Skal vi tenke positivt?

[Gjest Gjest]

Synes det de siste dagene har vært mye fokus på negativitet og psykisk sykdom. Skal ikke ta opp emnet psykisk sykdom direkte, men heller fortelle om egen opplevelse av å prøve å styre egen tankegang.

Husker min mattelærer fortalte at han hadde hatt en elev som hatet matte og fikk dårlig karakter. De hadde blitt enige om at denne eleven på slutten av hver mattetime og på alle matteprøver skulle skrive "matte er gøy". Det endte med at eleven gikk opp en hel karakter, og faktisk syntes det var gøy!

Selv har jeg slitt mye de årene etter jeg ble "voksen", dvs etter jeg flytta hjemmefra. Har hatt utrolig lav selvtillitt, følt meg mislykket. Depresjoner og angst. Dette blir en negativ spiral, hvor man bare tenker negative tanker.

Egentlig som et forsøk på å være ironisk og pga en litt mer "gi-faen"-holdning, begynte jeg på jobben og privat å hele tiden si "det går sikkert bra". På en kanskje litt kunstig måte begynte jeg å si positive ting, egentlig uten å mene det. Omtrent som å spille en rolle i et skuespill. Sa det vel også som et svar til alle de som ville klage til meg ang div ting. Vel, nå noen år senere merker jeg faktisk at jeg nå tenker at det kommer til å gå bra, og at jeg faktisk mener det også. Ikke alltid, og ikke hele tiden, men ofte nok til at jeg kommer meg gjennom hverdagen. Tenker også at det er utrolig hva vi menensker har fått til, da burde vel jeg klare å gå på jobb!

Har innimellom mine kriser, hvor de negative tankene kommer tilbake (skikkelige anfall), men så lenge jeg klarer å tenke en positiv tanke i løpet av den uka, skal jeg være fornøyd! Ok, så har jeg et "mislykket liv" i andres øyne (har fått høre det flere ganger). Men jeg må bare være fornøyd med det jeg har, kan ikke strebe etter stadig uoppnåelige mål!

Kanskje et rart innlegg mener du, men tenkte bare å dele mine tanker rundt dette. Har ikke lest i noen selvhjelpsbøker eller noe (da tror jeg ikke det hadde funka). Noen flere som har tanker rundt dette?

Skal vi alle prøve å tenke litt positivt, og kanskje tenke noe positivt om oss selv også? Flere som er med?

[Gjest gjest1]

Strålende ide

Ingenting er mer smittende enn et negativt tankemønster. Har jobbet med en lege som alltid var så utrolig pessimistisk til alt. Selv er jeg kanskje litt i overkant optimistisk. Vet ikke hvem av oss som ble mest sliten av arbeidsforholdet, hehe..

En annen ting jeg skulle ønske folk var flinkere til, var å ikke klage over ting som ikke kan forandres. Hadde de fokusert energien på mer konstruktive ting, hvem vet hva de hadde oppnådd da

Ha en positiv dag

[Brunhilde]

Jeg blir med! Er ganske bevisst på det å tenke positivt og tror det er med på å gjøre hverdagen enklere. Det er ikke alltid så mye som skal til!

[Ionaa]

Det er veldig lett å komme inn i en negativ sirkel, og det er vanskeligere å holde seg i den gode sirkelen. Nå er jeg såpass heldig at jeg har en helt urolig mann som aldri stresser seg opp og alltid tenker positivt. Og det er så lett å bli smittet av han og så deilig å leve med han. Uansett hva det er så sier han at det kommer til å ordne seg, eller om det er ting vi overhodet ikke har makt over så sier han at det ikke er noe poeng å stresse med det..for vi får ikke gjort noe med det likevel. Og han har fullstendig rett. Det har så langt alltid ordnet seg for oss, vi sliter for tiden med vanskelige tider for økonomer, det er ikke lett for han som nyutdannet å få jobb...men likefullt. "Det kommer til å gå så bra så".

Så gjest, takk for dette innlegget. Kanskje fler og fler hiver seg på og blir med i den "gode sirkelen". Da blir alt så mye lettere

[Gjest Nefertiti]

Jeg er veldig med på denne tråden! God ide!

