem ved siden av han når vi steller, går den i gulvet. Gjør det både når han er sint og ikke, så er ikke bare i sinne. Vet ikke hvorfor han gjør dette. Om det er for å teste grenser, eller om det er fordi han har laget seg en stygg vane. Alt skal i gulvet..

Ts

Anonymkode: 5bbc2...2eb

[AnonymBruker]

Først og fremst må du reagere og ta kraftig tak i det når han slår. Så får du jobbe med de andre tingene etterpå. 

Anonymkode: 93290...3e3

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (4 timer siden):

Nå må du lese litt til. Jeg ER TILSTEDE, men å prøve å prate eller trøste en fly forbanna unge i meltdown funker DÅRLIG. 

Så ungen får rase fra seg uten innblanding såfremt han ikke slår, kaster, klorer eller whatever. 

Når ungen ROER seg så kan vi trøste, kose og prate om det. 

Det er akkurat sånn spesialpedagoger jobber. 

Jeg er pedagog og det du sier er helt fint!

At man tar et barn opp på rommet og er sammen med barnet når det knuser ting rundt seg er selvfølgelig helt ok! Herregud, skikkelig bare mangle. Unger tåler å få vite ganske konsekvent hvilken oppførsel som er så uønsket at de blir tatt ut av situasjonen. Handler ikke om at man setter ungen i skammekroken her, men en unge som slår og knuser ting roer seg ofte lettere når den ikke ser hva den har knust rett foran seg. Det føler fort skam da. Mens tar man barnet ut av situasjonen er det lettere for barnet å roe seg når det den har knust allerede er glemt og ute av syne. 

Anonymkode: 84367...81a

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Du skriver at du INGORERER. «Ikke si noe, ikke gi oppmerksomhet»

Har lest flere tråder der du mener at å ignorere er det beste

Anonymkode: 6a921...b66

IGNORERER at han f. eks SLÅR, HYLER osv ja. Ignorerer ikke Ungen, men ATDFERDEN. 

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Kan du gi tips på hvordan du ville håndtert stellesituasjonen her da?  Her er det ikke snakk om å rasere alt han ser rundt seg. Men ligger det en tannkrem ved siden av han når vi steller, går den i gulvet. Gjør det både når han er sint og ikke, så er ikke bare i sinne. Vet ikke hvorfor han gjør dette. Om det er for å teste grenser, eller om det er fordi han har laget seg en stygg vane. Alt skal i gulvet..

Ts

Anonymkode: 5bbc2...2eb

Du fjerner han fra situasjonen. Ta han ut av badet og inn på rommet. La han rase fra seg. Ikke gi ungen oppmerksomhet mens han tilter. Bare vær tilstede. Når han roer seg, så ros og så kan du ta han med inn igjen på badet og prøve på nytt. 

Gjenta om ungen tilter. 

 

Endret 17. juli 2021 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (8 minutter siden):

Du fjerner han fra situasjonen. Ta han ut av badet og inn på rommet. La han rase fra seg. Ikke gi ungen oppmerksomhet mens han tiltrer. Bare vær tilstede. Når han roer seg, så ros og så kan du ta han med inn igjen på badet og prøve på nytt. 

Gjenta om ungen tiltrer. 

 

Hvordan håndteres dette når slike situasjoner skjer på morgen og man skal rekke jobb?

Anonymkode: 868b5...cb5

[AnonymBruker]

Puss tenner mens han ser på barnetv.

Anonymkode: 748ec...bea

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvordan håndteres dette når slike situasjoner skjer på morgen og man skal rekke jobb?

Anonymkode: 868b5...cb5

Start dagen tidligere en periode. 

Min hadde en sånn periode. Han skulle på død og liv ta på sko og jakke selv. Og den FORDØMTE glidelåsen 🙈🙈🙈🙈

Så jeg la til 15 min ekstra så han fikk litt mer tid til å klare dette UTEN HJELP🙄🙄🙄🙄😁😅

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (4 timer siden):

Du fjerner han fra situasjonen. Ta han ut av badet og inn på rommet. La han rase fra seg. Ikke gi ungen oppmerksomhet mens han tilter. Bare vær tilstede. Når han roer seg, så ros og så kan du ta han med inn igjen på badet og prøve på nytt. 

Gjenta om ungen tilter. 

 

Men ofte når han kaster ting i gulvet, gjør han det ikke fordi han raser/er sint. Han bare gjør det uten videre. Nytter ikke si fra til han. Bryr seg ingenting. Og dette begynner å irriterer meg litt. Spesielt om det er ting som blir ødelagt.. 
 

Ts

Anonymkode: 5bbc2...2eb