Gjest Gjest_Sara_* Skrevet 15. september 2005 #1 Skrevet 15. september 2005 Er det noen her inne som har mistet følelsene for partneren men som har opplevd at de kom tilbake...?
nusta Skrevet 15. september 2005 #3 Skrevet 15. september 2005 Tror det kan være vanskelig hvis ikke årsaken til at følelsene forsvant blir gjort noe med....
Gjest FølelserBlirIkkeBorte Skrevet 15. september 2005 #4 Skrevet 15. september 2005 Følelsene mine ble borte. Bull Fucking Shit! Det er umulig at følelser blir borte. Du kan ignorere dem men de vil for alltid være der. De som påstår annerledes har ikke hatt følelser i utgangspunktet. Har du ikke hatt følelser i utgangspunktet er du lidende under følgende sykdom: "selvbedrag". Den eneste kuren er å våkne opp til realiteten i ditt liv. Er du fornøyd med livet ditt har du ingen problemer. Er du ikke fornøyd, vel da har du et problem! Jeg aner ikke hvordan du skal bryte ut av denne dilemmaen men dersom det er en trøst så virker det som mange er fanget av den.
Gjest Ingrid78 Skrevet 15. september 2005 #5 Skrevet 15. september 2005 For snart et år siden, skjønte jeg at jeg ikke elsket samboeren min lenger. Men at det var vennskap. Men etter jeg flyttet,s å skjønte jeg at jeg faktisk elsket han allikevel, og i dag er vi sammen, og har det bedre enn noensinne. Så det kan skje det. Som regel tror jeg man etter en stund går inn i en eller annen form for rutine, og man tar den andre for gitt, og da kan det gå galt. Var ihvertfall det som skjedde her.
Gjest Gjest Skrevet 15. september 2005 #6 Skrevet 15. september 2005 Følelsene mine ble borte. Bull Fucking Shit! Det er umulig at følelser blir borte. Du kan ignorere dem men de vil for alltid være der. De som påstår annerledes har ikke hatt følelser i utgangspunktet. Har du ikke hatt følelser i utgangspunktet er du lidende under følgende sykdom: "selvbedrag". Den eneste kuren er å våkne opp til realiteten i ditt liv. Er du fornøyd med livet ditt har du ingen problemer. Er du ikke fornøyd, vel da har du et problem! Jeg aner ikke hvordan du skal bryte ut av denne dilemmaen men dersom det er en trøst så virker det som mange er fanget av den. ← Nei. Du prater Bull Fucking Shit. Så lenge følelser kan komme kan de også forsvinne.
Gjest gjest Skrevet 16. september 2005 #7 Skrevet 16. september 2005 Selvfølgelig kan følelser forsvinne og komme tilbake igjen! For å siter diverse folk: Det som holder par sammen gjennom mange år er at de ikke mister følelsene samtidig! Jeg har hatt et par perioder på ca 1-2 mnd hvor jeg ikke har følt noe for kjæresten min. Har da prøvd å oppføre meg "som vanlig" for ikke å såre han. Ble utrolig skuffet når han ikke gjorde det samme mot me da hen i en periode mistet følelsene. Men synes det var en posistiv ting at det var første gang på mange år at han hadde mistet følelsene. Han ble, jeg var bekymret, men nå er alt bra igjen. Begge er stormende forelsket. Ting går opp og ned her i livet, og jeg tror det er viktig å ta seg tid å litt "fri" uten å vise det direkte for partneren.
Gjest GreenSky Skrevet 16. september 2005 #8 Skrevet 16. september 2005 Er det noen her inne som har mistet følelsene for partneren men som har opplevd at de kom tilbake...? ← Nei. Selv ikke etter mye jobbing for å få dem tilbake.
Gjest ¤Humlen¤ Skrevet 16. september 2005 #10 Skrevet 16. september 2005 Jeg tror man kan miste perspektivet på et närt forhold man har värt i en stund, og med dette föle at man mister "de rette fölelsene", men så fort virkligheten tar en tilbake (det kan forsåvidt ta tid) kommer også de ekte fölelsenene som alltid har värt der til å blomstre igjen. Man behöver "rom" mellom hverandre for å ha fölelsene der. Går man for tett sammen lenge, kjenner man ikke lenger det rommet. Skyver man seg litt unna - ser man igjen fölelsene, og plassen der alt mellom dere ligger.
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2005 #11 Skrevet 16. september 2005 For snart et år siden, skjønte jeg at jeg ikke elsket samboeren min lenger. Men at det var vennskap. Men etter jeg flyttet,s å skjønte jeg at jeg faktisk elsket han allikevel, og i dag er vi sammen, og har det bedre enn noensinne. Så det kan skje det. Som regel tror jeg man etter en stund går inn i en eller annen form for rutine, og man tar den andre for gitt, og da kan det gå galt. Var ihvertfall det som skjedde her. ← Hvor lang tid tok det før du oppdaget det, og var det avstand fra han du trengte for å skjønne det?
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2005 #12 Skrevet 16. september 2005 Jeg tror man kan miste perspektivet på et närt forhold man har värt i en stund, og med dette föle at man mister "de rette fölelsene", men så fort virkligheten tar en tilbake (det kan forsåvidt ta tid) kommer også de ekte fölelsenene som alltid har värt der til å blomstre igjen. Man behöver "rom" mellom hverandre for å ha fölelsene der. Går man for tett sammen lenge, kjenner man ikke lenger det rommet. Skyver man seg litt unna - ser man igjen fölelsene, og plassen der alt mellom dere ligger. ← Tror det er mye i det du sier!!
Gjest Gjest Skrevet 17. september 2005 #14 Skrevet 17. september 2005 Ikke bare si ja da dere..hehe. Fortell litt...
Gjest Gjest Skrevet 17. september 2005 #15 Skrevet 17. september 2005 Ikke bare si ja da dere..hehe. Fortell litt... ← Det ble slutt mellom oss for ca. et halvt år siden. Avstanden tok helt knekken på forholdet, og vi så ikke helt lyset i tunellen. Vi holdt likevel jevnlig kontakt, og da han flyttet til hjembyen min for ca. to måneder siden, traff vi hverandre igjen. Nå blomstrer kjærligheten som bare det.
Gjest Gjesta Skrevet 19. september 2005 #17 Skrevet 19. september 2005 Nei, det har jeg ikke opplevd. Har jeg først mistet alle følelsene, så tror jeg ikke at jeg kan få dem tilbake. Har aldri opplevd det iallefall
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå