Samboer liker ikke barna mine lenger.

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med samboeren min i 8 år. Når jeg møtte han hadde jeg 2 barn på 3 og 5 år. Barna er nå 11 og 13 år gamle. Sammen har vi 2 barn på 4 og 6 år. Annenhver uke er mine eldste barn hos sin pappa. Når jeg ble sammen med han tok han rollen som bonus-pappa på strak arm. Han stilte opp uansett om det var levering/henting i barnehage/skole, ble med på alt av tilstelninger, dro på telt-tur med dem, fisket osv.. Alt en pappa gjør. Det her fortsatte også etter våre felles barn ble født. Han gjorde heller aldri forskjell på barna. Siste 2 årene har alle søskene kranglet veldig mye. Det er aldri fred og få. Spesielt 5 åringen og han på 13 år krangler som aldri før. Samboer er ofte irritert på han som er 13 år. Legger ofte skylden på han når det er krangling . Samboer sier også at jeg er urettferdig mot dem minste, og prioriterer kun mine eldste noe som jeg mener er helt feil. Vi har nå komt hjem fra ferie, og samboer har nesten ignorert eldste barna totalt. Når dem har spurt han om ting er han kort i svarene, å ser videre ned i telefonen. Her en kveld hadde vi barnevakt, vi var ute å tok oss noen øl. Jeg hinter litt forsiktig om hva som er greia med han eldste og han, da kommer det fra samboer at han takler ikke han lenger, å at han er ikke noe snill med småbrødrene sine. Han har også sluttet å si godnatt til barna mine. Og er generelt irritert og sur ukene dem er her. Sa også at hadde det vært hans biologiske sønn, hadde han gitt han juling for lengst. Somsagt, så er det mye krangling. Småbrødrene kan være veldig plagsomme, noe dem er i den alderen. Videre kom det at til neste ferie skal vi dele oss, han drar ikke på ferie med våre felles barn og mine barn lenger, for dem går ikke sammen. Jeg er helt fortvilt. Jeg synst det er vannvittig sårt, for han har tross alt vært i livet til guttene helt siden dem var små. Men jeg merker også at når eldste guttene er hos pappaen sin, er familiedynamikken mye mer harmonisk. Noen som har erfaring med noen form for familie-terapi? 

Anonymkode: 39ac7...cca

[AnonymBruker]

Dette høres ikke bra ut. Ta situasjonen på alvor før han skader din eldste sønn. 

Anonymkode: d63a1...d90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette høres ikke bra ut. Ta situasjonen på alvor før han skader din eldste sønn. 

Anonymkode: d63a1...d90

Ja. Det er jo det jeg må gjør. Mye inni meg sier at jeg må forlate han, for dem 2 eldste barna mine. Men så har vi det ellers veldig fint, og 2 barn sammen. Syns hele situasjonen er veldig vanskelig.

Anonymkode: 39ac7...cca

[vinterdekor]

Kanskje du må spille mer på lag og innse at barna du har fra før ikke er de enkleste å ha med å gjøre?

[AnonymBruker]

vinterdekor skrev (1 minutt siden):

Kanskje du må spille mer på lag og innse at barna du har fra før ikke er de enkleste å ha med å gjøre?

Jo, men når jeg faktisk ikke er enig? Mine eldste prøver å leke og finne på ting med dem, er rolige som ett lam. Men dem har begynt å si i fra når småbrødrene plager dem, eller går inn på rommet dems og raserer osv. Jeg har begynt å låse døren når dem er hos pappaen, men samboer mener at minstebarna skal få herje fritt der inne.. 

Anonymkode: 39ac7...cca

[vinterdekor]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jo, men når jeg faktisk ikke er enig? Mine eldste prøver å leke og finne på ting med dem, er rolige som ett lam. Men dem har begynt å si i fra når småbrødrene plager dem, eller går inn på rommet dems og raserer osv. Jeg har begynt å låse døren når dem er hos pappaen, men samboer mener at minstebarna skal få herje fritt der inne.. 

Anonymkode: 39ac7...cca

Hva er du ikke enig i? Høres forresten ut som om dere ikke har felles barn, sånn egentlig? Og at du har barn fra tidligere som sikkert stenger hans barn ute?

[GammelKaktus]

For meg hadde dette gjort at jeg mistet lysten på hele mannen.

Man oppfører seg ikke slik mot barn, oppførselen hans er jo skikkelig barnslig.

