Årsaker til samlivsbrudd, - grunn nok at følelsene er borte?

[RockOn]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2021 den 23.54):

Jeg gikk fra min samboer når vårt barn var to år. Av ingen annen grunn enn at jeg var ikke lykkelig med han. Er gift på 13 året med en annen - veldig veldig lykkelig. 

Anonymkode: 8c87d...67b

Dette er også en "typisk" kommentar (ikke vondt ment), men sannheten er at det kan fint være at de aldri møter en mann de blir lykkelige med.

Skal man først gå, så gå fordi du vil få det bedre alene og ikke pga en romantisk illusjon. For hverdagen vil komme til hvert forhold, det er bare på SoMe folk lever på en rosa sky.. 

Jeg er såpass sær, vanskelig å leve med og såpass gammel at jeg har høye kriterier for å skulle inn i et nytt forhold/samboerskap med alt det innebører, så hvis jeg går ut av mitt nåværende forhold så er jeg 99% sikker på at jeg aldri vil gå inn i ett nytt forhold.

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ikke slik for alle. 

Jeg har en venninne som følte at romantikken og forelskelsen hadde stoppet opp i forholdet. Hun ønsket intens romantikk, og forelskelse. Hun hadde en utrolig kjekk, snill og pen mann. Og et felles barn med han. Hun valgte å gå. Etterpå angret hun. Hun sier til meg at gresset var ikke grønnere på andre siden. Hun har hatt to forhold etter han, men savner hele tiden tilbake til han. Han på sin side hadde stor kjærlighetssorg i lang tid, og gikk derretter videre. Han fikk seg en ny samboer, og de virker veldig lykkelig. 

Anonymkode: bb175...a6b

Har heller ikke påstått at dette gjelder for alle

Svarte på et innlegg hvor vedkommende lurte på om gresset ALDRI var grønnere på andre siden. Og jeg kan bekrefte det, gresset KAN være grønnere på andre siden.

Man må også vite hva man har, før man eventuelt skusler det bort. Det forstod ikke venninnen din. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Han er kjekk ihvertfall 😅

Anonymkode: 43083...255

Ja, der er jeg enig i. 

Anonymkode: 414af...953

[AnonymBruker]

On 7/18/2021 at 12:48 PM, RockOn said:

Dette er også en "typisk" kommentar (ikke vondt ment), men sannheten er at det kan fint være at de aldri møter en mann de blir lykkelige med.

Skal man først gå, så gå fordi du vil få det bedre alene og ikke pga en romantisk illusjon. For hverdagen vil komme til hvert forhold, det er bare på SoMe folk lever på en rosa sky.. 

Jeg er såpass sær, vanskelig å leve med og såpass gammel at jeg har høye kriterier for å skulle inn i et nytt forhold/samboerskap med alt det innebører, så hvis jeg går ut av mitt nåværende forhold så er jeg 99% sikker på at jeg aldri vil gå inn i ett nytt forhold.

Har det på samme måte. Tror jeg blir evig singel om mitt nåværende forhold ryker..

Anonymkode: bb175...a6b

[AnonymBruker]

Mannen min gikk fra meg fordi han mistet sine følelser. Jeg mistet aldri mine.

Noe av det vondeste han sa til meg var at jeg også fortjente å finne noen. Men livsstilen med mine og dine barn som flytter frem og tilbake annenhver uke passer ikke for meg. Jeg vokste opp med steforeldre, og ønsker ikke å gå inn i en slik familieform en gang til. 

Hvis du går for din egen del så vit at det er det du gjør. Det kan godt hende at du får det bedre, men hvordan det nye livet blir for mann og barn vet du ikke. Folk har ulike prioritereringer og reagerer forskjellig.

Anonymkode: a9bf9...565

[AnonymBruker]

Kjære TS. 

