Hobbypsykologer

[Gjest Gamle Alex]

Er det ikke litt skremmende at det er så mange som leker hobby psykologer her inne.

Kan virke som om det er litt for mange som har sett litt for mye på DR PHIL

Det jeg tror mange burde ha i bakhodet når vi gir råd eller i de verste tilfellende jeg har sett gir medisinske råd ( dosering etc) er at noen kanskje ukritisk tar i bruk rådene.

Nå diskuterer vi ikke person, da blir tråden bare stengt.

Endret 15. september 2005 av Gamle Alex

[Gjest Gitte]

Hvorfor ikke bare gi opp, siden alle tråder om dette blir stengt...?

[Gjest Violetta]

Jeg er helt enig når det gjelder offentlig diskusjon av dosering av medisiner. Dette er jo medisiner som foreskrives av lege og vi bør holde oss for gode til slike diskusjoner her inne.

Men ellers har jeg bare gitt råd jeg ville gitt til en venninne eller en jeg ikke kjente alt for godt. Synes det er en grei regel. Jeg regner med at den som leser skjønner at jeg ikke gir råd med faglig bakgrunn.

[Gjest Gjest]

Det skrives "hobbypsykolog" og "verste".

[Gjest Gamle Alex]

Det skrives "hobbypsykolog" og "verste".

←

Takk Skal rette med en gang

[aline]

jeg synes det er litt trist at det å gi råd og tanker rundt andres situasjoner, som man kanskje kjenner seg igjen i eller har opplevd eller kjenner litt til selv, skal være å "leke hobbypsykolog".

det er vel ikke veldig ofte det er snakk om å fortelle hvordan andre skal medisinere seg (sier ikke at det ikke skjer det og, men det er vel ikke det det er mest av), det ER ende av oss som deler erfaringer og tanker vi har rundt det å takle situasjoner.

kanskje vi ikke skulle gjøre det, kanskje vi skal slutte å snakke om psykiske problemer igjen? slik det var før i tiden?

bare at nå skal vi la være fordi man skal ikke prøve å hjelpe noen dersom man ikke er utdannet til det?

jeg har henvendt meg her inne om psykiske problemer, og har fått tips og forslag til totalt ufarlige ting jeg kan prøve.

har til og med fått hjelp som for meg fungerer, som det nok hadde tatt ååår før jeg evt kom borti hadde det ikke vært for noen her inne! om jeg noengang hadde kommet på tanken.

jeg vet også at ved å prate om det her inne og komme med tips og tanker om hva jeg har gjort og jeg vet andre har gjort, så har noen fått det sparket bak som de trengte for å gjøre noe med situasjonen sin.

og bare det at diskusjoner her inne har fått minimum to personer med psykiske problemer til å ta tak i problemet og finne en behandlingsmåte som de ikke før har prøvd, og som endrer situasjonen til disse, gjør at jeg synes det er bra.

men at man bør tenke seg om først ja, at man før man prøver å gi tips om faktisk ganske ufarlige ting som tankeendringer og div behandlingsmetoder, eller før man slenge utav seg "ta deg sammen" eller lignende ting, det er jeg enig i.

at man først skal prøve å føle etter om man faktisk tror man forstår i det minste en brøkdel av problemer før man kommer med løsninger.

men føler det er mye klager på oss som kommer med tips og tanker, og det irriterer meg i grunnen!

[Trampe]

Jeg reagerte også da jeg så at noen diskuterte medisinering i en tråd her inne. Det er vel å gå for langt. Men hva definerer du egentlig som hobbypsykolog da, Gamle Alex? Å gi et råd fra menneske til menneske? Det har jeg gjort, uten å tenke over at jeg blir oppfatta som en hobbypsykolog.

[Gjest Gamle Alex]

Litt sånn Dr. Phil- How is that working for ya?

[aline]

så man skal altså helst ikke komme med råd og tips dersom man ikke har fagutdannelse?

[Gjest Violetta]

så man skal altså helst ikke komme med råd og tips dersom man ikke har fagutdannelse?

←

Jeg synes at medisinske råd i så fall skal holdes på pm. Fordi det er mange som misbruker piller og kan få "råd" om sitt misbruk gjennom slike tråder. Jeg sier ikke det er noen her som gjør det, for det aner jeg ingenting om, men man vet jo aldri.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om problemstillingen.

På den ene siden vil jeg si at det er direkte uansvarlig å uttale seg om medisinering på annet enn et veldig generelt grunnlag. Det er ikke uten grunn at dosering skal bestemmes av behandlende lege. Jeg ser ikke noe problem i at noen kanskje sier "man frarådes i utgangspunktet å slutte brått med Seroxat, man bør trappe ned over tid", på lik linje med "det anbefales at man fullfører en antibiotikakur, selv om man føler seg frisk før kuren er avsluttet". Det er også nokså tøvete å si kategorisk at "du bør gjøre sånn-og-sånn", når alt man vet om saken, er et kort innlegg på et forum.

På den annen side har vi som samfunn slitt lenge med at psykiske problemer er et tabubelagt område. Litt av dette synes jeg henger igjen fremdeles, og gir opphav til svar av typen "du bør kanskje ta deg litt sammen" når noen forteller om hvor fælt de har det. Det hadde vært trist om hele emnet ble svartelistet fordi det er vanskelig for enkelte (på begge sider av bordet) å diskutere saklig. Det hadde vel vært OK om folk kunne snakke litt mer åpent om denslags plager uten å føle seg uglesett eller stigmatisert?

Jeg vet ikke hva som er verst; at en med psykiske problemer risikerer å få dårlige men akk så velmente råd av forståsegpåere, eller at man får beskjeden "dette snakker vi ikke om, kontakt Mental Helse (e.l.)". Andre plager får ikke en slik behandling. Hvis noen sier "jeg er så plaget med urinveisinfeksjon" kommer det råd om tranebærtabletter, kjerringrokk-te, varmt undertøy og tissing etter samleie, man avviser ikke vedkommende med "gå til legen".

Den ideelle situasjonen ville vel vært færre forståsegpåere, en anelse mer empati, og en mer velutviklet evne blant forum-brukerne til å la være å svare på innlegg de misliker, og heller overlate modereringen til moderatorne.

(Et lite PS: Ja, sykehistorier om mentale problemer kan virke sytete og melodramatiske, og det er kanskje ikke alltid lett å se hvorfor vedkommende synes livet er så ille, men hva kan man vente? Vedkommende er jo syk, og da ligger det i sakens natur at friske mennesker ikke tenker og føler på samme måte.)

[aline]

medisinske råd er vel litt annerledes, det bør spares da det er ting som faktisk ikke er ufarlig.

men når man snakker om "hobbypsykologer" og dr.phil så trodde jeg vel mer det var alle de som kommer med meninger og tanker og metoder, ikke de som kommer med medisiner og doseringer?

dr phil handler ikke om piller og dosering av disse, og i utgangspunktet handler vel ikke psykologi om det heller, så om det er medisiner dere mener så skjønte jeg ikke at det var det som var greia.

den er jeg enig i.

[Gjest Gjesta]

Jeg synes at medisinske råd i så fall skal holdes på pm. Fordi det er mange som misbruker piller og kan få "råd" om sitt misbruk gjennom slike tråder. Jeg sier ikke det er noen her som gjør det, for det aner jeg ingenting om, men man vet jo aldri.

←

Tenk om den du evt gir medisinske råd PM faktisk er misbruker?

(Ingen link til andre tråder om temaet, kun en tanke)

[Gjest Violetta]

Tenk om den du evt gir medisinske råd PM faktisk er misbruker?

(Ingen link til andre tråder om temaet, kun en tanke)

←

Jeg ville ikke finne på å gi medisinske råd, og jeg anbefaler da ingen å gjøre det heller. Men om noen absolutt føler at de må gjøre det bør det skje på pm.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke om det er så mye vits i å svare her, for det blir vel fort til at man diskuterer enkeltsaker/enkeltbrukere (og jeg vet jo om folk som har blitt "mobbet"vekk fra KG før på den måten, for ikke å snakke om at det kan være nokså irriterende å snakke til evt vegger). For det første er jeg enig med Gamle Alex i at det IKKE burde være praksis her å foreslå doser og ulike medisiner, det være seg mot psykisk og fysisk sykdom. Man vet ikke hva som feiler personen i andre enden, og man vet ikke hvordan vedkommende vil tolke informasjonen. Greit nok, jeg har nok anbefalt insektsalve og klagd på p-pillene mine jeg også, men mer alvorlige medisiner?

Når det gjelder å gi og ta i mot råd så har jeg lyst til å si til Aline at jeg tror de fleste opplever dine innlegg som innenfor grensa; nå har jeg riktignok ikke vært her mer enn et års tid. Du ber om råd; kortsiktige eller langsiktige løsninger på problemet ditt, og du tar til deg råd du får på en måte som sikkert er konstruktiv. Selv om du selv opplever det som du har (hatt?) et stort problem oppleves det som om du mestrer det bra likevel, i hvert fall fra mitt ståsted. Derfor oppleves det ikke som spesielt risikabelt å gi deg råd heller? At man deler sine egne erfaringer, sånn som flere her gjør, synes jeg også i hovedsak er en bra ting, så lenge en kjenner sine egne grenser (særlig i forhold til egne grenser, og om det en sier kan slå negativt ut på familie o.a ved gjenkjennelse).

Forumet har egen "suicidalpolicy", og det er vel og bra. Men det finnes diagonser og psykiske helsetilstander som vel kan betraktes som omtrent like alvorlige som det å være suicidal, og som kan forverres på grunn av uvettige kommentarer. Og "uvettig" - det kan nok være både slemme kommentarer og "kosekommentarer", uten at det er mulig for noen av oss å vite hvordan de mottas av personen på andre siden. For å bruke meg selv som eksempel - jeg er frisk, men kan fortsatt bli såret over en litt frekk tilbakemelding på et innlegg. Selv om jeg ser ved neste gjennomlesning at personen som skrev det kanskje bare misforsto, eller formulerte seg litt feil. Det er vanskelig nok for en normalt oppegående person å tolke innlegg fra ukjente mennesker - alvorlig psykisk syke mennesker har oftere enn andre en tendens til å feiltolke...

Det jeg tenkte å konkludere med var at jeg synes ordlyden moderatorene pleier å bruke når de stenger tråder som handler om selvmord kan brukes som retningslinje for hva man skal gjøre med sånne tråder som man diskuterer her også, jeg. At det i noen situasjoner er viktig å trå forsiktig og at det er veldig lett å si noe som slår feil ut. Det bør etter min mening være ganske lett å avgjøre hvilke tilfeller som er forbi grenselandet.

[Gjest Gamle Alex]

På den annen side har vi som samfunn slitt lenge med at psykiske problemer er et tabubelagt område. Litt av dette synes jeg henger igjen fremdeles, og gir opphav til svar av typen "du bør kanskje ta deg litt sammen" når noen forteller om hvor fælt de har det. Det hadde vært trist om hele emnet ble svartelistet fordi det er vanskelig for enkelte (på begge sider av bordet) å diskutere saklig. Det hadde vel vært OK om folk kunne snakke litt mer åpent om denslags plager uten å føle seg uglesett eller stigmatisert?

Jeg vet ikke hva som er verst; at en med psykiske problemer risikerer å få dårlige men akk så velmente råd av forståsegpåere, eller at man får beskjeden "dette snakker vi ikke om, kontakt Mental Helse (e.l.)". Andre plager får ikke en slik behandling. Hvis noen sier "jeg er så plaget med urinveisinfeksjon" kommer det råd om tranebærtabletter, kjerringrokk-te, varmt undertøy og tissing etter samleie, man avviser ikke vedkommende med "gå til legen".

Den ideelle situasjonen ville vel vært færre forståsegpåere, en anelse mer empati, og en mer velutviklet evne blant forum-brukerne til å la være å svare på innlegg de misliker, og heller overlate modereringen til moderatorne.

(Et lite PS: Ja, sykehistorier om mentale problemer kan virke sytete og melodramatiske, og det er kanskje ikke alltid lett å se hvorfor vedkommende synes livet er så ille, men hva kan man vente? Vedkommende er jo syk, og da ligger det i sakens natur at friske mennesker ikke tenker og føler på samme måte.)

←

Veldig bra innlegg gjest.

Aline - det er ikke det jeg mener.

Det er mange her som ka ndele problemene sine og har egen erfaring på område, det er kjempe bra. Har selv fått masse hjelp herinne på barn og gravid, og det er flott at andre kan hjelpe med sin erfaring.

MEN når rådene er - skjerp deg ,ta deg sammen , slutt og syt, har du prøvd ....( forskjellige legemiddler) da blir det for alvorlig

[Gjest Gjesta]

Jeg har en bønn til alle KG.brukerne. Den gjelder her og i mange andre tilfeller:

Tenk nøye over hva du gjør og hvilke råd du gir. Du som forumbruker har større påvirkningskraft på (og faktisk mer makt over) andre mennesker enn du aner!

[AUF]

Jeg synes det er greit å gi råd til folk. Få fram det en mener er fornuftig og sånn. Men når det gjelder medisinering og å sette en diagnose, bør man overlate det til profesjonelle

[Gjest Bellatrix]

Men jeg er enig med Paige. Det er lov å tenke seg om både en og to ganger før man poster.

[Wonderwoman]

Man leser fort utifra innleggene om noen virkelig sliter.

Å be dem om å ta seg sammen fordi man blir "irritert av sytinga" er totalt unødvendig, da får man heller la innleggene stå ubesvarte....

Prøv å gi støtte. Kan du ikke det, så la være å svare. Mennesker med psykiske lidelser trenger ikke realitetsorientering fra et internettforum. Det er i alle fall min mening.