Fosterhjem, erfaringer?

[AnonymBruker]

11 minutter siden, WhisperingWind said:

Fordi noen av disse fosterbarna vil kunne teste dere til bristepunktet. De har aldri følt på trygghet og de fleste sliter med tilknytning og har ekstreme tillitsproblemer. 

Noen vil teste og teste og teste bare for å bevise at dere vil gi dem opp. Som igjen beviser hva de føler om seg selv. At de ikke er verdt å bli elsket. Deres egne foreldre kunne tross alt ikke ta vare på dem. 

Ofte vil de også ha stort potensial til å starte tidlig med alkohol, røyk og rus. 

Alt dette krever ekstremt god oppfølging. Noe som kan gå ut over deres egne barn. Tenker du å vente til dine er tenåringer? Det er en tøff periode for de fleste barn, også dine egne. 

Å da få inn et barn med potensielle emosjonelle problemer kan bli en tikkende bombe. 

Jeg tenker helt ærlig ingenting og det er derfor jeg spør. Eller kanskje er det ikke aktuelt før barna er voksne? Jeg synes det er vanskelig å vurdere fordi jeg ønsker at mine egne barn skal ha en god oppvekst, samtidig som det er vondt og trist at det er barn der ute som trenger hjelp. Men det vil det jo også være om 10-15 år, selvsagt..

Anonymkode: 9f334...dfb

[alpinistjenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå synes jeg du tolker utrolig mye ut av veldig lite. 

Jeg skrev først at barna mine er høflige og ålreite barn, en av mine største bekymringer rundt dette er rett og slett at vi skal ha kapasitet til å ta oss av et barn som krever mye mer enn de vi har. Da synes jeg det er relevant å nevne at vi ikke har et kaoshjem med fem barn og full pinne, men at det er ganske "ordna forhold". Det betyr ikke at jeg ikke forstår eller har rom for barn som trenger mer, krever mer og tar masse plass. 

Anonymkode: 9f334...dfb

Så fem barn er ikke ordna forhold? Du er jo full av fordommer. 

Du vet at det som er normalt for dere, er kanskje ikke normalt for andre, og det som er normalt for andre er ikke normalt for dere, men i en helhetlig vurdering er begge tingene normalt. Om noen har en gang full av sko slengt rundt, og fem barn, så er det like mye normalt selv om dere har ordnet forhold. 

Du skal ikke bli fosterhjem, du er usikker,du må være helt sikker. Du setter ord på at dere har ordnet forhold. Bare dette får meg til å bli bekymret for din evne til å kanskje samarbeide med biologisk familie som kanskje ikke har sånt hjem og familie, men likevel kanskje er der at de med tiden skal få tilbake barnet sitt. Du må nok ut i de tusen hjem å se hva som er normalt og ikke. Jeg tror rett og slett ikke du har livserfaring nok. 

Du kommer kanskje fra et pent møblert hjem og tror du nå kan redde verden? 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, alpinistjenta said:

Så fem barn er ikke ordna forhold? Du er jo full av fordommer. 

Du vet at det som er normalt for dere, er kanskje ikke normalt for andre, og det som er normalt for andre er ikke normalt for dere, men i en helhetlig vurdering er begge tingene normalt. Om noen har en gang full av sko slengt rundt, og fem barn, så er det like mye normalt selv om dere har ordnet forhold. 

Du skal ikke bli fosterhjem, du er usikker,du må være helt sikker. Du setter ord på at dere har ordnet forhold. Bare dette får meg til å bli bekymret for din evne til å kanskje samarbeide med biologisk familie som kanskje ikke har sånt hjem og familie, men likevel kanskje er der at de med tiden skal få tilbake barnet sitt. Du må nok ut i de tusen hjem å se hva som er normalt og ikke. Jeg tror rett og slett ikke du har livserfaring nok. 

Du kommer kanskje fra et pent møblert hjem og tror du nå kan redde verden? 

Nå må du slutte! Jeg sa "kaoshjem med fem barn og full pinne", jeg sa ikke at 5 barn alene var kaos (selv om jeg antar det hører til unntakene å ha fem barn og fortsatt kapasitet til fosterbarn). Enten må du lese hele setninger eller la vær å svare, altså. Jeg sier det en siste gang: Hele poenget mitt, selv om du trekker ut enkeltord her og der, er at familien vår er ganske harmonisk i dag og det er rom for flere. Ikke at barna mine er kuet, at viltrere barn ikke er bra barn eller at fem barn ikke er ordna forhold. Du må lese hele setningen eller la være. Du verden, det er lenge siden jeg har blitt så irritert som dette. 

"Du kommer kanskje fra et pent møblert hjem og tror du nå kan redde verden?"

...hvem er det som er den fordomsfulle her egentlig?

Anonymkode: 9f334...dfb

[Lukia]

Vil tipse deg om at det finnes noen institusjoner som jobber mye med god plassering av fosterhjem. Når jeg gikk barnevernstudie hadde jeg praksis hos Heggeli barnehjem i Oslo. De har egne forsterhjemkonsulenter som jobber i god tid for å finne riktig familie til de enkelte barna som er på barnehjemmet. De har også avlastning for gjennom barnehjemmet og god veiledning av kjente voksne for barnet også etter barnet er flyttet til fosterhjemmet. En veldig god løsning som jeg erfarte skapte ofte en varig plassering. 
 

Lykke til 😊

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Lukia said:

Vil tipse deg om at det finnes noen institusjoner som jobber mye med god plassering av fosterhjem. Når jeg gikk barnevernstudie hadde jeg praksis hos Heggeli barnehjem i Oslo. De har egne forsterhjemkonsulenter som jobber i god tid for å finne riktig familie til de enkelte barna som er på barnehjemmet. De har også avlastning for gjennom barnehjemmet og god veiledning av kjente voksne for barnet også etter barnet er flyttet til fosterhjemmet. En veldig god løsning som jeg erfarte skapte ofte en varig plassering. 
 

Lykke til 😊

Takk for informasjon, det visste jeg ikke. Er det i samme retning som de som driver med barnevernstjeneste privat? Skal sjekke det ut

Anonymkode: 9f334...dfb

[Ulven]

Du skriver at barnet ditt har vært i traumebehandling. Da vil jeg si at dere bør legge tanken om å være fosterhjem på hylla med en gang. Man kan få et barn som ikke har med seg traumer og bagasje, men disse barna er forholdsvis sjeldne i bv-systemet. Dere kan ikke gamble på å få et slikt  fosterbarn mener jeg. I verste fall får dere et barn som trigger traumene hos deres eget barn, og det ønsker dere ikke.

Mannen og jeg var fosterhjem i 7 år og jobber også i systemet. Bv trenger flere fosterhjem, det er ikke til å stikke under en stol, men de trenger fosterhjem som klarer å stå i oppgaven hele veien ut, og hvor egne barn kan tåle oppgaven. Det verste for et fosterbarn er å måtte oppleve utilsiktede flyttinger, og disse er det dessverre alt for mange av. Grunnene er forskjellige, men et av de er at barnets behov er større enn hjemmet har forutsetning for å klare. Problemet er at barnets behov ikke nødvendigvis er fullt klarlagt før det flytter inn i fosterhjemmet, og dermed kommer behovene og utfordringene som en stor overraskelse for hjemmet. 

Personlig opplevde vi akkurat dette. Et barn som skulle være veldig enkelt og uten omfattende bagasje, men som endte opp med en av de mest alvorlige barnepsykiatriske diagnosene. 

Vi trenger flere fosterhjem, men vi trenger ikke fosterhjem hvor de biologiske barna vil kunne ta skade av å få fostersøsken. Har dere ledig plass er det et skrikende behov for avlastningshjem, og der ville jeg heller lagt inn innsatsen slik situasjonen i familien deres er. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ulven said:

Du skriver at barnet ditt har vært i traumebehandling. Da vil jeg si at dere bør legge tanken om å være fosterhjem på hylla med en gang. Man kan få et barn som ikke har med seg traumer og bagasje, men disse barna er forholdsvis sjeldne i bv-systemet. Dere kan ikke gamble på å få et slikt  fosterbarn mener jeg. I verste fall får dere et barn som trigger traumene hos deres eget barn, og det ønsker dere ikke.

