Å stalke noen i flere år

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.7.2021 den 23.43):

Hun stalker han gjennom å kontakte nettverket med falsk profil, altså som en annen enn seg selv?🤔

Anonymkode: cf5bc...391

Ja, nettopp det som skjer.

Anonymkode: 7c77c...3c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.7.2021 den 19.56):

Hvordan vet du at hun stalker din kjæreste? Sender hun meldinger til han? Eller hva gjør hun ? 

Anonymkode: 59626...d53

Ja, sender han meldinger. Han har vist meg dem. Det er sykt, og hun tror visst at det skal bli dem to til slutt.

Anonymkode: 7c77c...3c0

[L.F]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2021 den 19.50):

Kjenner meg så igjen i dette. Den verste opplevelsen hadde jeg en gang jeg skulle ta solarium etter jobb. Det solariumet hadde oppe til 23 og jeg var der rett før stengetid, var ingen andre der. Men rett etter jeg hadde betalt og drev å ventet på at sola skulle skru seg på så hørte jeg at det kom noen inn. Og så stusset jeg over at jeg ikke hørte skritt eller at noen drev med betalingsterminalen eller noe. Så regna med det bare var noen som stakk hodet kjapt innom og gikk ut igjen. Når jeg var ferdig å sole meg og gikk ut så holdt jeg på å få hjerteinfarkt. I den "vente"sofaen som var i gangen der satt han med en kortstokk og LA KABAL, og når jeg kikket opp gliste han så sykt ekkelt til meg at jeg fikk helt frysninger. Jeg var så redd at det er umulig å beskrive følelsen. Ute sprang jeg hysterisk bort til noen som sto å børstet snø av bilen og bønnfalt de om å ikke dra før typen min kom å hentet meg (jeg hadde egentlig planlagt å gå). Hun dama som sto der ble jo helt forskrekket stakkar men mannen hennes forsto heldigvis at det var noen i nærheten som jeg var redd, og jeg fikk sitte i bilen deres til kjæresten min hentet meg. Han kom aldri ut av solariumet mens vi sto der og jeg måtte bønnfalle kjæresten min i sikkert et kvarter om å ikke gjøre noe, han ville nemlig gå inn dit og si han noen sannhetens ord. Men jeg hadde hatt stalkeren min såpass lenge etter meg at jeg visste han bare kom til å bli hundre ganger verre om noen konfronterte han.

Altså... tanken på at jeg i 20 minutter var uvitende alene i samme rom som den psykopaten der gir meg hjertebank selv i dag. Og det var nok det han også ønsket. 

Anonymkode: c3e41...b86

Ååå fy faen så ekkelt! 😨

[AnonymBruker]

MaleficentAurora skrev (På 20.7.2021 den 10.39):

Sosiale media har gjort stalking mye enklere og farligere for ekser å folk man ikke vil ha noe med å gjøre. Selv så har jeg kommet ut av tellingen på hvor mange falske Facebook, Instagram og snapchat eksen min har laget seg for få med seg siste nytt av hva jeg poster. Så jeg forstår de som til slutt laster ned disse appene man kan få vasel på hvem om har vært innom Instagram profilen eller sett Instagram storyen deres.

Vet du hva de appene heter? 

Anonymkode: 7fca1...f53

[MaleficentAurora]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet du hva de appene heter? 

Anonymkode: 7fca1...f53

Follow tracker får jeg opp når jeg Google appene.

[AnonymBruker]

Lå med en kar- one night stand. Hadde kontakt etterpå for han bodde langt unna. Koselig helt til han begynte å bli sint når jeg ikke tok tlf når han ringte, ville vite hvem jeg var med og pressa seg på mht å komme på besøk- så jeg dumpa han. Han ble helt vill- ringte og stalket på sosiale medier. Jeg ble ikke redd, men sint- så hver gang jeg tok kontakt så hånet jeg ham og fornærmet ham, flirte av ham på det groveste. Brukte det han hadde fortalt om seg selv mot han- gjorde det til en sport å såre ham mest mulig. Jeg visste på det punktet at han var en sosiopat, så jeg viste han min mørke side. Og jeg var så flink til det at han sluttet. Han kunne forsøke 6 mnd, 1 år senere med hemmelig melding for å leke med hodet mitt, men lekte med hans tilbake- trikset er å spille på deres usikkerhet og krenkbarhet, avkle dem fullstendig psykisk. Jeg vant det spillet og det føles godt å la han vite at han hadde ingen kontroll over meg eller kunne få meg redd for jeg var en råere psykopat enn han- uten filter og ville gjerne han skulle prøve seg så jeg fikk en unnskyldning til å ta igjen skikkelig. Ikke bare med tomme ord. Merkelig det derre hvordan de forsvinner raskere når de ikke klarer å gjøre en redd.. 

