Føler meg ikke viktig for kjæresten min

[AnonymBruker]

Han er snill og god mot meg. Og er i bunn og grunn en god kjæreste i det daglige. Han er ikke vond og be når jeg spør han om ting, og han kjøper meg gjennomtenkte gaver og han er genuint opptatt av at jeg skal ha det bra. Han virker stolt av å være sammen med meg. Han tenner på meg og han koser og kysser på meg flere ganger daglig. Han sier han elsker meg daglig og vi har fantastisk sex. 

Men her kommer det som plager meg.

Han har hatt 3 seriøse forhold før meg. Til sammen over 15 år. Ett det ble barn av og 2 uten barn. I alle de har jeg også inntrykk av at han var en generelt god partner. 

Men da det ble slutt med disse gikk han veldig raskt videre og så seg aldri tilbake. Han sto aldri med et ben i hver leir, men avsluttet ryddig og ordentlig. Han er heller ikke en mann som flørter med andre når han er i et forhold. Men han sa han syntes det var deilig å være fri da det ble slutt ned de andre og at han alltid har hatt fokus på å komme seg videre og ikke stagnere. Og at sånn ville det vært for han om det ble slutt mellom oss eller jeg døde. 

Akkurat det får meg til å føle at jeg er en hvem som helst for han. Blir det slutt eller jeg dør så er det null stress å finne en erstatter. Han bare tuller det bort da jeg tok det opp. Men jeg kjenner at det gjør meg så usikker på han, selv om alt annet er bra i forholdet. 

Er jeg helt teit her? 

Anonymkode: 504aa...d00

[AnonymBruker]

Livet handler ikke om å se seg tilbake, men å se fremover. Fortiden får man liksom ikke gjort noe med. OM det skulle bli slutt mellom dere betyr det jo ikke at han ikke har vært glad i deg, men at han fokusererpå det han kan gjøre noe med. Jeg syns han har en fin holdning til det og som du beskriver han virker han som en veldig ekte person, om man kan si det på den måten😊 For greia er jo faktisk slik, at vi kan erstattes. Og så lenge det ikke blir gjort med overlapping er det jo både naturlig og fint å vite at noen man har vært glad i klarer å ha det bra. Syns jeg hvertfall. Dog syns jeg jo ikke du er teit som tenker som du gjør, vi alle føler på ting på forskjellige måter. Ville bare ikke fokusert på akkurat dette, han låter som en bra fyr, nyt han 😁🥰

 

Anonymkode: daf55...84b

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Han er snill og god mot meg. Og er i bunn og grunn en god kjæreste i det daglige. Han er ikke vond og be når jeg spør han om ting, og han kjøper meg gjennomtenkte gaver og han er genuint opptatt av at jeg skal ha det bra. Han virker stolt av å være sammen med meg. Han tenner på meg og han koser og kysser på meg flere ganger daglig. Han sier han elsker meg daglig og vi har fantastisk sex. 

Men her kommer det som plager meg.

Han har hatt 3 seriøse forhold før meg. Til sammen over 15 år. Ett det ble barn av og 2 uten barn. I alle de har jeg også inntrykk av at han var en generelt god partner. 

Men da det ble slutt med disse gikk han veldig raskt videre og så seg aldri tilbake. Han sto aldri med et ben i hver leir, men avsluttet ryddig og ordentlig. Han er heller ikke en mann som flørter med andre når han er i et forhold. Men han sa han syntes det var deilig å være fri da det ble slutt ned de andre og at han alltid har hatt fokus på å komme seg videre og ikke stagnere. Og at sånn ville det vært for han om det ble slutt mellom oss eller jeg døde. 

Akkurat det får meg til å føle at jeg er en hvem som helst for han. Blir det slutt eller jeg dør så er det null stress å finne en erstatter. Han bare tuller det bort da jeg tok det opp. Men jeg kjenner at det gjør meg så usikker på han, selv om alt annet er bra i forholdet. 

Er jeg helt teit her? 

Anonymkode: 504aa...d00

Jeg forstår deg, men prøv å heller sette pris på at han er helt ferdig med eksene sine, og at han fokuserer på den han er i et forhold med- nemlig deg. 
 

Han mener garantert ikke å såre deg, dere tenker nok bare litt ulikt rundt dette. (Og er det ikke bra at han tar ansvar for egen lykke? Ville ikke du gjort det samme?)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Men jeg kjenner at det gjør meg så usikker på han, selv om alt annet er bra i forholdet. 

Er jeg helt teit her? 

Ikke teit akkurat, men hans innstilling er faktisk den aller beste, så jeg synes du burde jobbe med egne holdninger helt til du ser verdien i dette.

Han går all in for det han holder på med.

Han skyver vekk det han ikke holder på med.

All den tid dette faktisk er DEG, så burde du egentlig klare å nyte det, tenk bare på alle de som har utro menn, menn som har kontakt med eksene og andre. 

Anonymkode: 330c8...1e9

[PM75]

Her beskriver du mer pluss enn minus, så det høres ut som et godt forhold! 
 

Ja, det var ikke den beste uttalelsen han kunne ha kommet med. Men teite ting kommer vi alle til å si i løpet av et forhold. Det positive er at han velger deg fult og helt, og ikke ser seg tilbake til eksene! 

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn. Har blitt dumpa et par ganger av folk jeg var veldig glad i, og hver gang gikk jeg raskt videre etterpå. Jeg blir sånn, åja, jeg trodde det var oss to for alltid og at du elska meg like høyt som jeg elska deg, men tydeligvis ikke, nei. Da må jeg forholde meg til det. Så dreper jeg raskt den dype kjærligheta jeg følte. Og så blir de som går fra meg sånn merkelig såra fordi de ikke så den komme. 

Jeg har ingen shady kontakt med ekser (alle har prøvd seg 😄) eller drømmer om dem eller noe. Jeg er der jeg er, med den jeg er med. Varmer ikke opp gamle rester liksom.

Anonymkode: 6cd0e...fbb

[AnonymBruker]

Men ts da - sånn er det jo for oss alle. Livet er ikke et disneyeventyr - det finnes ikke en "sjelevenn" for oss alle, og når den er tapt må vi evig vandre ensomme rundt. Det finnes mange mennesker som på ulikt vis beriker livet vårt. Noen blir lenge, andre blir kort. Men de vi kjenner en kort stund kan sette igjen like dype eller dypere spor enn de vi kjenner livet gjennom. 

Du selv er jo glad i både typen din og en mengde folk, men de fyller sine egne roller. Og før han hadde du andre partnere som du elsket like mye som han - for andre ting. De tilførte livet ditt mening og glede av like stor verdi, men ikke nødvendigvis dermed den samme meningen eller gleden som han her. 

Det du sier er som å påpeke ovenfor en som har hund at han virker "mindre glad i hundene" sine om han skaffer seg nye hunder. Eller til en mor at hun nok er mindre glad i ungene sine om hun har 4 av dem enn om hun har 1. Folk (eller dyr) er ikke til erstatning for hverandre. Vi har ikke 100% kjærlighet som vi må dele på alle vi kjenner. De er sine egne mennesker som vi er glad i akkurat så mye som vi er - uavhengig av om vi er glad i 100 eller 2 personer.

Anonymkode: e75ca...179

[Serafin]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Han er snill og god mot meg. Og er i bunn og grunn en god kjæreste i det daglige. Han er ikke vond og be når jeg spør han om ting, og han kjøper meg gjennomtenkte gaver og han er genuint opptatt av at jeg skal ha det bra. Han virker stolt av å være sammen med meg. Han tenner på meg og han koser og kysser på meg flere ganger daglig. Han sier han elsker meg daglig og vi har fantastisk sex. 

Men her kommer det som plager meg.

Han har hatt 3 seriøse forhold før meg. Til sammen over 15 år. Ett det ble barn av og 2 uten barn. I alle de har jeg også inntrykk av at han var en generelt god partner. 

Men da det ble slutt med disse gikk han veldig raskt videre og så seg aldri tilbake. Han sto aldri med et ben i hver leir, men avsluttet ryddig og ordentlig. Han er heller ikke en mann som flørter med andre når han er i et forhold. Men han sa han syntes det var deilig å være fri da det ble slutt ned de andre og at han alltid har hatt fokus på å komme seg videre og ikke stagnere. Og at sånn ville det vært for han om det ble slutt mellom oss eller jeg døde. 

Akkurat det får meg til å føle at jeg er en hvem som helst for han. Blir det slutt eller jeg dør så er det null stress å finne en erstatter. Han bare tuller det bort da jeg tok det opp. Men jeg kjenner at det gjør meg så usikker på han, selv om alt annet er bra i forholdet. 

Er jeg helt teit her? 

Anonymkode: 504aa...d00

Nå overanalyserer du. 

Det er vel hans måte å bearbeide tanker og følelser og komme seg videre i livet.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at mannen din går inn for å ha flest mulig forhold bak seg. 
Som regel så lærer en av erfaring , og da tror jeg at han ønsker å lykkes og ha et stabilt liv. 
Han har vel lagt bak seg det som han vet ikke funker, og da bør du stole på han og se fremover 

Anonymkode: 641bc...9f8