Jeg er ikke en noe hyggelig person

[AnonymBruker]

Endatil brukeren min her inne er litt mislikt merker jeg, lol...

 

Jeg sliter i de fleste relasjoner. Og fellesnevneren er meg. Har anstrengt forhold til familien min. Kollegene. Vennskap som jeg har vansker med å vedlikeholde pga litt frynsete psykisk helse kanskje. Jeg trenger mye nede- og egentid. Jeg kan ghoste vennene mine i ukes og månedsvis. Bare forsvinne fra kartet, liksom.

 

Men jeg er ikke så veldig hyggelig heller, tror jeg. Jeg er den med negativ energi. Den som ikke klarer se det positive i andre, deres handlinger og ord. Og så er jeg kjempevar og skjør på om andre gjør det samme mot meg. Da forventer jeg full overbærenhet og generiøsitet, eller så blir jeg skuffa og lei meg.

 

Noen tanker.. tips?

Anonymkode: c2c54...3a5

[AnonymBruker]

Du har selvinnsikt i hvert fall❤️ Mange er som deg, men ser ikke sin egne rolle i det hele og tror det er alle andre det er noe galt med. Bare det i seg selv synes jeg er et stort steg i riktig retning.

Det er vanskelig å jobbe med seg selv og endre seg, men det er mulig. Har du noen interesser du dyrker (f.eks. trening) som gir deg glede og mestring? Tror det er viktig først å starte med seg selv, og bli lykkelig «innenfra». 

Anonymkode: 6471b...193

[Gjest theTitanic]

Det er aldri for sent å endre eller forbedre seg. Det vil raskt vises på tilbakemeldingene du får. Hele livet er en selvutviklingsprosess. Det er viktig å reflektere over hva som ble galt og hvordan gjøre det bedre neste gang. 

Er du brå mot andre, så er det jo dumt om du går i kjelleren om du får det samme tilbake. Er du derimot forsiktig å hensynsfull så får du ofte det samme tilbake og du unngår situasjoner du ikke tåler. Lett er det ikke. Endring er kjempevanskelig. Det er lettere å være brå og sint enn å vise seg svak, men det fører ikke til noe godt for deg. 

[AnonymBruker]

Sitat

Den som ikke klarer se det positive i andre, deres handlinger og ord. Og så er jeg kjempevar og skjør på om andre gjør det samme mot meg. Da forventer jeg full overbærenhet og generiøsitet, eller så blir jeg skuffa og lei meg.

Jeg tror mye av svaret ditt ligger her. I noen sammenhenger er det bra å være skeptisk (alle ukjente mennesker er ikke en ny venn du bare ikke har møtt enda), men om man er skeptisk i alle sammenhenger, vil det ødelegge. 

Hvorfor går du ut i fra at det ikke ligger en positiv grunn for andres handlinger eller ord? Og hvorfor har du såpass høye forventinger og krav til andre, når det kommer til deg selv? Man skal selvsagt forvente at folk er respeltfulle og snille, men alle kan gjøre feil. Alle kan si eller gjøre noe de ikke hadde vonde intensjoner om, og uten at de mener å såre deg. 

Jeg tror du bør tenke litt gjennom hvorfor du tenker sånn. Og deretter hva du kan gjøre med det. Kanskje samtaler med en psykolog kunne vært noe? En psykolog kan ofte komme med gode tips og råd i relasjoner, slik at man forstår sitt eget handlingsmønster bedre. 

Ønsker deg lykke til! ❤

Anonymkode: 29ab7...ad5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har selvinnsikt i hvert fall❤️ Mange er som deg, men ser ikke sin egne rolle i det hele og tror det er alle andre det er noe galt med. Bare det i seg selv synes jeg er et stort steg i riktig retning.

Det er vanskelig å jobbe med seg selv og endre seg, men det er mulig. Har du noen interesser du dyrker (f.eks. trening) som gir deg glede og mestring? Tror det er viktig først å starte med seg selv, og bli lykkelig «innenfra». 

