Barn med autisme/Aspergers og ferie

[AnonymBruker]

Hei, jeg vil gjerne vite hvordan andre foreldre til barn på autismespekteret får sommerferien til å bli levelig. Vi strever i familien min nå, jeg har mest bare lyst til å legge meg ned å gråte, eller å flytte ut og ikke komme tilbake 

Kort om vår situasjon: Barn 11 år, under utredning, mistanke om Aspergers syndrom etter samtaler med helsesøster og kommunalt støtteapparat. Tror han er i den velfungerende enden av skalaen, men med ekstrem rigiditet og mye sinne. Som rettes mot oss foreldrene og lillebror. Men det å bli henvist til BUP tar LANG tid, og i mellomtiden går det dårligere og dårligere med oss og 11-åringen. Spesielt hittil i ferien har det vært svært utfordrende. Meltdowns og sinne, nedstemthet. Det er umulig å få ham med på noe. Han vil bare sitte på gjesterommet der vi bor og spille på iPad. Han har til og med sagt at han gleder seg til skolen begynner, og hater ferie. Liker bare vanlige dager, med faste rutiner. Er hos besteforeldrene hans i et stort, idyllisk hus med fin natur rundt, bademuligheter, men han klarer ikke å sette pris på noe av dette. 

vi burde kanskje ha ofret familieferier igjen, blir hjemme slik at han fikk være i vante omgivelser? Men hva med lillebror, skal han aldri få ferie? Og jeg og mannen? Skal vi ta hensyn til 11-åringen i alt og ett?!

Jeg er helt utslitt og på sammenbruddets rand, er så lei av å bli hakket på, kjeftet på av en 11-åring, uten at jeg har fått redskap til å mestre situasjonen, når det er så lange ventetider hos BUP.  Besteforeldrene tror vi har feilet med oppdragelsen, eller skjønner ikke hvorfor ungen oppfører seg så rart. Det blir en tilleggsbelastning for meg å prøve å hindre at han utagerer rett foran dem. Har dere andre autismeforeldrene noen tips til oss? Hvordan får dere feriene til å fungere, eller er reiser noe man må gi avkall på når man har et barn med denne diagnosen?

Anonymkode: a7ce7...1bc

[AnonymBruker]

Trist at dere må vente så lenge på utredning og hjelp, men om dere er sikre på at det er veien det går så sjekk ut autismeforeningen sine sider, er mye hjelp der.

Ferie må jo lillebror få ha, så dere kan ikke sette hele familien på vent fordi 11 åringen ikke takler forandringer, samtidig som dere må ta hensyn til at storebror faktisk ikke takler forandringene.

Har ei med AS og det som hjelper er å snakke i forkant og så legge en plan. Hele tiden må planen følges også, ellers blir hun forvirret og overveldet og da går ting veggimellom.

Det som hjelper meg er alltid å tenke "hun kan ikke noe for det" - og så er det jeg som må gjøre ting på en annen måte. Det er slitsomt, men hun kan faktisk ikke noe for det og da kan hun heller ikke endre seg.  (Nå har hun lærevansker i tillegg, så ting tar litt lengre tid for henne å lære seg)

Hun blir mer fleksibel når mesteparten er fastsatt og ingenting blir endret. 

Så. Jeg vet ikke. Kan det være en idé å lage en plan hver morgen - eller kvelden før? Spørre hva han har lyst til i tillegg til å spille på iPaden? Ikke kom med mange forslag, for det er forvirrende og overveldende igjen.

Det viktigste for han er at han føler seg trygg. Han føler seg trygg kun inne på gjesterommet. Så han må få hjelp til å føle seg trygg utenfor gjesterommet også.

Vet ikke med gutten din, men med datteren min kan jeg f.eks ikke si "det er bare å komme opp hvis du vil", jeg må banke på døra hennes og komme og hente henne. Si at jeg er der sammen med henne mens vi går opp f.eks. Holde henne i hånda osv. Så hun føler seg trygg. 

Leste en artikkel om dette for noen mnd siden. Dette med å føle seg trygg var første bud. 

Hun var sånn i bhg og småskolen også, hun trengte at noen tok henne i mot. Jeg kunne ikke levere henne i garderoben og si hadet, hun måtte se den av de voksne hun stolte på og at denne personen tok henne i mot. Så henne. 

Anonymkode: 0f988...faa

[AnonymBruker]

Vi har også et barn innen autismespekteret, og et yngre søsken. Vi deler oss en del i to; hver av de voksne har et barn hver, prøver å finne på litt ting hver for seg.

For mange mennesker, lyd, prating, mas, osv skaper for mye sanseinntrykk og barnet vårt reagerer. Rolige aktiviteter, helst med få tilstede fungerer best her.

Kanskje barnet deres vil være på gjesterommet fordi det er rolig der, er min tanke. Kanskje han synes det blir for bråkete å være med mange familiemedlemmer av gangen? Forslag; dra på stranden feks tidlig om morgenen eller sent på kvelden når det er lite folk der, bare han og en av foreldrene? Eller noe annet med få tilstede? Bare forslag, man må nesten prøve seg litt fram. 

Anonymkode: 1919d...790

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Har ei med AS og det som hjelper er å snakke i forkant og så legge en plan. Hele tiden må planen følges også, ellers blir hun forvirret og overveldet og da går ting veggimellom.

Det som hjelper meg er alltid å tenke "hun kan ikke noe for det" - og så er det jeg som må gjøre ting på en annen måte. Det er slitsomt, men hun kan faktisk ikke noe for det og da kan hun heller ikke endre seg.  (Nå har hun lærevansker i tillegg, så ting tar litt lengre tid for henne å lære seg)

Hun blir mer fleksibel når mesteparten er fastsatt og ingenting blir endret. 

Så. Jeg vet ikke. Kan det være en idé å lage en plan hver morgen - eller kvelden før? Spørre hva han har lyst til i tillegg til å spille på iPaden? Ikke kom med mange forslag, for det er forvirrende og overveldende igjen.

 

Anonymkode: 0f988...faa

Takk for svar. Skal prøve å være enda mer konkret i planleggingen av neste dag. I allefall når vi får et lite vindu med godt humør, så kan vi utnytte det til å legge planer. F.eks til kveldsmaten, som fast innslag. Han spiser alene, for en av hans «greier» er at han ikke klarer tyggelydene fra andre, da blir han aggressiv og ufin.

Du skriver at det hjelper å tenke at hun ikke kan noe for det. Jeg håper å komme dit, trenger kanskje BUP og svart på hvitt diagnose for å se at det virkelig er slik. Nå tar jeg meg i å synes at han er ufordragelig, utakknemlig etc etc, og blir sint på ham. Det koster meg virkelig all selvbeherskelse jeg har å ikke gå inn i situasjonene med trusler om inndraging av goder (nettbrett) osv. Slik møtte vi disse situasjonene før, og det endte ikke bra (da gikk han helt i lås, sparking, slag, kasting av harde gjenstander på oss osv). Helsesøster sier vi må velge våre kamper. Men det koster meg mye selvrespekt å ikke kunne slå hardere ned på dårlig oppførsel. Jeg føler meg helt tom   Og redd for at jeg gjør noe feil.

Anonymkode: a7ce7...1bc

[AnonymBruker]

Kan dere ha sånn dagstavle som dere går gjennom på morningen?

Anonymkode: 23aa7...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har også et barn innen autismespekteret, og et yngre søsken. Vi deler oss en del i to; hver av de voksne har et barn hver, prøver å finne på litt ting hver for seg.

For mange mennesker, lyd, prating, mas, osv skaper for mye sanseinntrykk og barnet vårt reagerer. Rolige aktiviteter, helst med få tilstede fungerer best her.

 

Anonymkode: 1919d...790

Ja! Dette har vi til dels gjort, og kommer vi nok til å gjøre framover, bare for å komme oss gjennom sommeren og overleve fram til skolestart. Jeg har allerede hatt to uker med 11-åringen alene, og lillebror fikk en sjelden anledning til å blomstre og være glad uten at storebror hakker konstant på ham. Etter to uker alene måtte jeg ha en pause, og mannen min fikk trø til.

Hele greia er bare så trist. Jeg vil jo gjerne at vi alle fire skal være sammen. At jeg og mannen min kan være sammen i ferien. Men jeg har faktisk tenkt at det ville vært deilig å flytte fra mannen min - bare slik at vi kan ha 11-åringen en uke hver, og ha en uke til å hente oss inn på.

