Hva gjorde dere for å komme ut av verste kjærlighetssorgen?

[AnonymBruker]

Hei. Det er 3 måneder siden det brått brudd med meg og eksen. 

Siden har jeg tatt permisjon til ubestemt tid. Prøvd å godta og kjenne på sorgen. Men jeg klarer absolutt ingenting, å skrive her er mest av aktivitet jeg har gjort på lenge. Hvordan går man videre? tenkte alltid at tid gjør det enklere, men er det noe som har skjedd de siste tre månedene er at det er blitt verre. 

Jeg er midten av tyveårene og vi har vært i forhold siden vi var ungdommer, forhold i 9 år. 

Vi har prøvd på å få barn uten hell i 1 år, og plutselig slipper han bomben at han ønsker ikke å være i forhold mer fordi han har mistet følelsene. Det var ingen tegn for det og forventet ikke slikt. Sorgen spiser meg opp, mens jeg klarer ikke å spise generelt. Jeg våkner fortsatt der jeg legger hånden på andre siden av sengen for å gi han kos - men han er ei der. 

Hvor lang tid brukte du på kjærlighetssorg? 

Vurderer å oppsøke psykolog. Har aldri vært så dårlig over lengre tid som nå.

Anonymkode: 7823c...6c0

[Gjest Rååååsa]

Jeg tror du må snakke med legen din. Kan det være at du har fått en mild depresjon? 

[Gidavmeg]

Fuck the pain away. Funka for meg. Men hvorfor har du permisjon?

[AnonymBruker]

Rååååsa skrev (10 minutter siden):

Jeg tror du må snakke med legen din. Kan det være at du har fått en mild depresjon? 

Usikker om det er vanlig reaksjon på kjærlighetssorg eller depresjon, men symptomene er der og det er slitsomt at det har gått flere måneder. Skal ringe legekontoret i morgen tidlig. 

Forstår ikke hvordan folk kan lett tilpasse ny hverdag og gå videre, føler meg fanget i sorgen.

Ts

Anonymkode: 7823c...6c0

[AnonymBruker]

Permisjon er det verste jeg kunne gjort. Måtte holde meg opptatt, jobbet masse overtid, trente osv. for å slippe å tenke på det 24/7. Da kommer jeg meg ikke videre, da blir det dyrking av sorg. Jeg må heller sette av tid til å tenke på det, så jeg ikke gjør det hele tiden. 

Anonymkode: f7cd1...bac

[AnonymBruker]

Finnes det noen som har blitt fort frisk av kjærlighetssorg ved å isolere seg fra omverden, sitte og ligge hjemme å dyrke denne sorgen i eget selskap?

Det tror jeg ikke?

Løsningen er å leve som vanlig, delta på de aktivitetene du gjorde før bruddet, samle mennesker til koselige stunder hjemme hos deg selv, dra på jobb, skole, besøke gamle venner og venninner, dra på ferie.. Lev helt som vanlig - bare med den klumpen i magen. For hver uke som går så vil klumpen bli mindre å mindre. Til slutt har du helt glemt klumpen og du kan leve normalt igjen. 

For noen tar det år, for andre bare dager. 

Anonymkode: 9d25d...579

[AnonymBruker]

Jeg ble lagt inn, jeg spiste ikke og besvimte i tide og utide. Når ting etter lang tid så lysere ut var jeg med mennesker ut, festet litt og plutselig var ting ok igjen (ikke fasit) 

Poenget er at kjærlighetssorg kan være helt ekstremt. Jeg var i starten av 20 årene. Når jeg nå ser tilbake må jeg nesten le selvom det ikke er gøy å bli så syk av kjærlighetssorg. Jeg har problemer med å bli forlatt har jeg funnet ut av psykolog i senere tid. Han var ikke min store kjærlighet, det var det at jeg ble forlatt som trigget meg. Bli byttet ut. Som min pappa gjorde mot meg! 
 

Nå har jeg samboer og barn, så alt ordner seg til slutt. 

Anonymkode: af614...9a8

[AnonymBruker]

Jeg har vært der du er. Langvarig forhold som uventa tok slutt. Forlatt under prøving og alt.

Jeg visste at jeg var sårbar, så jeg eksponerte meg lite. Var mye hjemme og gråt, så filmer, spiste supper og sjokolade. Begynte å fotografere på kvelden aleine (blei ganske god). Fikk meg nye hobbier, tok opp gamle hobbiermnFikk ny jobb og begynte på studier. En dag var jeg plutselig glad igjen. Flørta. Fikk ny kjæreste...

Nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg noen gang var sammen med eksen. Eller drømte om barn med ham. Jeg er ferdig med videreutdanning, jobber mye og tjener penger som gress. De kommer jeg til å trenge når jeg blir gravid

Anonymkode: fe164...355