 

[AnonymBruker]

vinterdekor skrev (18 minutter siden):

Hva er du ikke enig i? Høres forresten ut som om dere ikke har felles barn, sånn egentlig? Og at du har barn fra tidligere som sikkert stenger hans barn ute?

Jeg er ikke enig at samboer mener at storebrødrene ikke er snill med småsøskene sine. Men det vi trenger hjelp til er å få til familiedynamikken når alle 6 er samlet. Det funket helt fint frem til 1-2 år siden.. 

Anonymkode: 39ac7...cca

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (8 minutter siden):

For meg hadde dette gjort at jeg mistet lysten på hele mannen.

Man oppfører seg ikke slik mot barn, oppførselen hans er jo skikkelig barnslig.

 

Ja, jeg mister lysten på mannen. Men så er han den gode gamle, når eldste-barna er hos pappaen. Og da er alt så fint. Alt var forøvrig så fint når alle 6 var sammen, frem til 1-2 år siden..

Anonymkode: 39ac7...cca

[GammelKaktus]

Jeg tenker det er viktig at dine barn fra forrige forhold har et godt, trygt og stabilt hjemmemiljø når de er hjemme. Det har det har de ikke om du har en samboer som oppfører seg som han gjør. De registrerer hvordan han er, det vet du.

Viktig at alle barna har det bra. Hva tenker du om de minste ser at dine eldste blir behandlet som annenrangs.. Barn får med seg alt.

[AnonymBruker]

Stakkars barn. Mannen din virker ikke mye god.

Anonymkode: 4b20f...d9c

[AnonymBruker]

Familieterapi. Her må dere få inn hjelp, før de store barna kjenner at de blir mislikt. Barn som ikke føler seg velkommen vil handle deretter - som en pest og en plage. Det er ditt ansvar og mannen din sitt. 

Anonymkode: d1f3e...1c6

[MissPierce]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jo, men når jeg faktisk ikke er enig? Mine eldste prøver å leke og finne på ting med dem, er rolige som ett lam. Men dem har begynt å si i fra når småbrødrene plager dem, eller går inn på rommet dems og raserer osv. Jeg har begynt å låse døren når dem er hos pappaen, men samboer mener at minstebarna skal få herje fritt der inne.. 

Anonymkode: 39ac7...cca

De minste skal respektere de store sine rom, og ferdig med det! 

Hva hadde han sagt om deg var motsatt? 

Selvfølgelig vil se store begynne å si i fra om de små plager de. Man skal ikke måtte finne seg i hva som helst fra småsøsken, bare fordi at man er eldre. Det er oppskriften på ett ødelagt forhold når de blir store. Tro meg, jeg har selv sett det i søskenbarna mine. Han eldste fikk alltid skylden for alt, og han har minimal kontakt med familien sin i dag. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jo, men når jeg faktisk ikke er enig? Mine eldste prøver å leke og finne på ting med dem, er rolige som ett lam. Men dem har begynt å si i fra når småbrødrene plager dem, eller går inn på rommet dems og raserer osv. Jeg har begynt å låse døren når dem er hos pappaen, men samboer mener at minstebarna skal få herje fritt der inne.. 

Anonymkode: 39ac7...cca

Her tror jeg litt av problemet ligger.
Dine eldste barn har ett hjem kun halvparten av tiden hos dere. De har rom, som småsøsken får lov til å invadere hele tiden, når de er tilstede og når de ikke er det.
Her burde din samboer latt de eldste få ha rommene sine i fred for sine yngre søsken, latt de eldste kunne få trekke seg tilbake når de ønsker fred. Dine eldste trenger ett sted som er sitt hjem også hos dere, som er bare deres.
Hvorfor mener din samboer at de yngste skal få herje fritt på andre sitt rom?
Får de yngste herje fritt der de vil, også dere voksnes soverom? Har de yngste en mer grensefri oppdragelse?

Anonymkode: a2f8a...14c

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen desverre. Hadde du fra før og ny mann var i starten de første årene helt fantastisk og ville gjerne ha barn med meg og jeg vurderte det nøye. Etter 2 barn til medhan og noen år så startet kritikken. Min mann skal ha for at han lot kritikken og misnøyen sin gå ut over meg og ikke mine eldste men det var veldig sårt og vondt og har gått på min psykiske helse på sikt. Desverre. Men mine to eldste flyttet etterhvert ut naturlig og dette løste seg. Men jeg har definitivt fått riper i lakken og mitt forhold til mannen min i dag er ganske ambivalent selv om konfliktene rundt barna er over. Tenker ofte på problemer som kan komme når jeg får mine barnebarn som ikke er hans… blir han like kritiserende og negativ da orker jeg rett og slett ikke leve med han og da er jo våre felles barn så store at de klarer seg. 

det er ikke verdt en hver pris å holde sammen. 