Jeg TROR det er på sitt verste nå, med hormoner i kroppen, mens han bare er et barn ennå, mentalt sett. Og håper at innen noen år har han blitt mer moden og lært teknikker for å kontrollere utbruddene....  Det er bare å klare å overleve som familie frem til da. Og nå i sommer har det vært verre enn noen sinne.

Anonymkode: a7ce7...1bc

[Smula890]

Hei.

Har ikke barn innenfor autismespekteret, men har jobbet i mange år med disse barna.

Støtter forslagene ovenfor om å være i forkant og planlegge med barnet, legg både en plan A og plan B. Slik at barnet alltid har en "retrettmulighet" dersom det blir overveldet og ikke orker mer. Tilpass aktivitene og ikke forvent at barnet skal være med på alt. F.eks en avtale om badetur, som skal vare så og så lenge, så drar vi hjem og du kan slappe av med ipad. Lillebror blir igjen med den andre forelderen. Legg inn positive forsterkere i alt, altså at barnet er med på en aktivitet/ noe dere vil og deretter vet at en får gjøre det en vil/noe en liker, om det er spilling eller andre ting. Skap forutsigbarhet så godt det lar seg gjøre selvom det er ferie

[Gjest WhisperingWind]

Autisme kan være utfordrende. Det er helt klart noe enklere om en har jobbet med det fra barnet var lite. Da er det lettere å jobbe strukturert med å bryte vaner og utfordre ting barnet finner vanskelig og utfordrende. 

Man kan ikke endre autismen, men man kan til en viss grad utfordre og bryte mønster med positiv forsterking. 

Anbefaler deg å lese deg litt opp og se serien Atypical som er en litt morsom tvist om hvordan det er å leve med et eldre barn med autisme. 

Nå er det en kjent sak at mange autister lett blir overstimulert, sliter med mye lyder og trenger en del ro. 

Men det er en myte at de ikke trives sammen med andre og vil være inkludert. Det er bare at de ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til andre og dermed er det lettere å trekke seg unna. 

En ting er sikker. Rutiner og forutsigbarhet er nøkkelen. Gi barnet tid, uten stress i overganger. 

Hva liker han? Hvordan kan det kombineres med ferie? 

[AnonymBruker]

Har en sønn på 14 år med Asperger. Jeg klarer å få han med på en del. Men veldig viktig med dager med pause mellom, da sitter han bare på rommet og gamer, eller ser på serier. Og gjerne kunne skjerme han litt, og ta pauser da han vil, da vi er på aktiviteter. Og ting må planlegges. Hadde jeg spurt han om å dra på stranda nå, så går ikke det. Vi må planlegge i dag, hva som skjer i morgen. 

Anonymkode: c3ce0...763

[AnonymBruker]

Men - om dere er hos besteforeldre så kan kanskje en voksen være med ham denne sommeren inne mens du/far farter rundt med den andre? 

Optimalt er det ikke, men sannsynligvis er dere igang med utredning snart. 

Og forsøk med god forbereding og planlegging denne sommeren.

Dette med de lydene kan jo være knyttet til selve autismen og ikke frekk oppførsel. 

 

Anonymkode: d0334...489

[AnonymBruker]

Hei jeg har en med adhd og litt autisme trekk. Han vil også helst slappe av hjemme. Stranden er slitsom..

I dag var vi på stranden og redningen var en skikkelig "leir" 

Et stort teppe som holder all sand unna. Et passe stort telt der barnet kan ligge litt og slappe av, gjerne i fred fra intrykk. Hadde to barn med adhd med meg alene og de var begge i teltet og roa ned med min tlf. Synes det er lov on de er slitne og gråter for noe..

 Du kan også henge over tskjorter til tørk slik at det blir enda mer fredelig. 

Anonymkode: defbe...6eb

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja! Dette har vi til dels gjort, og kommer vi nok til å gjøre framover, bare for å komme oss gjennom sommeren og overleve fram til skolestart. Jeg har allerede hatt to uker med 11-åringen alene, og lillebror fikk en sjelden anledning til å blomstre og være glad uten at storebror hakker konstant på ham. Etter to uker alene måtte jeg ha en pause, og mannen min fikk trø til.