Anonymkode: 25843...b4b

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd dette også. Jeg bodde med en fyr i 3 år, der det handlet om ganske grov psykisk mishandling, samt litt fysisk, men det verste var det psykiske. Han tråkket meg sånn ned at jeg ikke kjente meg selv lengre, jeg var bare en liten dritt fra feil side av byen, en taper av en alenemor som ikke kunne noen ting og ingen ville ha. Var jeg syk, ble det verre. Jeg gikk feks med gipset fot etter en stor operasjon, og han ble rasende fordi jeg var så lat og ikke gjorde noe hjemme, han foreslo at jeg kunne vaske vinduer. Han drev med silent treatment i mange dager av gangen. Jeg fatter ikke at jeg holdt ut all den tiden. Jeg rømte flere ganger med barnet mitt, hjem til foreldrene mine. De var de eneste jeg hadde igjen, hadde de ikke vært sterke nok, så hadde jeg ikke hatt dem heller, han isolerte meg helt. Han ga meg fine ting, og tok dem fra meg igjen, bare for å kontrollere meg. Han fikk meg til å gi vekk alt av egne møbler og ting når jeg flyttet inn til han, han gjorde meg helt avhengig av han. Det var masse som ble gjort mot meg, men skal ikke ta alt her. Men siste gangen jeg rømte, hadde han dyttet barnet mitt som da var 4 år - og jeg fikk endelig opp øynene. Vi dro, igjen, til mine foreldre, og ble der. Hadde det ikke vært for dem, så vet jeg ikke hva som hadde skjedd med meg til slutt.

Etter at jeg hadde reist, ga han meg fred i begynnelsen, han regnet med at jeg snart kom til å gi meg med å være vanskelig og komme tilbake. Da det ikke skjedde, så begynte det. Han ringte og sendte meldinger jevnt gjennom hele dagen. Jeg svarte ikke. Han sendte ballonger og blomster på døren, og jeg husker ennå den skremte følelsen jeg hadde i kroppen når jeg så dem. Han bodde på andre siden av byen, og hadde ingen interesse av min side, men plutselig sjekket han inn på butikker, sentre og spisesteder i nærheten av meg. Han kom på døren en gang jeg var alene hjemme, han gikk rett bak i hagen til meg, jeg ble helt iskald inni meg. Heldigvis var naboen ute i sin hage og jeg gikk bort til henne, da bare dro han igjen. Han hadde en bil som var lett å kjenne igjen og den var ofte i nærheten når jeg feks var på jobb. Osv. 

Han holdt på med dette i 2 år før det begynte å avta. Jeg ser i etterkant at jeg selvsagt skulle ha anmeldt han, både for volden og stalkingen, men det var helt umulig å se klart når jeg sto midt oppi det. Barnet mitt og jeg bodde hos mine foreldre i flere år etterpå. Jeg studerte, jeg bygget meg selv opp igjen og jeg trengte å ha noen rundt meg etter alt med han, og som han fortsatt holdt på med. Jeg mistet så mye pga av han. Det er ca 10 år siden jeg dro derfra for siste gang, og her for et par år siden traff jeg tilfeldigvis på søsteren, da var jeg sammen med mannen min, og jeg ble livredd, kjente det gjennom hele kroppen. Mannen skjønte jo ikke hva som skjedde med meg, men han har aldri sett meg så redd. 

Mannens eks hadde også litt "stalker-tendenser", hun ringte og tekstet han lenge etter at vi ble sammen. Hun ville at de skulle bli sammen igjen. Deres forhold hadde noen av de samme likhetstrekk, hun var dominerende og overkjøre han. Når han gikk fra henne, truet hun med å anmelde han for alt mulig, hun truet med selvmord, hun trengte han fordi den og den hadde dødd osv. 

 

Anonymkode: d21cb...286