Anonymkode: 825df...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært sammen med samboeren min i 8 år. Når jeg møtte han hadde jeg 2 barn på 3 og 5 år. Barna er nå 11 og 13 år gamle. Sammen har vi 2 barn på 4 og 6 år. Annenhver uke er mine eldste barn hos sin pappa. Når jeg ble sammen med han tok han rollen som bonus-pappa på strak arm. Han stilte opp uansett om det var levering/henting i barnehage/skole, ble med på alt av tilstelninger, dro på telt-tur med dem, fisket osv.. Alt en pappa gjør. Det her fortsatte også etter våre felles barn ble født. Han gjorde heller aldri forskjell på barna. Siste 2 årene har alle søskene kranglet veldig mye. Det er aldri fred og få. Spesielt 5 åringen og han på 13 år krangler som aldri før. Samboer er ofte irritert på han som er 13 år. Legger ofte skylden på han når det er krangling . Samboer sier også at jeg er urettferdig mot dem minste, og prioriterer kun mine eldste noe som jeg mener er helt feil. Vi har nå komt hjem fra ferie, og samboer har nesten ignorert eldste barna totalt. Når dem har spurt han om ting er han kort i svarene, å ser videre ned i telefonen. Her en kveld hadde vi barnevakt, vi var ute å tok oss noen øl. Jeg hinter litt forsiktig om hva som er greia med han eldste og han, da kommer det fra samboer at han takler ikke han lenger, å at han er ikke noe snill med småbrødrene sine. Han har også sluttet å si godnatt til barna mine. Og er generelt irritert og sur ukene dem er her. Sa også at hadde det vært hans biologiske sønn, hadde han gitt han juling for lengst. Somsagt, så er det mye krangling. Småbrødrene kan være veldig plagsomme, noe dem er i den alderen. Videre kom det at til neste ferie skal vi dele oss, han drar ikke på ferie med våre felles barn og mine barn lenger, for dem går ikke sammen. Jeg er helt fortvilt. Jeg synst det er vannvittig sårt, for han har tross alt vært i livet til guttene helt siden dem var små. Men jeg merker også at når eldste guttene er hos pappaen sin, er familiedynamikken mye mer harmonisk. Noen som har erfaring med noen form for familie-terapi? 

Anonymkode: 39ac7...cca

Kan du ikke snakke med sønnen din da? Om hvorfor de krangler? At det ødelegger og han er såpass stor at han burde takle litt utfordring og ikke krangle med den minste?

Anonymkode: 0c01d...081

[AnonymBruker]

Jeg må bare si at dette problemet oppsto her rundt samme alder på de eldste barna..

Her er det ikke samboer som ikke liker barna mine mer, men jeg. De er sutrete, frekke og lettkrenka. De tåler absolutt ingenting fra småsøsken og er generelt sure. Samboeren min sier hele tiden at barna har det bedre her enn hos faren sin, men jeg orker faen ikke mer.

Anonymkode: d8bab...5c0

[AnonymBruker]

MissPierce skrev (7 timer siden):

De minste skal respektere de store sine rom, og ferdig med det! 

Hva hadde han sagt om deg var motsatt? 

Selvfølgelig vil se store begynne å si i fra om de små plager de. Man skal ikke måtte finne seg i hva som helst fra småsøsken, bare fordi at man er eldre. Det er oppskriften på ett ødelagt forhold når de blir store. Tro meg, jeg har selv sett det i søskenbarna mine. Han eldste fikk alltid skylden for alt, og han har minimal kontakt med familien sin i dag. 

 

Fy faen ja! Sånn driver eksmannen min og samboeren min og. De store unga skal bare godta alt fordi de er eldst. Det er urettferdig

Anonymkode: d8bab...5c0

[AnonymBruker]

Det er psykisk vold det har holder på med. Hadde gått fra ham. 

Anonymkode: 83910...598

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette høres ikke bra ut. Ta situasjonen på alvor før han skader din eldste sønn. 

Anonymkode: d63a1...d90

Hva mener du med "skader" ?