Samlivsbrudd og dårlig helse

[AnonymBruker]

Jeg er rådvill. En del av meg vil beholde familien, en annen del vil splitte den. Vi har barn, hus og god økonomi. Men noe forhold har vi ikke hatt på flere år. Vi har hatt våre samtaler om dette, men vi sklir tilbake i samme spor gang etter gang og nå har vi begge gitt opp begge to virker det som. Vi er på ferie sammen og det er ingen dårlig stemning. Vil si det er fin flyt i "familien AS".  Men det eneste vi har felles og det eneste som blir matet med kjærlighet er barna. Det er nok begges skyld, jeg merker at både jeg og han har mistet lysten på hverandre og lysten til å prøve. Vi burde nok kanskje gå hvert til vårt. Men mye av det som holder meg igjen er helsen min. Den er ikke den beste. Jeg har hatt mye hodebry å stri med de siste årene. Jeg er så redd for å ikke klare meg alene. Noen andre som har kommet godt ut av en slik situasjon? Vil gjerne høre erfaringer. 

Anonymkode: 7ad35...025

[AnonymBruker]

Du klarer deg bedre enn du tror. Selvfølgelig blir det sikkert både tøft og krevende å bryte opp, men du må ikke glemme gevinsten du får. Du slipper et dårlig ekteskap som har mistet all livsgnist, det er en tung last som slipper bare der. Nå kan du tenke på deg selv og på den måten ha mer overskudd til barna 

Anonymkode: 267c7...265

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du klarer deg bedre enn du tror. Selvfølgelig blir det sikkert både tøft og krevende å bryte opp, men du må ikke glemme gevinsten du får. Du slipper et dårlig ekteskap som har mistet all livsgnist, det er en tung last som slipper bare der. Nå kan du tenke på deg selv og på den måten ha mer overskudd til barna 

Anonymkode: 267c7...265

Jeg tror mye av de dårlige tankene jeg sliter med kommer av nettopp et dårlig forhold. Jeg har alltid slitt litt med dårlig selvbilde og litt annet, men jeg har jo ikke blitt noe bedre etter 17 år i forhold og de 5 siste av de ganske kjipe når det kommer til kjærligheten. Det bare er så vrient å bryte ut når man føler alt annet fungerer på en måte. Tenker selvfølgelig på barna og samarbeidet rundt de. Vi jobber begge skiftordning, så hverdagen går jo på skinner når vi er to. Det bare tærer så mye på at det ikke er noe kjærlighet igjen å hente. Vanskelig situasjon dette her. 

Anonymkode: 7ad35...025