AnonymBruker Skrevet 15. juli 2021 #1 Skrevet 15. juli 2021 Han har ødelagt meg totalt. Jeg gjør ALT for barnet vårt, jeg bruker hele hjertet mitt for barnet, barnet er det viktigste for meg. Nesten hver gang vi krangler å han er forbanna på meg, så sier han at jeg er en dårlig mor, både indirekte og direkte, kun for å såre meg. Jeg blir helt knust når han sier det. Etterpå sier han at han absolutt ikke mente det, var kun for å såre meg. I starten og første gangene han sa det så gråt jeg, jeg ble jævli lei meg, nå har jeg blitt så vandt til det, at det går ikke innpå meg lengre. Jeg tviler på meg selv, han har ødelagt meg så jævli at når noen sier til meg at jeg gjør en formidabel jobb med barnet, så kommer tårene. Jeg blir så glad for å endelig få bekreftelse fra noen. Alle sier at sønnen vår er så heldig som har en slik mamma som meg, men jeg tror ikke på det selv. I starten var jeg trygg på meg selv, jeg stolte på min egen intuisjon, men nå har jeg blitt usikker. Jeg har lyst å sende vekk barnet til barnevernet fordi jeg føler selv at jeg ikke skulle vært mor, at jeg ikke er flink eller bra nok. At jeg rett og slett er en dårlig mor. Iste var vi i parterapi, terapeuten spør samboer «hva er det du liker med henne?» da sier han «hun har et godt hjerte, hun er snill å tar vare på mennesker og dyr irundt seg. Hun er en veldig veldig god mor» da sier jeg «synes du det?» fordi jeg tror liksom ikke på han, for han sier så ofte når at «stakkars stakkars (navn)» eller hånflirer av meg, eller sier «Fyfaen for en dårlig mor du er ass» Jeg trenger ikke høre at jeg må komme meg bort fra han, jeg trenger å høre at jeg er bra nok, og at jeg er flink, og at dette ikke er normale tanker, for jeg vet at dette er tanker og følelser som har kommet av psykisk vold over lang tid. Anonymkode: 97ddd...c60
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2021 #2 Skrevet 15. juli 2021 Forteller deg det du ikke vil bli fortalt; kom deg vekk fra han! Ingen her inne vet om du er god mor eller ikke. Du er anonym på et nettforum. Vi vet ingenting om deg hverken fra eller til, annet at typen din ikke er bra for deg. Anonymkode: d767d...faf 14
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2021 #3 Skrevet 15. juli 2021 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): eg trenger ikke høre at jeg må komme meg bort fra han, jeg trenger å høre at jeg er bra nok, og at jeg er flink, og at dette ikke er normale tanker, for jeg vet at dette er tanker og følelser som har kommet av psykisk vold over lang tid. Beklager, men ditt behov for bekreftelse fra utsiden er det som har fått deg i dårlig forhold. Jeg har også vært der. Det er først når din indre stemme som forteller deg at du er god nok, at hans stemme og vår blir overdøvet. Finn stemmen din, bestem deg for din realitet. Ingen kan bekrefte deg fra utsiden. Anonymkode: 1d3ab...b05 11
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2021 #4 Skrevet 15. juli 2021 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Forteller deg det du ikke vil bli fortalt; kom deg vekk fra han! Ingen her inne vet om du er god mor eller ikke. Du er anonym på et nettforum. Vi vet ingenting om deg hverken fra eller til, annet at typen din ikke er bra for deg. Anonymkode: d767d...faf 👌🏻 Anonymkode: 126d6...5ec 3
Blomsterpotta Skrevet 15. juli 2021 #5 Skrevet 15. juli 2021 Jeg vet ingenting om deg annet enn at du er mor og bor sammen med en drittsekk. Eneste jeg kan si er at du må komme deg bort fra den mannen før han ødelegger deg enda mer. Babyer senser ting, så skån babyen din og kom deg vekk allerede i morra. 7
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2021 #6 Skrevet 15. juli 2021 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Han har ødelagt meg totalt. Jeg gjør ALT for barnet vårt, jeg bruker hele hjertet mitt for barnet, barnet er det viktigste for meg. Nesten hver gang vi krangler å han er forbanna på meg, så sier han at jeg er en dårlig mor, både indirekte og direkte, kun for å såre meg. Jeg blir helt knust når han sier det. Etterpå sier han at han absolutt ikke mente det, var kun for å såre meg. I starten og første gangene han sa det så gråt jeg, jeg ble jævli lei meg, nå har jeg blitt så vandt til det, at det går ikke innpå meg lengre. Jeg tviler på meg selv, han har ødelagt meg så jævli at når noen sier til meg at jeg gjør en formidabel jobb med barnet, så