Mannen og jeg var fosterhjem i 7 år og jobber også i systemet. Bv trenger flere fosterhjem, det er ikke til å stikke under en stol, men de trenger fosterhjem som klarer å stå i oppgaven hele veien ut, og hvor egne barn kan tåle oppgaven. Det verste for et fosterbarn er å måtte oppleve utilsiktede flyttinger, og disse er det dessverre alt for mange av. Grunnene er forskjellige, men et av de er at barnets behov er større enn hjemmet har forutsetning for å klare. Problemet er at barnets behov ikke nødvendigvis er fullt klarlagt før det flytter inn i fosterhjemmet, og dermed kommer behovene og utfordringene som en stor overraskelse for hjemmet. 

Personlig opplevde vi akkurat dette. Et barn som skulle være veldig enkelt og uten omfattende bagasje, men som endte opp med en av de mest alvorlige barnepsykiatriske diagnosene. 

Vi trenger flere fosterhjem, men vi trenger ikke fosterhjem hvor de biologiske barna vil kunne ta skade av å få fostersøsken. Har dere ledig plass er det et skrikende behov for avlastningshjem, og der ville jeg heller lagt inn innsatsen slik situasjonen i familien deres er. 

Tusen takk for at du deler erfaringer på godt og vondt  Som nevnt litt tidligere har vi ingen hast med dette, men at vi aldri kan være fosterhjem er vel litt vel voldsomt? Jeg tenker jo heller vi lærte mye i den prosessen (barnet klarer seg veldig fint i dag, etter noen år med ganske hardt arbeid og behandling) og at når dette barnet er stort nok så vil det gå an å vurdere fosterhjem? 

Angående avlastingshjem, dette har jeg lest mye om men i min kommune skriver de kun om at de som får avlastingshjem er de med barn med omfattende behandlingsbehov/handicappet o.l. (og ingen informasjon til de som vil bli avlastingshjem). Er dette kun et tilbud for disse barna? Vi kan prøve ta kontakt med kommunen og høre. Avlastingshjem noen helger/ukedager er absolutt noe vi kan vurdere  

Anonymkode: 9f334...dfb

[Tatja]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Nå må du slutte! Jeg sa "kaoshjem med fem barn og full pinne", jeg sa ikke at 5 barn alene var kaos (selv om jeg antar det hører til unntakene å ha fem barn og fortsatt kapasitet til fosterbarn). Enten må du lese hele setninger eller la vær å svare, altså. Jeg sier det en siste gang: Hele poenget mitt, selv om du trekker ut enkeltord her og der, er at familien vår er ganske harmonisk i dag og det er rom for flere. Ikke at barna mine er kuet, at viltrere barn ikke er bra barn eller at fem barn ikke er ordna forhold. Du må lese hele setningen eller la være. Du verden, det er lenge siden jeg har blitt så irritert som dette. 

"Du kommer kanskje fra et pent møblert hjem og tror du nå kan redde verden?"

...hvem er det som er den fordomsfulle her egentlig?

Anonymkode: 9f334...dfb

Du må være forberedt på slike svar, som er for å misforstå og provosere. 

Virker som dere har gode intensjoner og forutsetninger, ut ifra det lille du skriver. Men dere må gå pride-kurs, og godkjennes som fosterforeldre. Ikke alle kommer gjennom, men de fleste.

Jeg var mange år fosterhjem for et barn, kom til oss 8 uker gammel. Idag 11 år og adoptert. Trodde hun ikke kunne være skadet, siden hun kom så liten til oss, men det var hun. Ingen vet hva hun har opplevd, men det vi VET, er at hun er alkoholskadet fra svangerskapet. Det er en fryktelig tøff diagnose, og har gitt enorme utfordringer. Verst er det å se hvordan hun selv strever, det er hjerteskjærende og en stor sorg for oss foreldre at hun har slik bagasje. 

Også søsken har selvsagt blitt berørte  det er uunngåelig, men vi har fått god hjelp av BUP, til oppfølging av barna. 

Midt oppi alt dette, er vår jente en stor berikelse for oss alle. En nydelig jente, som vi elsker over alt! 

Det jeg vil formidle, er vel at man ikke vet hva man går til som fosterhjem, men må være forberedt på tøffe tak. Og man må tåle å stå i det, for å gi opp er et dårlig alternativ! 

[AnonymBruker]

Har ikke fosterbarn. Men er lærer, og har jo hatt barn som er fosterbarn i klassen. Det blir mye kontakt med foreldre, og jeg får vite mye om hvordan ting er. Noen ganger er det ikke bare barnet du må forholde deg til, men også barnevern og skole. Møter og telefoner. Noen ganger bup/ppt, biologiske foreldre, samvær. Så er det jo som andre sier, barnet kan slite. Det kan utagere, slite sosialt, mobbe på skolen og i fritiden, utøve vold, potensielt havne i dårlige miljøer,  det kan teste dere som fosterforeldre. 

Ikke alle fosterbarn er like, såklart. Og det finnes nok mange som har sluppet unna de verste traumene. Men for de som har opplevd omsorgssvikt og traumer så kan det prege hele resten av livet, og det er noe du da må stå i hver dag. 

Personlig ville jeg ikke vært fosterforelder. Som sagt har jeg vært i mye kontakt med fosterforeldre via jobben, og jeg syns det høres slitsomt ut. Hvert fall med de barna det er mye med. Og det blir jo ekstra med alle disse møtene med bv, skole osv. Kanskje hvis jeg hadde jobbet redusert, at jeg hadde orket. Men det tror jeg flere gjør. Har ikke spurt. 

Anonymkode: 92af7...e44

[Ulven]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Tusen takk for at du deler erfaringer på godt og vondt  Som nevnt litt tidligere har vi ingen hast med dette, men at vi aldri kan være fosterhjem er vel litt vel voldsomt? Jeg tenker jo heller vi lærte mye i den prosessen (barnet klarer seg veldig fint i dag, etter noen år med ganske hardt arbeid og behandling) og at når dette barnet er stort nok så vil det gå an å vurdere fosterhjem? 

Angående avlastingshjem, dette har jeg lest mye om men i min kommune skriver de kun om at de som får avlastingshjem er de med barn med omfattende behandlingsbehov/handicappet o.l. (og ingen informasjon til de som vil bli avlastingshjem). Er dette kun et tilbud for disse barna? Vi kan prøve ta kontakt med kommunen og høre. Avlastingshjem noen helger/ukedager er absolutt noe vi kan vurdere  

Anonymkode: 9f334...dfb

Jeg mener barnet du har som har opplevd traume, må få bli voksen(mer enn 18) før det evnt flytter inn et fosterbarn. Da er dere selv kanskje så voksne at dere bør tenke på dere selv og ikke på å få et nytt barn i familien?

Selv om barnet er ferdig behandlet idag og har det bra, vet man aldri hva som kan trigge traumet på ny. Og noen av de barna som plasseres vil finne disse triggerne og bruke dem. 

Dere kan bli avlastningshjem gjennom andre instanser enn kommunen. Bla Bufetat og de private aktørene. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Tatja said:

Du må være forberedt på slike svar, som er for å misforstå og provosere. 

Virker som dere har gode intensjoner og forutsetninger, ut ifra det lille du skriver. Men dere må gå pride-kurs, og godkjennes som fosterforeldre. Ikke alle kommer gjennom, men de fleste.

Jeg var mange år fosterhjem for et barn, kom til oss 8 uker gammel. Idag 11 år og adoptert. Trodde hun ikke kunne være skadet, siden hun kom så liten til oss, men det var hun. Ingen vet hva hun har opplevd, men det vi VET, er at hun er alkoholskadet fra svangerskapet. Det er en fryktelig tøff diagnose, og har gitt enorme utfordringer. Verst er det å se hvordan hun selv strever, det er hjerteskjærende og en stor sorg for oss foreldre at hun har slik bagasje. 

Også søsken har selvsagt blitt berørte  det er uunngåelig, men vi har fått god hjelp av BUP, til oppfølging av barna. 

Midt oppi alt dette, er vår jente en stor berikelse for oss alle. En nydelig jente, som vi elsker over alt! 

Det jeg vil formidle, er vel at man ikke vet hva man går til som fosterhjem, men må være forberedt på tøffe tak. Og man må tåle å stå i det, for å gi opp er et dårlig alternativ! 

Du har nok rett, det er bare slitsomt når de aldri gir seg..  Hvordan opplever du at barna deres har blitt berørt? Det må være heftig å få en så liten en med så mange utfordringer allerede. 

Vi må gå kurs, godkjennes, etc ja. Det bare virker litt langt frem i tid til å sette i gang prosessen. Vi har hatt noen samtaler med barnevernet som har vært veldig hyggelige og de virker veldig ivrige på å komme på besøk, pride-kurs o.l. - sikkert pga mangelen på hjem. Så må vi finne ut om dette er noe for oss nå eller senere (antar det siste) og i så fall virker det unødvendig å bruke ressursene deres nå, om det ikke er aktuelt før 5-10 år  

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Har ikke fosterbarn. Men er lærer, og har jo hatt barn som er fosterbarn i klassen. Det blir mye kontakt med foreldre, og jeg får vite mye om hvordan ting er. Noen ganger er det ikke bare barnet du må forholde deg til, men også barnevern og skole. Møter og telefoner. Noen ganger bup/ppt, biologiske foreldre, samvær. Så er det jo som andre sier, barnet kan slite. Det kan utagere, slite sosialt, mobbe på skolen og i fritiden, utøve vold, potensielt havne i dårlige miljøer,  det kan teste dere som fosterforeldre. 

Ikke alle fosterbarn er like, såklart. Og det finnes nok mange som har sluppet unna de verste traumene. Men for de som har opplevd omsorgssvikt og traumer så kan det prege hele resten av livet, og det er noe du da må stå i hver dag. 

Personlig ville jeg ikke vært fosterforelder. Som sagt har jeg vært i mye kontakt med fosterforeldre via jobben, og jeg syns det høres slitsomt ut. Hvert fall med de barna det er mye med. Og det blir jo ekstra med alle disse møtene med bv, skole osv. Kanskje hvis jeg hadde jobbet redusert, at jeg hadde orket. Men det tror jeg flere gjør. Har ikke spurt. 

Anonymkode: 92af7...e44

Takk for at du deler mange erfaringer, setter pris på det! Vi er ganske heldige med veldig fleksible jobber og mye tid i hverdagen, så selv om vi jobber fullt vil det ikke være så hektisk som jeg ser mange har det. Samtidig er det også aktuelt å eventuelt trappe ned for en av oss for å ha litt mer tid, så jeg tror det rent praktisk kan gå greit (vi har jo vært gjennom noen år nå med PPT, BUP, møter med skolen, etc og rent praktisk går det fint, men det er jo en belastning psykisk å se barnet ha det sånn   ) .
 

2 minutter siden, Ulven said:

Jeg mener barnet du har som har opplevd traume, må få bli voksen(mer enn 18) før det evnt flytter inn et fosterbarn. Da er dere selv kanskje så voksne at dere bør tenke på dere selv og ikke på å få et nytt barn i familien?

Selv om barnet er ferdig behandlet idag og har det bra, vet man aldri hva som kan trigge traumet på ny. Og noen av de barna som plasseres vil finne disse triggerne og bruke dem. 

Dere kan bli avlastningshjem gjennom andre instanser enn kommunen. Bla Bufetat og de private aktørene. 

Ja, jeg er enig i at barnet må bli voksent/klare seg fint selv om det har gått fint lenge nå. Dette var også et traume som nok aldri kan rippes opp i direkte gjennom fosterbarn, men vi er jo obs på at dette barnet kanskje vil trenge mer støtte igjen om livet butter litt imot. Det er jo en bekymring vi lever med hver dag, selv om vi håper hun bare vil klare seg fint nå. 