Hele greia er bare så trist. Jeg vil jo gjerne at vi alle fire skal være sammen. At jeg og mannen min kan være sammen i ferien. Men jeg har faktisk tenkt at det ville vært deilig å flytte fra mannen min - bare slik at vi kan ha 11-åringen en uke hver, og ha en uke til å hente oss inn på.

Jeg TROR det er på sitt verste nå, med hormoner i kroppen, mens han bare er et barn ennå, mentalt sett. Og håper at innen noen år har han blitt mer moden og lært teknikker for å kontrollere utbruddene....  Det er bare å klare å overleve som familie frem til da. Og nå i sommer har det vært verre enn noen sinne.

Anonymkode: a7ce7...1bc

BPA ordningen kan være noe for dere med tanke på vanskene dere. Det kan være tidskrevende å få det til og kreve mye tålmodighet og en del klageskriving, men med egen assistent som er med ham og tilrettelegger for ham får dere muligheten å være på ferie alle sammen?

Eventuelt avlastning fra kommunen hvor storebror oppholder seg i noen dager mens foreldre og lillebror går et sted sammen?

Det er veldig viktig, og jeg kan ikke understreke det nok, å ta hensyn til lillebror og hans behov. Han skal ikke vokse i skyggen av storebrors behov for tilrettelegging og oppmerksomhet og han har like mye rett å ha ferie og ha begge foreldrene sine med seg. Han må føle seg sett og hørt og verdsatt. 

Ferie er alltid vanskelig for familiene med barn med spesielle behov. Mens andre gleder seg, gruer de seg fordi den naturlige avlastningen skolen og barnehagen er i hverdagen er borte og man får meromsorgen og hele dens tyngde over seg hver dag en hel måned. Dere MÅ søke kommunen om hjelp, mase hvis det er det som skal til og kreve rask utredning, avlastning og andre ordninger. 

Jeg synes ikke løsningen er å flytte fra mannen så dere kan ha avlastning annenhver uke mens storebror er hos den andre forelderen. Løsningen er å involvere kommunen i deres behov som familie og lillebrors behov som søsken. Nå er det blitt veldig fokus på søsken til barn med spesielle behov, så kommuner og helsevesen er mer obs på dem. 

Meld deg i Autismeforeningen og be dem om hjelp og råd med diverse søknader til kommunen og prosessene der. Diagnose eller ei, må dere ha avlastning i en eller annen form. At andre familiemedlemmer ikke forstår er dessverre helt vanlig. Du kan bare forklare og håpe at de er åpne for å lytte. 

 

Ellers det vanlige - god forberedelse på forhånd, gode rutiner, pauser ofte for å hvile fra alle inntrykk. Man kommer langt med det. Send meg PM hvis du vil diskutere det. Jeg er her.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar. Skal prøve å være enda mer konkret i planleggingen av neste dag. I allefall når vi får et lite vindu med godt humør, så kan vi utnytte det til å legge planer. F.eks til kveldsmaten, som fast innslag. Han spiser alene, for en av hans «greier» er at han ikke klarer tyggelydene fra andre, da blir han aggressiv og ufin.

Du skriver at det hjelper å tenke at hun ikke kan noe for det. Jeg håper å komme dit, trenger kanskje BUP og svart på hvitt diagnose for å se at det virkelig er slik. Nå tar jeg meg i å synes at han er ufordragelig, utakknemlig etc etc, og blir sint på ham. Det koster meg virkelig all selvbeherskelse jeg har å ikke gå inn i situasjonene med trusler om inndraging av goder (nettbrett) osv. Slik møtte vi disse situasjonene før, og det endte ikke bra (da gikk han helt i lås, sparking, slag, kasting av harde gjenstander på oss osv). Helsesøster sier vi må velge våre kamper. Men det koster meg mye selvrespekt å ikke kunne slå hardere ned på dårlig oppførsel. Jeg føler meg helt tom   Og redd for at jeg gjør noe feil.

Anonymkode: a7ce7...1bc

Det med mat er sånn her også. Hun liker best å spise alene pga tyggelydene mine. Vi har løst det ved å ha på musikk når vi spiser så hun ikke hører tyggelyder så godt. Ellers spiser vi til forskjellige tider. 

Og ja, det hender jeg ikke alltid er på i forkant her og så reagerer jeg før jeg rekker å tenke meg om og da er det baluba her også. Det ordner seg når jeg roer meg og gir henne en klem for å roe henne. 

Faren hennes prøvde på sånne ting som straff og konsekvenser, men hun følte seg jo så dårlig behandlet av han. Hun ble sint på han, hatet han osv osv, vil ikke ha noe med faren sin å gjøre på lenge. Han måtte fire på masse for at hun i det hele tatt ville ha kontakt med han. Han forstår mye bedre nå, selv om han fortsatt ikke klarer å sette seg helt inn i hvordan hun egentlig har det. 

Jeg har snakket mye med psykologen på BUP om dette. Om at jeg gir etter, at jeg ikke pusher og presser på, at jeg kanskje syr puter under armene hennes. Psykologen har sagt flere ganger at det jeg gjør er helt perfekt og det virker. Hun er autist, hun er ikke som "alle andre" og derfor virker ikke vanlig oppdragelse heller. 

Jeg håper dere får hjelp og støtte fra BUP snart. Selv om vi følte at BUP ikke helt klarte å hjelpe henne så har de hjulpet meg til å håndtere det bedre. Og det igjen hjelper jo ungen min. 

Anonymkode: 0f988...faa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar. Skal prøve å være enda mer konkret i planleggingen av neste dag. I allefall når vi får et lite vindu med godt humør, så kan vi utnytte det til å legge planer. F.eks til kveldsmaten, som fast innslag. Han spiser alene, for en av hans «greier» er at han ikke klarer tyggelydene fra andre, da blir han aggressiv og ufin.

Du skriver at det hjelper å tenke at hun ikke kan noe for det. Jeg håper å komme dit, trenger kanskje BUP og svart på hvitt diagnose for å se at det virkelig er slik. Nå tar jeg meg i å synes at han er ufordragelig, utakknemlig etc etc, og blir sint på ham. Det koster meg virkelig all selvbeherskelse jeg har å ikke gå inn i situasjonene med trusler om inndraging av goder (nettbrett) osv. Slik møtte vi disse situasjonene før, og det endte ikke bra (da gikk han helt i lås, sparking, slag, kasting av harde gjenstander på oss osv). Helsesøster sier vi må velge våre kamper. Men det koster meg mye selvrespekt å ikke kunne slå hardere ned på dårlig oppførsel. Jeg føler meg helt tom   Og redd for at jeg gjør noe feil.

Anonymkode: a7ce7...1bc

Lag fastsatt program til feriedagene samme programmet hver dag med våkne/stell, frokost, bading, lunsj, tur, middag, pc/tv tid, kvelds, bad/dusj og soving. Lag et program og samle familien hver kveld og gå gjennom det. Ha det oppført på et papir og følg programmet slavisk. Kanskje det kan fungere? Skader ikke å prøve. Husk å følg programmet som er oppsatt.

Anonymkode: b0098...0ea

[AnonymBruker]

Hei. Gutten vår er en del yngre. (5 år). Har fått diagnosen adhd og han er innenfor autisme-spekteret. Her er også ferie ett levende mareritt. Her var vi på tur, men vi måtte dele oss opp. Jeg og pappaen byttet på å være med lillebror og storesøskene. Ble jo ikke helt den ferien vi hadde tenkt oss, går mye utover eldre søsken da lillebror krever ekstremt mye og har mye aggresjon. Nå siste ukene har desverre pappaen vært bortreis ifb med jobb, og jeg har vært alene med barna. Her vil blant annet ikke 5 åringen på stranda, for han takler ikke sand på kroppen. Totalt angst for friluftsliv, tilfelle det kommer vind. (Hysterisk redd vind). Så det har vært mye inne på oss. Storebrødrene med fifa og lillebror på padden.. Her har vi tenkt at han trenger å roe ned så han får lov. Vi kommer til å søke avlastning etterhvert, for det sliter veldig på oss som foreldre og ikke minst storesøsken. I hverdagen bruker vi dagtavle, han blir forberedt på alt som skal skje til hver en tid. Nå tåler han faktisk uforutsette forandringer bedre enn før. 