Jeg er så fryktelig lei av alle som klager og syter om ting, istedenfor å gjøre noe med det eller bare ikke fortelle om det! Som susanne og skrev, folk som klager over ting man rett og slett ikke kan gjøre noe med er helt bortkastet. Været for eksempel! Hvorfor ikke vri høststormen til en romantisk kveld med kjæresten og tenne masse lys

Jeg kjente en person som for meg er et stort forbilde. Hun klaget aldri over hvordan hun hadde det, selvom jeg vet hun hadde det fryktelig tungt og var veldig syk. Hun tenkte alltid på andre og elsket å glede andre. Hvor hun tok kreftene fra til å leve et så uegoistisk liv vet jeg ikke, men jeg skulle ønske jeg var mer som henne.

Alle har lov til å klage litt iblandt, men alt med måte.

Jeg har for vane å finne små dikt/sitater som får meg til å tenke positivt å klistre på post-it lapper over alt, slik at jeg alltid prøver å tenke positivt

Jeg tror man helt klart kan styre sitt humør og væremåte ved å være ekstremt bevisst på seg selv og holde fokus. Jeg synes det er gøy å prøve å forbedre meg selv til å bli et bedre menneske, og det å være positiv er absolutt en god egenskap.

Jeg er og sikker på at måten man ser på livet/hverdagen/ting reflekteres i hele personen. Man kan helt klart se om en person er positiv eller negativ.

[Gjest Milah]

Jeg blir med! Er ganske bevisst på det å tenke positivt og tror det er med på å gjøre hverdagen enklere. Det er ikke alltid så mye som skal til!

←

Helt enig. Prøver å gjøre det samme selv. Og føler jeg lykkes ganske bra. Merker godt hva innstilling har å si!

[Malie]

Et flott innlegg!

Og ord til ettertanke.. Er noe som noen og enhver bør leve etter.

[Ionaa]

Jeg fikk forresten så veldig lyst til å fortelle om mannens mormor. Ho er i siste fase av kreften men er uforskammet frisk. Mannen traff noen kjente idag som sa at det måtte være så tungt å være sammen med henne nå. Men han svarte at det var omtrent akkurat som før.

Ho er så lykkelig over livet hun har fått leve, alt hun har opplevd og har en sånn grunnleggende god holdning. Legen sa til henne nylig at ho skulle egentlig vært mye sjukere, og egentlig død. Han mente at de var fordi hun hadde god grunnfysikk og det viktigste var hennes utrolige innstilling.

Noen år tidligere fikk hun hjerteinfarkt mens ho satt på en kirkekonsert like før jul. (Händels Messias). Ho tenkte at dør jeg nå så dør jeg under en fantastisk konsert og at det var en flott siste opplevelse. Ho kunne dessuten ikke gå ut av kirken (da ho skjønte at ho ikke kom til å dø menho følte veldig for frisk luft) da ho måtte hjelpe sin mann (som hadde parkinson) ut av kirken når konserten var over.

Så man kan styre mye med litt godt mot

[Gjest synseren]

Ok, så har jeg et "mislykket liv" i andres øyne (har fått høre det flere ganger). Men jeg må bare være fornøyd med det jeg har, kan ikke strebe etter stadig uoppnåelige mål!

Kanskje et rart innlegg mener du, men tenkte bare å dele mine tanker rundt dette. Har ikke lest i noen selvhjelpsbøker eller noe (da tror jeg ikke det hadde funka). Noen flere som har tanker rundt dette?

Skal vi alle prøve å tenke litt positivt, og kanskje tenke noe positivt om oss selv også? Flere som er med?

←

Du skriver at du tror andre mener du har et mislykket liv. Det viktigste er vel hva du synes om livet ditt ikke andre?

Personlig trenger jeg ikke reise jora rundt for å føle meg vellykket. Sitter jeg i armkroken til samboeren kan jeg føle meg lykkeligere enn noen. Moralen er at vellykkethet er å ha det kjekt samme hvor lite eller stort det man holder på med er.

Tror ikke et menneske med masse penger, karriere osv er lykkeligere enn meg.