Når det gjelder å bli voksne og tenke på seg selv, vi er relativt unge (30 og 35), så jeg er ikke så redd for det, egentlig - men det må vi jo kjenne på når den tid kommer, om det er noe vi vil bruke mer tid på. Vi er generelt ganske aktive i frivillig arbeid og med mennesker som trenger hjelp, så jeg tror nok kanskje dette bare er en del av oss. Og at det blir vanskelig å slå seg til ro med å ikke hjelpe når det passer inn i livssituasjonen vår en vakker dag. Jeg har ingen behov for å være noen helt eller supermenneske eller få noe skryt, jeg synes bare det er oppriktig vanskelig og vondt at ikke alle skal få en trygg oppvekst. Og om jeg kan bidra til at ett barn får det bedre skal det en ganske stor belastning til før det ikke føles verdt det. Sier jeg, helt uten fasit eller å ha prøvd  

Anonymkode: 9f334...dfb

[AnonymBruker]

Hvis det står mellom å få ett barn til eller bli fosterforeldre, så hadde jeg gått for ett eget barn… Har jobber i barnevernet og det er dessverre sånn at bv vet ikke alt hva barna har opplevd, du kan være heldig å få et fosterbarn som er ganske adekvat og tilpasser seg godt, men risikoen for at du kommer til å bruke all din tid og energi på dette barnet er stor, bv, ppt, skole, bup, hab, samvær med biologiske foreldre, samvær med evt søsken, runder der foreldre vil ha tilbakeføring og man må i retten, noen gir seg aldri og det vil være sak etter sak. Så har du alle traumer, adferd, selvskading, grensetesting osv. Det at barnet ditt opplevde et traume og fikk god hjelp og behandling for dette, kan ikke sammenlignes fordi barnet ditt har trygge og stabile voksne som ser og ivaretar barnets behov. Et barn som har opplevd omsorgssvikt har muligens aldri hatt den tryggheten og har på ingen måte de samme forutsetningene for å bli «frisk» om du skjønner? 

Anonymkode: 291f4...27e

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært i fosterhjem, men har erfaring fra avlastningshjem. Den første familien var helt fantastisk. De var barnløse og ga meg masse kjærlighet og positiv oppmerksomhet. De tok meg med på ting "vanlige" barn opplever, men som mamma ikke hadde råd til. Kvinnen ble dessverre alvorlig syk, og jeg ble flytta. Det andre hjemmet var et mareritt. De hadde tre barn fra før. Hver gang noe negatovt skjedde fikk jeg skylda selv om jeg ikke gjorde noe. Jeg fikk ulike straffer som å ikke få middag, være hjemme når de dro til svømmehallen osv. Mora sa flere ganger nedsettende kommentarer om meg foran andre, noe som skapte komplekser i mange år. Jeg vet veldig godt at jeg var svært uheldig med sistnevnte, og håper at flere som den første familien tar seg av barn fra vanskelige hjem. De er nemlig helter, og jeg er ufattelig takknemlig for det året jeg hadde med familie 1❤

Anonymkode: 87f92...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for at du deler erfaringer på godt og vondt  Som nevnt litt tidligere har vi ingen hast med dette, men at vi aldri kan være fosterhjem er vel litt vel voldsomt? Jeg tenker jo heller vi lærte mye i den prosessen (barnet klarer seg veldig fint i dag, etter noen år med ganske hardt arbeid og behandling) og at når dette barnet er stort nok så vil det gå an å vurdere fosterhjem? 

Angående avlastingshjem, dette har jeg lest mye om men i min kommune skriver de kun om at de som får avlastingshjem er de med barn med omfattende behandlingsbehov/handicappet o.l. (og ingen informasjon til de som vil bli avlastingshjem). Er dette kun et tilbud for disse barna? Vi kan prøve ta kontakt med kommunen og høre. Avlastingshjem noen helger/ukedager er absolutt noe vi kan vurdere  

Anonymkode: 9f334...dfb

Jeg var den første som svarte i tråden din, og fulgte opp med et utfyllende svar når du ville ha det. Du har svart og takket alle andre for deres svar, men ikke meg. Noen spesiell grunn til dette eller? Jeg brukte tid på deg. Det føles kjipt å ikke få et takk en gang 😄 

Anonymkode: 8b193...e1c

[AnonymBruker]

alpinistjenta skrev (5 timer siden):

Hmm. Det at du sier at barna dine er høflige og hyggelige barn får meg til å gi dere et klart nei. 

Barn skal få være barn. Barn som er høflige og hyggelige trenger ikke være gode nyheter. Barn skal få være både høflige og rase fra seg. Jeg sier ikke at barna dine er traumatiske, men traumatiske barn pleier være veldig hyggelige og høflige. Det er viktig at dere klarer å se at det da ikke er bra! 

Jeg har bodd i mange fosterhjem, til og med hos mennesker jeg kjente godt. Jeg reagerte ikke på noe, holdt alt inne og var så flittig som mulig, fordi jeg var livredd for å bli flyttet. Har ikke vært bare enkelt som voksen og ha fortrengt masse dødsfall og mye annet. 

Dette var et MEGET tynt grunnlag på å "gi dem et klart nei"..... Hvilken vurdering er det? Jo, det er en vurdering fra folk som bare går ut fra en ting, skjærer alle over en kam osv. 

Det finnes mange høflige barn, mange midt-i-mellom-barn og mange utagerende barn blant alle som er traumatiserte!  

Anonymkode: 7512c...4be

[Lukia]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for informasjon, det visste jeg ikke. Er det i samme retning som de som driver med barnevernstjeneste privat? Skal sjekke det ut

Anonymkode: 9f334...dfb

Det er drevet av kirkens bymisjon 😊 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var den første som svarte i tråden din, og fulgte opp med et utfyllende svar når du ville ha det. Du har svart og takket alle andre for deres svar, men ikke meg. Noen spesiell grunn til dette eller? Jeg brukte tid på deg. Det føles kjipt å ikke få et takk en gang 😄 

Anonymkode: 8b193...e1c

Seriøst?

Anonymkode: 528be...408

[AnonymBruker]

Virker som mange her har et veldig negativt bilde av fosterbarn?

Vi har hatt beredskapsbarn, fosterbarn og vært støttekontakt.. flere av de:)

Dette med at barna kommer med bagasje virker å være veldig sterkt overdrevent. Vi har hatt både korte og lange plasseringer, og selvfølgelig kommer barna med bagasje, men det er ikke nødvendigvis noe som går utover resten av familien. De fleste av våre plasseringer har vært barn fra 4-12. Vårt ene fosterbarn blir snart 20 og bor her enda. 

Derimot har vi hatt en del problemer med beredskapshjem når barna har vært i tenårene. Det er ofte veldig utrygge barn.

Men erfaringsmessig er det bare positivt med barna, og da vi sto uten "ekstrabarn" en periode pga egne små barn så klaget faktisk barna på manglende barn. 

Husk at man blir ikke bare gitt et barn som ikke passer inn eller er for mye. Men man blir faaktisk matchet.

Anonymkode: 84b55...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var den første som svarte i tråden din, og fulgte opp med et utfyllende svar når du ville ha det. Du har svart og takket alle andre for deres svar, men ikke meg. Noen spesiell grunn til dette eller? Jeg brukte tid på deg. Det føles kjipt å ikke få et takk en gang 😄 

Anonymkode: 8b193...e1c

Jeg skjønner at du spør, noen ganger lurer jeg på det samme i tråder hvor jeg har svart langt og fint og ganske likt andre, at hvorfor svarer de ikke meg 😂

Anonymkode: 84b55...95d

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg var den første som svarte i tråden din, og fulgte opp med et utfyllende svar når du ville ha det. Du har svart og takket alle andre for deres svar, men ikke meg. Noen spesiell grunn til dette eller? Jeg brukte tid på deg. Det føles kjipt å ikke få et takk en gang 😄 

Anonymkode: 8b193...e1c

Hei du   det var verken personlig eller meningen, jeg tok en pause fra skjermen og når jeg kom tilbake hadde jeg fått veldig mange svar som fortalte om sine erfaringer. Jeg skrev i første kommentar etter alle svarene takk til alle samlet og svarte på én spesifikk. Du er altså ikke den eneste jeg ikke svarte direkte, men det er leit å se du opplevde det sånn.
 

Det var allikevel på ingen måte personlig og jeg er veldig lei meg for å høre at du har opplevd det sånn, det er fint og nyttig å vite litt mer før vi tar en avgjørelse, så takk for at du delte dine erfaringer   

Anonymkode: 9f334...dfb