Anonymkode: 6471b...193

Så fint svar❤ Takk. 

Jeg tror jeg er for mye "i mitt eget hode". Ønsker å ha fokus på andre, lære meg å skjønne hva andre folk trenger og ønsker i vennskap.

Anonymkode: c2c54...3a5

[AnonymBruker]

Jeg er også en som trenger mye egentid, og kunne i ungdomstiden «forsvinne» i perioder. 
 

Nå som voksen skjønner jeg at jeg må ta ansvar for de relasjonene jeg ønsker at skal bestå. Om det så bare er å sende av gårde en snap for å vise at jeg tenker på vennene mine. Har nå som voksen kun to nære venninner, men det holder lenge for meg hvertfall.

Du må aktivt lete etter det positive i andre. Sett pris på at folk tør å være seg selv, selv om du ikke ville oppført deg på samme måte. Reflekter litt rundt hvordan andre får deg til å føle deg bra, og på hvilken måte du kan gjengjelde det. Som sagt, legg lista lavt til å begynne med. Ingen forandrer seg over natten. Begynn å «arrestere» deg selv når du tenker/snakker negativt om andre, etterhvert vil du klare å stanse tankerekka før den begynner, og til slutt kommer ikke den type tanker lengre. Å endre tanke og handlingsmønstre er noen av det vanskeligste vi mennesker gjør, men også noe av det viktigste og beste vi kan gjøre.

All ære til deg for glimrende selvinnsikt, og ønske om å bli en bedre person! Dette kommer til å gå supert, og du kommer til å føle deg bedre😊❤️

Anonymkode: fe83c...9b7

[AnonymBruker]

Du er et godt stykke på vei når du skriver at du er klar over hvordan du kan framstå for andre. Veldig mange som ikke klarer det, de lever i benektelse og forstår ikke hvorfor de hele tiden havner i konflikt mot alle. 

Jeg har blitt noe bedre på dette. Et av verktøyene jeg har brukt, er å tenke meg litt om før jeg "fyrer av". Jeg har veldig lett for å bli fort sliten, irritert, sur. På et tidspunkt begynte jeg å tenke "ok, du skal få lov til å bli sinna. Men før du blir sinna, bruk ti sekunder og tenk etter hvordan du selv hadde ønsket å bli snakket til hvis du var den andre personen nå". Og det har hjulpet meg mye. 

For eksempel hvis noen ringer meg og jeg kjenner at det absolutt ikke passer nå. Vedkommende ringer igjen og igjen. Mitt gamle jeg ville her enten skrudd av telefonen eller tatt den og svart "JA?? 😡 HVA ER DET DU MASER SÅ ETTER????". Og så hadde jeg jo fått dårlig samvittighet etterpå. 

Mitt nye jeg tar noen lange åndedrag, gir meg selv noen sekunder før jeg enten tar tlf og spør med vennlig stemme om jeg kan ringe tilbake om x timer, eller jeg sender en mld og skriver det. Og så følger jeg opp. Ringer tilbake når jeg har sagt, og da er jeg dessuten som regel i et bedre humør også. Før gadd jeg sjelden ringe tilbake. Og da er det heller ikke synd på meg at de slutter å ringe, sluttter å bry seg, slutter å være min venn. 

Så altså, jeg prøver hele tiden å tenke etter hvordan jeg selv vil bli behandlet. Jeg vet det er vanskelig, og er man sliten og kjørt i hodet er det ikke så lett å tenke klart. Men sakte men sikkert har jeg altså kommet meg bra på vei. 

Uansett - kjempebra at du har innsett at du har forbedringspotensiale og ønsker en endring! 👍

Anonymkode: 8652d...9cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så fint svar❤ Takk. 

Jeg tror jeg er for mye "i mitt eget hode". Ønsker å ha fokus på andre, lære meg å skjønne hva andre folk trenger og ønsker i vennskap.

Anonymkode: c2c54...3a5

Det som har hjulpet meg med å forstå hva andre trenger, er å lese bøker om forhandling. I forhandling (som inkluderer alle typer sosiale samhandlinger der man ønsker å få et "ja", ikke bare i jobbsammenheng), er målet å samarbeide, relatere seg til den andre parten og finne løsninger som gjør begge fornøyde. Man lærer å lese kroppsspråk, type spørsmål for å lære om den andre osv.

Anonymkode: f1ae6...951

[AnonymBruker]

Man trenger ikke være så hyggelig, bare ikke plag andre mennesker  

Anonymkode: 7d43d...7f3

[AnonymBruker]

Jeg kutter som regel kontakten med folk som deg. Har også god hukommelse, og det inkluderer familiemedlemmer med den samme typen personlighet. Dere får sitte der alene. 

Anonymkode: 9b725...391

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kutter som regel kontakten med folk som deg. Har også god hukommelse, og det inkluderer familiemedlemmer med den samme typen personlighet. Dere får sitte der alene. 

Anonymkode: 9b725...391

Ok, virker som vi to er ganske like. Hadde neppe likt meg selv/deg jeg heller hadde jeg møtt deg i det fri.

 

Takk for svar dere andre. Mye å tygge på her.

Ts

Anonymkode: c2c54...3a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ok, virker som vi to er ganske like. Hadde neppe likt meg selv/deg jeg heller hadde jeg møtt deg i det fri.

 

Takk for svar dere andre. Mye å tygge på her.

Ts

Anonymkode: c2c54...3a5

LoL, skal man virkelig føle seg truffet av det der? Latterlig. Du er tydeligvis ikke særlig dyktig som «slem». 

 

Anonymkode: 9b725...391

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

LoL, skal man virkelig føle seg truffet av det der? Latterlig. Du er tydeligvis ikke særlig dyktig som «slem». 

 

Anonymkode: 9b725...391

... takk?

TS

Anonymkode: c2c54...3a5

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen.

Har du blitt bemøtt med mye kritikk selv som barn, kanskje også opplevd mobbing? 

Selv ble jeg mye hakket på og kritisert av mine foreldre. Det var veldig vondt og nedbrytende. 

Anonymkode: ff3fc...2c4

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

LoL, skal man virkelig føle seg truffet av det der? Latterlig. Du er tydeligvis ikke særlig dyktig som «slem». 

 

Anonymkode: 9b725...391

Du driter deg ganske loddrett ut i denne tråden. Skriver du ikke har noe til overs for slike som ts, men tror helt ærlig ikke det er mange som har så mye til overs for deg heller. 

Anonymkode: 8652d...9cb

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2021 den 9.37):

Endatil brukeren min her inne er litt mislikt merker jeg, lol...

 

Jeg sliter i de fleste relasjoner. Og fellesnevneren er meg. Har anstrengt forhold til familien min. Kollegene. Vennskap som jeg har vansker med å vedlikeholde pga litt frynsete psykisk helse kanskje. Jeg trenger mye nede- og egentid. Jeg kan ghoste vennene mine i ukes og månedsvis. Bare forsvinne fra kartet, liksom.

 

Men jeg er ikke så veldig hyggelig heller, tror jeg. Jeg er den med negativ energi. Den som ikke klarer se det positive i andre, deres handlinger og ord. Og så er jeg kjempevar og skjør på om andre gjør det samme mot meg. Da forventer jeg full overbærenhet og generiøsitet, eller så blir jeg skuffa og lei meg.

 

Noen tanker.. tips?

Anonymkode: c2c54...3a5

Du kan ikke gjøre noe med noe du ikke anerkjenner. Du anerkjenner din egen situasjon. Da er du jo langt på vei allerede. Snakk med en psykolog - dette er "lette" ting å fikse med jobbing. Du er god nok og snakker stygt om deg selv. Du har mange positive egenskaper som du ikke ser eller nevner her. Det er der du må jobbe.