Helt oppriktig tror jeg du har et litt "feil" tankemønster i det du skriver her nå. Ja, du vil aldri ha den nyforelska følelsen i et forhold over lengre tid. Du skriver at det er verken psykisk eller fysisk ubehag. Og da er egentlig grunnmuren som et minimum på plass. Etter det må du nesten se hva dere gjør for hverandre. Forsøker mann og imponere hverandre, trøste,kjærtegne,støtte og rett og slett være dær for hverandre. Du ser på dere som venner. Har dere sex? Koser dere? Spooner dere? Nusser dere? Det gjør iallefall ikke jeg med mine venner... Så er det en annen inn i bildet... Den personen vil terrorisere forholdet deres å gjøre ting langt værre. Ikke missforstå. Det er ikke nødvendig vis han. Men ditt sug etter noe nytt. Du vil sammenligne et lang og tørt forhold, med noe vått,varmt og spennende tilværelse. Du vil ikke kjenne på de virkelige følelsene før du har klart å tatt avstand til den nye.Alle forhold blir tørre på en eller annen og da må det vannes. Utfordinger kan fikses hvis dere begge er med.Nå har dere at på til vært inn i en corona krise der man føler seg innelåst med mindre friheter. Jeg ville tatt en prat med partneren, og fortelle hva du føler og hvorfor. Men i forkant bør du også tenkt godt igjennom hva du virkelig vil og laget et ønsket senario på utfallet. Har dere komunikasjons problemer, starter dere der. Har dere mangel på kjærlighet, lag middag eller gjør noe dere begge ikke kan. Jeg tenker barnet og din partner fortjener det.Planer må legges langsiktig. Type 1 år om gangen. Ikke 1-3 uker.

Anonymkode: df5a5...a50

[Elbk]

Trådstarter her! Over tre år siden jeg startet tråden. Og det endte med brudd for meg. Jeg klarte ikke å finne tilbake til følelsene, men klarte heller ikke å gå. Så det endte med at han fant en mye yngre dame, og flyttet ut. Er på en måte glad jeg slapp å ta valget. Jeg flyttet selv etter hvert, og barna har vært 14 dager i gangen hos oss foreldre. Det har gått bra med alle, men ikke å legge under en stol at det ikke er gunstig for barna. En av barna har fått store fordeler etter å ha flyttet, så det er ikke bare ille. Jeg traff en mann noen måneder etter bruddet, og fikk oppleve mye av det jeg savnet! Angrer ikke på at det ble brudd med barnefaren, men kjenner det er slitsomt å bo alene, både økonomisk og praktisk. 

Endret tirsdag kl 17:54 av Elbk

[Irak]

Gjest Elder Millennial skrev (På 16.7.2021 den 18.07):

Gresset er grønnest det du vannet det sier de. Jeg sa sjelden, ikke aldri😅 

Virker som du allerede har bestemt deg, men trenger støtte i å gå. Du må kjenne det selv❤️ Du trenger ikke å bestemme deg med en gang, bruk den tiden du trenger. 

Med mindre gresset er svidd da...

Da hjelper det ikke uansett hvor mye man vanner....

Slik var det for min del når jeg var gift tidligere...

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra min mann på grunn av at følelsene ikke lenger var der. Jeg fikk det mye bedre etterpå- alene. Det tok 6 år før jeg ordna meg en ny mann (samboer denne gangen). Vet ikke om gresset er grønnere, men jeg fikk i alle fall et pusterom. Tid til å tenke over hva som betydde noe for meg, og hva jeg ønsket å gjøre med livet mitt. 

Anonymkode: 64987...d13

[Irak]

Elbk skrev (7 minutter siden):

Trådstarter her! Over tre år siden jeg startet tråden. Og det endte med brudd for meg. Jeg klarte ikke å finne tilbake til følelsene, men klarte heller ikke å gå. Så det endte med at han fant en mye yngre dame, og flyttet ut. Er må en måte glad jeg slapp å ta valget. Jeg flyttet selv etter hvert, og barna har vært 14 dager i gangen hos oss foreldre. Det har gått bra med alle, men ikke å legge under en stol at det ikke er gunstig for barna. En av barna har fått store fordeler etter å ha flyttet, så det er ikke bare ille. Jeg traff en mann noen måneder etter bruddet, og fikk oppleve mye av det jeg savnet! Angrer ikke på at det ble brudd med barnefaren, men kjenner det er slitsomt å bo alene, både økonomisk og praktisk. 

Takk for oppdateringen 💕. Så bra at det ble bedre for deg. Barn tilpasser seg etterhvert, men det er ingen ønskesituasjon. Som oftest så er det slik at har foreldrene det bra så har barna det bra ❤️. Ikke alltid, men ofte kan det være slik. 

[AnonymBruker]

Elbk skrev (På 16.7.2021 den 16.16):

Er gresset aldri grønnere på den andre siden? Det er liksom et standardsvar at det aldri er det, - men jeg mistenker at det noen ganger er det? 

Gresset er grønneste der du vanner det.

Anonymkode: 129c4...f2a

[AnonymBruker]

Elbk skrev (På 16.7.2021 den 23.27):

Jeg ønsker å være lykkelig, men er redd det blir min lykke fremfor barnas.

Kan du bli mer lykkelig som singel enn i forholdet? Dumt å basere lykke på at man må finne ny partner.

Jeg tror barns lykke avhenger av foreldrenes lykke.

Anonymkode: a070c...dff

[Stor pike]

Vi var bare romkamerater de siste årene. Det er lettere uttrykt på engelsk: we love eachother but are no longer in love. 

Ja, når følelsene er borte, er det like greit å avvikle. 

[AnonymBruker]

Jeg levde med eksmannen i noen år uten følelser. Sov på hvert vårt rom også. Gikk gradvis over til en stigende forakt for ham. Jeg så ham stadig i nye lys der han kom dårligere og dårligere ut. Da jeg tilslutt ble kvalm hver gang han var hjemme så skjønte jeg at det ikke gikk lengre. 

Anonymkode: 043e7...47e

[Brunello]

Elbk skrev (På 16.7.2021 den 23.27):

Dette er jo sinnsykt vanskelig, - det er derfor jeg er her i forumet for å få erfaringer fra andre. Jeg ønsker å være lykkelig, men er redd det blir min lykke fremfor barnas. Statistisk sett får 90 % av de som opplever et samlivsbrudd det bedre etterpå, både den som forlater og den som blir forlatt. Alt er så usikkert, og det er så vanskelig å vite hva man skal gjøre...

Erfaring fra andre er ikke alltid like nyttig. For det første, er alle forskjellige. Hvordan andre fikk det er ikke fasiten for deg. Og for hver av de som skriver at de angrer et brudd, tror jeg det er 10 som ikke tør å innrømme det.

[takinova]

Irak skrev (2 timer siden):

Takk for oppdateringen 💕. Så bra at det ble bedre for deg. Barn tilpasser seg etterhvert, men det er ingen ønskesituasjon. Som oftest så er det slik at har foreldrene det bra så har barna det bra ❤️. Ikke alltid, men ofte kan det være slik. 

En av de store løgnene vi voksne trøster oss med.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor man bare biter tenne sammen og innrømmer "Jeg dreit meg ut med valget av partner, nå må jeg stå i det til ungene er store" Vi har null romantiske følelser for hverandre men vi blir sammen for at barna skal ha en fin og trygg oppvekst. Vi er vennskapelig med hverandre og alt er veldig hyggelig. Men jeg har kun et platonisk forhold og praktisk forhold til kona. Vi skiller oss sikkert når yngste er ute av huset. Evt fortsetter å leve som venner

Anonymkode: 129c4...f2a

[Irak]

takinova skrev (32 minutter siden):

En av de store løgnene vi voksne trøster oss med.

Ikke nødvendigvis. Det er ofte veldig vondt for barna om foreldrene lider, og barn forstår mye mer enn det man tror. Det kommer selvfølgelig an på hva det gjelder. 

Den største løgnen jeg hører er at foreldre skal holde sammen for barnas skyld. Nei. Vær så snill. Gå fra hverandre for barnas skyld. 

Mine foreldre ventet helt til jeg ble atten år med å skille lag. Det var helt grusomt å se at min egen mamma avviste pappa når han skulle gi henne en klem. Det er vondt for et barn å se det! 

 

Endret tirsdag kl 20:52 av Irak

[AnonymBruker]

Her var følelsene borte. Jeg avskydde ham rett og slett, fordi vi ventet for lenge med å gå fra hverandre. Det var mye krangel, frustrasjon, uenighet om elementære ting. 

Vi har nå vært separert i nesten ett år. Vi har vel begge gått videre, men jeg kjenner at følelsene er der fortsatt. Merkelig nok. Opplever også at han har blitt flinkere på de kvalitetene jeg savnet da vi var sammen. Som å lytte, være forståelsesfull og ha evne til å åpne seg. 

Mitt tips når det er barn involvert er å ta en pause, og ikke rushe med nye forhold. Det angrer jeg bittert på. 

Anonymkode: 2db43...1d1