Småbarn - når blir det lettere?

[AnonymBruker]

Er alene med to små på 2 og 4år, og hadde sett frem til yngste rundet to, da jeg mener det løsnet litt med eldste på den tiden. Men yngste går konstant etter fireåringen og skal ta lekene, slå, dytte, klore, bite osv. Jeg kan ikke la dem være alene et sekund engang. Eldste starter aldri konfliktene, og har vist veldig omsorg for søskenet sitt. Men i det siste har jeg sett en endring mot at eldste unngår yngste pga alt det fysiske. Som igjen forsterker toåringens oppmerksomhetsbehov. Hvordan løser man slikt? Og hvordan i alle dager skal jeg få gjort noe hjemme? Jeg kan ikke gå i fra dem for å lage middag eller sette på en klesvask. Tar jeg med den ene så kommer den andre etter, og så er det kaos med én gang. Syns egentlig det var lettere for et halvt år siden når minsten fortsatt var litt baby.

Anonymkode: bbb13...f8b

[AnonymBruker]

Nei, si det... Med nr 1 følte jeg som deg, mye løsna ved rundt 2 års-alderen. Nr 2 er 5 1/2 år nå. Å er mye mer umoden en storebroren var på den alderen. 

Anonymkode: 3c2c8...328

[Snedig]

Tidenes minst upedagogiske svar, men sett den ene foran skjerm og ta den andre med deg. Sånn at du hvertfall får laget middag og satt på en klesvask eller to. Det blir bedre

[AnonymBruker]

Har seks barn, hvor to og to er ganske tette og jeg synes det har vært veldig ulikt for hver gang. 😅 Tror ikke det finnes noen fasit. 

Mine mellomste barn var skikkelig diltete på hverandre. Hver gang eldste roet seg og kom i gang med en fin lek på egenhand kom den yngste løpende bort for å destruere lego-tårnet eller hva det nå var, eller motsatt hvis yngste roet seg i lek kom alltid eldste inn for å være med og avbrøt dermed leken fordi de endte opp med å småkrangle om hvem som skulle ha bamsen, dukka etc. 

Det jeg synes funka best var å be eldste om å leke på rommet sitt og lukke døra  Skikkelig kjedelig for han, men det var sånn han fikk lekt litt i fred uten at yngste alltid saboterte. Alternativt så synes jeg også det funka ok å sette de til en rolig aktivitet ved middagsbordet (tegning, plastelina, klistremerker etc.), og la begge holde på med det samme, men la de sitte langt fra hverandre. 

Ellers syntes jeg det gikk litt bedre da yngste bikka 3 år. Selv om han snakket tidlig så var det først da at han fikk godt nok språk til å virkelig kunne artikulere sine ønsker/behov på en måte som eldste faktisk forstod. Så lenge begge forstod hverandre forsvant også en del av den konstante gjensidige tergingen som var tidligere. 

Anonymkode: 3798b...ab0

[AnonymBruker]

Ærlig talt- aldri. 

Anonymkode: 9c1db...574

[AnonymBruker]

Jeg synes det ble lett og greit da barna var 5-6 år. Da var det noen gode år på rekke og rad. SÅ kom tenårene..... Det var jeg IKKE forberedt på, gitt. 😞 Var fysisk sliten i småbarnstiden. Men nå i tenåringsfasen er jeg rett og slett psykisk utmattet av opprørsk jente, grenser skal pushes, det skal markeres og hun skal tøffe seg, og det går alltid mest utover MEG. Hvor ble det av den jenta vi hadde før?

Anonymkode: a6c00...16d

[AnonymBruker]

Alt blir gradis lettere, men enorm forskjell da de begynte på skole.

Anonymkode: 1d05f...984

[AnonymBruker]

Hos oss har det alltid vært en nedgang i harmoni når de har blitt 2. For da godtar de ikke lenger alt de større søskena finner på. Søsken kan ikke lenger bestemme og bytte leker etter eget godtbefinnende. Så da blir det krangling og de må finne utav rollene på nytt. 

Men det går seg til. De finner utav det (med litt hjelp). 

Anonymkode: 2d61d...bd9

[Gjest WhisperingWind]

Mannen og lillebroren var fiender HELE oppveksten. De har null kontakt som voksne. 

 

[Oxytenis]

Her gjelder det å tenke langsiktig for å legge til rette for en god søskenrelasjon. Les bøker/se film om søsken? Og påpek hvor fint det er at vi har hverandre når en av dere trenger trøst eller hjelp osv. Snakk om hvor godt det er å ha en lillebror/storebror som hjelper til når feks eldste dekker bordet eller skreller gulrøtter eller når minsten vasker gulvet eller speilet. Og når lillebror river ned kan du snakke om at storebror også gjorde det da han var like gammel, og at det er sånn man lærer seg å leke. Man må rive ned hundre ganger før man kan bygge det opp. Og så kan du snakke om at det jo er veldig kult at minsten skal lære å leke og at det blir gøy. Snart! Må bare la han få rive ned først sånn at han kan lære. Og så kan du jo ha minsten i bæresele av og til, mens du støvsuger eller lager mat. Hvis han kan finne litt roen og synes at det er gøy å følge med😅 

Endret 14. juli 2021 av Oxytenis

[AnonymBruker]

Min erfaring er når de bikker 3 år. Jeg har fire relativt tette, og nå er yngste 3,5 år. Det er fantastisk!!

Anonymkode: e72eb...655

[AnonymBruker]

Jeg synes det bare blir mer og mer stress. Barnet er nå 3 1/2 pr. Mye mer mas og styr angående legging, å stå opp, kle på seg, å gå på do, dusje, vaske håret osv…Hun hater disse tingene og det er en kamp hver gang. 

Anonymkode: e012c...82a

[Gjest Anonymus Notarius]

Det blir gradvis lettere, men fra 4-årsalderen synes jeg det ble veldig greit.