kommer tårene. Jeg blir så glad for å endelig få bekreftelse fra noen. Alle sier at sønnen vår er så heldig som har en slik mamma som meg, men jeg tror ikke på det selv. I starten var jeg trygg på meg selv, jeg stolte på min egen intuisjon, men nå har jeg blitt usikker. Jeg har lyst å sende vekk barnet til barnevernet fordi jeg føler selv at jeg ikke skulle vært mor, at jeg ikke er flink eller bra nok. At jeg rett og slett er en dårlig mor. Iste var vi i parterapi, terapeuten spør samboer «hva er det du liker med henne?» da sier han «hun har et godt hjerte, hun er snill å tar vare på mennesker og dyr irundt seg. Hun er en veldig veldig god mor» da sier jeg «synes du det?» fordi jeg tror liksom ikke på han, for han sier så ofte når at «stakkars stakkars (navn)» eller hånflirer av meg, eller sier «Fyfaen for en dårlig mor du er ass» Jeg trenger ikke høre at jeg må komme meg bort fra han, jeg trenger å høre at jeg er bra nok, og at jeg er flink, og at dette ikke er normale tanker, for jeg vet at dette er tanker og følelser som har kommet av psykisk vold over lang tid. Anonymkode: 97ddd...c60 Det er ikke greit at han forteller deg at du er en dårlig mor hvis det ikke stemmer. Men kanskje han er sjalu på ungen. Har du gitt han inntrykk av det du skriver i det jeg har uthevet? Kan hende han føler seg veldig nedprioritert, som nederst på listen. Ja, selvsagt gjør vi alt vi kan for barna våre, og de er alt for oss, men vi trenger ikke å gni det inn hos mannen. Om du er bra nok eller ikke, kan ikke vi fortelle deg da vi ikke kjenner deg. De fleste ville kommet seg bort i fra en type som bedrev psykisk mishandling - selv om det ikke var det du ville høre. Men vi kan ikke skrive det du vil at vi skal skrive. Da hadde du ikke trengt å lage denne tråden. Anonymkode: d4800...e51 2
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2021 #7 Skrevet 15. juli 2021 Han kommer alltid til å spille sjarmør foran andre eller i parterapi, slike som han har to sider, en sjarmør og en tyrann... Anonymkode: 954c0...817 2
Gjest Lunaris Skrevet 15. juli 2021 #8 Skrevet 15. juli 2021 Ungene kommer til å høre hvordan han snakker mot deg og vips så har du tre personer som snakker sånn til deg, ungene OG du kommer til å bli ødelagte av han. Forlat han, ikke bare for deg selv, men for barnet også.
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2021 #9 Skrevet 16. juli 2021 Dette er det ingen her som kan svare på. Til personen ovenfor som krever at TS skal komme seg bort fra typen, fordi du har lest et innlegg på internett. La meg fortelle deg en liten søt historie. For noen år siden mistet mor og far barnet til Barnevernet da forholdene ikke var så trygge og gode hjemme. Visstnok. Barnet ble satt i fosterhjem. I årene som går har mor og far samvær med barnet under oppsyn med barnevernet. I årenes løp får vi høre at far i huset er stygg mot mor, og i fjor så forlot hun hjemmet på grunn av fars stygge oppførsel. Dette gikk mor rundt å fortalte til hvermansen så snart hun så sitt tilsnitt til det. Far nevnte aldri noe om barnet eller mor. Så vi trodde alle at han skammet seg slik for situasjonen med barnet som ble tatt fra de, og i tillegg var stygg mot mor. Omsider skiller Mor og far lag. Så skjer det noe med fosterforeldre som gjør at de ikke lenger kan ha fosterbarnet. Vi tror alle automatisk at mor vil få tilbake barnet, spesielt siden hun har forlatt far som var så stygg mot henne. Så feil kunne vi alle ta. Barnevernet tar kontakt med far, og de starter prosessen med å tilbakeføre barnet til far - han får foreldreansvaret for barnet. Mor får samvær med barnet kun noen få ganger i året, alle med oppsyn av barnevernet. Nå har det gått en god stund siden far tok over foreldreansvaret, ikke en gang har vi hørt noe om mor og historien bak og ikke tror jeg vi noen gang kommer til å høre noe mer om det. Jeg tror det er mange slike tilfeller hvor kvinner rundt om har et sterkt behov for å snakke seg tom og legge skyld på far, men så er de minst halvparten skyld i situasjonen de selv har kommet opp i. Det ser vi her på KG hver eneste dag, kvinner som søker sympati for situasjonen de er i med sin partner, og ikke en gang ser vi noen selverkjennelse. Det er en uting at man støtter ubetinget uten å være litt mer forsiktig i hva man egentlig støtter. Anonymkode: 8c8d4...5cd 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå