Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Første barnet til meg og kjæresten, og så langt har det vært enkelt. Babyen gråter kun når han er sulten, og da er det bare å mate han og så sover han i 3-4 timer. Vi mater annenhver gang (delamming) og får dermed mer enn ok søvn.

Men jeg har hørt at det skal være så fryktelig tøft å få barn. Når begynner denne "moroa"?

Anonymkode: 4b399...8b8

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

*mer enn nok søvn.

Anonymkode: 4b399...8b8

AnonymBruker
Skrevet

Noen babyer er "lette" andre ikke. Min første var konstant slit, gråt og alt var galt. Nr 2 var ingenting i forhold, bare blid og fornøyd. 

Anonymkode: 9e5e5...ee8

  • Liker 7
Skrevet

Dette er så forskjellig fra barn til barn. Jeg har 4 stykker og nummer to var slik som deres. Hun sov nesten rundt etter noen uker og vi byttet på å stå opp tidlig med henne (jeg pumpet meg slik at han kunne gi melk). De første mnd gråt hun bare når hun fikk vaksiner og ellers var det bare litt klynking når hun ønsket noe. Kansje forsetter det slik, og kansje opplever dere mer utfordringer etterhvert. Nyt freden 👌😊

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det begynte å bli ganske tøft for oss rundt 6-7 mnd. Da begynte tannfrembrudd som resulterte i SVÆRT lite søvn, og det varte og rakk i mange måneder. Over et år tror jeg. 

Anonymkode: 78e7e...a01

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Her var det ikke babyen som var slitsom, det var alle som fløy inn dørene får å se hele tiden . Vi sa i fra til familie at de måtte vente med å komme og spør oss om det passet først. Det var flere som ikke respekterte dette. Datteren vår var 7 uker første gang vi hadde en dag uten besøk . 🤢

Anonymkode: b47ec...e86

  • Liker 2
Skrevet

Vet ikke, vår er nå to år. Og har så lite problemer og slit. 😊

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

En plass mellom 6-9 måneder vil jeg si🤗

Anonymkode: 3638d...25d

AnonymBruker
Skrevet

Barn er ulike. Jeg synes det var veldig tøft å ha baby på den tiden. Jeg hallusinerte en periode pga søvnmangel. Syntes rett og slett babyperioden var det verste som har hendt i livet mitt. Jeg rett og slett hatet det.

Anonymkode: 2a69b...f72

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her var det ikke babyen som var slitsom, det var alle som fløy inn dørene får å se hele tiden . Vi sa i fra til familie at de måtte vente med å komme og spør oss om det passet først. Det var flere som ikke respekterte dette. Datteren vår var 7 uker første gang vi hadde en dag uten besøk . 🤢

Anonymkode: b47ec...e86

Jeg ELSKET besøk. Var den eneste tiden jeg fikk pusterom fra baby. 

Anonymkode: 2a69b...f72

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
Alvario skrev (5 minutter siden):

Dette er så forskjellig fra barn til barn. Jeg har 4 stykker og nummer to var slik som deres. Hun sov nesten rundt etter noen uker og vi byttet på å stå opp tidlig med henne (jeg pumpet meg slik at han kunne gi melk). De første mnd gråt hun bare når hun fikk vaksiner og ellers var det bare litt klynking når hun ønsket noe. Kansje forsetter det slik, og kansje opplever dere mer utfordringer etterhvert. Nyt freden 👌😊

ts her

Som å lese om vår baby. Jeg ammer og pumper. Enten så ammer jeg før leggetid og far mater på flaske på natta, eller så gjør vi det motsatt. Begge funker utmerket.

Han sover stort sett hele tiden. Klynker kanskje et par ganger ila døgnet, og ellers sover eller spiser han. 😁 Satser på at dette fortsetter.

Anonymkode: 4b399...8b8

AnonymBruker
Skrevet

Er ikke sikkert du syntes det kommer til å bli tungt. 

Anonymkode: cf4ec...31f

Skrevet

Etter fire babyer ser jeg et mønster, der søvn særlig på nattestid blir vanskeligere og mer oppstykket fra ca 6 mnds alder, opp til 1- 1,5 år. Jeg aner ikke hvorfor det ofte er slik, men jeg tror tannfrembrudd og utviklingssprang spiller inn og gjør søvnen mer urolig. Vårt andre barn hadde nattskrekk i tillegg, så han våknet mye første halvdel av natten, helt til han var rundt 3 år.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vært alenepappa 100% fra dag 1, men har etter snart tre år ikke opplevd at det har vært spesielt utfordrende. Jeg vet derimot om flere foreldrepar som har vært fryktelig slitne i løpet av de første par årene, så det går nok mest på flaks/tilfeldigheter.

Anonymkode: a036e...566

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
3 hours ago, AnonymBruker said:

ts her

Som å lese om vår baby. Jeg ammer og pumper. Enten så ammer jeg før leggetid og far mater på flaske på natta, eller så gjør vi det motsatt. Begge funker utmerket.

Han sover stort sett hele tiden. Klynker kanskje et par ganger ila døgnet, og ellers sover eller spiser han. 😁 Satser på at dette fortsetter.

Anonymkode: 4b399...8b8

Ps, hvis baby kun får morsmelk så delammer du ikke. Delamming er når man gir morsmelkerstatning i tillegg. Det heter fullamming selv om morsmelk pumpes og gis på flaske.

