Hvordan distansere seg når man vet noen ikke er bra

[AnonymBruker]

Jeg er samboer med 2 barn, men har i sett at faren til barna ikke er bra for meg. 

Problemet er at jeg elsker denne mannen, men jeg vil ende opp med å bli såret igjen og igjen. 

Så hvordan skal jeg klare mentalt å distansere meg nok fra han til å kunne klare å ta steget å forlate han? 

Det er ikke lett å forlate noen man elsker og hvertfall når det stadig kommer søte ord og man håper på forandring som aldri skjer. 

Anonymkode: 5eedf...8d8

[AnonymBruker]

Bli bra selv.

En bra kvinne lar seg ikke holde igjen av søte ord, og i alle fall ikke hvis hun har omsorg for barn som dette går ut over. 

Anonymkode: 54bb1...f9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Bli bra selv.

En bra kvinne lar seg ikke holde igjen av søte ord, og i alle fall ikke hvis hun har omsorg for barn som dette går ut over. 

Anonymkode: 54bb1...f9c

Bli bra selv? Hva mener du med det? 

Problemet mitt er at jeg har følelser for faren til mine barn, det handler jo ikke om å bli bra. 

I så fall må du utdype det for jeg skjønner ikke hvordan du mener jeg skal gjennomføre det du foreslår. 

Det er jo ikke bare søte ord og det skjønner jo de fleste, vi har hus, bil, barn og mange år bak oss. 

Det går ikke ut over barna, det er mine følelser og selvtillit det går ut over. Det er ikke som om at han er voldelig, rusmisbruker, eller at vi krangler. 

Det er faktisk en del folk som kan oppføre seg selv om man ikke har det lett inni seg. 

Ts

Anonymkode: 5eedf...8d8

[CorvusCorax]

Hvordan sårer han deg? 

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (33 minutter siden):

Hvordan sårer han deg? 

Jeg er 53 kg, har trent og trent etter fødsel. han sier alltid at jeg burde trene mer, da ville jeg få drømme kroppen.

Triller han barnevogn ber han meg ta den i oppover bakke for det har rumpen min godt av, han ser alltid på damer uansett hvor vi er. Han Glaner! Jeg føler meg aldri god nok. Han Instagram er masse damer, Googler damer. 

Og dette har vært tatt opp utallige ganger. 

Om det er en dame i rommet han syns er flott gjør han seg til og blir en annen. 

Om vi er på lekeplassen med de små stirrer han på de andre mødrene og skal helst komme i snakk. Han blåser i om jeg er der og ser dette eller ikke. 

Jeg føler meg aldri god nok med han og vet jeg aldri kommer til å gjøre det. 

Jeg tilstrevde i lang til å være perfekt for han. Han ville jeg skulle ta silicon men det gjorde jeg ikke. Jeg tok løs hår og vipper og endte opp med å bli en jeg ikke er. 

Har sluttet med alt det må for jeg har innsett at det er ikke meg som er problemet. 

Jeg er bare gjerne ikke den damen han vil ha. 

Ts

Anonymkode: 5eedf...8d8

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er 53 kg, har trent og trent etter fødsel. han sier alltid at jeg burde trene mer, da ville jeg få drømme kroppen.

Triller han barnevogn ber han meg ta den i oppover bakke for det har rumpen min godt av, han ser alltid på damer uansett hvor vi er. Han Glaner! Jeg føler meg aldri god nok. Han Instagram er masse damer, Googler damer. 

Og dette har vært tatt opp utallige ganger. 

Om det er en dame i rommet han syns er flott gjør han seg til og blir en annen. 

Om vi er på lekeplassen med de små stirrer han på de andre mødrene og skal helst komme i snakk. Han blåser i om jeg er der og ser dette eller ikke. 

Jeg føler meg aldri god nok med han og vet jeg aldri kommer til å gjøre det. 

Jeg tilstrevde i lang til å være perfekt for han. Han ville jeg skulle ta silicon men det gjorde jeg ikke. Jeg tok løs hår og vipper og endte opp med å bli en jeg ikke er. 

Har sluttet med alt det må for jeg har innsett at det er ikke meg som er problemet. 

Jeg er bare gjerne ikke den damen han vil ha. 

Ts

Anonymkode: 5eedf...8d8

Huff. 

Det her er jo helt horribelt. Du blir jo behandlet som et objekt. 

53 kg på 160 cm, eller 53 kg på 170 + cm? Mtp. at du nevner vekt, regner jeg med at du er undervektig.

Får så vondt av deg. Og det må være vanskelig når du tross alt elsker ham. Men hva med å se alt det negative han gjør? Han gjør deg jo syk. Er det kjærlighet? Nei... Så tenk på det. Han elsker ikke deg. Du fortjener, som alle andre kjærlighet. Og det finnes haugevis av menn som vil respektere og elske deg for den du er. ❤️

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (1 minutt siden):

Huff. 

Det her er jo helt horribelt. Du blir jo behandlet som et objekt. 

53 kg på 160 cm, eller 53 kg på 170 + cm? Mtp. at du nevner vekt, regner jeg med at du er undervektig.

Får så vondt av deg. Og det må være vanskelig når du tross alt elsker ham. Men hva med å se alt det negative han gjør? Han gjør deg jo syk. Er det kjærlighet? Nei... Så tenk på det. Han elsker ikke deg. Du fortjener, som alle andre kjærlighet. Og det finnes haugevis av menn som vil respektere og elske deg for den du er. ❤️

Jeg er 53kg  167cm

Er akkurat det jeg har innsett så jeg er ett steg på vei. 

Men så er det de latterlige følelsene jeg ikke klarer å styre. 

En liten stund får han meg til å føle meg perfekt (ergo søte ord) men så kommer de små stikkene som gjør at jeg blir dradd ned igjen. 

Akkurat som om at han bare tar seg sammen når jeg sier nok er nok! 

Så holder det en liten stund. 

Værste er at jeg vet jeg er en fin dame og kan finne meg ny , menn prøver seg alltid når typen ikke er der. 

Men innerst inne er det ikke det jeg ønsker, men det er det fornuftige. 

Derfor jeg trenger å distansere meg nok til at følelsene ikke får bestemme. 

Jeg jobber og tar videreutdanning , pluss barn. Så jeg holder meg opptatt. Men det er i tankene. 

Ts

Anonymkode: 5eedf...8d8

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det går ikke ut over barna, det er mine følelser og selvtillit det går ut over. Det er ikke som om at han er voldelig, rusmisbruker, eller at vi krangler. 

Holdningene og verdiene hans vil jo på et eller annet tidspunkt gå ut over barna. Hvordan i all verden tror du det blir for en tenåringsdatter å finne ut at pappas grunnleggende syn på kvinner er at den viktigste verdien hun har er kroppsvekta? Som om unge kvinner i dag ikke har nok kroppspress.

Distanseringa fra denne mannen blir å la barna dine være ledestjerner. Du klarer ikke å lære dem sunne verdier hvis du i praksis viser dem at en slik mann er en attraktiv partner.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det går ikke ut over barna, det er mine følelser og selvtillit det går ut over. Det er ikke som om at han er voldelig, rusmisbruker, eller at vi krangler. 

Dette er noe kun barna dine kan svare på, ikke du. Jeg vokste selv opp med ei mor som mistrivdes, var sur og nedstemt men som valgte å fortsette med faren min for oss ungenes skyld. Jeg skulle ønske hun forlot han mens vi enda var små. I dag er hun veldig stolt av at hun "sto i" det der, lite vet hun at min barndom var nitrist pga henne og jeg gikk rundt å trodde det var min feil og min eksistens som var årsaken til at mor aldri var glad. Og ikke kom med det der at du aldri viser det foran barna, og alltid er blid foran barna. Du tror du er det ja, men barn er ikke dumme. 

Anonymkode: 4f467...548

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (3 minutter siden):

Holdningene og verdiene hans vil jo på et eller annet tidspunkt gå ut over barna. Hvordan i all verden tror du det blir for en tenåringsdatter å finne ut at pappas grunnleggende syn på kvinner er at den viktigste verdien hun har er kroppsvekta? Som om unge kvinner i dag ikke har nok kroppspress.

Distanseringa fra denne mannen blir å la barna dine være ledestjerner. Du klarer ikke å lære dem sunne verdier hvis du i praksis viser dem at en slik mann er en attraktiv partner.

Hadde jo aldri holdt han unna barna. 

Han er en fantastisk pappa så langt og jeg tviler på han ville sett på barna sine på samme måte som han ser på meg. 

Kjæreste er jo noen man tenner på og har ett viss ønske om hvordan man skal se ut. 

Usunne verdier til sexual partner vil jo overhode ikke si at det vil gå ut over barna. 

Han er ellers en utrolig flott person med fine verdier, men har ett veldig barnslig usunt, mulig porno skadet syn på hvordan kjæresten skal se ut og er muligens ikke fornøyd siden han alltid higer etter andre damer. 

Ts

Anonymkode: 5eedf...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er noe kun barna dine kan svare på, ikke du. Jeg vokste selv opp med ei mor som mistrivdes, var sur og nedstemt men som valgte å fortsette med faren min for oss ungenes skyld. Jeg skulle ønske hun forlot han mens vi enda var små. I dag er hun veldig stolt av at hun "sto i" det der, lite vet hun at min barndom var nitrist pga henne og jeg gikk rundt å trodde det var min feil og min eksistens som var årsaken til at mor aldri var glad. Og ikke kom med det der at du aldri viser det foran barna, og alltid er blid foran barna. Du tror du er det ja, men barn er ikke dumme. 

Anonymkode: 4f467...548

Ja men leser du hva jeg skriver? 

Jeg har ett ønske om å gå fra han, men elsker han og lurer på hvordan jeg kan distansere meg nok slik at følelsene ikke styrer valgene mine. 

Jeg er ikke en nedstemt person. Jeg stor koser meg med alt jeg styrer med og har masse venner og middager ect. Jeg er ikke en sur grine biter som surmuler. Folk er forskjellig. 

Men det ødelegger selvtilliten min. Folk med lav selvtillit kan da være i godt humør fordi om. 

Jeg vet han ikke er bra for meg lengre og det er ett stort steg. Barna mine er 1 og 2 år. Jeg gir all min glede til de, så tviler på de merker at jeg har dårlig selvtillit. 

TS

Anonymkode: 5eedf...8d8

[AnonymBruker]

Hva med parterapi? Han her høres for øvrig ut som den bergenske karakteren i serien parterapi.. 

Høres fælt ut. Han gjør deg jo usikker og utrygg. Det er vel ikke en god følelse og gå gjennom livet med.. 

Jeg hadde forlangt endring, ellers hadde jeg gått. Selv om jeg hadde elsket ham. Du vil vel ha et godt liv? Det får du ikke når mannen er sånn.. 

Anonymkode: 91c76...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva med parterapi? Han her høres for øvrig ut som den bergenske karakteren i serien parterapi.. 

Høres fælt ut. Han gjør deg jo usikker og utrygg. Det er vel ikke en god følelse og gå gjennom livet med.. 

Jeg hadde forlangt endring, ellers hadde jeg gått. Selv om jeg hadde elsket ham. Du vil vel ha et godt liv? Det får du ikke når mannen er sånn.. 

Anonymkode: 91c76...0e4

Takk for konstruktivt svar. 

Slik jeg har vært er jeg ikke nå lengre. 

Jeg følte meg ikke god nok og higet etter ett komplement, og en kveld ute på middag hvor han bare så på 1-2 damer var en god kveld.

Jeg slukte hvert lille komplement. Men nå bygger jeg meg selv opp. Dette har pågått siden jeg ble gravid, da endret han personlighet. Før det var jeg drømme damen. 

Nå har jeg innsett at han ikke er drømme mannen, og blåser i komplementene, de betyr ikke noe lenger. Det stikker fortsatt litt når han tydelig viser han liker en annen dame. Men dette tror jeg vil gå over, hvertfall nok til at jeg blir tøff nok til å gå. 

Så parterapi tror jeg vi er forbi. 

Vet bare ikke hvordan man driver med self help med selvtillit for å bli en tøff dame med ben i nesa igjen, slik jeg var da han traff meg. 

Ts

Anonymkode: 5eedf...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bli bra selv? Hva mener du med det? 

Problemet mitt er at jeg har følelser for faren til mine barn, det handler jo ikke om å bli bra. 

I så fall må du utdype det for jeg skjønner ikke hvordan du mener jeg skal gjennomføre det du foreslår. 

Det er jo ikke bare søte ord og det skjønner jo de fleste, vi har hus, bil, barn og mange år bak oss. 

Det går ikke ut over barna, det er mine følelser og selvtillit det går ut over. Det er ikke som om at han er voldelig, rusmisbruker, eller at vi krangler. 

Det er faktisk en del folk som kan oppføre seg selv om man ikke har det lett inni seg. 

Ts

Anonymkode: 5eedf...8d8

Jeg skrev det jo.

En bra kvinne er en som går bort fra en dårlig mann, og fremfor alt verner ungene sine mot en slik. 

Hvis følelser er det som hindrer deg i å være en bra kvinne, så må du slå av følelsene.

På samme måte som at en sjofel mann ikke er bra, så er heller ikke en følelsesstyrt kvinne bra. Vil man ha en bra mann, så må man være en bra kvinne.

Min mening er at man kan ikke være en bra kvinne hvis man lar seg styre av følelser. Det å la seg styre av følelser er som å drikke alkohol og ta avgjørelser mens man er full. Følelser er det motsatte av fornuft. Følelsesstyrte mennesker ødelegger egne liv og livene til de rundt. 

Denne personen har helt rett;

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Dette er noe kun barna dine kan svare på, ikke du. Jeg vokste selv opp med ei mor som mistrivdes, var sur og nedstemt men som valgte å fortsette med faren min for oss ungenes skyld. Jeg skulle ønske hun forlot han mens vi enda var små. I dag er hun veldig stolt av at hun "sto i" det der, lite vet hun at min barndom var nitrist pga henne og jeg gikk rundt å trodde det var min feil og min eksistens som var årsaken til at mor aldri var glad. Og ikke kom med det der at du aldri viser det foran barna, og alltid er blid foran barna. Du tror du er det ja, men barn er ikke dumme. 

Anonymkode: 4f467...548

 

Anonymkode: 54bb1...f9c