For «snill» kjæreste

[AnonymBruker]

Lang historie kort: 

 

i januar gikk jeg ut av et forhold med enormt mye opp og nedturer. Jeg følte meg alene om å jobbe for ting, og var så sliten av å kjempe. Jeg ønsket meg en fremtid med han, men det siste året følte jeg meg så ekstremt alene.

 

Kort tid etter jeg gjor det slutt møtte jeg en fyr. Eldre, snill, god jobb og kontroll på livet sitt. Jeg prøvde å holde igjen lenge da jeg ikke følte jeg var klar for forhold, men etterhvert som tiden gikk, så følte jeg det var feil å gi opp en så fantastisk fyr. Nå har det gått et halvt år, han bor så og si hos meg, og er veldig investert i forholdet og ønsker å ta det videre (flytte sammen). Jeg er ikke klar og han respekterer dette. Men jeg tror kanskje ikke jeg er klar for dette i det hele tatt. Jeg er 28 år og har aldri vært singel i mer enn noen måneder av gangen, og føler jeg ikke kjenner meg som singel og selvstendig. Samtidig føler jeg på presset av at jeg bør slå meg til ro, stifte familie og alt dette her som jeg alltid har ønsket meg, men nå skremmer denne tanken meg.  Jeg liker denne mannen veldig godt, men føler meg ikke forelsket. Alt er bra, og vi har det fint sammen (nesten for fint, jeg kjeder meg egentlig). Kan det være at det turbulente forholdet til eksen gjør at et sunt forhold blir for kjedelig for meg? Kan legge til at eksen tar kontakt innimellom, og jeg får han ikke ut av hodet, uansett om jeg vet at dette aldri hadde fungert.
 

Så hva gjør jeg? Går fra mannen som på papiret er perfekt, eller håper på at de rette følelsene kommer? 

Anonymkode: c2a91...28a

[AnonymBruker]

Dropp kontakten med eksen, uansett hva du ellers gjør.

Anonymkode: 6ce22...0de

[liljene]

Jeg kjenner meg igjen. Totalt avhengig av drama tidligere. Det er normalt å kjede seg når man går fra kaosforhold med mye drama, til trygg, snill og normal. 
 

Les gjerne Women who loved too much og Attached. Øyeåpnere for meg :). 

[AnonymBruker]

For det første… det blir vanskeligere med tiden å bli forelsket selv om mange veldig gode kandidater melder seg og det tror jeg har med alder og modenhet å gjøre osv men har du lyst på han seksuelt så vil potensialet for å bli forelsket etterhvert likevel være stor. 

For det andre; dersom du ønsker familie og barn vil du garantert oppleve masse kaos og drama i dette og en hver kjedelig stund vil du da nyte som en deilig ferie på Maldivene… de kjedelige stundene vil bli svært sjeldne. 

For det tredje; å få barn med en fyr som det er mye drama med FØR du får barn, ja da kan du forberede deg på å bli alenemor ganske så kjapt. Hans drama og kaos vil på sikt bare fortone seg som pubertale kramper og tenåringsoppførsel som vil provosere deg enormt! 
 

 

 

Anonymkode: 0be8e...3b3

[AnonymBruker 42]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 28 år og har aldri vært singel i mer enn noen måneder av gangen

Som det heter på godt "KG-æsk" - rødt flagg, red flagzz as long as the humane eye can see!!! 🟥 Håper du er daz sommertrollz 🤪

Endret 16. juli 2021 av Beeblebrox

[AnonymBruker]

Forelskelse er fint, men litt oppskrytt. I alle fall med alderen og kanskje litt erfaringer ... kanskje du ikke er helt der i en alder av «bare» 28, men noe å ha i bakhodet.

Blir du varm om hjertet når du tenker på ham? Har du et intenst ønske om at han skal ha det bra og strekker deg langt for at han skal ha det? Blir du litt urolig hvis det er for lenge siden du har hørt fra ham? Hva ville du følt om han i morgen kom og sa at han ville gå fra deg? Svarene kan gi hint om en mer voksen form for forelskelse. Eller noe som har gått rett over i en slags kjærlighet. Den store kriblingen er kanskje ikke der, ikke spenningen heller ... Men du må selvsagt kunne se for deg å være intim med ham.

Men jeg synes det er litt rart at du synes det er kjedelig å være med ham. Det tenker jeg kan være et hint om at følelsene - forelskelse eller ei - ikke helt er der. Kanskje er det fordi du kommer fra turbulente forhold fra tidligere - slikt vet jeg for lite om - men det er i alle fall den delen jeg ville utforsket mer før jeg bestemte meg. Og vær så snill å legg bort alle følelser av «press» om å etablere seg, det er bare tull! 🙂

Lykke til!

 

Anonymkode: 73c19...a48

[Realverdien]

Å basere forhold på forelskelse er jo som å kjøpe hus fordi det luktet godt der på visning.

 

Takk og lov for at jeg aldri har latt ei dame fløtte inn. Nå er husfred og ro til og med et problem!

 

 

[mordi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Lang historie kort: 

 

i januar gikk jeg ut av et forhold med enormt mye opp og nedturer. Jeg følte meg alene om å jobbe for ting, og var så sliten av å kjempe. Jeg ønsket meg en fremtid med han, men det siste året følte jeg meg så ekstremt alene.

 

Kort tid etter jeg gjor det slutt møtte jeg en fyr. Eldre, snill, god jobb og kontroll på livet sitt. Jeg prøvde å holde igjen lenge da jeg ikke følte jeg var klar for forhold, men etterhvert som tiden gikk, så følte jeg det var feil å gi opp en så fantastisk fyr. Nå har det gått et halvt år, han bor så og si hos meg, og er veldig investert i forholdet og ønsker å ta det videre (flytte sammen). Jeg er ikke klar og han respekterer dette. Men jeg tror kanskje ikke jeg er klar for dette i det hele tatt. Jeg er 28 år og har aldri vært singel i mer enn noen måneder av gangen, og føler jeg ikke kjenner meg som singel og selvstendig. Samtidig føler jeg på presset av at jeg bør slå meg til ro, stifte familie og alt dette her som jeg alltid har ønsket meg, men nå skremmer denne tanken meg.  Jeg liker denne mannen veldig godt, men føler meg ikke forelsket. Alt er bra, og vi har det fint sammen (nesten for fint, jeg kjeder meg egentlig). Kan det være at det turbulente forholdet til eksen gjør at et sunt forhold blir for kjedelig for meg? Kan legge til at eksen tar kontakt innimellom, og jeg får han ikke ut av hodet, uansett om jeg vet at dette aldri hadde fungert.
 

Så hva gjør jeg? Går fra mannen som på papiret er perfekt, eller håper på at de rette følelsene kommer? 

Anonymkode: c2a91...28a

🔖🔖🔖🔖🔖🔖🔖

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon som deg og er 27 år. Kom også rett fra et dårlig forhold. Jeg tror forskjellen på oss og folk som forblir i dårlige mønstre er at vi er reflekterte, jeg ser at du stiller deg selv spørsmålet om hvorfor du føler ting er kjedelig, og om det kan være at det forrige forholdet var så turbulent.

Jeg påstår ikke at han her er the one, men det kan også godt hende han er det og følelsene kommer senere! Men jeg mener du har kommet et langt steg ved å stille deg selv disse spørsmålene. Håper dette var forståelig!

Anonymkode: 31422...171

[AnonymBruker]

KVITT DEG MED EKSEN DA

Anonymkode: 96fb4...f01