Anonymkode: ee50b...2c3

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Dette er så innmari individuelt at ingen kan vite om eller når det blir slitsomt. De fleste har dog én eller flere slitsomme perioder i løpet av babytiden. Min baby var svært krevende fram til 8 mnd og ble deretter ganske enkel. Han er bare 13 mnd nå, så jeg vet jo ikke om det snur, men de siste 5 mnd har vært veldig enkle, spesielt sammenlignet med de 8 første.

Anonymkode: 9f6bf...b23

AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke alle som synes det er tøft med babytiden. Begge mine har vært ganske enkle, med mye søvn og godt humør. 
For meg var det tøffeste at hormonene i kroppen min fucka til psyken min, så jeg ble deprimert med begge to. 
 

Bare å nyte mens dere kan. Det trenger ikke å forandre seg, men babyen din er bare seks uker, så lurt å være forberedt på at ting kan snu. 

Anonymkode: 30be3...de7

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Her var det ikke babyen som var slitsom, det var alle som fløy inn dørene får å se hele tiden . Vi sa i fra til familie at de måtte vente med å komme og spør oss om det passet først. Det var flere som ikke respekterte dette. Datteren vår var 7 uker første gang vi hadde en dag uten besøk . 🤢

Anonymkode: b47ec...e86

Dette har overrasket meg veldig med å bli mor. Hvor pågående folk er på å få komme på besøk og gjerne har tanker om å bli i flere dager med full oppvartning. Folk som selv har hatt barn og vet hvordan det er..

Anonymkode: 9b767...8e9

AnonymBruker
Skrevet

Kommer ann på så mye. Flere faktorer spiller inn.

Er du emosjonelt på plass vil du jo takle de litt mer utfordrende situasjonene bedre enn hvis du har fått en psykisk knekk fra svangerskapet/ fødsel og/eller sliter med samlivet med partner.

Mye gråt for noen, føles lite for andre. I snitt gråter jo alle barn ganske mye hver dag, så en del gråt er helt vanlig. Men en person som er helt på felgen vil jo gjerne takle dette mye dårligere enn en som er skikkelig opplagt og svever på skyer over det lille mirakelet sitt. Ei utslitt og stresset mor kan jo også stresse opp barnet enda mer og på en måte være katalysator for mye gråt. Babyer merker veldig godt stress og blir selv stresset av det.

Min har vært midt på treet. Heldigvis kan all gråt roes, med ulike metoder. Det finnes jo de babyer som ikke slutter å gråte, no matter what. Det er jo kolikkbarna. Det er en helt egen kategori.

Jeg vil si at alle barn som kan roes ned og responderer positivt på aktiv stimuli fra foreldre er greit håndterbare for foreldre som har en relativt stabil psyke. Å måtte stimulerer barnet bør man gjøre med glede, da dette legger et godt grunnlag for livet dems videre. Å roe ned gråt fordi baby savner deg, vil ha nærkontakt, er jo egentlig bare positivt. Selv om det seff kan være tungt når de vil ha masse hele tiden, men jeg tenker da at de er bare veldig sosiale barn. Jeg hadde ikke ønsket kun en sovebaby, er glad for at min krever masse øyekontakt, nærhet og prat fra meg. Jeg er glad han gråter for å få oppfylt disse behovene. Enkelte synes jo det er kjedelig og engasjerer seg lite. Da får du jo en frustrert baby. For babyer flest er meget, MEGET, sosiale. 

Anonymkode: 9b767...8e9

AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes at fra 2,5-3 måneder ble baby veldig oppmerksom og aktiv. Krever mer fra mor, veldig aktiv i bevegelser, spreller mye,mer energi, mer babbel og prat ( mange smil) og behov for å bli sett. Min kan smile bredt tilbake til meg, men tar jeg frem mobilen blir han kjempe fornærmet for eksempel. Har aldri brukt mobil noe aktivt foran han, bare svart på noe meldinger. Men må legge den helt bort nå, han blir så provosert. Jeg føler han forstår mye mer og derfor krever mer. 

Jeg føler han vil opp og gå allerede. Går jeg litt unna for å hente noe når han ligger på teppe, ser jeg blikket hans og hele kroppen vrir seg mot meg og han spreller febrilsk. Akkurat som at han bare ønsker så inderlig å kunne reise seg opp og gå. Ønsket om å delta er blitt så stort, utforske. Jeg synes han er mer krevende i våkenperiodene nå, men han blir fortere utslitt fordi han er så aktiv i våkentiden, så han sover mye også. Kan time bedre når han må ha seg en blund igjen. Sånn sett er det både vanskeligere nå og lettere. Han sover mer, men krever langt mer når han er våken liksom. Mens min brors baby er skikkelig rund og god, og litt lat av seg. Orker ikke sprelle så mye, og ligger mer stille i babygym og gjør ikke så mye ut av seg. De er altså like forskjellige disse babyene som oss voksne. Både i oppførsel, vekt, behov og interesser. Min f.eks har konsekvent dratt smokken irritert ut av munnen  og kastet den hardt på gulvet hver gang jeg har prøvd. Han hater smokk så intenst at jeg nå måtte bare rydde dem bort. Mens min brors barn MÅ ha smokk. Er nesten håpløst å sammenligne babyer. Ta din som han er og ha alltid i bakhodet at det at han trenger deg mye en periode er egentlig bare positivt. 

Anonymkode: 9b767...8e9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...