Fosterhjem, erfaringer?

[AnonymBruker]

alpinistjenta skrev (7 timer siden):

Så fem barn er ikke ordna forhold? Du er jo full av fordommer. 

Du vet at det som er normalt for dere, er kanskje ikke normalt for andre, og det som er normalt for andre er ikke normalt for dere, men i en helhetlig vurdering er begge tingene normalt. Om noen har en gang full av sko slengt rundt, og fem barn, så er det like mye normalt selv om dere har ordnet forhold. 

Du skal ikke bli fosterhjem, du er usikker,du må være helt sikker. Du setter ord på at dere har ordnet forhold. Bare dette får meg til å bli bekymret for din evne til å kanskje samarbeide med biologisk familie som kanskje ikke har sånt hjem og familie, men likevel kanskje er der at de med tiden skal få tilbake barnet sitt. Du må nok ut i de tusen hjem å se hva som er normalt og ikke. Jeg tror rett og slett ikke du har livserfaring nok. 

Du kommer kanskje fra et pent møblert hjem og tror du nå kan redde verden? 

Nå må du gi deg , snakk om å tolke ts i verdte mening

Anonymkode: a5c6a...f13

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Virker som mange her har et veldig negativt bilde av fosterbarn?

Vi har hatt beredskapsbarn, fosterbarn og vært støttekontakt.. flere av de:)

Dette med at barna kommer med bagasje virker å være veldig sterkt overdrevent. Vi har hatt både korte og lange plasseringer, og selvfølgelig kommer barna med bagasje, men det er ikke nødvendigvis noe som går utover resten av familien. De fleste av våre plasseringer har vært barn fra 4-12. Vårt ene fosterbarn blir snart 20 og bor her enda. 

Derimot har vi hatt en del problemer med beredskapshjem når barna har vært i tenårene. Det er ofte veldig utrygge barn.

Men erfaringsmessig er det bare positivt med barna, og da vi sto uten "ekstrabarn" en periode pga egne små barn så klaget faktisk barna på manglende barn. 

Husk at man blir ikke bare gitt et barn som ikke passer inn eller er for mye. Men man blir faaktisk matchet.

Anonymkode: 84b55...95d

Kanskje noen. Langt i fra de fleste. Er få fosterbarn, inkludert meg selv, som noen gang følte tilhørighet til fosterfamilier og har kontakt etter vi flyttet ut. 

 

Ps. 

Ikke minst kan ts risikere stalker crazy bio foreldre, hets etc etc. 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (1 time siden):

Kanskje noen. Langt i fra de fleste. Er få fosterbarn, inkludert meg selv, som noen gang følte tilhørighet til fosterfamilier og har kontakt etter vi flyttet ut. 

 

Ps. 

Ikke minst kan ts risikere stalker crazy bio foreldre, hets etc etc. 

jeg kjenner en god del som har kontakt med sin fosterfamilie , inkludert min mann selv om det er over 20 år siden han flyttet ut

Anonymkode: a5c6a...f13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2021 den 23.48):

Hører gjerne både fra dere som har vært i fosterhjem og dere som har vært fosterhjem. 
 

Hvilke erfaringer har dere? 
 

Vi er en familie på fire som vurderer enten et barn nummer tre eller fosterhjem om noen år når våre egne er større. Vi har to barn og trives godt med det, de er hyggelig, høflige barn og vi er nok en ganske A4-familie. Både mannen og jeg har vokst opp i trygge, gode familier og synes det er en tung og lei tanke at ikke alle barn gjør det. Vi har et par ekstra soverom, god økonomi og stabile jobber som gir oss fleksibilitet til barn i hverdagen. 
 

Men vi vet jo egentlig ikke hvordan det er. Eldstebarnet vårt har opplevd traume med all jobb det tok å finne igjen balansen etter det (selvsagt ikke påført av oss), og jeg føler vi har fått kjenne litt på hvordan det er å ha en mer krevende foreldrerolle. 

Det som bekymrer meg mest er kanskje vårt stadige ønske og behov for å hjelpe og gi av oss selv. Det høres jo veldig snodig ut og som snikskryt, men dette er rett og slett grunnen og jeg blir usikker på om det er nok? Eller er det viktig? Altså, tanken på barn som trenger en stabil hverdag, støtte, hjelp og tid med trygge voksne ikke får det er så dyster at jeg klarer ikke annet enn å ville hjelpe. 
 

Hva kjennetegnet gode fosterforeldre? Hva må man være forberedt på?

Anonymkode: 9f334...dfb

Det jeg tenker, og som jeg tror er viktig for alle barn som havner i fosterhjem, er at fosterforeldrene velger å stå i situasjonene som er utfordrende, og ikke gir opp, og sender fosterbarnet videre til neste fosterhjem.

At barnet blir behandlet som det skulle vært sitt eget biologiske, for dere hadde vel ikke sendt deres eget barn på dør selv om ting er vanskelig. Dette er det nok mange fosterbarn som opplever, at de blir sendt videre om de oppfører seg dårlig.

Det at man får betalt for å motta fosterbarn, er egentlig en uting, for det gjør mange nok velger dette som en mulighet til en ekstrainntekt, fremfor det å få en inn i familien som man behandler som sitt eget barn.

Nå skal det sies at jeg aldri har hatt noe med fosterhjemstjenesten eller barnevernet å gjøre, så mine meninger er kun basert på andrehåndsinformasjon fra ulike folk.

Anonymkode: 09abb...6b8

[n_97]

En veldig vanlig grunn til at fosterhjem sprekker er at det går utover de andre barna i husstanden, dvs de biologiske. Og som mange her sier, barna er ofte svært skadde. De vil prøve å teste dere på alle måter for å se om dere virkelig bryr dere. De kan finne på å prøve å trigge traumet til det ene barnet deres. Fordi de ikke aner hva det vil si å være i en normal familie. 

Dere kan selvfølgelig få det stille barnet som trenger å bli sett og oppmuntret. Men disse barna er også de alle vil ha. Langt færre vil ha de utagerende barna.