Flott det du skriver om å tenke positivt!

Endret 16. september 2005 av synseren

[lillesky]

Så flott innlegg, trådstarter!

[Belit]

Jeg er helt enig med trådstarter - jeg tror man i stor grad kan tvinge sine egne tanker og reaksjoner inn i mer positive baner. I realiteten kan man ofte velge hvordan man vil forholde seg til livets utfordringer, og for noen år siden bestemte jeg meg for å alltid velge den mest positive fortolkningen som var mulig ved alle veikryss. Av og til er det litt naivt, men det funker faktisk! Det meste blir lettere og morsommere når du bestemmer deg for å se lyst på livet. Ved motgang kan man likeledes ofte bestemme selv om man vil møte det med større innsats og krum nakke, eller om man vil bli trist og gi opp. Hvis du tar i, og lykkes, blir gleden over å få til desto større, og hvis du mislykkes vet du i det minste at du gjorde alt du kunne.

"Det er ikke så mye hvordan man har det som hvordan man tar det", som det heter. Mye sannhet i de ordene spør du meg.

[Gjest Gjest]

Dette er utrolig sant, og veldig viktig. Man lager sin egen lykke her i verden, man kan ikke sitte og vente på at ANDRE skal gjøre deg lykkelig, man må pent ta i et tak selv. Og når er man lykkelig? Jo,når man er i godt humør. Så da må man legge det pessimistiske til side og tenke positivt.

En annen ting som hjalp meg den tiden jeg hadde det ganske så tungt, var å finne et par ting jeg gledet meg til hver dag. Hver morgen begynte jeg en setning med "Jeg gleder meg til......" Hva som helst, de aller minste ting. Jeg gledet meg til å dusje, jeg gledet meg til å spise sjokolade (alltid!), og de aller tyngste dagene gledet jeg meg bare til å kunne legge meg igjen, men det var da i det minste noe å se frem til.

Jeg mener at lykken består av de små gleder, altså å ikke strebe etter å ha et vellykket liv og den ypperste karriere og den mest harmoniske barneflokken, men å kunne glede seg over lukten av nybakt brød, synet av en logrende hundehale eller følelsen av rent sengetøy. DET er lykke, det, i bunn og grunn.

[Gjest Spacegirl]

Er ikke noe flink til å tenke positivt selv, og har slitt endel med depresjoner o.l.. Men det som hjelper meg til å komme ovenpå igjen er å tenke på de tingene jeg faktisk er dyktig på istedet for bare å male om igjen og om igjen på hvor fælt livet mitt er. Nå høres jeg sikkert innbilsk ut, men det er en ting jeg føler at jeg virkelig mestrer og det er instrumentet mitt (musikk). Når jeg sitter og depper, så prøver jeg å dra meg opp av sofaen og spille litt. Da blir jeg så mye gladere med en gang, både fordi jeg får en sånn "yes, dette er noe jeg er god på"-følelse og også fordi det er utrolig hvor mye følelser, frustrasjoner, sinne o.l. man kan spille av seg. Gjelder bare å velge de rette musikkstykkene

[Tusseline]

Et veldig vekkende innlegg, Gjest.

[TNode]

Da blir jeg så mye gladere med en gang, både fordi jeg får en sånn "yes, dette er noe jeg er god på"-følelse og også fordi det er utrolig hvor mye følelser, frustrasjoner, sinne o.l. man kan spille av seg

Skriver under på denne her. Veldig alright å klimpre på gitaren hvis jeg føler meg trist til sinns (selvfølgelig ellers også ). Ganske utrolig hvor mye en kan "spille vekk".

[Rannva]

Bra tråd, men jeg kunne ikke la denne slippe ubemerket forbi:

Nå er jeg såpass heldig at jeg har en helt urolig mann som aldri stresser seg opp og alltid tenker positivt. Og det er så lett å bli smittet av han og så deilig å leve med han.   

←

Er det ikke litt slitsomt med en så urolig mann? Min er ganske rolig (i tillegg til utrolig da).

[Ionaa]

Ikke alltid jeg følger like mye med på hva jeg skriver. Jeg mente selvsagt utrolig