Samboer bidrar minimalt i husholdningen, og nå skal stebarn flytte inn

[AnonymBruker]

 

Jeg er samboer med en mann på fjerde året og vi har et barn sammen som er 3 år, snart 4. Fra før har han et barn som starter på vgs til høsten, jeg er veldig glad i barnet, men det er utfordringer knytte til bolig og her vi bor. Samboer hadde sin egen leilighet da vi flyttet sammen for fire år siden, men skulle da selge den. Men så er årene gått og han har ikke solgt den.  Han har heller ikke leid den ut fordi det kan være greit å ha ved samvær med den eldste.

Men, det som startet med et samboerforhold hvor han betalte greit i måneden for å bo i mitt hus, samt at han dekket en del matinnkjøp, har nå utviklet seg til at han kun dekker mat. Ellers sitter han fremdeles med sin egen leilighet som ikke er leid ut og hevder det koster så mye at han ikke kan  bidra mye inn i ”vår” husholdning. Han dekker egne matutgifter (ikke etter SIFO) og klesinnkjøp til minste. Alt annet havner på meg. Og jeg er lei. Han bidrar heller ikke stort i huset, heller ingenting. Setter alle oppvaskkopper i oppvaskkummen, men aldri i oppvaksmaskina og tar aldri ut av den. Bidrar rett og slett minimalt.

Nå er da planen at hans eldste barn skal gå på videregående her i kommunen. Hen er kommet inn og det er greit. Vi bor i et rekkehus med 3 soverom og åpen stue-kjøkken. Under korona har vi sittet to på hjemmekontor og det er ikke ledige rom her. Jeg sa for halvannet år siden at vi burde kjøpe noe samme med tanke på et eldstemann kasnkje vil bo her og gå på vgs, men til ingen nytte. Nå står vi i det,  og jeg ser med gru på høsten som kanskje innebærer voksne på hjemmekontor og evt en person til. Vi bor trangt nok med mange nok gnisninger. Og det er slitsomt. Hver gang jeg sier noe om dårlig plass så får jeg en større skjennepreken om at jeg er negativ til hans barn, hvilket jeg ikke er. Men vi trenger plass. Og vi har virkelig ikke det, all den tid jeg forventes  å sitte på hjemmekontor framover. Og samboer har det samme hengende over seg.

Hva gjør vi? Jeg er av mange grunner lei pga lite deltagelse i dagligelivet og hverdagslivet, og økonomi, og har en stund tenkt på å bryte ut. Men har dårlig samvittighet for di det innebærer at stebarn må flytte hjem til annen kommune og annen skolekrets., og fordi fellesbarn må pede mellom oss to.  Hva skal jeg gjøre? Bare kaste de ut? Det er hvajeg har mest lyst til å gjøre (bare samboer da, ikke barnet). Ikke minst fordi stebarns inntreden i husholdningen kommer til å koste meg flest på innkjøp til mat.

Anonymkode: 1a0b5...4ed

[AnonymBruker]

Kreve at han selger leiligheten for at dere kan kjøpe noe større i nærheten. 
skal barnet hans flytte inn trenger dere større plass. 
en ungdom på VGs burde ha en kjellerstue eller noe lignende for å kunne trekke seg tilbake med venner. 
 

gjør han ikke noe for å bidra hadde forholdet vært over (med tanke på alt det andre du nevner) 

Anonymkode: b9301...2a1

[AnonymBruker]

Det høres ut som om dere trenger å ta en ordentlig prat. Du må være helt tydelig på dine forventninger og hva han må bidra med, både praktisk og økonomisk.

Hvis stebarn skal flytte inn må dere finne et nytt sted å bo og han må selge leiligheten for å bidra. Hvis ikke må han ut og finne et sted til seg og sønnen.

Skjønner ikke hvor dere finner alle disse rare, tafatte og ego mannfolkene.

Anonymkode: 92f08...0fe

[AnonymBruker]

Stebarnet kan vel bo i den ubebodde leiligheten? Da har dere plass.

Anonymkode: ee37d...401

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

stebarn må flytte hjem til annen kommune og annen skolekrets

Kan ikke din samboer selge boligen sin og kjøpe et husvære (som han og ditt stebarn kan bo i) i samme kommune som dere nå bor i?

Anonymkode: 7f7b9...b6d

[C0ofijas]

Kanskje prøve å bo fra hverandre frem til dere kommer til en løsning?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det høres ut som om dere trenger å ta en ordentlig prat. Du må være helt tydelig på dine forventninger og hva han må bidra med, både praktisk og økonomisk.

Hvis stebarn skal flytte inn må dere finne et nytt sted å bo og han må selge leiligheten for å bidra. Hvis ikke må han ut og finne et sted til seg og sønnen.

Anonymkode: 92f08...0fe

Enig. Og hvis ts sin samboer ikke kommer til fornuft, ville jeg bestilt samtaler på familievernkontoret for å få hjelp med å prøve å få mannen til fornuft.

Anonymkode: 7f7b9...b6d

[Gjest CamillaCollett]

Det er ikke greit at han ikke bidrar økonomisk til fellesboligen og -husholdningen. Det er ikke greit at han gjør minimalt med husarbeid. Det er ikke greit at han argumenterer uredelig og sier at du er negativ til hans barn.

Stå på krava. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men, det som startet med et samboerforhold hvor han betalte greit i måneden for å bo i mitt hus, samt at han dekket en del matinnkjøp, har nå utviklet seg til at han kun dekker mat.

Han utnytter deg økonomisk, med andre ord.

Anonymkode: 7f7b9...b6d

[Gliffy]

Ikle kjøp noe sammen med denne mannnen! Da graver du deg bare mer ned i det. 

Du sier jo rett ut at du har mest lyst til å gå. Det kommer jo åpenbart ikke av dårlig plass, men av at du føler deg utnyttet og forbigått over tid. Jeg antar at du har prøvd å prate med ham om dette. At han beskylder deg for å være den "onde stemor" høres ut som en manipulasjonstaktikk han bruker for å komme seg ut av en vanskelig samtale. Han er jo ikke interessert i å satse på deg når han bruker pengene sine på å ha en backup leilighet stående klar i stedet for å bidra i deres felles liv. 

Heldigvis for deg eier du boligen din 100% selv, og han har til og med et alternativt sted å bo som står ledig. Si at du vil ha en pause og be ham flytte til leiligheten sin. 

[AnonymBruker]

Så han har beholdt sin retrettmulighet ut av forholdet, i tillegg til å spare opp egne midler - og attpåtil utnytter deg som hushjelp?

Veldig spesielt, når dere har et barn på snart 4 år sammen.

Hvorfor skal dere som familie stå dårligere økonomisk, fordi han insisterer på å ha doble boutgifter??

Og attpåtil nekter å ta sin del av utgiftene for deres felles hjem.

Er det bare tafatthet, ønske om å ikke gi slipp på ungkarsfriheten, eller hva er greia?

Uansett forferdelig egoistisk. Og det vet han nok selv også. Han kjører ‘angrep er det beste forsvar’-stilen, og anklager deg i forhold til stebarn - for å unngå diskusjon om og måtte stå til rette for ‘hva enn han holder på med’.

Si meg, kan han ha en elskerinne han trenger denne ekstra leiligheten til..?

Anonymkode: f7997...a09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er av mange grunner lei pga lite deltagelse i dagligelivet og hverdagslivet, og økonomi, og har en stund tenkt på å bryte ut. Men har dårlig samvittighet for di det innebærer at stebarn må flytte hjem til annen kommune og annen skolekrets., og fordi fellesbarn må pede mellom oss to. 

Du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. Hvis du avslutter forholdet med samboeren, er det han som faktisk må sørge for å ikke flytte så langt unna. Det er vel også regler om dette når man har barn sammen?

Anonymkode: 7f7b9...b6d

[AnonymBruker]

Kom deg unna nå som du har mulighet 

Anonymkode: e4ca4...96e

[AnonymBruker]

Du kan jo si at det er ikke plass hos dere, og siden han har en ledig leilighet kan stebarnet bo der. Så får far dele seg som han synes best imellom leilighetene. Da går det ikke utover bare deg, men han blir også strekt. Og du slipper å ta deg av alle matinnkjøp, rydding, vasking, klesvask som følger med en 16-åring når pappaen ikke gjør det.

Anonymkode: 73b23...55f

[AnonymBruker]

Oi, her hadde jeg tatt en alvorsprat for lengst!

Ta praten nå, fortell hva han må bidra med. Er han uenig/ønsker fremdeles ikke å bidra, så får han flytte.

Barnet ditt er bare 4 år, slik kan du ikke ha det i 15 år til. Like greit for barnet at et brudd lommer nå, enn om noen år.

Anonymkode: 0a6bf...e4d

[AnonymBruker]

Bli særboere. Si at dere ikke fungerer å være samboere, og hvis forholdet skal overleve må dere bli særboere i stedet. Han må bo i leiligheten sin, det eldste barnet kan flytte inn til ham der. 

Anonymkode: e8d4e...e13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bli særboere. Si at dere ikke fungerer å være samboere, og hvis forholdet skal overleve må dere bli særboere i stedet. Han må bo i leiligheten sin, det eldste barnet kan flytte inn til ham der. 

Anonymkode: e8d4e...e13

Egentlig tror jeg flere par med særkullsbarn burde vurdere særboerskap, særlig med stor aldersforskjell mellom barna. Mange foreldre tar mer hensyn til seg selv og ny partner fremfor å tenke på hva som er barnas beste. 

Anonymkode: e8d4e...e13

[AnonymBruker]

Helt meningsløst å flytte sammen når dere begge har steder å bo. Vær særbo!

Anonymkode: 771f5...e68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du kan jo si at det er ikke plass hos dere, og siden han har en ledig leilighet kan stebarnet bo der. Så får far dele seg som han synes best imellom leilighetene. Da går det ikke utover bare deg, men han blir også strekt. Og du slipper å ta deg av alle matinnkjøp, rydding, vasking, klesvask som følger med en 16-åring når pappaen ikke gjør det.

Anonymkode: 73b23...55f

Med 3 soverom har de et soverom til 16 åringen. Det er ingen unnskyldning.

Anonymkode: 5fe8e...453

[Gjest WhisperingWind]

Sett foten ned. 

Ta en skikkelig prat om hva du forventer. 

Enten selger han leiligheten og investerer i en felles bolig og begynner å bidra økonomisk og i hjemmet. 

Eller han flytter ut. 

Så enkelt er det faktisk. 

Ja, det er synd at ungen må pendle mellom to hjem, men heller det enn at du skal leve som personlig minibank, tjener og hushjelp.