Anonymkode: c5894...113

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei, jeg vil gjerne vite hvordan andre foreldre til barn på autismespekteret får sommerferien til å bli levelig. Vi strever i familien min nå, jeg har mest bare lyst til å legge meg ned å gråte, eller å flytte ut og ikke komme tilbake 

Kort om vår situasjon: Barn 11 år, under utredning, mistanke om Aspergers syndrom etter samtaler med helsesøster og kommunalt støtteapparat. Tror han er i den velfungerende enden av skalaen, men med ekstrem rigiditet og mye sinne. Som rettes mot oss foreldrene og lillebror. Men det å bli henvist til BUP tar LANG tid, og i mellomtiden går det dårligere og dårligere med oss og 11-åringen. Spesielt hittil i ferien har det vært svært utfordrende. Meltdowns og sinne, nedstemthet. Det er umulig å få ham med på noe. Han vil bare sitte på gjesterommet der vi bor og spille på iPad. Han har til og med sagt at han gleder seg til skolen begynner, og hater ferie. Liker bare vanlige dager, med faste rutiner. Er hos besteforeldrene hans i et stort, idyllisk hus med fin natur rundt, bademuligheter, men han klarer ikke å sette pris på noe av dette. 

vi burde kanskje ha ofret familieferier igjen, blir hjemme slik at han fikk være i vante omgivelser? Men hva med lillebror, skal han aldri få ferie? Og jeg og mannen? Skal vi ta hensyn til 11-åringen i alt og ett?!

Jeg er helt utslitt og på sammenbruddets rand, er så lei av å bli hakket på, kjeftet på av en 11-åring, uten at jeg har fått redskap til å mestre situasjonen, når det er så lange ventetider hos BUP.  Besteforeldrene tror vi har feilet med oppdragelsen, eller skjønner ikke hvorfor ungen oppfører seg så rart. Det blir en tilleggsbelastning for meg å prøve å hindre at han utagerer rett foran dem. Har dere andre autismeforeldrene noen tips til oss? Hvordan får dere feriene til å fungere, eller er reiser noe man må gi avkall på når man har et barn med denne diagnosen?

Anonymkode: a7ce7...1bc

Lurer på om du ikke har litt for høye forhåpninger til bup...

Enig med over om å lage fast dagsplan, og forespeile han et par dager i forveien hva som skal skje. Og ikke "vil du..", men " på fredag skal vi.. ". Si det gjerne morgen og kveld. Tung må ofte fordøyes litt for å unngå følelsen av å bli overrasket. Ingen liker overraskelser.  

Anonymkode: 0fffe...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hei. Gutten vår er en del yngre. (5 år). Har fått diagnosen adhd og han er innenfor autisme-spekteret. Her er også ferie ett levende mareritt. Her var vi på tur, men vi måtte dele oss opp. Jeg og pappaen byttet på å være med lillebror og storesøskene. Ble jo ikke helt den ferien vi hadde tenkt oss, går mye utover eldre søsken da lillebror krever ekstremt mye og har mye aggresjon. Nå siste ukene har desverre pappaen vært bortreis ifb med jobb, og jeg har vært alene med barna. Her vil blant annet ikke 5 åringen på stranda, for han takler ikke sand på kroppen. Totalt angst for friluftsliv, tilfelle det kommer vind. (Hysterisk redd vind). Så det har vært mye inne på oss. Storebrødrene med fifa og lillebror på padden.. Her har vi tenkt at han trenger å roe ned så han får lov. Vi kommer til å søke avlastning etterhvert, for det sliter veldig på oss som foreldre og ikke minst storesøsken. I hverdagen bruker vi dagtavle, han blir forberedt på alt som skal skje til hver en tid. Nå tåler han faktisk uforutsette forandringer bedre enn før. 

Anonymkode: c5894...113

Mitt barn har adhd også og taklet ikke sand på kroppen. Men nå er han 8 og selv om han foretrekker basseng, så går det ok på stranda nå. 😊 virker som de kan vokse det av seg. Jeg har vært sammen med to stk med adhd på stranden i dag. jeg har også selv add.

 husker selv sanden som var overalt etter en strandferie..var ikke fan selv. Da er det deilig med basseng i stedet selv. Eller ferskvann da, som er mindre gruma og mer sten.

Anonymkode: defbe...6eb

[AnonymBruker]

Har forresten et knalltips til noe som kan hjelpe for lydsensitive. Dette har reddet hverdagen vår og det er mange brukererfaringer på siden også:

Små ørepropper som regulerer lyden så den ikke blir like intens: https://www.flareaudio.com/collections/hearing

Anbefales.

Anonymkode: 0f988...faa